Gå til innhold
Hundesonen.no

skjønner han at hun dør?


MarieR

Recommended Posts

utrolig dramatisk overskrift her da, men nå bynner jeg virkelig å lure på hvor mye hunder forstår! Onkelen min er den nermeste naboen vår, han har ei dachs tispe som står på randen til og forlate vår verden, hun er gamlere enn meg og fortjener og hvile. men i det siste etter at hun ble skikkelig dårlig her nå har ask vært helt på tuppa! vær gang vi møter hunder på tur høres det ut som om han vil drepe dem (han har det KUN i kjeften), men i dag da vi møtte tispa som forsiktig men med logrende hale kom løpende (hviss en kan kalle det dt..) bortover mot oss, sto ask og ventet på at hun kom, han snuste på henne, og gjorde noe jeg aldrig trudde jeg skulle se min hund gjøre; istedefor og by opp til lek begynte han og slikke henne i ansiktet, hun likte det ikke helt så hun gikk noen meter og la seg der. ask gikk etter og la seg ved henne og tru meg, de som kjenner ask VET at det ikke er noe han normalt ville gjort. tispa ble så glad! onkelen min hadde ikke sett henne slik på evigheter! så nå bor lille sjarmtrollet her! :) men det blir nok ikke lenge... trur det blir den siste turen til dyrlegen neste uke :) sofie ser nesten ikke noe og hun hører heller dårlig, det er mye som feiler henne men hun er bli og fornøy men fortjener og hvile...kommer til og savne henne ja! ask og soffi som tispa heter ligger nå foran TV`en og ser gamle opptak av lassie.. hehe.

liknende historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vakker historie :) Jeg er helt sikker på at de skjønner du. Hvis du er interessert i sånne merkelige fenomener hos dyr, burde du lese boka "Uforklarlige krefter hos dyr" av Rupert Sheldrake. Den handler om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker. Jeg har også masse andre bra bøker angående telepati med dyr o.l. Men denne er vel litt mer jordnær :)

Dette står bak på boken:

Våre firbente venner er ikke bare søte, koselige, trøsterike og morsomme; de har i tillegg en rekke uforklarlige evner som forundrer oss og som kan hjelpe oss til å utvide vår forståelse av oss selv.

Forfatteren har intervjuet hundrevis av mennesker som har solid erfaring med dyr, blant andre hundetrenere, blinde med førerhunder, vetrinærer, hestetrenere og ryttere, bønder, eiere av dyreforretninger, reptiloppdrettere og kjæledyreiere. Når han skreller bort alle innsigelser, som vaner, faste tidspunkter, dyrets luktesans og hørsel, og menneskets kroppsspråk, mener han at det er hevet over enhver tvil at dyr har visse evner intakte som vi mennesker gjenkjenner og iblant også bruker, men som vi ikke er i kontakt med på samme måten selv lenger.

Hvordan kan for eksempel hunden vite at det er eieren som ringer?

Vi er forbundet via morfologiske felt, hevder Rupert Sheldrake. De morfologiske feltenes evne til å strekke seg ut som et usynlig elastisk bånd gjør at de fungerer som kanaler for telepatisk kommunikasjon, til og med over store avstander.

Våre egne intensjoner, ønsker og frykt er ikke begrenset til vårt eget hode eller til kommunikasjon via ord og atferd. Vi er gjensidig forenet med dyr og mennesker som står oss nær, selv om vi er langt borte fra hverandre, sier Sheldrake, som konkluderer med at vi står på terskelen til en ny forståelse av sinnets natur.

Nå vet ikke jeg hvor "alternative" dere er :) men denne boken er i alle fall veldig spennende lesing! Kanskje de til og med har den på biblioteket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)  

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Oi, de har jeg ikke hørt om engang! Må finne dem! :) Elsker Margit Sandemo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden kan føle at den andre hunden er alvolig syk eller at det er noe galt med den!

Mico hadde en rar oppførsel mot mammaen til venninna mi jeg bor med her.

Mammaen til venninna mi hadde en blandings hund som var syk! Hadde noe skade i nakken og hun ble veldig agressiv. Så hun hadde bestemt seg for å avlive den.

2 eller 1 dag før hun skulle til vetten var mammaen innom oss på storo. Hun hadde ikke med hunden. Seff gruet mammen hennes seg til å gjøre dette. hun elsker jo hunden.

Men jeg reagerte på at Mico var veldig rar mot henne. Han gikk bort for å hilse det gikk bra. Etter en stund ville han ikke bort til henne og han små knurra litt.. ikke noe agressivt bare slik bromming også nektet han å gå bort til henne. Gikk lang omvei rundt til henne!

kan jo hende at han følte noe eller luktet sykdom av henne eller noe!

Rare ting med dyrene. Jeg tror at de kan føle det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen  :wink:

Tror du det? Trodde ikke du trodde at hunder kan tenke engang jeg.... For dem er det jo bare en ting som gjelder, enten eller... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har nok et helt annerledes perspektiv på ting enn oss mennesker. De vet utrolig mye mer enn oss på mange områder, mens vi nok grubler mye mer enn dem. Hunder oppfatter helt andre ting enn oss. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er sånn at menneskene er så mye "smartere" enn andre dyr, vi bare oppfatter ting annerledes. De vet ting som ikke vi en gang greier å fatte. F.eks. så merker de veldig godt naturforandringer, og stemninger. De kan merke epilepsianfall, tsunamier, jordskjelv m.m. som vi ikke har en sjans til å merke. De kan også merke det om det skjer noe med personer de er knyttet til, selv om de er milevis unna. Det er nok ikke fordi de lukter det med nesen sin det nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er Mye smartere enn vi tror ja!

De er også smarte på mer kompliserte ting. Dette er bevist og er veldig lik oss mennsker. Vi mennesker er ikke like smarte med kompliserte ting heller ikke hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...