Gå til innhold
Hundesonen.no

Klipping av klør


Emilie

Recommended Posts

*klippet*

Min erfaring med kloklipping hos vetrinær er at de tar altfor mye slik at hunden begynner å blø og får vondt.

Bare lurte på en liten ting her, stemmer det at ikke nødvendigvis alle hunder som får vondt, selv om de begynner å blø? Mener jeg har hørt det (blitt fortalt det evt.), og har vel gått rundt og sagt det selv også. Men i tilfelle jeg driver med "vranglære", så hadde det vært kult hvis noen visste sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurte på en liten ting her, stemmer det at ikke nødvendigvis alle hunder som får vondt, selv om de begynner å blø? Mener jeg har hørt det (blitt fortalt det evt.), og har vel gått rundt og sagt det selv også. Men i tilfelle jeg driver med "vranglære", så hadde det vært kult hvis noen visste sikkert.

Ikke alle hunder får vondt selv om de begynner å blø. Blodåren ligger lengre frem enn nerven, så derfor vil man treffe blodåren før nerven. Jeg har klart å klipt på flere hunder over blodåren uten at de har fått vondt av den grunnen(ikke med vilje selvfølgelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i begynnelsen var det den kampen. prøvde alt, men hunden bare hylte kjempehøyt og vridde seg som en sleip fisk. Vi var ikke borti kloen engang, før hun satt i ett hyl. :rolleyes: Dette var jo bare tull, så vi satte oss bestemt ned tok valpen i fanget og sa ligg i ro bestemt. Så skjønte hunden at det ikke var noe vits i å kjempe, så hun gav liksom opp. Klart, hun liker det ikke så godt, men hun vet at det ikke er noen vei utenom.

Er hun flink og ligger helt rolig, får hun godbit etter hver gang. Hvis hun ligger urolig får hun ikke godbit etterpå. Hun har alltid ligget på rygg så det er ikke noe problem. Hun ser saksa og kommer og setter seg på plass, men du ser at hun ikke har så veldig lyst. Akkurat som øredråpene etter dusjen. du ser at dette vil hun ikke, men hun bare må og derfor legger hun seg på plassen klar.. ;) jeg har aldri kluppet over noe slik at hun blør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å sette meg på gulvet med hunden i fanget på ryggen og klippe bort hår mellom potene først(siden det var noenganger ganske mye) og så klippet jeg klørene. Hunden min var veldig snill når det gjaldt å klippe klør :wub: . Jeg ga han godbiter når en fot var ferdig, og masse ros hele tiden når han lå stille. :P Klipte bare galt en gang, og han merket ingen ting! Begynte ganske tidlig å klippe klør, men han har aldri vært noe imot det, men likte det heller ikke kjempegodt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris synes kloklipp er skikkelig kjipt,selvom vi jo har gjort det posetivt fra han var liten. Han kommer luskende,legger seg ned å ser på meg med sånne bedrøvede øyne. Han ligger stille når jeg klipper å etterpå sier jeg "fri" å da får han alltid raptuss rundt bordet :) Som om det var det herligste i verden å bli ferdig med den kloklippinga liksom ;)

Emma er så kilen under potene,så henne holder jeg bare litt godt fast på fanget mitt å klipper så går det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugolille liker å klippe klør, problemet har vært at han har så tykke klør at vi har knukket tre av de tykkeste klosaksene veterinæren selger.. Nå har vi gått over til å file, og det funker like fint, og sliter ikke så mye på musklene våre.

Oppdretteren vår leverte valpene tilvennet kloklipping, så for oss har det bare vært å opprettholde dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste problemet så langt for oss, er at Poppy synes klotangen er så stas! Hun skal absolutt slikke og snuse og bite på den - og det er jo positivt, hadde hun bare blitt ferdig! Kanskje jeg burde kjøpe en ekstra tang til henne, slik at hun kunne få snuse og slikke på den mens jeg klipte klørne hennes. :)

Og denne tråden minner meg om at det er på tide å ta en omgang igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe klør er noe av det verste! jeg MÅ snart gjøre det på Bajas men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem.. jeg har øvd litt på å få smøre han litt under potene... han godtar at jeg tar på han , men ingen tang skal få nerme seg! jeg holder jo på å bli kjent med han enda, men klørna må klippes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurte på en liten ting her, stemmer det at ikke nødvendigvis alle hunder som får vondt, selv om de begynner å blø? Mener jeg har hørt det (blitt fortalt det evt.), og har vel gått rundt og sagt det selv også. Men i tilfelle jeg driver med "vranglære", så hadde det vært kult hvis noen visste sikkert.

stemmer det. Hunden begynner å blø før man treffer nerven, så det er ikke alltid det gjør vondt om man skulle klippe "hull" i dem. :P Men vetrinærer klipper gjerne mye mer, for ofte er de hundene som blir klippet der litt "gærne" på akurat dette, så da er det jo best å ta mye med en gang så en slipper gå dit så ofte...

vanligvis klipper man jo klør på hunden en gang i uken eller hver 14 dag.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...