Gå til innhold
Hundesonen.no

skjønner han at hun dør?


MarieR

Recommended Posts

utrolig dramatisk overskrift her da, men nå bynner jeg virkelig å lure på hvor mye hunder forstår! Onkelen min er den nermeste naboen vår, han har ei dachs tispe som står på randen til og forlate vår verden, hun er gamlere enn meg og fortjener og hvile. men i det siste etter at hun ble skikkelig dårlig her nå har ask vært helt på tuppa! vær gang vi møter hunder på tur høres det ut som om han vil drepe dem (han har det KUN i kjeften), men i dag da vi møtte tispa som forsiktig men med logrende hale kom løpende (hviss en kan kalle det dt..) bortover mot oss, sto ask og ventet på at hun kom, han snuste på henne, og gjorde noe jeg aldrig trudde jeg skulle se min hund gjøre; istedefor og by opp til lek begynte han og slikke henne i ansiktet, hun likte det ikke helt så hun gikk noen meter og la seg der. ask gikk etter og la seg ved henne og tru meg, de som kjenner ask VET at det ikke er noe han normalt ville gjort. tispa ble så glad! onkelen min hadde ikke sett henne slik på evigheter! så nå bor lille sjarmtrollet her! :) men det blir nok ikke lenge... trur det blir den siste turen til dyrlegen neste uke :) sofie ser nesten ikke noe og hun hører heller dårlig, det er mye som feiler henne men hun er bli og fornøy men fortjener og hvile...kommer til og savne henne ja! ask og soffi som tispa heter ligger nå foran TV`en og ser gamle opptak av lassie.. hehe.

liknende historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vakker historie :) Jeg er helt sikker på at de skjønner du. Hvis du er interessert i sånne merkelige fenomener hos dyr, burde du lese boka "Uforklarlige krefter hos dyr" av Rupert Sheldrake. Den handler om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker. Jeg har også masse andre bra bøker angående telepati med dyr o.l. Men denne er vel litt mer jordnær :)

Dette står bak på boken:

Våre firbente venner er ikke bare søte, koselige, trøsterike og morsomme; de har i tillegg en rekke uforklarlige evner som forundrer oss og som kan hjelpe oss til å utvide vår forståelse av oss selv.

Forfatteren har intervjuet hundrevis av mennesker som har solid erfaring med dyr, blant andre hundetrenere, blinde med førerhunder, vetrinærer, hestetrenere og ryttere, bønder, eiere av dyreforretninger, reptiloppdrettere og kjæledyreiere. Når han skreller bort alle innsigelser, som vaner, faste tidspunkter, dyrets luktesans og hørsel, og menneskets kroppsspråk, mener han at det er hevet over enhver tvil at dyr har visse evner intakte som vi mennesker gjenkjenner og iblant også bruker, men som vi ikke er i kontakt med på samme måten selv lenger.

Hvordan kan for eksempel hunden vite at det er eieren som ringer?

Vi er forbundet via morfologiske felt, hevder Rupert Sheldrake. De morfologiske feltenes evne til å strekke seg ut som et usynlig elastisk bånd gjør at de fungerer som kanaler for telepatisk kommunikasjon, til og med over store avstander.

Våre egne intensjoner, ønsker og frykt er ikke begrenset til vårt eget hode eller til kommunikasjon via ord og atferd. Vi er gjensidig forenet med dyr og mennesker som står oss nær, selv om vi er langt borte fra hverandre, sier Sheldrake, som konkluderer med at vi står på terskelen til en ny forståelse av sinnets natur.

Nå vet ikke jeg hvor "alternative" dere er :) men denne boken er i alle fall veldig spennende lesing! Kanskje de til og med har den på biblioteket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lest bøkene "Jo vist har dyrene sjel" av Margit Sandemo? Har bok nr 1 og 2 der (vet ikke om det finnes flere heller jeg?)  

Utrolig mange historier som gir deg gåsehud og får deg til å fundere en hel masse.

Oi, de har jeg ikke hørt om engang! Må finne dem! :) Elsker Margit Sandemo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden kan føle at den andre hunden er alvolig syk eller at det er noe galt med den!

Mico hadde en rar oppførsel mot mammaen til venninna mi jeg bor med her.

Mammaen til venninna mi hadde en blandings hund som var syk! Hadde noe skade i nakken og hun ble veldig agressiv. Så hun hadde bestemt seg for å avlive den.

2 eller 1 dag før hun skulle til vetten var mammaen innom oss på storo. Hun hadde ikke med hunden. Seff gruet mammen hennes seg til å gjøre dette. hun elsker jo hunden.

Men jeg reagerte på at Mico var veldig rar mot henne. Han gikk bort for å hilse det gikk bra. Etter en stund ville han ikke bort til henne og han små knurra litt.. ikke noe agressivt bare slik bromming også nektet han å gå bort til henne. Gikk lang omvei rundt til henne!

kan jo hende at han følte noe eller luktet sykdom av henne eller noe!

Rare ting med dyrene. Jeg tror at de kan føle det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå, stakkars vovva. Jeg tror også hundene aner mer enn vi tror. Og en slags forbindelse mellom oss og dyr. jeg skal hvertfall lese de bøkene som er nevt her!!! Kom med fler om dere veit om noen  :wink:

Tror du det? Trodde ikke du trodde at hunder kan tenke engang jeg.... For dem er det jo bare en ting som gjelder, enten eller... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har nok et helt annerledes perspektiv på ting enn oss mennesker. De vet utrolig mye mer enn oss på mange områder, mens vi nok grubler mye mer enn dem. Hunder oppfatter helt andre ting enn oss. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er sånn at menneskene er så mye "smartere" enn andre dyr, vi bare oppfatter ting annerledes. De vet ting som ikke vi en gang greier å fatte. F.eks. så merker de veldig godt naturforandringer, og stemninger. De kan merke epilepsianfall, tsunamier, jordskjelv m.m. som vi ikke har en sjans til å merke. De kan også merke det om det skjer noe med personer de er knyttet til, selv om de er milevis unna. Det er nok ikke fordi de lukter det med nesen sin det nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er Mye smartere enn vi tror ja!

De er også smarte på mer kompliserte ting. Dette er bevist og er veldig lik oss mennsker. Vi mennesker er ikke like smarte med kompliserte ting heller ikke hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...