Gå til innhold
Hundesonen.no

skjønner han at hun dør?


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

utrolig dramatisk overskrift her da, men nå bynner jeg virkelig å lure på hvor mye hunder forstår! Onkelen min er den nermeste naboen vår, han har ei dachs tispe som står på randen til og forlate vår verden, hun er gamlere enn meg og fortjener og hvile. men i det siste etter at hun ble skikkelig dårlig her nå har ask vært helt på tuppa! vær gang vi møter hunder på tur høres det ut som om han vil drepe dem (han har det KUN i kjeften), men i dag da vi møtte tispa som forsiktig men med logrende hale kom løpende (hviss en kan kalle det dt..) bortover mot oss, sto ask og ventet på at hun kom, han snuste på henne, og gjorde noe jeg aldrig trudde jeg skulle se min hund gjøre; istedefor og by opp til lek begynte han og slikke henne i ansiktet, hun likte det ikke helt så hun gikk noen meter og la seg der. ask gikk etter og la seg ved henne og tru meg, de som kjenner ask VET at det ikke er noe han normalt ville gjort. tispa ble så glad! onkelen min hadde ikke sett henne slik på evigheter! så nå bor lille sjarmtrollet her! :) men det blir nok ikke lenge... trur det blir den siste turen til dyrlegen neste uke :) sofie ser nesten ikke noe og hun hører heller dårlig, det er mye som feiler henne men hun er bli og fornøy men fortjener og hvile...kommer til og savne henne ja! ask og soffi som tispa heter ligger nå foran TV`en og ser gamle opptak av lassie.. hehe.

liknende historier?

Skrevet

Så vakker historie :) Jeg er helt sikker på at de skjønner du. Hvis du er interessert i sånne merkelige fenomener hos dyr, burde du lese boka "Uforklarlige krefter hos dyr" av Rupert Sheldrake. Den handler om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker. Jeg har også masse andre bra bøker angående telepati med dyr o.l. Men denne er vel litt mer jordnær :)

Dette står bak på boken:

Våre firbente venner er ikke bare søte, koselige, trøsterike og morsomme; de har i tillegg en rekke uforklarlige evner som forundrer oss og som kan hjelpe oss til å utvide vår forståelse av oss selv.

Forfatteren har intervjuet hundrevis av mennesker som har solid erfaring med dyr, blant andre hundetrenere, blinde med førerhunder, vetrinærer, hestetrenere og ryttere, bønder, eiere av dyreforretninger, reptiloppdrettere og kjæledyreiere. Når han skreller bort alle innsigelser, som vaner, faste tidspunkter, dyrets luktesans og hørsel, og menneskets kroppsspråk, mener han at det er hevet over enhver tvil at dyr har visse evner intakte som vi mennesker gjenkjenner og iblant også bruker, men som vi ikke er i kontakt med på samme måten selv lenger.

Hvordan kan for eksempel hunden vite at det er eieren som ringer?

Vi er forbundet via morfologiske felt, hevder Rupert Sheldrake. De morfologiske feltenes evne til å strekke seg ut som et usynlig elastisk bånd gjør at de fungerer som kanaler for telepatisk kommunikasjon, til og med over store avstander.

Våre egne intensjoner, ønsker og frykt er ikke begrenset til vårt eget hode eller til kommunikasjon via ord og atferd. Vi er gjensidig forenet med dyr og mennesker som står oss nær, selv om vi er langt borte fra hverandre, sier Sheldrake, som konkluderer med at vi står på terskelen til en ny forståelse av sinnets natur.

Nå vet ikke jeg hvor "alternative" dere er :) men denne boken er i alle fall veldig spennende lesing! Kanskje de til og med har den på biblioteket?

Skrevet
hehe sitter faktisk og leser i den boka nå! :) utrolig spennende lesing! :)

kult :) har den på nattbordet jeg også! hehe

Skrevet

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Skrevet
Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)  

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Oi, de har jeg ikke hørt om engang! Må finne dem! :) Elsker Margit Sandemo!

Skrevet

Jeg tror at hunden kan føle at den andre hunden er alvolig syk eller at det er noe galt med den!

Mico hadde en rar oppførsel mot mammaen til venninna mi jeg bor med her.

Mammaen til venninna mi hadde en blandings hund som var syk! Hadde noe skade i nakken og hun ble veldig agressiv. Så hun hadde bestemt seg for å avlive den.

2 eller 1 dag før hun skulle til vetten var mammaen innom oss på storo. Hun hadde ikke med hunden. Seff gruet mammen hennes seg til å gjøre dette. hun elsker jo hunden.

Men jeg reagerte på at Mico var veldig rar mot henne. Han gikk bort for å hilse det gikk bra. Etter en stund ville han ikke bort til henne og han små knurra litt.. ikke noe agressivt bare slik bromming også nektet han å gå bort til henne. Gikk lang omvei rundt til henne!

kan jo hende at han følte noe eller luktet sykdom av henne eller noe!

Rare ting med dyrene. Jeg tror at de kan føle det!

Skrevet

åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen :wink:

Skrevet
åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen  :wink:

Tror du det? Trodde ikke du trodde at hunder kan tenke engang jeg.... For dem er det jo bare en ting som gjelder, enten eller... :)

Skrevet

Hunder merker følelser, både på oss mennesker og på andre hunder/dyr. Men de kan ikke tenke så innmari komplisert, de driver ikke og funderer så veldig mye over valg de tar her i livet og sånn akkurat.

Skrevet

De har nok et helt annerledes perspektiv på ting enn oss mennesker. De vet utrolig mye mer enn oss på mange områder, mens vi nok grubler mye mer enn dem. Hunder oppfatter helt andre ting enn oss. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er sånn at menneskene er så mye "smartere" enn andre dyr, vi bare oppfatter ting annerledes. De vet ting som ikke vi en gang greier å fatte. F.eks. så merker de veldig godt naturforandringer, og stemninger. De kan merke epilepsianfall, tsunamier, jordskjelv m.m. som vi ikke har en sjans til å merke. De kan også merke det om det skjer noe med personer de er knyttet til, selv om de er milevis unna. Det er nok ikke fordi de lukter det med nesen sin det nei...

Skrevet

Hundene er Mye smartere enn vi tror ja!

De er også smarte på mer kompliserte ting. Dette er bevist og er veldig lik oss mennsker. Vi mennesker er ikke like smarte med kompliserte ting heller ikke hundene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...