Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighestsdiagnostikk


Yodel

Recommended Posts

Går og venter på mitt 4. kull Basenjivalper, og filosoferer litt over oppdrettere og drektighestdiagnostikk. Hva pleier dere å gjøre når dere venter kull? Dør dere av nysjerrighet, og undersøker så fort som mulig, eller "står dere løpet ut"?

Selv har jeg ikke pleid å foreta meg noe, da jeg selv har lært å palpere ved 3-4 ukers drektighet (Av min stemor, som er vetrinær). Denne gangen kjente jeg 4. Denne drektighetsdiagnostikken er meget usikker, og antall er nærmest umulig å gjette riktig. Tok i tillegg ultralyd for noen uker siden fordi vet høgskolen ville bruke henne til å lære vet studneter å ta ultralyd, og da talte de 6 valper. Nå er hun 6.5 uker drektig, og er blitt STOR, så det kan gjerne være flere der. (Stakkar, hun sliter sånn i varmen nå. Stor, tung og svart...)

Fra mitt synspunkt er Drektighetsdiagnostikk mest for å dempe nysjerrigheten. Man kan ikke fastslå noe før tidligst 3 uker ut i drektigheten. Da kan man ta blodprøve (gir kun positivt/negativt svar) eller ultralyd (kan gi en pekepinn på antall valper, men dette antallet kan bli mye mer, men også mindre- med andre ord; svært usikkert). Røntgen kan ikke taes før skjelettet dannes, og dette kan sees tidligst på dag 42. Dette gir som oftest sikrere svar, men også dette har en stor feilmargin. Det sikreste er å vente til fødselen- Da vet man hva som kommer. Om man tar røntgen for "å vite når fødselen er over", og røntgen viser 6 valper, mens det i virkeligheten er 7.. Er ikke dette mer risikabelt enn å ikkke vite antall valper?

Bare en tanke..

Men jeg er som alle andre veldig nysgjerrig på hva som kommer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dersom jeg er usikker på om det evt bare er en valp (evt tomt) tar jeg et røntgen når det har gått lang nok tid. Er det bare en(evt to), er det lettere å få komplikasjoner ifht dårlige veer, fødselen kommer ikke ordentlig i gang osv. Da kan det være greit å være forberedt, og at veterinæren også er forberedt på evt fødselshjelp/keisersnitt. Mange hunder blir veldig stressa av et besøk hos veterinæren, og det er ikke alltid ønskelig heller...

Er jeg ganske sikker på at det er flere, gjør jeg ikke annet enn det jeg finner ut av selv ifht å palpere, kjenner som regel små kuler på 21-23 dagen, men ikke på alle tisper. Senere kan man evt forsøke å gjette ved å kjenne hvor manga steder det sparker... ;-) Ikke akkurat noen sikker indikasjon på antallet, men mest for moro skyld.

Lille Becky ser nå mest ut som en pølse på fire bein, to uker igjen.... Har vurdert å ta røntgen denne gangen også, men mest sannsynlig lar jeg det være - tar kanskje en tur på vekta når det går litt lenger, så ser jeg hvor mye hun har lagt på seg. Det gir jo også en liten indikasjon, så sant ikke hunden i seg selv har blitt tykkere.

Lykke til med valpinga da!

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å vente til slutten før jeg får sjekket noe som helst, bortsett fra de tegnene jeg selv kjenner igjen når tispen har tatt seg.

Begge mine tisper blir utrolig kostet når de har tatt seg, når det har gått ca 3uker etter parring så forsvinner matlysten og eldste tispen pleier da ikke å klare å holde på maten(morgenkvale vet vi godt hva er ja).

Begge to fortsetter å ha hoven vulva fra de ble parret til valpene kommer. pattene vokser og blir mørkere på fargen.

På Småens kull så la hun på seg akkurat 1 kg, og jeg tenkte her blir det mangen, så hun ble rønket og det var 6 valper der.

Tinkas siste kull la hun også på seg akkurat 1kg og hun ble også rønket da siden jeg regnet en uke feil og trodde hun hadde gått over tiden(helt til jeg tellte dager på kalenderen en gang til), Tinka fikk også 6 valper.

men normalt sett så har jeg bare sett etter de vanilge tegnene som matlyst/patter/breiere over ryggen/hoven vulva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lisbeth:)

Du er her også, ja :) Leste i innlegget ditt på Canis at du kjente bevegelser for en ukes tid siden. Jeg kjente de første bevegelsene i går. Alltid like spennende!

Min ser også ut som en vandrende pølse. Veide henne for noen dager siden.. 14kg! (Normalen er 10..) Tror nok endel av det er ekstra fett, men dog..

Skriver du en liten notis her når fødselen er vel overstått? Har gått litt over til denne siden etter at Canis fikk litt problemer med forsiden (eller er det bare datan min?).

Jeg vet godt at hun har mange valper der inne, så det blir nok ingen røntgen på meg, men jeg hadde nok også røntget om jeg var i tvil om det var noe der, ja.

Vh

Liv (Humle på Canis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...