Sinte schafere

[akela]

Jeg har ulike forventninger til hver hunderase jeg og dyrene møter, jeg... og det er kanskje hannhund mot hannhund jeg merker det mest. Den eldre tispen er ganske stødig, så der har vi ikke problemer, for å si det sånn.

Schäfere: Jepp, høy bjeffefaktor, men mye "vart du skræmt" og lite tyngde.

Belgere: Fyrer fort, høy snapp snapp-faktor.

Amstaff: Lite signaler å se, før det smeller full styrke.

Store mynder: Null signaler, brå snapping, lager gjerne merke.

Terriere: Stivbeint og helt klare, men glemmer fort og blir fort ferdig med ting.

Rottweilere: Unge hanner av den usikre sorten "må" knøvle selv de minste hannhunder som ikke bare sklir ned som smør.

Akita: Null signal, aggresjon over kjønnsgrenser og helt uforutsigbart.

Blandingshunder: Enda vanskeligere å gjette, det kommer an på hvilken personlighet som vises når!

Ideelt sett burde ALLE rasefolk stikke fingre både her og der og være mer nøye på gemytt. Uansett rase.

Og alle hundeeiere burde naturligvis ta samme grad av ansvar, både for å ta hensyn til egen hund, såvel som til å ha nok kunnskap til ikke å skjære alle over en kam, men gi dem en sjanse. Således har vi truffet sjarmerende hunder av alle ovennevnte slag, som er problemfrie og trivelige og hyggelige hunder.

[Lotta]

Hehe, får vel bare gjøre det

Må bare kommentere dette, er så enig

Jeg er tilbøyelig til å synes det er helt utrolig at ellers reflekterte og erfarne debattanter avfeier alle negative erfaringer alle her viser til som "ryktespredning", "dårlige vibber", "feiltolkninger", "misforståelser" og "vond vilje".

Med en slik innstilling hos schæferfolket er det neimen ikke rart at rasen ikke er blitt bedre de siste 30 åra, snarere tvert imot. Det er jo omgivelsene det er noe galt med, ikke "de stakkars schæfereierne" som er så forfulgt av alle fordomsfulle slemminger at de henvises til egne klubber, sågar!

Kunne vi bare "tatt'n helt ut" og opprettet egne schæferparker, schæfergater, schæferbyer og kanskje schæferland, så hadde det kanskje blitt fred på jord?

[Vala]

Jeg kan ikke snakke for de andre her på sonen og om deres uttalelser bare er basert på ANDRES "røverhistorier" MEN mine uttalelser er i alle fall basert på EGEN erfaring gjennom en del år...

Og når det gjelder bjeffing, så skiller i alle fall jeg på litt "boffing" og en nærmest rabiat hund som henger i båndet (er man heldig) og faktisk gir alle utrykk for en smule mordlyst.. Men nå er det sikkert jeg som er forutinntatt og kunnskapsløs da.. Jeg bør vel gi Rex en sjanse til å vise om han bare vil "leke" eller om han virkelig vil angripe mine hunder..Pytt,pytt, skulle det gå galt, så kan man jo alltids kjøpe seg en ny hund..

Ja, hvis det er det du virkelig vil så Ærlig talt det er ikke det jeg mener, og det tror jeg godt at du selv skjønner. Det er ikke snakk om å finne ut om hvorvidt Rex er snill men misforstått. Poenget mitt var at når man hovedsaklig fokuserer på dårlige hendelser-så kommer det sjeldent noe godt ut av det! Jeg har valgt å holde mine erfaringer med schäfere utenom fordi det var MINE erfaringer, basert på en helt annen hund enn hva jeg har nå. Og hittil med Sofus (1 år og noen mnd), så har vi bare møtt helt "normale" hunder av Schäfer rasen... Dermed mener jeg at så lenge jeg fikser å holde min "holdning" vekk i møtesituasjon og snakker med eier, så er det som regel ingenting galt som skjer. Har man en magefølelse om at "dette er ikke bra" så holder man hunden sin unna, samma hvilken rase det er. Poenget med Schäfere er at de er så innmari "pekt" på fra tidligere, at det ikke er godt å vite hvem som har en reell erfaring og hvem som har erfaringer pga av andres erfaring (da altså at erfaringen dermed er enormt farget av forutinntatthet).

Det er forskjell på erfaringer og myter. Mitt og andres innlegg er basert på erfaring... Selvfølgelig, du kan jo velge å tolke andres erfaringer som myter om du vil, men det blir gjerne lite konstruktivt.

Nå pekte jeg ikke mot ditt innlegg fordi du allerede i det viste til en genuin forståelse og innrømmelse for at du hadde hatt en dårlig erfaring og dermed styrte unna. Helt greit. Mens mange andre av innleggene tildels var farget av et syn om at Schäfere generelt er helt gale... og det blir å trekke det alt for lang.

Og jeg velger ikke å tolke andres innlegg som myter, jeg bare poengterer med at når Schäfere har et så dårlig rykte, så lever ryktene lenger enn nødvendig og DA kan mytene oppstå.. Ikke at erfaringer er myter, da må jeg ha ordlagt meg fullstendig feil.

[Siri]

Etter å ha vært i "hunderiet" i temmelig mange år nå, så kan jeg faktisk bare erindre TO ekle møter med schäfer, jeg - jeg tror vitterligen jeg har truffet langt flere, men jeg HUSKER altså disse to.... Kan det være sånn at det er de ekle møtene man husker best, og at de gangene det faktisk går bra, så er det liksom ikke verdt å huske ?

[SoppenCamilla]

Etter å ha vært i "hunderiet" i temmelig mange år nå, så kan jeg faktisk bare erindre TO ekle møter med schäfer, jeg - jeg tror vitterligen jeg har truffet langt flere, men jeg HUSKER altså disse to.... Kan det være sånn at det er de ekle møtene man husker best, og at de gangene det faktisk går bra, så er det liksom ikke verdt å huske ?

Du har et veldig godt poeng der!

Joy ble angrepet av ei annen schäfertispe da ho var valp, og dette skjedde opp til flere ganger. Men det er jo selvsagt ikke den ENESTE schäferen jeg og Joy har møtt, men det er den jeg husker best.

[grethe]

Etter å ha sett hvordan debatten utvikler seg, sitter jeg og lurer litt på hvorfor det ender med en ''schæferfolk mot røkla''-greie.

Slik jeg ser det ER denne type atferd utbredt blant schæfere. Det betyr ikke at enhver schæfer er dømt til å bli en bråkebøtte av dimensjoner, men det er mer sannsynlig at hunder av denne rasen viser diverse svakheter på en måte som kan oppfattes som skremmende både for folk og dyr, enn raser med annet atfersmønster.

Da kommer vi inn på at ikke alt schæfer-spetakkel behøver å bety at hunden er sint - den kan være usikker, den kan være ivrig på å komme bort til andre hunder... Og så videre. Det er utallige grunner til at hunder generelt, og i denne sammenhengen schæfere spesielt, oppfører seg utagerende. Jeg ser ikke helt poenget i å prøve å tolke årsaken bak oppførselen til tilfeldige hunder man møter på tur, og selv om det kanskje føles godt å dømme, så er det sikkert like greit å ha litt forståelse for ulike typer problemer. Noen hunder er tafatte og må piffes opp, andre lærer sent, atter andre er busete av seg. Alt er jo hunder, og det er vel hunder generelt som er interessen til de fleste som vanker her inne på forumet?

Jeg har jo selv en busete schæfer, og har full forståelse for at folk skygger unna. De vet jo ikke at jeg ikke har problemer med å holde ham (jeg er ei fysisk lita jente med en stor schæfer), og det mest fornuftige ER å være på vakt. Jeg er det selv om jeg ser andre busete hunder, om det nå er andre schæfere eller småbikkjer. Apropos småbikkjer, så har JEG personlig flere erfaringer med utagerende slike, men jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke oppfattes som et like stort problem, siden de blir mer ''bakgrunnsstøy'', mens når MIN kommer på banen, tar han all oppmerksomhet.

Altså: ulike problemstillinger, ulike typer hunder både på individ- og rasenivå, ulike typer eiere. Selv om det er en utopi, så tror jeg dette ville fungere best om hundeeiere flest var litt tolerante for hva andre kan ha av problemstillinger og ressurser til å håndtere disse, SAMT forståelse for hvordan egen (og i denne sammenhengen store) hund kan oppfattes av andre. Klart det er skremmende med en brølende schæfer som ligger i båndet. Alle parter må ta hensyn, og hvis man kunne klart å kommunisere litt mens man vankes ute blant andre, hadde det vært flott. I tillegg til at det fungerer mye bedre rent praktisk, med noen rop om hva slags type hund det er, hva som er ok (slippe eller ikke slippe løs) osv, er det også mye hyggeligere å ha litt dialog med andre hundefolk mens man er ute, og slippe å få stygge blikk og rist på hodet selv om man har en ''typisk schæfer''.

Jeg klarer bare ikke å bli provosert av at folk kaller min lille kjære for en typisk schæfer. Han er jo det. Jeg skjønner bedre at de med schæfere som skikker seg godt blir irriterte av det, men på en måte så handler jo dette ikke om å dømme folk i det hele tatt. Har man en godt oppdratt schæfer må det jo være kjempegøy å vise den frem, og bidra til at bildet av den ''typiske schæfer'' kanskje kan endres. Med ''typisk schæfer'' mener man vel bare at det er et typisk reaksjons-/atfersmønster for denne type hund, og det er jo sant. Som sagt betyr ikke det at det ikke kan jobbes bort.

[Mud]

Nå pekte jeg ikke mot ditt innlegg fordi du allerede i det viste til en genuin forståelse og innrømmelse for at du hadde hatt en dårlig erfaring og dermed styrte unna. Helt greit. Mens mange andre av innleggene tildels var farget av et syn om at Schäfere generelt er helt gale... og det blir å trekke det alt for lang.

Og jeg velger ikke å tolke andres innlegg som myter, jeg bare poengterer med at når Schäfere har et så dårlig rykte, så lever ryktene lenger enn nødvendig og DA kan mytene oppstå.. Ikke at erfaringer er myter, da må jeg ha ordlagt meg fullstendig feil.

Ok. Jeg føler jeg må presisere at jeg ikke har noe mot schäfere, jeg synes det er fine hunder (bare litt sånn trege og boffete for min smak )Og de schäferene jeg har blitt godt kjent med opp igjennom årene har gitt et uslettelig godt inntrykk. Men jeg ER skeptisk til schäfere jeg ikke kjenner som kommer med den umiskjennelige schäfersmygen i full fart mot min hund. Loke på sin side elsker schäfere nesten like mye som han elsker belgere men jeg lar han ikke hilse på de vi ikke kjenner fra før og vet er reale.Ikke for det, Loke får svært sjelden hilse på hunder han ikke kjenner fra før uansett rase.

[bardmand]

Dere som har møtt så mange gale schæfere fører tydeligvis en slags statistikk siden dere vet at det er mange fler gale schæfere enn gode. Har dere tatt dere bryet med en notis av hvordan eier er også?

Hmm... dersom det nå er sånn at mange schäfere er "gale", så er det kanskje igjen tid for å stikke fingeren i jorda for oppdretterne slik at de

a - er litt mer nøye med hvem de selger til

og/eller

b - ikke oppdretter flere valper enn det finnes egnede kjøpere til

og/eller

c - legger mer vekt på å oppdrette hunder som ikke er like avhengig av å komme i "riktige" hender for å kunne bli normalt omgjengelige som voksne

[Lotta]

Etter å ha sett hvordan debatten utvikler seg, sitter jeg og lurer litt på hvorfor det ender med en ''schæferfolk mot røkla''-greie.

Slik jeg ser det ER denne type atferd utbredt blant schæfere. Det betyr ikke at enhver schæfer er dømt til å bli en bråkebøtte av dimensjoner, men det er mer sannsynlig at hunder av denne rasen viser diverse svakheter på en måte som kan oppfattes som skremmende både for folk og dyr, enn raser med annet atfersmønster.

Da kommer vi inn på at ikke alt schæfer-spetakkel behøver å bety at hunden er sint - den kan være usikker, den kan være ivrig på å komme bort til andre hunder... Og så videre. Det er utallige grunner til at hunder generelt, og i denne sammenhengen schæfere spesielt, oppfører seg utagerende. Jeg ser ikke helt poenget i å prøve å tolke årsaken bak oppførselen til tilfeldige hunder man møter på tur, og selv om det kanskje føles godt å dømme, så er det sikkert like greit å ha litt forståelse for ulike typer problemer. Noen hunder er tafatte og må piffes opp, andre lærer sent, atter andre er busete av seg. Alt er jo hunder, og det er vel hunder generelt som er interessen til de fleste som vanker her inne på forumet?

Jeg har jo selv en busete schæfer, og har full forståelse for at folk skygger unna. De vet jo ikke at jeg ikke har problemer med å holde ham (jeg er ei fysisk lita jente med en stor schæfer), og det mest fornuftige ER å være på vakt. Jeg er det selv om jeg ser andre busete hunder, om det nå er andre schæfere eller småbikkjer. Apropos småbikkjer, så har JEG personlig flere erfaringer med utagerende slike, men jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke oppfattes som et like stort problem, siden de blir mer ''bakgrunnsstøy'', mens når MIN kommer på banen, tar han all oppmerksomhet.

Altså: ulike problemstillinger, ulike typer hunder både på individ- og rasenivå, ulike typer eiere. Selv om det er en utopi, så tror jeg dette ville fungere best om hundeeiere flest var litt tolerante for hva andre kan ha av problemstillinger og ressurser til å håndtere disse, SAMT forståelse for hvordan egen (og i denne sammenhengen store) hund kan oppfattes av andre. Klart det er skremmende med en brølende schæfer som ligger i båndet. Alle parter må ta hensyn, og hvis man kunne klart å kommunisere litt mens man vankes ute blant andre, hadde det vært flott. I tillegg til at det fungerer mye bedre rent praktisk, med noen rop om hva slags type hund det er, hva som er ok (slippe eller ikke slippe løs) osv, er det også mye hyggeligere å ha litt dialog med andre hundefolk mens man er ute, og slippe å få stygge blikk og rist på hodet selv om man har en ''typisk schæfer''.

Jeg klarer bare ikke å bli provosert av at folk kaller min lille kjære for en typisk schæfer. Han er jo det. Jeg skjønner bedre at de med schæfere som skikker seg godt blir irriterte av det, men på en måte så handler jo dette ikke om å dømme folk i det hele tatt. Har man en godt oppdratt schæfer må det jo være kjempegøy å vise den frem, og bidra til at bildet av den ''typiske schæfer'' kanskje kan endres. Med ''typisk schæfer'' mener man vel bare at det er et typisk reaksjons-/atfersmønster for denne type hund, og det er jo sant. Som sagt betyr ikke det at det ikke kan jobbes bort.

Takk for reflektert og dermed interessant innlegg fra den "andre siden" - det jeg fortsatt ikke skjønner er hvorfor typiske schæferhunder "skal være sånn"? Hadde det ikke vært bedre å avle bort den utagerende atferden heller enn å satse på et fåfengt håp om at alle skal komme i hendene på valpekjøpere som klarer å tøyle den?

Jeg blir bekymret på egen rases vegne når jeg hører at folk har dårlige erfaringer med enkeltindivider av arten - og ønsker å rette fokus mot slikt så sterkt og raskt som mulig for at vi skal kunne ta itu med problematikken før den blir uoverkommelig både i opinionen OG eventuelt i rasen...

Hvordan tenker dere schæferfolk om ryktet hundene deres har blant oss andre, vanlige dødelige?

[QUEST]

Ja, hvis det er det du virkelig vil så Ærlig talt det er ikke det jeg mener, og det tror jeg godt at du selv skjønner. Det er ikke snakk om å finne ut om hvorvidt Rex er snill men misforstått. Poenget mitt var at når man hovedsaklig fokuserer på dårlige hendelser-så kommer det sjeldent noe godt ut av det! Jeg har valgt å holde mine erfaringer med schäfere utenom fordi det var MINE erfaringer, basert på en helt annen hund enn hva jeg har nå. Og hittil med Sofus (1 år og noen mnd), så har vi bare møtt helt "normale" hunder av Schäfer rasen... Dermed mener jeg at så lenge jeg fikser å holde min "holdning" vekk i møtesituasjon og snakker med eier, så er det som regel ingenting galt som skjer. Har man en magefølelse om at "dette er ikke bra" så holder man hunden sin unna, samma hvilken rase det er. Poenget med Schäfere er at de er så innmari "pekt" på fra tidligere, at det ikke er godt å vite hvem som har en reell erfaring og hvem som har erfaringer pga av andres erfaring (da altså at erfaringen dermed er enormt farget av forutinntatthet).

Nå pekte jeg ikke mot ditt innlegg fordi du allerede i det viste til en genuin forståelse og innrømmelse for at du hadde hatt en dårlig erfaring og dermed styrte unna. Helt greit. Mens mange andre av innleggene tildels var farget av et syn om at Schäfere generelt er helt gale... og det blir å trekke det alt for lang.

Og jeg velger ikke å tolke andres innlegg som myter, jeg bare poengterer med at når Schäfere har et så dårlig rykte, så lever ryktene lenger enn nødvendig og DA kan mytene oppstå.. Ikke at erfaringer er myter, da må jeg ha ordlagt meg fullstendig feil.

"Problemet" med mine hunder er at de dessverre er like kunnskapsløse og forutinntatte som jeg er..Møter de en hund som på lang avstand gir utrykk for å være allt annet enn "hyggelig" , ja så har de ikke lyst til å hilse på den hunden.. For å eventuellt finne ut om det tross alt er en snill og "misforstått" hund..Utrolig nok..

Jeg går ut fra at hvis du er ute og går en tur og ser en person som oppfører seg både truende og "skummelt" , ja så er ikke DU så forutinntatt at du ikke går bort og snakker med vedkommende? For det er jo slett ikke sikkert at han/hun virkelig vil skade deg, det kan jo hende at vedkommende bare er misforstått og har en smule utagerende atferd..

Og ja, meget mulig jeg har misforstått deg men det virker som om positive opplevelser med schæfer (eller andre raser) klassifiseres av deg som erfaring mens dårlige erfaringer bare er forutinntatthet og myter..

[grethe]

Takk for reflektert og dermed interessant innlegg fra den "andre siden" - det jeg fortsatt ikke skjønner er hvorfor typiske schæferhunder "skal være sånn"? Hadde det ikke vært bedre å avle bort den utagerende atferden heller enn å satse på et fåfengt håp om at alle skal komme i hendene på valpekjøpere som klarer å tøyle den?

Jeg blir bekymret på egen rases vegne når jeg hører at folk har dårlige erfaringer med enkeltindivider av arten - og ønsker å rette fokus mot slikt så sterkt og raskt som mulig for at vi skal kunne ta itu med problematikken før den blir uoverkommelig både i opinionen OG eventuelt i rasen...

Hvordan tenker dere schæferfolk om ryktet hundene deres har blant oss andre, vanlige dødelige?

Jeg tenker at der har raseklubben igjen for å avle på ''pene'' hunder. Det bør helt klart tas tak i i avlsarbeidet, men jeg skal ikke snakke for mye om ting jeg ikke har god nok greie på her - jeg har faktisk kun andrehåndskunnskap til dette. Jeg har nå min første schæfer, og tilhører ikke schæfermiljøet, med unntak av noen folk innen diverse bruksmiljøer.

Jeg tror det er noen ''utstillingsfolk'' her inne. Kanskje dere kan lære meg og andre litt om hvordan man tenker om dette i avslarbeidet?

Når det er sagt, så har vel dette også med håndtering av hundene å gjøre. Det er vel i og for seg ikke noe galt med atferden til schæferen, så lenge den havner i riktige hender. Og det er jo ikke nødvendigvis slik at det er ønskelig å gjøre en rase slik at den passer ''alle''. Der kan det kanskje være en oppgave for oppdretterne å bedre sile ut/følge opp nye valpekjøpere? Og for ordens skyld - mine hender ville nok på ingen måte blitt betraktet som ''riktige'', om oppdretteren jeg kjøpte av hadde vært nøye på dette. Jeg er selvfølgelig sjeleglad for at jeg fikk kjøpe likevel - jeg har heldigvis hatt folk rundt meg som har erfaring med denne typen hund, noe jeg innrømmer at jeg ikke hadde så stor forståelse for før jeg kjøpte. Det kan kanskje være en jobb for schæferfolket. Opplysning?

[QUEST]

Jeg tenker at der har raseklubben igjen for å avle på ''pene'' hunder. Det bør helt klart tas tak i i avlsarbeidet, men jeg skal ikke snakke for mye om ting jeg ikke har god nok greie på her - jeg har faktisk kun andrehåndskunnskap til dette. Jeg har nå min første schæfer, og tilhører ikke schæfermiljøet, med unntak av noen folk innen diverse bruksmiljøer.

Jeg tror det er noen ''utstillingsfolk'' her inne. Kanskje dere kan lære meg og andre litt om hvordan man tenker om dette i avslarbeidet?

Når det er sagt, så har vel dette også med håndtering av hundene å gjøre. Det er vel i og for seg ikke noe galt med atferden til schæferen, så lenge den havner i riktige hender. Og det er jo ikke nødvendigvis slik at det er ønskelig å gjøre en rase slik at den passer ''alle''. Der kan det kanskje være en oppgave for oppdretterne å bedre sile ut/følge opp nye valpekjøpere? Og for ordens skyld - mine hender ville nok på ingen måte blitt betraktet som ''riktige'', om oppdretteren jeg kjøpte av hadde vært nøye på dette. Jeg er selvfølgelig sjeleglad for at jeg fikk kjøpe likevel - jeg har heldigvis hatt folk rundt meg som har erfaring med denne typen hund, noe jeg innrømmer at jeg ikke hadde så stor forståelse for før jeg kjøpte. Det kan kanskje være en jobb for schæferfolket. Opplysning?

Mange gode poenger her M-ling.. Nei, rasen passer ikke for alle.. og nettopp heri ligger vel mye av svaret på problematikken.. Jeg vil igjen poengtere at jeg HAR møtt trivelige hunder av rasen, så det går faktisk an.. Ensidig avl basert bare på eksteriør , er aldri av det gode, uansett rase.

[Lotta]

Mange gode poenger her M-ling.. Nei, rasen passer ikke for alle.. og nettopp heri ligger vel mye av svaret på problematikken.. Jeg vil igjen poengtere at jeg HAR møtt trivelige hunder av rasen, så det går faktisk an.. Ensidig avl basert bare på eksteriør , er aldri av det gode, uansett rase.

Jeg ramler fort av lasset (og er litt lei av at "utstillingsfolket" skal få skylda for alt som er trist og leit her i verden...).

- Det du altså sier er at alle som driver oppdrett av annet enn "bruksschæfer" kan/vet/interesserer seg så lite for temperament at de avler på alle de "typiske" (rabiate) schæferne sine selv om de vet de ikke burde?

Eller kan det være sånn at "schæferfolket" har kjørt sitt eget løp så lenge, med egne klubber, skuer og prøver at de tror bikkjer skal være sånn - og faktisk mener at det er alle oss andre det er noe galt med?

[grethe]

Jeg ramler fort av lasset (og er litt lei av at "utstillingsfolket" skal få skylda for alt som er trist og leit her i verden...).

- Det du altså sier er at alle som driver oppdrett av annet enn "bruksschæfer" kan/vet/interesserer seg så lite for temperament at de avler på alle de "typiske" (rabiate) schæferne sine selv om de vet de ikke burde?

Eller kan det være sånn at "schæferfolket" har kjørt sitt eget løp så lenge, med egne klubber, skuer og prøver at de tror bikkjer skal være sånn - og faktisk mener at det er alle oss andre det er noe galt med?

Nå var vel ikke det første der rettet mot meg, du siterte ihvertfall en annen, men jeg nevnte jo også utstillingsfolket. Jeg understreker imidlertid igjen at jeg ikke vet nok om dette, og at det hadde vært interessant med noen som har greie på dette til utdypning. Ricco?

Mtp det siste du skriver, så er dette absolutt ikke mitt inntrykk. Alle de jeg har møtt med utagerende schæfer synes det er ytterst plagsomt, og skulle gjerne blitt kvitt det. De får det bare ikke til. Selvsagt kan det gjelde noen, men det stemmer ikke med mitt generelle inntrykk.

[QUEST]

Jeg ramler fort av lasset (og er litt lei av at "utstillingsfolket" skal få skylda for alt som er trist og leit her i verden...).

- Det du altså sier er at alle som driver oppdrett av annet enn "bruksschæfer" kan/vet/interesserer seg så lite for temperament at de avler på alle de "typiske" (rabiate) schæferne sine selv om de vet de ikke burde?

Eller kan det være sånn at "schæferfolket" har kjørt sitt eget løp så lenge, med egne klubber, skuer og prøver at de tror bikkjer skal være sånn - og faktisk mener at det er alle oss andre det er noe galt med?

Nei, jeg sier ikke det Lotta..Men jeg tror nok, at også du, kan være enig i at også blandt "utstillingsfolket" er det varierende interesse for hundenes temperament.. Jeg drar nemlig ikke alle "utstillingsfolk" over en kam. Rent personlig syns jeg en vakker "idiot" er en uinteressant hund, uansett rase..

Og ja, jeg tror muligens at det kan være noe i at "schæferfolket" har kjørt sitt eget løp, litt for lenge..

[Ricco]

Nå var vel ikke det første der rettet mot meg, du siterte ihvertfall en annen, men jeg nevnte jo også utstillingsfolket. Jeg understreker imidlertid igjen at jeg ikke vet nok om dette, og at det hadde vært interessant med noen som har greie på dette til utdypning. Ricco?

Mtp det siste du skriver, så er dette absolutt ikke mitt inntrykk. Alle de jeg har møtt med utagerende schæfer synes det er ytterst plagsomt, og skulle gjerne blitt kvitt det. De får det bare ikke til. Selvsagt kan det gjelde noen, men det stemmer ikke med mitt generelle inntrykk.

Hva er det du vil jeg skal utdype M-ling? Jeg ser at du henviser til utstillingsfolket, og må da være snar å si at det ikke er ensbetydende med oppdrettere. Jeg er ikke oppdretter selv om jeg stiller ut hund. Men jeg bruker hunden til mer enn det. Lydighet er regel nr 1 for meg. Men som sagt så vet jeg ikke helt hva du mener...?

[Margrete]

Mtp det siste du skriver, så er dette absolutt ikke mitt inntrykk. Alle de jeg har møtt med utagerende schæfer synes det er ytterst plagsomt, og skulle gjerne blitt kvitt det. De får det bare ikke til. Selvsagt kan det gjelde noen, men det stemmer ikke med mitt generelle inntrykk.

Øh... her er det viljen det står på, tør jeg påstå. Jeg har greid det med to stk usikre og brølende schäferhanner. Greit det var bare to, men jeg fikk det til lell. Han som er i huset nå, brølte ikke bare, han gikk i dirkete forsvar. Fryktlig ekkelt og ubehaglig! I dag går han forbi alle hunder, klarer seg gjennom situasjoner som kan være skumle og er overhodet ikke utagerende. Det skal sies at det var en gedigen jobb å få han dit, men det gikk. Så personlig mener jeg den uttalelsen er tullball og viljeløshet. Mulig jeg forhøyer meg selv til et nivå jeg kanskje ikke hører hjemme, men kjære vene. Jeg var så langt i fra et håp om å få det til, men ga meg ikke. Jeg skulle IKKE ha en buse schäfer, så det plukket jeg av han. Det uten slag og spark, men ved hjelp og støtte fra meg.

Du har helt sikkert rett i at de aller fleste med slike buseschäfere synes atferden er ytters plagsom. Det var settningen om at de ikke får det til jeg referer til.

Margrete

[Lotta]

Øh... her er det viljen det står på, tør jeg påstå. Jeg har greid det med to stk usikre og brølende schäferhanner. Greit det var bare to, men jeg fikk det til lell. Han som er i huset nå, brølte ikke bare, han gikk i dirkete forsvar. Fryktlig ekkelt og ubehaglig! I dag går han forbi alle hunder, klarer seg gjennom situasjoner som kan være skumle og er overhodet ikke utagerende. Det skal sies at det var en gedigen jobb å få han dit, men det gikk. Så personlig mener jeg den uttalelsen er tullball og viljeløshet. Mulig jeg forhøyer meg selv til et nivå jeg kanskje ikke hører hjemme, men kjære vene. Jeg var så langt i fra et håp om å få det til, men ga meg ikke. Jeg skulle IKKE ha en buse schäfer, så det plukket jeg av han. Det uten slag og spark, men ved hjelp og støtte fra meg.

Du har helt sikkert rett i at de aller fleste med slike buseschäfere synes atferden er ytters plagsom. Det var settningen om at de ikke får det til jeg referer til.

Margrete

Det store spørsmålet blir da for meg - hvorfor kjøpe en slik hund 2 ggr?

[Margrete]

Det store spørsmålet blir da for meg - hvorfor kjøpe en slik hund 2 ggr?

Ja det kan du spørre om :wallbash: Hadde litt tungt for det og håpet vel at nr 2 ikke skulle bli likedan.. (og man vet jo ikke at det blir slik når du sitter med valpen på fanget) Det er min unnskyldning, men jeg har lært nå. Schäfere er pene og flotte dyr, for all del, men jeg orker ikke den jobben igjen eller tanken på den får meg til å avstå det å få schäfer igjen.

Jeg kan ikke unngå å være enig i at mange schäfer oppdrettere (utstilling) glemmer å kikke på mentalitet hos dyra. For jeg har sett utrolig mange bra bruks schäfere (grå og firkanta). Dette er for meg litt tankevekkende.

Margrete, som har blitt uendlig mye klokere med åra

[akela]

Jeg legger merke til en ting, og det er sårheten og forsvaret når en annen rase ble diskutert i annen tråd nylig. Blir litt "bjelken i egen splint" eller hva det nå var, men greit nok - dette har det vært en annen tråd om. Men hvorfor være så kritisk til at noen forsvarer "sin" rase, og faktisk også villig innrømmer at ting kunne vært bedre - når man selv tåler ganske lite?

Jeg vokste opp og kjente en god del ålreite schäfere i sin tid, og heller ikke har jeg senere gjort noen særlig dårlige erfaringer heller nå uansett rase jeg har idag - annet enn gnelling og lyd iblant. Dét er nå en ting - en annen ting er at jeg misliker generalisering av en hel rase og en hel eiergruppe nærmest av prinsipp, hva broren til tanten til onkelen har hørt og sett, eller hvem som har bjeffet mot egen hund inne fra en hage eller hva det måtte være og hva den "helt sikkert" ville gjort dersom hvis og om.

Har vært innom schäferutstillinger med mine hunder for moro skyld for å se, og bortsett fra villøpingen så har hundene vært helt greie - da er det andre spesialutstillinger som har vært mye "eklere" å ha med andre hunderaser på, for å si det slik, med utfall.

Poenget: Jeg synes ALLE oppdrettere UANSETT rase burde bli strengere med OM de avlet, HVA de avlet på og HVEM de solgte til - det er andre raser som har langt større problemer idag enn schäfer i forhold til aggresjoner og usikkerhet på andre hunder, nemlig raser som faktisk gjør MER enn å gnelle og snike litt. Rottweiler kan etter min erfaring bli den "nye schäferen", men med faktisk mer reell grunn til bekymring for konsekvenser.

Men det er mer "lov" å hetse schäfer - der det ikke er så "lov" å hetse andre raser, enten det er amstaff eller greyhounds eller hva det måtte være. Jo, pudlene er jo i samme sjikt - de blir jo ofre for utdriting for utseende, så det er det også lov å være "festlig" om. Men det ER noe med øynene som ser, og HVA man ser etter. All den grusomme HDen på schäfer, for eksempel? Jepp, men se på store bamsehunder eller dogger, og de virkelig ille statistikkene der - men det "gjør ikke noe det". Eller når dama som sverger til boxere får tredje hund med både spondylose og hjertegreier og ditten og datten, men fremdeles hiver seg med hylekoret om "usunne schäfere".

For de som husker lenge nok tilbake, så var det polarhunder som "alle gamle damer" var redd - fordi de "spiste barn". Det gjør de forsåvidt iblant enda, men folk flest later ikke til å være redd dem på samme måte som før, fordi det nå er kamphunder som er medias syndebukk, mens det i visse miljøer later til å være schäfer. Men pussig å finne dem blant folk som kanskje burde vite litt bedre enn å generalisere - og å skille mellom adferd og lyd og konsekvens.

[Box]

Jeg har hatt både positive og fine opplevelser når jeg har møtt schaefere. Men jeg synes de er blitt mer uberegnelige og lumske de 10 siste årene. Det sier også naboen min, som er politimann og har to politischaefere, han sier at de er blitt vanskeligere, både i gemytt og helse. Jeg synes schaefere er en flott rase, med ett nydelig ansikt og herlige øyne

Men jeg kjenner meg ikke igjen i det Akela skriver om " den dama som sverger til boxer, og ender opp med tredjemann med spondylose og hjerteproblemer..? Jeg har ihvertfall vært så heldig å hatt 3 SnowBoxere, og ingen av dem har hatt spondylose eller kreft o.l. Kanskje det bare er jeg og resten av familien min ( vi er alle boxerfrelste og har hatt en del boxere gjennom årene )som har vært heldige da..

[Lotta]

Jeg legger merke til en ting, og det er sårheten og forsvaret når en annen rase ble diskutert i annen tråd nylig. Blir litt "bjelken i egen splint" eller hva det nå var, men greit nok - dette har det vært en annen tråd om. Men hvorfor være så kritisk til at noen forsvarer "sin" rase, og faktisk også villig innrømmer at ting kunne vært bedre - når man selv tåler ganske lite?

Dersom vi nå snakker om samme diskusjon så mener jeg at den beveget seg på et helt annet plan, der ingen benektet at rasen har individer og blodslinjer som skiller seg negativt ut. Til forskjell fra den argumentasjonen fansen bruker her, blant annet du - som til enhver tid forsøker å bortforklare schæferens dårlige rykte med "inkompetente" og "dumme" utenforstående som er preget av fordommer og rasisme.

(Og det er antagelig bare jeg som synes det er litt lamt å forsøke å fjerne fokus fra schæferen i denne debatten ved å trekke fram andre, avsluttede rasediskusjoner?)

Dersom jeg tar feil så er jeg mer enn interessert i å se et sitat fra diskusjonen du sikter til som viser hvor "sår" den var og hvor lite som ble tålt.

Jeg vokste opp og kjente en god del ålreite schäfere i sin tid, og heller ikke har jeg senere gjort noen særlig dårlige erfaringer heller nå uansett rase jeg har idag - annet enn gnelling og lyd iblant. Dét er nå en ting - en annen ting er at jeg misliker generalisering av en hel rase og en hel eiergruppe nærmest av prinsipp, hva broren til tanten til onkelen har hørt og sett, eller hvem som har bjeffet mot egen hund inne fra en hage eller hva det måtte være og hva den "helt sikkert" ville gjort dersom hvis og om.

Kanskje litt lettvint å feie alle andres negative erfaringer med en rase under teppet fordi man selv ikke kan huske å ha opplevd noe dumt? Muligens aningen paranoid å tro at man blir uglesett ganske enkelt fordi "alle andre er ute for å ta meg"? - Du har ved flere anledninger fått rikelig med selvopplevde eksempler fra flere hold som burde gi en mulighet til å forstå hvorfor folk som ikke eier schæfer selv ikke liker rasen...

Har vært innom schäferutstillinger med mine hunder for moro skyld for å se, og bortsett fra villøpingen så har hundene vært helt greie - da er det andre spesialutstillinger som har vært mye "eklere" å ha med andre hunderaser på, for å si det slik, med utfall.

Ja, det var jo et saklig, etterettelig og godt argument til schæferens forsvar. Akela har sett noen som er verre!

Poenget: Jeg synes ALLE oppdrettere UANSETT rase burde bli strengere med OM de avlet, HVA de avlet på og HVEM de solgte til - det er andre raser som har langt større problemer idag enn schäfer i forhold til aggresjoner og usikkerhet på andre hunder, nemlig raser som faktisk gjør MER enn å gnelle og snike litt. Rottweiler kan etter min erfaring bli den "nye schäferen", men med faktisk mer reell grunn til bekymring for konsekvenser.

Jeg synes faktisk det er mer bekymringsfullt at det er en gjeng utagerende, atale, skremmende, støyende og upopulære schæferhunder bak hvert hushjørne, enn at det finnes noe oppkjeftige og lite intelligente tibetanske spanieler som står og gneldrer bak kniplingsgardinene... En får starte innsatsen der det behøves, og med det ryktet schæferen har så kan de kanskje begynne å feie for sin egen dør, etterhvert?

Men det er mer "lov" å hetse schäfer - der det ikke er så "lov" å hetse andre raser, enten det er amstaff eller greyhounds eller hva det måtte være. Jo, pudlene er jo i samme sjikt - de blir jo ofre for utdriting for utseende, så det er det også lov å være "festlig" om. Men det ER noe med øynene som ser, og HVA man ser etter. All den grusomme HDen på schäfer, for eksempel? Jepp, men se på store bamsehunder eller dogger, og de virkelig ille statistikkene der - men det "gjør ikke noe det". Eller når dama som sverger til boxere får tredje hund med både spondylose og hjertegreier og ditten og datten, men fremdeles hiver seg med hylekoret om "usunne schäfere".

Hetse? Unnskyld meg, det er en hundesort vi diskuterer her, ikke mennesker med "annen hudfarge"... Hvis schæferen hadde "oppført seg som folk", så hadde de naturligvis ikke hatt det negative fokuset på seg - de er tross alt den mest populære rasen i verden (forstå det den som kan), og burde ha alle forutsetninger for å vinne VENNER, ikke fiender overalt hvor de ferdes...

For de som husker lenge nok tilbake, så var det polarhunder som "alle gamle damer" var redd - fordi de "spiste barn". Det gjør de forsåvidt iblant enda, men folk flest later ikke til å være redd dem på samme måte som før, fordi det nå er kamphunder som er medias syndebukk, mens det i visse miljøer later til å være schäfer. Men pussig å finne dem blant folk som kanskje burde vite litt bedre enn å generalisere - og å skille mellom adferd og lyd og konsekvens.

- Jeg har ingen problemer med å huske ganske langt tilbake, men har ingen erindring om at gamle damer var redd polarhunder, selv om de er blant de få som faktisk har "spist barn"...

Du kommer stadig tilbake til at vi ikke bør generalisere, og bør kunne skille mellom atferd, lyd og konsekvens - vel, for en som har hatt flere negative schæferopplevelser så er ikke det noe problem i det hele tatt - jeg skiller fint mellom schæfre og andre hunder jeg.

[Yakine]

Jeg kjenner jeg blir trist og oppgitt her...

Ja - jeg har schäfer, og ja - jeg mener jeg er mitt ansvar bevisst iom at jeg faktisk har denne "utskjelte" rasen. Jeg prøver fakisk mitt beste for å motbevise det som Lotta sier så pent: "det er en gjeng utagerende, atale, skremmende, støyende og upopulære schæferhunder bak hvert hushjørne". Jeg lar faktisk ikke min hund være alt det Lotta har nevnt her så fint... Jeg tolerer det rett og slett ikke. Så jeg har faktisk en hund som fungerer godt sammen med andre hunder, små som store. Men som jeg har sagt tidligere, så er jeg mitt ansvar bevist. Jeg har bevisst sosialisert min hund med de raser jeg har kunnet fra den var liten. Vær så snill, kom og møt min hund om dere ikke har møtt en schäfer som fungerer med andre hunder. Dere er velkommne inn i mitt hus.

Jeg er og av den formening at det finnes ustabile schäferhunder, har jo til og med møtt endel av dem. Har vært ekstremt skeptisk til mange av dem. Til tross har jeg faktisk valgt denne rasen. Dum vil kanskje noen påstå? Dem om det. Jeg lærer sikkert tungt!

Så kan vel ingen nekte på at avl av schäfer har vært dårlig i mange år heller, men det er vel sånn en rase blir når populariteten dens raser i været? Ikke vet jeg, og jeg har heller aldri sagt at jeg vet.

Tilslutt vil jeg bare få si at jeg synes det er oppriktig trist at så mange har hatt så fæle opplevelser med rasen "min"! En rase som jeg elsker på godt og vondt. For det ER mye både godt og vondt med schäferhunden!

[Batman&Xara]

Jaja... Skal innrømme at jeg har hatt en veldig negativ holdning til schäfere, og det bare

pga rykter jeg hadde hørt fra andre... Så jeg en person med schäfer så gikk jeg over på andre siden av veien. Men så meldte jeg meg inn i en hundeklubb etter jeg fikk min egen hund(rottis) med mange schäfere

i.. Så i dag synes jeg den rasen er utrolig flott og har aldri hatt en negativ opplevelse med schäfer.

Ikke min rottis heller, og hu har lekt med mange av de

[Rebi]

Må si at jeg er enige i at Shäfere er pene hunder. Men aldri mer Shäfer for meg.!

Har hatt min siden han var 5 1/2 mnd. Og han var sinna allerede da. (jada han kom fra en narkoman)

Jeg meldte meg inn i Shäferhundklubben her, og gkk kurs på kurs for å få sosialisert han. Til ingen nytte. Til slutt fikk jeg beskjed om å kanskje prøve en annen hundeklubb. (han gikk for å sloss med alle han så som var større enn han. og de som ikke ville sloss, gikk han og knuffet på til de ble sinna nok til å fly på han.)

Etter ytterlige to år, og 7 hundeklubber til. Inkl Nordenstam. Måtte jeg bare gi opp. Og innse at hunden min aldri ville bli sosial med andre hunder.

Felles for alle klubbene var at de hadde samme råd til meg alle sammen. " skyt den bikkja, den blir aldri normal"

Nå er han 9 1/2 år, og akkurat like gal. Jeg har prøvd alt, og når jeg får beskjed fra såkalte bedrevitere om at det er jeg som har gjort noe galt, siden hunden ikke blir normal. Ønsker jeg de et visst sted..

Han fungerer ypperlig hjemme, er en perfekt barnehund og vakthund. Men tåler ikke synet av store bikkjer. Han skal sloss med alt han ser. Og det er ikke fordi han er usikker eller nervøs. Han plukker ut de største bikkjene eller de mest dominante og sørger for å erte de opp såpass at de blir sinna, slik at han får sloss. Derfor har jeg sluttet å slippe han med andre, selv når de sier at deres hund sloss ikke uansett.

Nå er ikke jeg noen nybegynner på hund, og regnet med å få skikk på han da jeg hadde hatt mange hunder før. Men må faktisk innrømme at når jeg ser en sinna Shäfer nå, så tenker jeg ikke "udugelig eier" slik jeg tenkte før. Jeg tenker isteden "stakkars eier, jeg VET hva du sliter med"

Shäfere er fantastiske hunder, men noen av de er faktisk skrudd i hodet...