Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighestsdiagnostikk


Yodel

Recommended Posts

Går og venter på mitt 4. kull Basenjivalper, og filosoferer litt over oppdrettere og drektighestdiagnostikk. Hva pleier dere å gjøre når dere venter kull? Dør dere av nysjerrighet, og undersøker så fort som mulig, eller "står dere løpet ut"?

Selv har jeg ikke pleid å foreta meg noe, da jeg selv har lært å palpere ved 3-4 ukers drektighet (Av min stemor, som er vetrinær). Denne gangen kjente jeg 4. Denne drektighetsdiagnostikken er meget usikker, og antall er nærmest umulig å gjette riktig. Tok i tillegg ultralyd for noen uker siden fordi vet høgskolen ville bruke henne til å lære vet studneter å ta ultralyd, og da talte de 6 valper. Nå er hun 6.5 uker drektig, og er blitt STOR, så det kan gjerne være flere der. (Stakkar, hun sliter sånn i varmen nå. Stor, tung og svart...)

Fra mitt synspunkt er Drektighetsdiagnostikk mest for å dempe nysjerrigheten. Man kan ikke fastslå noe før tidligst 3 uker ut i drektigheten. Da kan man ta blodprøve (gir kun positivt/negativt svar) eller ultralyd (kan gi en pekepinn på antall valper, men dette antallet kan bli mye mer, men også mindre- med andre ord; svært usikkert). Røntgen kan ikke taes før skjelettet dannes, og dette kan sees tidligst på dag 42. Dette gir som oftest sikrere svar, men også dette har en stor feilmargin. Det sikreste er å vente til fødselen- Da vet man hva som kommer. Om man tar røntgen for "å vite når fødselen er over", og røntgen viser 6 valper, mens det i virkeligheten er 7.. Er ikke dette mer risikabelt enn å ikkke vite antall valper?

Bare en tanke..

Men jeg er som alle andre veldig nysgjerrig på hva som kommer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dersom jeg er usikker på om det evt bare er en valp (evt tomt) tar jeg et røntgen når det har gått lang nok tid. Er det bare en(evt to), er det lettere å få komplikasjoner ifht dårlige veer, fødselen kommer ikke ordentlig i gang osv. Da kan det være greit å være forberedt, og at veterinæren også er forberedt på evt fødselshjelp/keisersnitt. Mange hunder blir veldig stressa av et besøk hos veterinæren, og det er ikke alltid ønskelig heller...

Er jeg ganske sikker på at det er flere, gjør jeg ikke annet enn det jeg finner ut av selv ifht å palpere, kjenner som regel små kuler på 21-23 dagen, men ikke på alle tisper. Senere kan man evt forsøke å gjette ved å kjenne hvor manga steder det sparker... ;-) Ikke akkurat noen sikker indikasjon på antallet, men mest for moro skyld.

Lille Becky ser nå mest ut som en pølse på fire bein, to uker igjen.... Har vurdert å ta røntgen denne gangen også, men mest sannsynlig lar jeg det være - tar kanskje en tur på vekta når det går litt lenger, så ser jeg hvor mye hun har lagt på seg. Det gir jo også en liten indikasjon, så sant ikke hunden i seg selv har blitt tykkere.

Lykke til med valpinga da!

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å vente til slutten før jeg får sjekket noe som helst, bortsett fra de tegnene jeg selv kjenner igjen når tispen har tatt seg.

Begge mine tisper blir utrolig kostet når de har tatt seg, når det har gått ca 3uker etter parring så forsvinner matlysten og eldste tispen pleier da ikke å klare å holde på maten(morgenkvale vet vi godt hva er ja).

Begge to fortsetter å ha hoven vulva fra de ble parret til valpene kommer. pattene vokser og blir mørkere på fargen.

På Småens kull så la hun på seg akkurat 1 kg, og jeg tenkte her blir det mangen, så hun ble rønket og det var 6 valper der.

Tinkas siste kull la hun også på seg akkurat 1kg og hun ble også rønket da siden jeg regnet en uke feil og trodde hun hadde gått over tiden(helt til jeg tellte dager på kalenderen en gang til), Tinka fikk også 6 valper.

men normalt sett så har jeg bare sett etter de vanilge tegnene som matlyst/patter/breiere over ryggen/hoven vulva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lisbeth:)

Du er her også, ja :) Leste i innlegget ditt på Canis at du kjente bevegelser for en ukes tid siden. Jeg kjente de første bevegelsene i går. Alltid like spennende!

Min ser også ut som en vandrende pølse. Veide henne for noen dager siden.. 14kg! (Normalen er 10..) Tror nok endel av det er ekstra fett, men dog..

Skriver du en liten notis her når fødselen er vel overstått? Har gått litt over til denne siden etter at Canis fikk litt problemer med forsiden (eller er det bare datan min?).

Jeg vet godt at hun har mange valper der inne, så det blir nok ingen røntgen på meg, men jeg hadde nok også røntget om jeg var i tvil om det var noe der, ja.

Vh

Liv (Humle på Canis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...