Gå til innhold
Hundesonen.no

To brødre..


MarieR

Recommended Posts

Ask og Caro. Etter at de ble over året har de ikke tålt synet av hverandre, og skal bare sloss. Kan det være en eller annen form for rang de sloss for? De har aldri fått "muligheten" til å virkelig sloss fra seg, er det en løsning?

Er litt surt å ha det slik, for vi kommer til å treffes en del på utstillinger osv fremover..De tåler ikke (spesiet Caro, som er den som begynner slossingen 99% av gangene) at den andre ser på seg en gang.Caro kan stå å glane Ask rett inn i øya leeeenge, og Ask demper og gjesper og slikker og snur seg, men Car glaner videre..til slutt sier det jo pang da.

Noen råd? Å holde disse to adskilt for ever er IKKE en mulighet i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke vil prøve å holde de avskilt, så får du bare ta det bråket som måtte komme. Ja, det er rang som nok er den utløsende faktoren her, og om de er psykisk på "samme høgde" så vil det nok forbli sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller rett og slett si fra solid til begge to gutta at "NEI! Det er IKKE lov å slåss".

Det krever at du har et greit lederskap og kontroll over din hund, og at den andre eieren har ditto.

Hunder har IKKE søskenkjærlighet - tvert om kan det ha vært mye krangling i valpekassa, som det ikke er noe konstruktivt i å la "hundene gjøre opp av seg selv". Har sett selv ganske små valper hisse seg opp i altfor stor grad til at det er "sunt", såvel som "altfor jevngamle" hannvalper som er blitt unghunder og som er for likt matchet til at én går av med seieren.

Nå er jeg generell motstander av å lære opp unge hunder til å "gjøre opp" selv. Ting henger sammen, så mine får ikke lov å slåss - og det er lite av det, de kan reglene. Det betyr samtidig at jeg som eier må følge med og ikke sette dem i dumme situasjoner. Hannhunden her har for eksempel veldig lyst til å forsvare "dama si" mot innpåslitne friere - han får ikke lov, det stopper jeg, men samtidig flytter vi oss også unna den masete hannhunden eller går vår vei, dersom det er en helt tulling av en hund, for å unngå å forbli i situasjonen.

Med gamlerasen var det greit når gutta møttes på utstilling. Var de i bånd, og de ikke ble "trykket" oppå hverandre, kunne du godt ha dem i bånd sammen/nær hverandre - der de i løs tilstand antagelig ville barket i hop.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg holdt dem unna hverandre et års tid til - da er det mulig at ALT roer seg ned av seg selv når hormonene legger seg litt nedpå. Broren til din virker jo som om den ikke helt tar tegnene, eller vil ha fullstendig underkastelse - kanskje den ikke er helt "god", eller har dårlige erfaringer - og skal det da gå utover DIN hund? Eller er det ting der som du kanskje ikke helt ser?

Lar du dem "gjøre opp", så kan du jo ENTEN være så heldig at de kjapt og greit blir enige om hvem som er hva ELLER de kan ha et for ****** slagsmål med skader og greier og som gjør at de vil hate hverandre til evig tid.... Litt for mye sjansespill for meg iallfall!

Hvorfor er det forresten så vanskelig å holde to hunder atskilt, eller under kontroll i hvert sitt bånd hos eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar akela, og til den siste setningen; det er da ikke vanskelig i det hele tatt.. :wub: Var ikke så dumt det med at det kan roe seg om et års tid. Vet at Caro generelt er skarpere enn Ask, men har ikke peiling på dårlige erfaringer. Trur han er en smule dårlig sosialisert også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...