Gå til innhold
Hundesonen.no

Grå schäfer


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Det er ikke egen rase, men mer en betegnelse. De fleste er vel grå, men snakker man om "grå schäfer", så mener man schäfere avlet fra brukslinjer. En annen betegnelse er bruksschäfer, og de kan ha alle de vanlige fargene, fra sort til "riktig" farge til grå.

Det er flere oppdrettere som avler på disse hundene. Blir flere og flere også, faktisk, noe som jeg personlig ikke i det hele tatt synes er noe positivt! Jeg mener det senker kvaliteten på avelen, og det ser ut som om flere har kastet seg på en popularitetsbølge, dessverre.

Jeg tror du kan få like mye HD på en bruksschäfer som på alle andre schäfere, men de regnes vel som litt bedre kvalitetstestet (frem til nå i alle fall) enn de vanlige schäferne siden de aller, aller fleste har vært brukt aktivt innen tjeneste og konkurranse.

Mange er også rettere i kroppen enn de tradisjonelle, men det er en del stygge der også, synes jeg. Ikke nødvendigvis i vinklene i beina, men enkelte ser jo ut som bjørner mer enn schäfere :) Er vel også på tide å få ned størrelsen på bruksschäferen også.

Skrevet

Bare det at nye oppdrettere av bruksschäfere averterer og fronter med at de avler "grå schäfer" synes jeg personlig blir litt teit:

En god brukshund er en god brukshund uansett farge, og å begynne med fargeavl når det fra før av er en smule begrenset med "ting å ta av"... er kanskje ikke det JEG synes noe særlig om. Eller som resultatrike oppdrettere av bruks- og tjenestehunder har brydd seg om hittil - derfra kommer det "alt", og både kort- og iblant langhår, bare de kan jobbe.

De bryr seg som kjent, og som Yngvil er inne på, også fint lite om utseende - så de avler neppe BEVISST på "mindre skrånende bakparter" (noe som forøvrig ikke har noe med HD å gjøre... siden også spik-rette bruksschäfere kan ha HD), det er derimot utstillingsoppdretterne som har avlet mer ekstreme hunder av UTSEENDE.

Som sagt: Den viktigste forskjellen ligger ikke i om rumpa er høy eller lav, men det som befinner seg INNI knotten på dem :)

Det er jo samme avlsmateriale som ligger bak uansett, dette var jo samme stamme i sin tid. Siden det er "lettere" å fokusere på færre ting, så har kanskje bruksoppdretterne hatt en fordel? "Bare" to ting - helse og mentalitet... Siden disse hundene egner seg mest til aktivt bruk, så forventes det jo at hofter og helse holder på flere enn bare "stjernen" i kullet - og man har vel prioritert deretter.

De hvite schäferne, nå egen rase hvit gjeterhund, er mildere enn en vanlig schäfer generelt, ifølge raseklubben i Sverige blant annet - mens bruksschäferne er helt i den andre enden, meget seriøse arbeidshunder. Så har du meget gode kombinerthunder rundtomkring midten, som er fine hunder for vanlig bruk, og de utstillingsoppdrettede der mentalitet prioriteres lavere enn utseende.

Det kan bli litt "keiserens nye klær", hvis man bare tror fargen borger for noe :P

Les mer for eksempel her:

http://www.svenskbruksschafer.com/ (tror det er den adressen, var nede nå).

Det er som de hvite schäferne: Det er HD der også, siden de også stammer fra de samme linjene som antagelig bragte med seg HD fra starten av, helt tilbake i rasens opprinnelse. Siden man ikke hadde røntgen da, så ville det nok være lett å avle på hunder med iallfall lett, kanskje også middels grad (ut fra dagens definisjon), siden dette på godt trente hunder kan være ganske lite merkbart - før de blir eldre, og gamle dagers hunder ble kanskje ikke så gamle. Dermed kan man ha etablert ganske bredt dette med HD.

Så det er ikke nødvendigvis "dagens dårlige avl" som har skylden, men faktisk det at det er ganske krevende å jobbe med å redusere noe som er blitt vanlig innen en rase - og at det ikke er SÅ lett å legge føringer på oppdrettere flest. Man sier jo nettopp dette at det er verre å avle på den ene frie fra et kull med endel HD, enn det er å avle på en med C fra gode, frie linjer ellers.... så jeg er glad det ikke er meg! Man prøver jo å finne frem til nye måter, med HD-indeks etc, så man får se.

På australske og tildels franske gjeterhundraser ER det jo fremdeles skralt med HD-røntging, ikke sant - så det ligger mange skjulte bomber og venter når vi tar dem inn her og begynner med våre krav.

Derimot er det andre ting enn HD som er viktig: Som dette med dårlig immunforsvar og andre ikke så målbare ting. Derfor er det ok med oppdrettere som kan vise til kullister hvor det står hva hundene deres bedriver innen bruks/tjeneste, hvor gamle de ble, etc - det er en god pekepinn på at de ikke er for syke til å jobbe for eksempel.

Dette ble stor avsporing!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...