Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighestsdiagnostikk


Yodel

Recommended Posts

Går og venter på mitt 4. kull Basenjivalper, og filosoferer litt over oppdrettere og drektighestdiagnostikk. Hva pleier dere å gjøre når dere venter kull? Dør dere av nysjerrighet, og undersøker så fort som mulig, eller "står dere løpet ut"?

Selv har jeg ikke pleid å foreta meg noe, da jeg selv har lært å palpere ved 3-4 ukers drektighet (Av min stemor, som er vetrinær). Denne gangen kjente jeg 4. Denne drektighetsdiagnostikken er meget usikker, og antall er nærmest umulig å gjette riktig. Tok i tillegg ultralyd for noen uker siden fordi vet høgskolen ville bruke henne til å lære vet studneter å ta ultralyd, og da talte de 6 valper. Nå er hun 6.5 uker drektig, og er blitt STOR, så det kan gjerne være flere der. (Stakkar, hun sliter sånn i varmen nå. Stor, tung og svart...)

Fra mitt synspunkt er Drektighetsdiagnostikk mest for å dempe nysjerrigheten. Man kan ikke fastslå noe før tidligst 3 uker ut i drektigheten. Da kan man ta blodprøve (gir kun positivt/negativt svar) eller ultralyd (kan gi en pekepinn på antall valper, men dette antallet kan bli mye mer, men også mindre- med andre ord; svært usikkert). Røntgen kan ikke taes før skjelettet dannes, og dette kan sees tidligst på dag 42. Dette gir som oftest sikrere svar, men også dette har en stor feilmargin. Det sikreste er å vente til fødselen- Da vet man hva som kommer. Om man tar røntgen for "å vite når fødselen er over", og røntgen viser 6 valper, mens det i virkeligheten er 7.. Er ikke dette mer risikabelt enn å ikkke vite antall valper?

Bare en tanke..

Men jeg er som alle andre veldig nysgjerrig på hva som kommer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dersom jeg er usikker på om det evt bare er en valp (evt tomt) tar jeg et røntgen når det har gått lang nok tid. Er det bare en(evt to), er det lettere å få komplikasjoner ifht dårlige veer, fødselen kommer ikke ordentlig i gang osv. Da kan det være greit å være forberedt, og at veterinæren også er forberedt på evt fødselshjelp/keisersnitt. Mange hunder blir veldig stressa av et besøk hos veterinæren, og det er ikke alltid ønskelig heller...

Er jeg ganske sikker på at det er flere, gjør jeg ikke annet enn det jeg finner ut av selv ifht å palpere, kjenner som regel små kuler på 21-23 dagen, men ikke på alle tisper. Senere kan man evt forsøke å gjette ved å kjenne hvor manga steder det sparker... ;-) Ikke akkurat noen sikker indikasjon på antallet, men mest for moro skyld.

Lille Becky ser nå mest ut som en pølse på fire bein, to uker igjen.... Har vurdert å ta røntgen denne gangen også, men mest sannsynlig lar jeg det være - tar kanskje en tur på vekta når det går litt lenger, så ser jeg hvor mye hun har lagt på seg. Det gir jo også en liten indikasjon, så sant ikke hunden i seg selv har blitt tykkere.

Lykke til med valpinga da!

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å vente til slutten før jeg får sjekket noe som helst, bortsett fra de tegnene jeg selv kjenner igjen når tispen har tatt seg.

Begge mine tisper blir utrolig kostet når de har tatt seg, når det har gått ca 3uker etter parring så forsvinner matlysten og eldste tispen pleier da ikke å klare å holde på maten(morgenkvale vet vi godt hva er ja).

Begge to fortsetter å ha hoven vulva fra de ble parret til valpene kommer. pattene vokser og blir mørkere på fargen.

På Småens kull så la hun på seg akkurat 1 kg, og jeg tenkte her blir det mangen, så hun ble rønket og det var 6 valper der.

Tinkas siste kull la hun også på seg akkurat 1kg og hun ble også rønket da siden jeg regnet en uke feil og trodde hun hadde gått over tiden(helt til jeg tellte dager på kalenderen en gang til), Tinka fikk også 6 valper.

men normalt sett så har jeg bare sett etter de vanilge tegnene som matlyst/patter/breiere over ryggen/hoven vulva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lisbeth:)

Du er her også, ja :) Leste i innlegget ditt på Canis at du kjente bevegelser for en ukes tid siden. Jeg kjente de første bevegelsene i går. Alltid like spennende!

Min ser også ut som en vandrende pølse. Veide henne for noen dager siden.. 14kg! (Normalen er 10..) Tror nok endel av det er ekstra fett, men dog..

Skriver du en liten notis her når fødselen er vel overstått? Har gått litt over til denne siden etter at Canis fikk litt problemer med forsiden (eller er det bare datan min?).

Jeg vet godt at hun har mange valper der inne, så det blir nok ingen røntgen på meg, men jeg hadde nok også røntget om jeg var i tvil om det var noe der, ja.

Vh

Liv (Humle på Canis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...