Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere med ny valp, etter å ha hatt en?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som har fått ny hund, etter deres aller første. Syns dere at dere fikk valp nr. 2 bedre til enn førsteganshunden? Altså med den erfaringen du har fått med den første, hjelper det mye på, og gjør deg til en mer "fornuftig", forberedt eier, siden du har gått igjennom det fra før? At det gikk lettere? Eller ble det ganske likt som første gang, siden det var en helt ny valp? (kanskje rase, individ, etc) Hvor godt kom erfaringer fra den første med?

Skrevet

Siden jeg har vokst opp - bokstavelig talt - midt oppi en haug hunder, så vet jeg ikke :-)

Vi fikk det bare inn med oppveksten ellers, jeg luftet hunder fra jeg begynte på skolen, lånte nabohunder, som unge tenåringer heiste jeg og vennene mine med oss to-tre hunder hver på buss og trikk på vei til tur, og ordna verre :)

Det som jeg har erfart i ettertid, er at disse familiehundene våre var GODE hunder, uten særlige problemer. Og fordi de vokste opp i et livlig miljø, midt i byen og var med overalt, så ble de sosialisert så det suste. En "dårlig" hund (det var én som ikke likte barn) røk rett ut, der tok ikke foreldrene våre risken.

Dermed fikk vi solid grunnerfaring på "normalen", dette med å håndtere hunder/dyr uten å tenke over det, som naturlig del av hverdagen. Da det dukket opp en mer problematisk hund hos meg, lærte jeg NYE ting om dét - for eksempel.

Men kanskje litt enklere å sammenligne det med barn nr 1 og 2? Der sies det å være STOR forskjell... Husker venninnen min, som bar rundt på den førstefødte, overvåket ham og styra verre. Da nr 2 kom, var hun atskillig mer avslappet - hun hadde lært mye, inklusive at det vil gjerne gå bra, og at de overlever.

Men så kommer det jo an på, da... hvor opptatt man er av å tilegne seg kunnskap, gå på kurs, lese bøker, lære av andre. Noen fortsetter å gjøre samme feil på hund nr ørten, andre klarer å få til første hunden veldig, veldig bra - dersom de kommer i rette miljøet, og er villig til å lære av andre også.

Skrevet

Takk for fint svar. Ja jeg tror mange har vokst opp med hunder og dermed har det litt gått av seg selv på en måte. kanskje når man er eldre og da har egen hund gjør ting uten å tenke så mye over det, siden hunder har vært en del av livet hele tiden, og så erfart endel.

Men slik som meg. Jeg har aldri hatt hund før. Så og si aldri hatt så mye med dem å gjøre. Helt til nå før jeg fikk den hunden jeg har nå. Så man kan si at det blir som den førstefødte her på en måte. Er jo mye man setter seg inn i, leser om, prøver ut etc. Alt skal jo læres. Og uansett om hvor mye man leser, så er jo det å ha hund selve prøvelsen, da skal alt ut i praksis. Jeg innrømmer at den hunden jeg har nå har vært litt prøving og feiling på. Sånnt blir det jo gjerne med første hund. Netopp fordi du ikke klarer å forberede deg på den måten på forhånd. Alt blir annerledes med hunden i hus. Så jeg har gått å tenkt litt. Hvis jeg nå etterhvert fikk ny valp. Så vet jeg jo allerede de feilene jeg har gjort. Ting jeg skulle ha gjort annerledes etc. Jeg vil tro at dette kommer godt med videre? Men så tenker jeg også at alle valper er forskjellige, og kanskje mer krevende enn den jeg har nå, osv. At det oppstå ting som er helt nytt for meg. Feks. tissetreningen gikk veldig bra på min hund. Mens andre valper har problemer med å lære seg dette.

Noen som har noe erfaring med dette? Valp nr. 2 iforhold til den aller første?

Skrevet

Min første hund fikk jeg som veldig ung. Da hadde vi allerede en aldrende hund i familien. Begge disse to var veldig enkle, greie hunder. Min første hund var riktig nok litt skeptisk til fremmede hunder (lite hunder rundt der jeg vokste opp), men ikke i slik grad eller på noen slik måte at det egentlig utgjorde noe stort problem.

Min neste hund var av samme rase og i nær slekt med min første egne hund. Hun var ca. 3 ganger mer krevende, og jeg gjorde nok en del feil med henne. Hun ble en veldig grei hund med tid og stunder, men du verden for en tålmodighetsprøve den første tida.

Så, nei - jeg tror ikke man er garantert at valpetida med nummer to skal gå glattere.

Skrevet

For min egen del hvertfall, vet jeg at jeg har lært veldig mye om både valpetiden, og hva som er lurt å gjøre da, hva som ikke er lurt osv. Nå snakker jeg ikke om slike induviduelle ting, men litt mer generelle ting som at det kan være lurt å ha valpen mye løs osv. som jeg kommer til å ta med meg videre og "praktisere" på neste hund /valp :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...