Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt vel ivrig i hilsinga...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? :)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? :P

Skrevet

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Du skriver at hun kan skvette litt når det kommer nye folk.(mener tisse litt?!) :) Og rex småskvetter litt han også, for han er så overivrig... Høres nesten som du beskriver han også :P

Men åssen bli kvitt den skvettinga? Går det over en vakker dag, eller er det noe jeg kan gjøre?

Han er jo ett g halvt år nå da. Og det kan være helt nye folk som er rolige og bare klapper, og han står å logrer å tisser litt, eller at noen kommer hjem til oss og skal kose og hilse med han, at han hopper og skvetter litt (lite populært)...

Skrevet

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Skrevet

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Guest Christine
Skrevet

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :)

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

Skrevet

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

Skrevet

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :P

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

men om han er helt rolig som han er etter en god tur i skogen, og vi møter noen. Også vil di hilse, og Rex bare står rolig og blir litt ekstra gla om noen klapper han, så skvettern igjen ;)

Litt plagsomt, og flaut til tider :) (må jo advare om det som kan skje),hihi..

Den forrige bikja vår hadde samme problem, men den slutta med det etterhvert. Husker ikke om det bare slutta eller m det var noe veterinæren gjorde, ga han en hormonsprøyte eller noe sånt.(mener å huske vi var hos vet og fikk en sprøyte, og at det ga seg etter det, men nå skal jeg ikke si helt sikkert)...

Skrevet

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

hehe, ja sånn var det her også at alle viste at man var glad, snakka muntert, og overdreiv når man kom hjem, og han tisse. Jeg ble passiv og overså han, og hilste på han senere. eller bare ga et klapp på hodet, og hilste ordentlig senere. Så fortalte jeg alle i huset åssen de måtte gjøre det. Og nå skvetter han ikke lengre når noen som bor her kommer. Men om brodern (som har flytta) kommer, og er helt passiv, og ikke hilser, bare overser, så skvettern...

Nei jeg får vel bare håpe at det gir seg,,

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? ;)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? ;)

Lykke til! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...