Gå til innhold
Hundesonen.no

Dikt


_aussie_

Recommended Posts

Luna min

Jeg ser inn i de blå snille øyene dine

Tenker på alt det fine vi gjør sammen.

hvor glad jeg blir når jeg tenker på deg!

Du er en venn, du er trofast og snill, aldri du er vill.

Du betyr mye for meg! du er god, du er søt.

Tenk det de sa, "bare en hund"

for meg er du så mye mer!

Det såra, jeg ble lei. Jeg dro hjem, å der så jeg deg.

Jeg ga deg en klem og alt ble bra, du er så utrolig god å ha <3

Jeg er utrolig glad i deg Luna! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :) jeg kjeder meg litt nå, så driver å skriver litt dikt :P

----------

Hanne

Jeg husker smilet ditt, jeg husker latteren din. Jeg husker den kvelden vi satt å skrev dikt på stua når du passet oss, jeg husker du skrev om en gris med krøll på halen. Vi lo og koste oss. Du passet oss den kvelden.

Jeg husker du var mye med oss, jeg husker du alltid var glad. Jeg husker du og mamma satt lenge oppe å pratet, jeg husker jeg stod å lyttet i døren, jeg hørte dere koste dere. Dere var gode venner.

Jeg husker du kom før julaften, du og mamma pakket alltid inn gaver sammen etter vi hadde lagt oss, vi prøvde alltid å snike på hva som var inni de. Jeg husker jeg synes du krøllet tråden så fint. Jeg husker deg som det skulle vært i går!

Du ble revet vekk fra oss, det skjedde så brått. Jeg savner deg Hanne, jeg savner latteren din, jeg savner smilet ditt, jeg savner godheten din. jeg savner deg utrolig mye, og vil alltid huske deg.

Rip

----------

Å miste en hundevenn

jeg ga deg en god kos, tørket en tåre.

du så på meg, som du skjønte noe skulle skje.

Jeg hulket enda mer, strøk over den myke pelsen din.

en stemme lød i det fjerne "er du klar?" jeg nikket svakt å klemte deg,

Holdt deg opp i armene mine.

Skyggen kom mot meg. sprøyten ble satt, du sovnet inn.

jeg hulket og hulket, nå er det snart over for deg lille venn sa jeg svakt.

Enda en sprøyte kom, sakte sluttet du å puste,du går vekk fra meg.

Jeg kjente det skrek inni meg. Hvorfor??

du var jo enda ung og hadde mange år framfor deg.

Aldri mer bli møtt av deg når jeg kommer hjem, da du pleide å komme med

logrende hale i mot meg, du viste med hele kroppen at du var glad for å

se meg. jeg pleide alltid å gi deg en god klem da, og jeg sa at

jeg var heldig som hadde en venn som deg.

Du var best! bestekompis!

Snill, god og alltid like trofast. Du trøstet meg når jeg følte meg nedfor,

du fikk meg glad igjen. Øyene dine var snille og du hadde alltid et blikk

som viste hvor god du var. Jeg vil aldri glemme deg.

Hvil i fred lille venn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...