Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du irritert?


Guest Vicky

Recommended Posts

Tenkte på ting folk mener om rasen og dens måte å være på liksom egentlig ;)

Nei, det har jeg ingen problemer med. Syns stort sett folk har saklige og velbegrunnete kommentarer, hvis de har noen. Alle som ikke er "rasekyndige" syns de er skjønne hunder og spesielt min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

nei jeg blir ikke irritert fordi om folk ikke liker cavalierer.det finnes jo eiere med stor hund som er skeptisk til små hunder fordi de enten har en hund som ikke liker dem, eller de vil ikke ha noe trøbbel med sin hund vs en liten.

Men jeg blir irritert på folk som ikke kan behandle hunden min som en hund.

Særlig voksne menn som skal bjeffe til ham eller hisse ham opp gjør meg sur.( Sier til meg selv at sånne har særs liten tisselur) de hadde ikke gjort det med en schæfer elller rottis , tenker jeg...

De som mener jeg har tantehund og vrengt polvott , de må jo gjerne syns det.jeg har en hund som passer mitt bruk, og mitt behov.

men de som har et behov for å fortelle andre at de har en stygg hund eller er stygge sånn gennerelt har et problem..

- unntak om en pakker inn i et annet kompliment , feks som for meg : chineese crested er rimelig lite pene , men de er jo sååå sjarmerende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, folk må få mene absolutt hva de vil! Det er jo mange raser jeg selv syns er stygge, og det finnes jo så mange forskjellige smaker..

Eneste som er latterlig er jo at folk tror på så mye rart om forskjellige raser. F.eks at rasen min er så dum at den kan gå rundt med bord på ryggen uten å merke det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva, så lite har jeg ikke å irritere meg over...

Dessuten kan jeg godt forstå dem...

Dersom jeg ikke var oppvokst med Sheltie og født inn i en oppdretterkennel som oppdretter sheltie, tviler jeg på at jeg hadde valgt en. De er så innmari vanlige. Og mange synes derfor de er kjedelige. Det er ett argument jeg ofte hører, og som jeg kan forstå. Men nå er det nå slik da at sheltien er en "del av meg" og jeg vil nok aldri være foruten hvertfall en sheltie i hus.

Bearded Collie... Jeg skjønner hvorfor folk ikke liker dem også jeg. Høytsvende bajaser som en del av de er. Så alle typer mennesker vil kanskje ikke passe sammen med en beardis? Og det er jo helt OK.

Er en del raser ikke jeg liker også. Men det går jo på preferanse bare, ikke noe personlig. Hvorfor må man ha så god grunn for å ikke like en rase? "det er ikke helt min smak" eller "jeg tror ikke den passer sammen med min personlighet eller livsstil" er vel argument godt nok? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i utgangspunktet - det synes jeg er en selvfølge. Jeg har jo også noen favorittraser, og andre jeg ikke har så sansen for.

MEN, jeg kan bli oppgitt over fordommer - som f.eks. at folk forteller meg at jeg ''må ha bikkja mi i bånd'' MENS jeg går med den i bånd, og han ikke har gjort noe annet enn å gått fint ved siden av meg - bare fordi han er schæfer/stor og svart...

ELLER enkelte folk som ikke eier sosiale antenner, og forteller meg hvor elendig alle schæfere er, og at jenter med schæfer ikke nytter... Hehe, men dette er et bestemt tilfelle, og ikke noe generelt problem.

Men svaret på spørsmålet er altså i utgangspunktet nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det irriterer meg ikke at folk ikke liker belgere, men jeg syns ikke noe om når folk kommer bort og forteller meg at de ikke liker de uoppfordra.. Sånt er uhøflig, jeg ville aldri gått bort til en med f.eks Ford Sierra (en bil jeg har hatt sjøl, men ikke liker ;) ) og forteller de hva slags drittbil de har, liksom.. Det interesserer meg svært lite om herr Hansen ikke liker belger fordi de er stygge og naboen hans før krigen hadde en som var sånn og slik, I couldn't care less.. Jeg liker belger, og det holder for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det bryr jeg meg ikke om. Folk har så ulik smak angående raser, noe som er helt naturlig. Det er mange raser som ikke tiltaler meg heller. Men, som andre her sier, jeg hadde nok blitt irritert om noen hadde kommet uoppfordret bort til meg og sagt nedlatende ting om rasen "min". Grunnen til det er det at jeg mener det er frekt å gå bort til vilt fremmede mennesker og slenge dritt. Jeg hadde derimot ikke blitt irritert om personer jeg kjenner sier de ikke liker rasen, fordi de ofte har hatt mer med mine hunder og min rase å gjøre enn folk jeg møter på gaten. Derfor kan de i større grad begrunne hvorfor de misliker rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er jo greit å ikke like rasen, men blir irritert hvis folk snakker stygt om rasen eller hunden min foran meg! det er bare respektløst syns jeg! blir også irritert når folk sier at små hunder ikke er ordentlige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturligvis blir eg "såret" men folk må da like de hundene de vil. At noen ikke liker rasen min er helt greit men at de slenger med leppen om rasen min og kommer med typiske myter og løgner da er det noe annet. Da blir eg IRRITERT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - smaken når det gjelder raser er jo nesten helt merkelig mangfoldig, så det plager meg ikke en tøddel. Nå har jeg jo en "kjendisrase" som får mye positiv oppmerksomhet på utseendet, ungene elsker dem osv, så jeg er vel ikke like mye utsatt som en del andre. Men det plager meg overhodet ikke om noen skulle synes hun er "stygg".

Det finnes jo unntak - når folk liksom ler litt sånn overbærende når du forteller hvilken rase du har; "ja, ja, du har ikke tenkt å få unger du da, skjønner jeg" eller "ja ja, det er vel bare å gi opp å trene med en så stri rase", slike ting, da våkner trassen litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja..kan bli litt irritert hvis folk sier noe om rasen "min" som overhodet ikke stemmer.Eks: det der må vel være en blanding,nei svarer jeg det er en golden,jammen den er jo nesten gul åsså så tynn,sånn ser ikke golden ut...da kan jeg bli litt oppgitt,men gidder ikke starte noen diskusjoner ut av det liksom.

Folk som erveldig påståelig. Gikk tur en dag å kom en mann bort å sa:det var en liten irsk setter(om Yaris) så sa jeg han er ikke irsk setter,han er blanding av kooiker og gordonsetter sier jeg...Nei svarer mannen! Det er irsk setter... :wub: da ble jeg litt irritert.Jeg veit jo hva hunden min er blanding av da! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mangen som ikke liker papillon! det får være seres problem! jeg har familie medlemmer som har sagt rett ut at de ikke liker hunden min, klart det sårer litt å vite at andre ikke liker hunden min men jeg irrriterer meg ikke noe over det! viser bare hvor lite de bruker hodet!

Nina: enig Dvergschnauzer er en herlig rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir du irritert hvis en person sier den missliker din hunderase? Isåfall, hvofor?

Nei en skal jo ikke regne med at alle liker samme rase så hvorfor i all verden skal en da bli irritert om ikke alle liker den rasen jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har ikke jeg noe særlig til hund da, men :wub: ..

Ville nok blitt litt ittotert om folk hadde mislikt hunden "min", fordi de har hørt et rykte om den rasen f.eks.

Eller som besteveninna mi. Hu er overbevist om at nesten alle blandingshunder er gale. Kun for at en slekning hadde en agressiv hund som var blanding..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei egentliig ikke.

men litt irritert når dem skal kalle dem for sofa hunder :wub:

men så unnskyder jeg dem bare dem er jo ganske uvitende da.

det er like mye ulv og hund i små kropper som i de store B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irritert blir jeg vel ikke, men hvis det er hundefolk (og ikke bare uvitende forbigående) så vil jeg gjerne vite hvorfor. Veldig mange som har den innsteillingen at alle små puddler er noen små gneldre bikkjer, og det er jeg enig i at NOEN er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange som har den innsteillingen at alle små puddler er noen små gneldre bikkjer, og det er jeg enig i at NOEN er :P

Føler meg litt truffet nå altså :)

Forøvrig blir jeg ikke akkurat irritert, men lurer jo veldig på hvorfor ingen vil ha verdens herligste rase da :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja..kan bli litt irritert hvis folk sier noe om rasen "min" som overhodet ikke stemmer.Eks: det der må vel være en blanding,nei svarer jeg det er en golden,jammen den er jo nesten gul åsså så tynn,sånn ser ikke golden ut...da kan jeg bli litt oppgitt,men gidder ikke starte noen diskusjoner ut av det liksom.

Folk som erveldig påståelig. Gikk tur en dag å kom en mann bort å sa:det var en liten irsk setter(om Yaris) så sa jeg han er ikke irsk setter,han er blanding av kooiker og gordonsetter sier jeg...Nei svarer mannen! Det er irsk setter... :) da ble jeg litt irritert.Jeg veit jo hva hunden min er blanding av da! <_<

Kan forsikre deg om at Yaris ikke ser ut som en irsk setter! :P Men han er veldig søt altså, synes at jeg kan se gordon setteren i han(hadde GS før);)

Kunne heller ikke fordra hvis folk kom bort og påstod at den gamle irsk setteren min var en blanding, bare fordi han hadde mye hvite avtegn i steden for å være helt rød. Grrr! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forsikre deg om at Yaris ikke ser ut som en irsk setter! :P Men han er veldig søt altså, synes at jeg kan se gordon setteren i han(hadde GS før);)

Kunne heller ikke fordra hvis folk kom bort og påstod at den gamle irsk setteren min var en blanding, bare fordi han hadde mye hvite avtegn i steden for å være helt rød. Grrr! :P

:) Godt å vite,synes ikke han likner på det jeg heller nemlig.Han er jo altfor liten å rund å mørk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...