Gå til innhold
Hundesonen.no

skjønner han at hun dør?


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

utrolig dramatisk overskrift her da, men nå bynner jeg virkelig å lure på hvor mye hunder forstår! Onkelen min er den nermeste naboen vår, han har ei dachs tispe som står på randen til og forlate vår verden, hun er gamlere enn meg og fortjener og hvile. men i det siste etter at hun ble skikkelig dårlig her nå har ask vært helt på tuppa! vær gang vi møter hunder på tur høres det ut som om han vil drepe dem (han har det KUN i kjeften), men i dag da vi møtte tispa som forsiktig men med logrende hale kom løpende (hviss en kan kalle det dt..) bortover mot oss, sto ask og ventet på at hun kom, han snuste på henne, og gjorde noe jeg aldrig trudde jeg skulle se min hund gjøre; istedefor og by opp til lek begynte han og slikke henne i ansiktet, hun likte det ikke helt så hun gikk noen meter og la seg der. ask gikk etter og la seg ved henne og tru meg, de som kjenner ask VET at det ikke er noe han normalt ville gjort. tispa ble så glad! onkelen min hadde ikke sett henne slik på evigheter! så nå bor lille sjarmtrollet her! :) men det blir nok ikke lenge... trur det blir den siste turen til dyrlegen neste uke :) sofie ser nesten ikke noe og hun hører heller dårlig, det er mye som feiler henne men hun er bli og fornøy men fortjener og hvile...kommer til og savne henne ja! ask og soffi som tispa heter ligger nå foran TV`en og ser gamle opptak av lassie.. hehe.

liknende historier?

Skrevet

Så vakker historie :) Jeg er helt sikker på at de skjønner du. Hvis du er interessert i sånne merkelige fenomener hos dyr, burde du lese boka "Uforklarlige krefter hos dyr" av Rupert Sheldrake. Den handler om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker. Jeg har også masse andre bra bøker angående telepati med dyr o.l. Men denne er vel litt mer jordnær :)

Dette står bak på boken:

Våre firbente venner er ikke bare søte, koselige, trøsterike og morsomme; de har i tillegg en rekke uforklarlige evner som forundrer oss og som kan hjelpe oss til å utvide vår forståelse av oss selv.

Forfatteren har intervjuet hundrevis av mennesker som har solid erfaring med dyr, blant andre hundetrenere, blinde med førerhunder, vetrinærer, hestetrenere og ryttere, bønder, eiere av dyreforretninger, reptiloppdrettere og kjæledyreiere. Når han skreller bort alle innsigelser, som vaner, faste tidspunkter, dyrets luktesans og hørsel, og menneskets kroppsspråk, mener han at det er hevet over enhver tvil at dyr har visse evner intakte som vi mennesker gjenkjenner og iblant også bruker, men som vi ikke er i kontakt med på samme måten selv lenger.

Hvordan kan for eksempel hunden vite at det er eieren som ringer?

Vi er forbundet via morfologiske felt, hevder Rupert Sheldrake. De morfologiske feltenes evne til å strekke seg ut som et usynlig elastisk bånd gjør at de fungerer som kanaler for telepatisk kommunikasjon, til og med over store avstander.

Våre egne intensjoner, ønsker og frykt er ikke begrenset til vårt eget hode eller til kommunikasjon via ord og atferd. Vi er gjensidig forenet med dyr og mennesker som står oss nær, selv om vi er langt borte fra hverandre, sier Sheldrake, som konkluderer med at vi står på terskelen til en ny forståelse av sinnets natur.

Nå vet ikke jeg hvor "alternative" dere er :) men denne boken er i alle fall veldig spennende lesing! Kanskje de til og med har den på biblioteket?

Skrevet
hehe sitter faktisk og leser i den boka nå! :) utrolig spennende lesing! :)

kult :) har den på nattbordet jeg også! hehe

Skrevet

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Skrevet
Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)  

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Oi, de har jeg ikke hørt om engang! Må finne dem! :) Elsker Margit Sandemo!

Skrevet

Jeg tror at hunden kan føle at den andre hunden er alvolig syk eller at det er noe galt med den!

Mico hadde en rar oppførsel mot mammaen til venninna mi jeg bor med her.

Mammaen til venninna mi hadde en blandings hund som var syk! Hadde noe skade i nakken og hun ble veldig agressiv. Så hun hadde bestemt seg for å avlive den.

2 eller 1 dag før hun skulle til vetten var mammaen innom oss på storo. Hun hadde ikke med hunden. Seff gruet mammen hennes seg til å gjøre dette. hun elsker jo hunden.

Men jeg reagerte på at Mico var veldig rar mot henne. Han gikk bort for å hilse det gikk bra. Etter en stund ville han ikke bort til henne og han små knurra litt.. ikke noe agressivt bare slik bromming også nektet han å gå bort til henne. Gikk lang omvei rundt til henne!

kan jo hende at han følte noe eller luktet sykdom av henne eller noe!

Rare ting med dyrene. Jeg tror at de kan føle det!

Skrevet

åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen :wink:

Skrevet
åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen  :wink:

Tror du det? Trodde ikke du trodde at hunder kan tenke engang jeg.... For dem er det jo bare en ting som gjelder, enten eller... :)

Skrevet

Hunder merker følelser, både på oss mennesker og på andre hunder/dyr. Men de kan ikke tenke så innmari komplisert, de driver ikke og funderer så veldig mye over valg de tar her i livet og sånn akkurat.

Skrevet

De har nok et helt annerledes perspektiv på ting enn oss mennesker. De vet utrolig mye mer enn oss på mange områder, mens vi nok grubler mye mer enn dem. Hunder oppfatter helt andre ting enn oss. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er sånn at menneskene er så mye "smartere" enn andre dyr, vi bare oppfatter ting annerledes. De vet ting som ikke vi en gang greier å fatte. F.eks. så merker de veldig godt naturforandringer, og stemninger. De kan merke epilepsianfall, tsunamier, jordskjelv m.m. som vi ikke har en sjans til å merke. De kan også merke det om det skjer noe med personer de er knyttet til, selv om de er milevis unna. Det er nok ikke fordi de lukter det med nesen sin det nei...

Skrevet

Hundene er Mye smartere enn vi tror ja!

De er også smarte på mer kompliserte ting. Dette er bevist og er veldig lik oss mennsker. Vi mennesker er ikke like smarte med kompliserte ting heller ikke hundene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...