Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt vel ivrig i hilsinga...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? :)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Du skriver at hun kan skvette litt når det kommer nye folk.(mener tisse litt?!) :) Og rex småskvetter litt han også, for han er så overivrig... Høres nesten som du beskriver han også :P

Men åssen bli kvitt den skvettinga? Går det over en vakker dag, eller er det noe jeg kan gjøre?

Han er jo ett g halvt år nå da. Og det kan være helt nye folk som er rolige og bare klapper, og han står å logrer å tisser litt, eller at noen kommer hjem til oss og skal kose og hilse med han, at han hopper og skvetter litt (lite populært)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :)

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :P

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

men om han er helt rolig som han er etter en god tur i skogen, og vi møter noen. Også vil di hilse, og Rex bare står rolig og blir litt ekstra gla om noen klapper han, så skvettern igjen ;)

Litt plagsomt, og flaut til tider :) (må jo advare om det som kan skje),hihi..

Den forrige bikja vår hadde samme problem, men den slutta med det etterhvert. Husker ikke om det bare slutta eller m det var noe veterinæren gjorde, ga han en hormonsprøyte eller noe sånt.(mener å huske vi var hos vet og fikk en sprøyte, og at det ga seg etter det, men nå skal jeg ikke si helt sikkert)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

hehe, ja sånn var det her også at alle viste at man var glad, snakka muntert, og overdreiv når man kom hjem, og han tisse. Jeg ble passiv og overså han, og hilste på han senere. eller bare ga et klapp på hodet, og hilste ordentlig senere. Så fortalte jeg alle i huset åssen de måtte gjøre det. Og nå skvetter han ikke lengre når noen som bor her kommer. Men om brodern (som har flytta) kommer, og er helt passiv, og ikke hilser, bare overser, så skvettern...

Nei jeg får vel bare håpe at det gir seg,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...