Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt vel ivrig i hilsinga...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? :)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? :P

Skrevet

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Du skriver at hun kan skvette litt når det kommer nye folk.(mener tisse litt?!) :) Og rex småskvetter litt han også, for han er så overivrig... Høres nesten som du beskriver han også :P

Men åssen bli kvitt den skvettinga? Går det over en vakker dag, eller er det noe jeg kan gjøre?

Han er jo ett g halvt år nå da. Og det kan være helt nye folk som er rolige og bare klapper, og han står å logrer å tisser litt, eller at noen kommer hjem til oss og skal kose og hilse med han, at han hopper og skvetter litt (lite populært)...

Skrevet

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Skrevet

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Guest Christine
Skrevet

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :)

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

Skrevet

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

Skrevet

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :P

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

men om han er helt rolig som han er etter en god tur i skogen, og vi møter noen. Også vil di hilse, og Rex bare står rolig og blir litt ekstra gla om noen klapper han, så skvettern igjen ;)

Litt plagsomt, og flaut til tider :) (må jo advare om det som kan skje),hihi..

Den forrige bikja vår hadde samme problem, men den slutta med det etterhvert. Husker ikke om det bare slutta eller m det var noe veterinæren gjorde, ga han en hormonsprøyte eller noe sånt.(mener å huske vi var hos vet og fikk en sprøyte, og at det ga seg etter det, men nå skal jeg ikke si helt sikkert)...

Skrevet

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

hehe, ja sånn var det her også at alle viste at man var glad, snakka muntert, og overdreiv når man kom hjem, og han tisse. Jeg ble passiv og overså han, og hilste på han senere. eller bare ga et klapp på hodet, og hilste ordentlig senere. Så fortalte jeg alle i huset åssen de måtte gjøre det. Og nå skvetter han ikke lengre når noen som bor her kommer. Men om brodern (som har flytta) kommer, og er helt passiv, og ikke hilser, bare overser, så skvettern...

Nei jeg får vel bare håpe at det gir seg,,

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? ;)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? ;)

Lykke til! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...