Gå til innhold
Hundesonen.no

Grå schäfer

Rosin

Av Rosin,
i Hundeprat

Recommended Posts

Rosin Proficient

Rosin

Skrevet
Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Yngvil Rookie

Yngvil

Skrevet
Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Det er ikke egen rase, men mer en betegnelse. De fleste er vel grå, men snakker man om "grå schäfer", så mener man schäfere avlet fra brukslinjer. En annen betegnelse er bruksschäfer, og de kan ha alle de vanlige fargene, fra sort til "riktig" farge til grå.

Det er flere oppdrettere som avler på disse hundene. Blir flere og flere også, faktisk, noe som jeg personlig ikke i det hele tatt synes er noe positivt! Jeg mener det senker kvaliteten på avelen, og det ser ut som om flere har kastet seg på en popularitetsbølge, dessverre.

Jeg tror du kan få like mye HD på en bruksschäfer som på alle andre schäfere, men de regnes vel som litt bedre kvalitetstestet (frem til nå i alle fall) enn de vanlige schäferne siden de aller, aller fleste har vært brukt aktivt innen tjeneste og konkurranse.

Mange er også rettere i kroppen enn de tradisjonelle, men det er en del stygge der også, synes jeg. Ikke nødvendigvis i vinklene i beina, men enkelte ser jo ut som bjørner mer enn schäfere :) Er vel også på tide å få ned størrelsen på bruksschäferen også.

akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Bare det at nye oppdrettere av bruksschäfere averterer og fronter med at de avler "grå schäfer" synes jeg personlig blir litt teit:

En god brukshund er en god brukshund uansett farge, og å begynne med fargeavl når det fra før av er en smule begrenset med "ting å ta av"... er kanskje ikke det JEG synes noe særlig om. Eller som resultatrike oppdrettere av bruks- og tjenestehunder har brydd seg om hittil - derfra kommer det "alt", og både kort- og iblant langhår, bare de kan jobbe.

De bryr seg som kjent, og som Yngvil er inne på, også fint lite om utseende - så de avler neppe BEVISST på "mindre skrånende bakparter" (noe som forøvrig ikke har noe med HD å gjøre... siden også spik-rette bruksschäfere kan ha HD), det er derimot utstillingsoppdretterne som har avlet mer ekstreme hunder av UTSEENDE.

Som sagt: Den viktigste forskjellen ligger ikke i om rumpa er høy eller lav, men det som befinner seg INNI knotten på dem :)

Det er jo samme avlsmateriale som ligger bak uansett, dette var jo samme stamme i sin tid. Siden det er "lettere" å fokusere på færre ting, så har kanskje bruksoppdretterne hatt en fordel? "Bare" to ting - helse og mentalitet... Siden disse hundene egner seg mest til aktivt bruk, så forventes det jo at hofter og helse holder på flere enn bare "stjernen" i kullet - og man har vel prioritert deretter.

De hvite schäferne, nå egen rase hvit gjeterhund, er mildere enn en vanlig schäfer generelt, ifølge raseklubben i Sverige blant annet - mens bruksschäferne er helt i den andre enden, meget seriøse arbeidshunder. Så har du meget gode kombinerthunder rundtomkring midten, som er fine hunder for vanlig bruk, og de utstillingsoppdrettede der mentalitet prioriteres lavere enn utseende.

Det kan bli litt "keiserens nye klær", hvis man bare tror fargen borger for noe :P

Les mer for eksempel her:

http://www.svenskbruksschafer.com/ (tror det er den adressen, var nede nå).

Det er som de hvite schäferne: Det er HD der også, siden de også stammer fra de samme linjene som antagelig bragte med seg HD fra starten av, helt tilbake i rasens opprinnelse. Siden man ikke hadde røntgen da, så ville det nok være lett å avle på hunder med iallfall lett, kanskje også middels grad (ut fra dagens definisjon), siden dette på godt trente hunder kan være ganske lite merkbart - før de blir eldre, og gamle dagers hunder ble kanskje ikke så gamle. Dermed kan man ha etablert ganske bredt dette med HD.

Så det er ikke nødvendigvis "dagens dårlige avl" som har skylden, men faktisk det at det er ganske krevende å jobbe med å redusere noe som er blitt vanlig innen en rase - og at det ikke er SÅ lett å legge føringer på oppdrettere flest. Man sier jo nettopp dette at det er verre å avle på den ene frie fra et kull med endel HD, enn det er å avle på en med C fra gode, frie linjer ellers.... så jeg er glad det ikke er meg! Man prøver jo å finne frem til nye måter, med HD-indeks etc, så man får se.

På australske og tildels franske gjeterhundraser ER det jo fremdeles skralt med HD-røntging, ikke sant - så det ligger mange skjulte bomber og venter når vi tar dem inn her og begynner med våre krav.

Derimot er det andre ting enn HD som er viktig: Som dette med dårlig immunforsvar og andre ikke så målbare ting. Derfor er det ok med oppdrettere som kan vise til kullister hvor det står hva hundene deres bedriver innen bruks/tjeneste, hvor gamle de ble, etc - det er en god pekepinn på at de ikke er for syke til å jobbe for eksempel.

Dette ble stor avsporing!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Tynn hund

      Av Maskot · Skrevet

      Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • simira
      Tynn hund

      Av simira · Skrevet

      En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Lisen
      Tynn hund

      Av Lisen · Skrevet

      Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Maskot
      Hund og katt sammen

      Av Maskot · Skrevet

      Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • simira
      Hund og katt sammen

      Av simira · Skrevet

      Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...