Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighestsdiagnostikk


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Går og venter på mitt 4. kull Basenjivalper, og filosoferer litt over oppdrettere og drektighestdiagnostikk. Hva pleier dere å gjøre når dere venter kull? Dør dere av nysjerrighet, og undersøker så fort som mulig, eller "står dere løpet ut"?

Selv har jeg ikke pleid å foreta meg noe, da jeg selv har lært å palpere ved 3-4 ukers drektighet (Av min stemor, som er vetrinær). Denne gangen kjente jeg 4. Denne drektighetsdiagnostikken er meget usikker, og antall er nærmest umulig å gjette riktig. Tok i tillegg ultralyd for noen uker siden fordi vet høgskolen ville bruke henne til å lære vet studneter å ta ultralyd, og da talte de 6 valper. Nå er hun 6.5 uker drektig, og er blitt STOR, så det kan gjerne være flere der. (Stakkar, hun sliter sånn i varmen nå. Stor, tung og svart...)

Fra mitt synspunkt er Drektighetsdiagnostikk mest for å dempe nysjerrigheten. Man kan ikke fastslå noe før tidligst 3 uker ut i drektigheten. Da kan man ta blodprøve (gir kun positivt/negativt svar) eller ultralyd (kan gi en pekepinn på antall valper, men dette antallet kan bli mye mer, men også mindre- med andre ord; svært usikkert). Røntgen kan ikke taes før skjelettet dannes, og dette kan sees tidligst på dag 42. Dette gir som oftest sikrere svar, men også dette har en stor feilmargin. Det sikreste er å vente til fødselen- Da vet man hva som kommer. Om man tar røntgen for "å vite når fødselen er over", og røntgen viser 6 valper, mens det i virkeligheten er 7.. Er ikke dette mer risikabelt enn å ikkke vite antall valper?

Bare en tanke..

Men jeg er som alle andre veldig nysgjerrig på hva som kommer :wub:

Skrevet

Hei!

Dersom jeg er usikker på om det evt bare er en valp (evt tomt) tar jeg et røntgen når det har gått lang nok tid. Er det bare en(evt to), er det lettere å få komplikasjoner ifht dårlige veer, fødselen kommer ikke ordentlig i gang osv. Da kan det være greit å være forberedt, og at veterinæren også er forberedt på evt fødselshjelp/keisersnitt. Mange hunder blir veldig stressa av et besøk hos veterinæren, og det er ikke alltid ønskelig heller...

Er jeg ganske sikker på at det er flere, gjør jeg ikke annet enn det jeg finner ut av selv ifht å palpere, kjenner som regel små kuler på 21-23 dagen, men ikke på alle tisper. Senere kan man evt forsøke å gjette ved å kjenne hvor manga steder det sparker... ;-) Ikke akkurat noen sikker indikasjon på antallet, men mest for moro skyld.

Lille Becky ser nå mest ut som en pølse på fire bein, to uker igjen.... Har vurdert å ta røntgen denne gangen også, men mest sannsynlig lar jeg det være - tar kanskje en tur på vekta når det går litt lenger, så ser jeg hvor mye hun har lagt på seg. Det gir jo også en liten indikasjon, så sant ikke hunden i seg selv har blitt tykkere.

Lykke til med valpinga da!

mvh

Lisbet.

Skrevet

Jeg har pleid å vente til slutten før jeg får sjekket noe som helst, bortsett fra de tegnene jeg selv kjenner igjen når tispen har tatt seg.

Begge mine tisper blir utrolig kostet når de har tatt seg, når det har gått ca 3uker etter parring så forsvinner matlysten og eldste tispen pleier da ikke å klare å holde på maten(morgenkvale vet vi godt hva er ja).

Begge to fortsetter å ha hoven vulva fra de ble parret til valpene kommer. pattene vokser og blir mørkere på fargen.

På Småens kull så la hun på seg akkurat 1 kg, og jeg tenkte her blir det mangen, så hun ble rønket og det var 6 valper der.

Tinkas siste kull la hun også på seg akkurat 1kg og hun ble også rønket da siden jeg regnet en uke feil og trodde hun hadde gått over tiden(helt til jeg tellte dager på kalenderen en gang til), Tinka fikk også 6 valper.

men normalt sett så har jeg bare sett etter de vanilge tegnene som matlyst/patter/breiere over ryggen/hoven vulva.

Skrevet

Hei Lisbeth:)

Du er her også, ja :) Leste i innlegget ditt på Canis at du kjente bevegelser for en ukes tid siden. Jeg kjente de første bevegelsene i går. Alltid like spennende!

Min ser også ut som en vandrende pølse. Veide henne for noen dager siden.. 14kg! (Normalen er 10..) Tror nok endel av det er ekstra fett, men dog..

Skriver du en liten notis her når fødselen er vel overstått? Har gått litt over til denne siden etter at Canis fikk litt problemer med forsiden (eller er det bare datan min?).

Jeg vet godt at hun har mange valper der inne, så det blir nok ingen røntgen på meg, men jeg hadde nok også røntget om jeg var i tvil om det var noe der, ja.

Vh

Liv (Humle på Canis)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...