Gå til innhold
Hundesonen.no

Grå schäfer


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Skrevet

Er dette en egen rase slik hvit schäfer er, eller er det bare en fargevariant av den vanlige? Er HD like utbredt på grå schäfer som på "normalfarget"?

Noen oppdrettere i Norge som avler grå ?

Ble litt nysgjerrig etter å ha sett et bilde.. synes de ser ut til å ha mer normal bakpart enn den bananformede, vanlige schäferen. |=

Det er ikke egen rase, men mer en betegnelse. De fleste er vel grå, men snakker man om "grå schäfer", så mener man schäfere avlet fra brukslinjer. En annen betegnelse er bruksschäfer, og de kan ha alle de vanlige fargene, fra sort til "riktig" farge til grå.

Det er flere oppdrettere som avler på disse hundene. Blir flere og flere også, faktisk, noe som jeg personlig ikke i det hele tatt synes er noe positivt! Jeg mener det senker kvaliteten på avelen, og det ser ut som om flere har kastet seg på en popularitetsbølge, dessverre.

Jeg tror du kan få like mye HD på en bruksschäfer som på alle andre schäfere, men de regnes vel som litt bedre kvalitetstestet (frem til nå i alle fall) enn de vanlige schäferne siden de aller, aller fleste har vært brukt aktivt innen tjeneste og konkurranse.

Mange er også rettere i kroppen enn de tradisjonelle, men det er en del stygge der også, synes jeg. Ikke nødvendigvis i vinklene i beina, men enkelte ser jo ut som bjørner mer enn schäfere :) Er vel også på tide å få ned størrelsen på bruksschäferen også.

Skrevet

Bare det at nye oppdrettere av bruksschäfere averterer og fronter med at de avler "grå schäfer" synes jeg personlig blir litt teit:

En god brukshund er en god brukshund uansett farge, og å begynne med fargeavl når det fra før av er en smule begrenset med "ting å ta av"... er kanskje ikke det JEG synes noe særlig om. Eller som resultatrike oppdrettere av bruks- og tjenestehunder har brydd seg om hittil - derfra kommer det "alt", og både kort- og iblant langhår, bare de kan jobbe.

De bryr seg som kjent, og som Yngvil er inne på, også fint lite om utseende - så de avler neppe BEVISST på "mindre skrånende bakparter" (noe som forøvrig ikke har noe med HD å gjøre... siden også spik-rette bruksschäfere kan ha HD), det er derimot utstillingsoppdretterne som har avlet mer ekstreme hunder av UTSEENDE.

Som sagt: Den viktigste forskjellen ligger ikke i om rumpa er høy eller lav, men det som befinner seg INNI knotten på dem :)

Det er jo samme avlsmateriale som ligger bak uansett, dette var jo samme stamme i sin tid. Siden det er "lettere" å fokusere på færre ting, så har kanskje bruksoppdretterne hatt en fordel? "Bare" to ting - helse og mentalitet... Siden disse hundene egner seg mest til aktivt bruk, så forventes det jo at hofter og helse holder på flere enn bare "stjernen" i kullet - og man har vel prioritert deretter.

De hvite schäferne, nå egen rase hvit gjeterhund, er mildere enn en vanlig schäfer generelt, ifølge raseklubben i Sverige blant annet - mens bruksschäferne er helt i den andre enden, meget seriøse arbeidshunder. Så har du meget gode kombinerthunder rundtomkring midten, som er fine hunder for vanlig bruk, og de utstillingsoppdrettede der mentalitet prioriteres lavere enn utseende.

Det kan bli litt "keiserens nye klær", hvis man bare tror fargen borger for noe :P

Les mer for eksempel her:

http://www.svenskbruksschafer.com/ (tror det er den adressen, var nede nå).

Det er som de hvite schäferne: Det er HD der også, siden de også stammer fra de samme linjene som antagelig bragte med seg HD fra starten av, helt tilbake i rasens opprinnelse. Siden man ikke hadde røntgen da, så ville det nok være lett å avle på hunder med iallfall lett, kanskje også middels grad (ut fra dagens definisjon), siden dette på godt trente hunder kan være ganske lite merkbart - før de blir eldre, og gamle dagers hunder ble kanskje ikke så gamle. Dermed kan man ha etablert ganske bredt dette med HD.

Så det er ikke nødvendigvis "dagens dårlige avl" som har skylden, men faktisk det at det er ganske krevende å jobbe med å redusere noe som er blitt vanlig innen en rase - og at det ikke er SÅ lett å legge føringer på oppdrettere flest. Man sier jo nettopp dette at det er verre å avle på den ene frie fra et kull med endel HD, enn det er å avle på en med C fra gode, frie linjer ellers.... så jeg er glad det ikke er meg! Man prøver jo å finne frem til nye måter, med HD-indeks etc, så man får se.

På australske og tildels franske gjeterhundraser ER det jo fremdeles skralt med HD-røntging, ikke sant - så det ligger mange skjulte bomber og venter når vi tar dem inn her og begynner med våre krav.

Derimot er det andre ting enn HD som er viktig: Som dette med dårlig immunforsvar og andre ikke så målbare ting. Derfor er det ok med oppdrettere som kan vise til kullister hvor det står hva hundene deres bedriver innen bruks/tjeneste, hvor gamle de ble, etc - det er en god pekepinn på at de ikke er for syke til å jobbe for eksempel.

Dette ble stor avsporing!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...