Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighestsdiagnostikk


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Går og venter på mitt 4. kull Basenjivalper, og filosoferer litt over oppdrettere og drektighestdiagnostikk. Hva pleier dere å gjøre når dere venter kull? Dør dere av nysjerrighet, og undersøker så fort som mulig, eller "står dere løpet ut"?

Selv har jeg ikke pleid å foreta meg noe, da jeg selv har lært å palpere ved 3-4 ukers drektighet (Av min stemor, som er vetrinær). Denne gangen kjente jeg 4. Denne drektighetsdiagnostikken er meget usikker, og antall er nærmest umulig å gjette riktig. Tok i tillegg ultralyd for noen uker siden fordi vet høgskolen ville bruke henne til å lære vet studneter å ta ultralyd, og da talte de 6 valper. Nå er hun 6.5 uker drektig, og er blitt STOR, så det kan gjerne være flere der. (Stakkar, hun sliter sånn i varmen nå. Stor, tung og svart...)

Fra mitt synspunkt er Drektighetsdiagnostikk mest for å dempe nysjerrigheten. Man kan ikke fastslå noe før tidligst 3 uker ut i drektigheten. Da kan man ta blodprøve (gir kun positivt/negativt svar) eller ultralyd (kan gi en pekepinn på antall valper, men dette antallet kan bli mye mer, men også mindre- med andre ord; svært usikkert). Røntgen kan ikke taes før skjelettet dannes, og dette kan sees tidligst på dag 42. Dette gir som oftest sikrere svar, men også dette har en stor feilmargin. Det sikreste er å vente til fødselen- Da vet man hva som kommer. Om man tar røntgen for "å vite når fødselen er over", og røntgen viser 6 valper, mens det i virkeligheten er 7.. Er ikke dette mer risikabelt enn å ikkke vite antall valper?

Bare en tanke..

Men jeg er som alle andre veldig nysgjerrig på hva som kommer :wub:

Skrevet

Hei!

Dersom jeg er usikker på om det evt bare er en valp (evt tomt) tar jeg et røntgen når det har gått lang nok tid. Er det bare en(evt to), er det lettere å få komplikasjoner ifht dårlige veer, fødselen kommer ikke ordentlig i gang osv. Da kan det være greit å være forberedt, og at veterinæren også er forberedt på evt fødselshjelp/keisersnitt. Mange hunder blir veldig stressa av et besøk hos veterinæren, og det er ikke alltid ønskelig heller...

Er jeg ganske sikker på at det er flere, gjør jeg ikke annet enn det jeg finner ut av selv ifht å palpere, kjenner som regel små kuler på 21-23 dagen, men ikke på alle tisper. Senere kan man evt forsøke å gjette ved å kjenne hvor manga steder det sparker... ;-) Ikke akkurat noen sikker indikasjon på antallet, men mest for moro skyld.

Lille Becky ser nå mest ut som en pølse på fire bein, to uker igjen.... Har vurdert å ta røntgen denne gangen også, men mest sannsynlig lar jeg det være - tar kanskje en tur på vekta når det går litt lenger, så ser jeg hvor mye hun har lagt på seg. Det gir jo også en liten indikasjon, så sant ikke hunden i seg selv har blitt tykkere.

Lykke til med valpinga da!

mvh

Lisbet.

Skrevet

Jeg har pleid å vente til slutten før jeg får sjekket noe som helst, bortsett fra de tegnene jeg selv kjenner igjen når tispen har tatt seg.

Begge mine tisper blir utrolig kostet når de har tatt seg, når det har gått ca 3uker etter parring så forsvinner matlysten og eldste tispen pleier da ikke å klare å holde på maten(morgenkvale vet vi godt hva er ja).

Begge to fortsetter å ha hoven vulva fra de ble parret til valpene kommer. pattene vokser og blir mørkere på fargen.

På Småens kull så la hun på seg akkurat 1 kg, og jeg tenkte her blir det mangen, så hun ble rønket og det var 6 valper der.

Tinkas siste kull la hun også på seg akkurat 1kg og hun ble også rønket da siden jeg regnet en uke feil og trodde hun hadde gått over tiden(helt til jeg tellte dager på kalenderen en gang til), Tinka fikk også 6 valper.

men normalt sett så har jeg bare sett etter de vanilge tegnene som matlyst/patter/breiere over ryggen/hoven vulva.

Skrevet

Hei Lisbeth:)

Du er her også, ja :) Leste i innlegget ditt på Canis at du kjente bevegelser for en ukes tid siden. Jeg kjente de første bevegelsene i går. Alltid like spennende!

Min ser også ut som en vandrende pølse. Veide henne for noen dager siden.. 14kg! (Normalen er 10..) Tror nok endel av det er ekstra fett, men dog..

Skriver du en liten notis her når fødselen er vel overstått? Har gått litt over til denne siden etter at Canis fikk litt problemer med forsiden (eller er det bare datan min?).

Jeg vet godt at hun har mange valper der inne, så det blir nok ingen røntgen på meg, men jeg hadde nok også røntget om jeg var i tvil om det var noe der, ja.

Vh

Liv (Humle på Canis)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...