Hissig valp

[LeneC]

Min 5mnd gamle greyhound gutt har det for seg at hvis noen i det hele tatt nærmer seg han når han hviler er det lurt å eksplodere i knurring og blottlegging av tenner.

Har hatt flere episoder hvor jeg har måttet "forstyrre" ham og han blir fryktelig sint.

Eks: Vi skal gå ut på tur/ vi skal i bilen og han skal være med/jeg skal gå og hundene skal ut i gangen/jeg skal legge meg og han har sneket seg opp i sengen.

Han er fullt våken og klar over at jeg nærmer meg, han blir ikke unødig forstyrret når han sover, han er ellers ikke nervøs på noen måte, men blir i disse situasjonene ikke god å ha med og gjøre.

Går ut ifra at dette kan ha med dominans å gjøre, og jeg må nevne at det ikke er noe problem å f.eks ta leken hans, røre maten hans (eller han når han spiser), ta fra ham ting han har stjålet- som klær og sokker.

Han har også ett brudd i kneet sitt som er operert, og jeg kan tippe at han har hatt smerter i forbindelse med dette.

Men jeg synes denne adferden forverrer seg, og ikke bedrer seg i takt med at skaden heles.

Til nå er min fremgangs måte at jeg forholder meg helt rolig og viker ikke en tomme. Gir ham masse roende signaler og venter til han har roet seg ned og deretter forsøker igjen.

Enkelte ganger har jeg tatt ham i båndet og korrigert ham ned.

Han har ved en anledning klart å bite meg.

Det er ikke mange greyhounds her, men da jeg snakket med en som eier ei tispe forklarte han akkurat samme problem uten at jeg hadde nevnt det med min..

Hva tror dere dette skyldes?

Hvordan kan jeg best gå frem for å løse dette uten å skade hverken meg eller hunden?

[Mud]

For meg høres det ut som en hund med smerter..Jeg har ikke hatt Greyhound men jeg kjenner godt til det å ha en valp som eksploderer og overeagerer totalt på den minste lille ting.Min hadde smerter.. At kneet har blitt "bedre" betyr ikke dermed at den kliniske smerten har blitt mindre, jeg antar dyrlegen din også har fokusert på de områdene som har blitt mer belastet pga skaden? Altså motsatt muskulatur? Det er nemlig ikke bra at hunden belaster muskulaturen og skjelletet feil i løpet av voksetiden, faktisk var det etterhvert hovedgrunnen til min valps voldsomme raseriutbrudd.

Jeg tviler sterkt på at det har med dominans å gjøre, mitt inntrykk er at sikt svært sjelden har med dominans å gjøre, men desverre ofte blir tolket slik av selvoppnevnte hundeeksperter av mangel på noe bedre forslag.

Jeg ville sjekket hunden grundig hos noen som kunne gi en helhetlig fysisk vurdering av hunden (ikke et vanlig dyrlegekontor, de har sjelden kunnskapene og ressursene) og jeg ville ha utstyrt hunden med en snor i halsbåndet slik at jeg bare kunne lempet han ned og vekk når han ble "gal". Hva enn du gjør så ikke la deg affisere av oppførselen hans og ikke gi etter. Uansett opprinnelig årsak så lærer de fryktelig fort hvordan de skal få viljen sin.

Lykke til

[QUEST]

Dette er så vidt mg bekjent , et ikke ukjent fenomen blandt greyhounds.. dessverre.. Som du selv sier, en annen greyhound eier, har nevnt samme problem for deg.

[akela]

Kremt... det har vært endel myndeeiere jeg har kjent, som nærmest har måttet ta bånd på hunden for å få den ned fra sofaen eller opp av sengen.

Ja, det kan være at smerten har FORVERRET dette, men det er vel også noe som hunden din har litt "anlegg" for - som kanskje ikke hadde blitt like uttalt, eller så raskt, som nå, hvis ikke skaden hadde skjedd? For hunder har gjerne en "grunnpersonlighet", som kommer til uttrykk i de mer ekstreme situasjonene:

Der noen glefser og prøver å gjøre noe aktivt mot for eksempel smerte hos en veterinær, vil andre "gi opp", underkaste seg, eller rett og slett bare hyle - uten noensinne å vurdere å bruke tenna. Noen hunder reagerer TIDLIG, andre reagerer først når det går over alle grenser og noe virkelig er VONDT... Dette kan avhenge både av rase, og av individ.

En ting er veterinærsjekk, for å få kartlagt smerte. En annen ting er å finne deg en god adferdskonsulent, og få dette sjekket ut - det er tidlig å begynne sånn for en så ung valp, for å være ærlig. Samtidig betyr det at du har tid ennå, fordi han ER ung, å gjøre noe aktivt med det - og der tror jeg at jeg hadde investert penger NÅ. Fordi en glefsende greyhound er ikke så bra... med den størrelsen og raskheten.

Det er vel ikke egentlig "dominans", men mer et forsøk på å se "hvor går grensen". Kanskje fordi han føler seg utrygg, eller generelt utilpass (på grunn av smerten kanskje?), men ulempen er at det kan bli en stygg vane som forblir der, når "årsaken" blir borte og han er fysisk bra igjen. Mye er med måten du "tar det på". Hadde noen venner med store mynder, der eier aldri merket noe til dette - fordi hundene aldri gjorde det mot ham, men der kona måtte ta bånd på dem for å få dem ned fra sofaen... fordi de viste tenner til henne.... Han lot seg ikke merke med noe, mens hun var mer tenksom og "hensynsfull".

Så det kan jo ha noe med samspillet dere imellom også? Hva sier oppdretter, har de vært borti lignende ting med sine hunder? Og hvordan taklet de det? Hunder er opportunister, men de er også "bare" hunder - så dette bør sikkert gå an å finne ut av. Men som sagt, NÅ er bedre enn etterpå...

[LeneC]

Takk for svar.

Han er under koninuerlig kontroll hos veterinæren grunnet denne skaden, og alle hensyn tas i forhold til å ikke skulle feil belaste musklaturen i denne viktige vokse fasen.

Han halter ikke lengre, disse stålpinnene er blitt fjernet og nå er det bare de siste stingene jeg venter på å kunne fjerne før alt forhåpentligvis skal være i orden rent fysisk.

Kommer til å jobbe videre aktivt med denne problem adferden, trygge han på at det er jeg som er sjefen og at han hele veien får klare grenser og aldri skal føle seg usikker på om han selv må påta seg rollen som "top-dog" her i huset.

Ellers kan det virke som om dette kanskje er noe mynde eiere ikke er helt ukjent med, selv om det aldri har vært ett tema i all min sjekking og samtaler med oppdrettere på nett før jeg valgte å ta til meg min.

Men selv om det ligger for rasen er det helt uaktuelt at min skal få holde på slik!

Så her skal alle ressurser settes igang for å få bukt med det!

[Lotta]

Takk for svar.

Han er under koninuerlig kontroll hos veterinæren grunnet denne skaden, og alle hensyn tas i forhold til å ikke skulle feil belaste musklaturen i denne viktige vokse fasen.

Han halter ikke lengre, disse stålpinnene er blitt fjernet og nå er det bare de siste stingene jeg venter på å kunne fjerne før alt forhåpentligvis skal være i orden rent fysisk.

Kommer til å jobbe videre aktivt med denne problem adferden, trygge han på at det er jeg som er sjefen og at han hele veien får klare grenser og aldri skal føle seg usikker på om han selv må påta seg rollen som "top-dog" her i huset.

Ellers kan det virke som om dette kanskje er noe mynde eiere ikke er helt ukjent med, selv om det aldri har vært ett tema i all min sjekking og samtaler med oppdrettere på nett før jeg valgte å ta til meg min.

Men selv om det ligger for rasen er det helt uaktuelt at min skal få holde på slik!

Så her skal alle ressurser settes igang for å få bukt med det!

Kjære deg,

Dessverre er dette av de tingene man risikerer når man importerer en "rescue greyhound" fra utlandet. Man vet ingenting om foreldrenes temperament (hvordan skulle man kunne det, tatt i betraktning at de står på en løpskennel i Irland, f eks), man vet ingenting om valpens oppvekstvilkår, sosialisering eller "oppdragelse".

Det er særs uvanlig at en så ung greyhound av "show"linjer oppfører seg så utagerende som du beskriver her, (men det er viktig å være VELDIG klar over at det er store temperamentsforskjeller fra blodslinje til blodslinje, individ til individ også der!) og jeg vil tippe - uten at jeg vet noe om hunden din, at den voldsomme glefsingen har sin opprinnelige forklaring i skaden og at det har startet i et forsøk på å beskytte seg. En ting du ihvertfall må gjøre, er å sørge for at hunden ALDRI får ligge i møblene (sofaen er perfekt glefsehøyde for ansiktet til en 1-2 åring som stabber forbi) - og også ypperlig som arena for en maktkamp med usikre gjester på kaffebesøk. Ut av møbler, senger, alle "opphøyde liggeplasser" beregnet på mennesker, og sørg for at hunden din snarest får en beskyttet, trygg og lun/fredelig!! liggeplass hvor han får være helt i ro. Jeg ville ha sjekket og dobbelsjekket skaden hans, prøvd å "måle" smerten (får han smertestillende), halthet og progresjon, og kanskje, dessverre, begynt å tenke over om dette er "liv laga". Valpen din er veldig ung, angivelig veldig aggressiv, av en stor rase som MÅ kunne oppføre seg blant folk...

Lykke til.

[blafra]

Quest, hvor i huleste har du det fra at dette er et vanlig problem hos Greyhounds?

Rart at jeg har hatt Greyhound i mange år og ingen av mine har noen gang oppført seg slik du snakker om.

Ikke de jeg har hatt kontakt med heller, og myndemiljøet er ganske stort her jeg bor...

Denne greyhounden det er snakk om er en Racing-greyhound, og jeg er STERKT imot adopsjon disse nettopp pga temperaments-problemer.

Som Lotta sier så finnes det selvfølgelig linjer du kanskje burde holde deg unna men dette finnes i alle raser.

På alle de hundrevis av utstillinger jeg har vært på har jeg aldri sett en Greyhound slenge seg ut og snerre og glefse etter hunder som går forbi eller andre hunder av egen rase og kjønn.

[bardmand]

Rart at jeg har hatt Greyhound i mange år og ingen av mine har noen gang oppført seg slik du snakker om.

Ikke såå rart, kanskje. Jeg har hørt om minst tre forskjellige tilfeller der whippets har angrepet andre hunder uten forvarsel. Det har aldri noen av mine gjort, det er ikke rasetypisk, og i forhold til antall whippet som finnes tror jeg trygt man kan si det ikke er noe utbredt problem. Likevel kunne jeg godt skjønne om noen dro andre konklusjoner på bakgrunn av de samme tilfellene.

Som Lotta sier så finnes det selvfølgelig linjer du kanskje burde holde deg unna men dette finnes i alle raser.

Hvor mange "linjer" med "show"-greyhounds kan man si at man har her til lands (eller i Nord-Europa for den del)? Dersom det er flere enn en av disse man bør holde seg unna, kan det ikke være mange igjen?

På alle de hundrevis av utstillinger jeg har vært på har jeg aldri sett en Greyhound slenge seg ut og snerre og glefse etter hunder som går forbi eller andre hunder av egen rase og kjønn.

Skjønner ikke helt hva du mener - at greyhounds kan snerre og glefse etter hunder av andre raser og kjønn? Det kjenner jeg i hvert fall til har skjedd. Jeg har også sett en greyhoundeier med et godt grep om båndet helt inntil hodet på sin greyhound - er det rart om jeg mistenker at det var en av grunnene til at denne hunden ikke slang seg ut og snerret og glefset etter andre hunder? Kanskje har jeg og mine venner vært uheldige, kanskje har du vært heldig, hva vet jeg.

Uansett, jeg har faktisk overhørt en greyhoundeier snakke i nærmest beundrende vendinger om sin rases manglende toleranse overfor det å bli håndtert. Jeg håper selvsagt denne bortforklarende holdningen bare gjaldt denne eieren og dennes hunder. Dessuten er det selvsagt forskjell på surmulende knurring og regelrett angrep, men jeg håper virkelig ikke noen av delene er noe som oppmuntres eller aksepteres innen greyhoundavlen.

[QUEST]

Quest, hvor i huleste har du det fra at dette er et vanlig problem hos Greyhounds?

Rart at jeg har hatt Greyhound i mange år og ingen av mine har noen gang oppført seg slik du snakker om.

Ikke de jeg har hatt kontakt med heller, og myndemiljøet er ganske stort her jeg bor...

Denne greyhounden det er snakk om er en Racing-greyhound, og jeg er STERKT imot adopsjon disse nettopp pga temperaments-problemer.

Som Lotta sier så finnes det selvfølgelig linjer du kanskje burde holde deg unna men dette finnes i alle raser.

På alle de hundrevis av utstillinger jeg har vært på har jeg aldri sett en Greyhound slenge seg ut og snerre og glefse etter hunder som går forbi eller andre hunder av egen rase og kjønn.

Tja .. blandt annet egen og andres erfaring.. For d første : jeg sa at d ikke var et ukjent fenomen blandt greyhounds ( showlinjer, andre linjer har jeg ingen erfaring med) ikke at d var vanlig.. jeg kan jo f.eks. nevne at jeg fikk en hund ødelagt m hensyn til utstillinger av en greyhound.. Fra en av de mest brukte linjene her til lands.. Siden jeg var klar over at greyhounds slett ikke alltid er så snille som du fremstiller det, så holdt jeg min egen hund (av en liten rase) et stykke unna mens jeg og greyhoundeieren snakket sammen på utstillingen. Fullstendig uprovosert og uten noen som helst foranledning eller varsel, hiver plutselig g.hounden sg fram og prøver å ta min hund. Heldigvis traff g.hounden så vidt min hund med ei tann, takket være rask reaksjon fra min hund.. Mn etter d var tispen min ødelagt når d kom til utstillinger, hun måtte alltid sjekke om d var hunder bak eller kom for nært innpå henne.. OG dette var ingen liten "gneldrerase" bare for å ha d sagt..

Eieren til dn aktuelle g.hounden benektet forøvrig ikke at dette var relativt vanlig oppførsel av en greyhound. Det er godt over 20 år siden jeg først falt for greyhounds eksteriørmessig og hadde planer om å kjøpe en. Allerede da ble jeg advart om at de kunne være noen sure bikkjer.. Så fullstendig ukjent , kan d alltså ikke være... Har forresten også sett endel nesten ulykker på utstillinger m nettopp greyhound, så du må ha vært veldig heldig, som aldri har observert noen utrivelige eksemplarer av rasen..

En hund som fullstendig uprovosert angriper en annen hund, er etter min mening verdiløs og intet man skal avle på! Dette gjelder uansett hvilken rase man snakker om.

[blafra]

Det er mye å ta av rundt omkring i Europa, men i Norge er det desverre lite å velge mellom.

Du som har whippet burde jo vite at whippeten desverre ikke er slik den var for 10-20 år siden.

Dette begynner nok muligens å vise igjen også hos Greyhounden, og det er et par oppdrettere i Norge jeg ikke kunne tenke meg hund fra.

Nå ser man økning i Greyhound-kull også, så om man klarer å holde Greyhounden så sunn og frisk er jo det store spørsmålet.

Nei, jeg kan si at de fleste Greyhounds jeg kjenner ikke har problemer med temperamentet. Det er en kjennsgjerning at hannhundene er veldig lite "hannhund-aktige" og det blir faktisk anbefalt hannhund til mange nye valpekjøpere.

MEN der vi møter en greyhound som ikke fikser at andre hunder går forbi er ofte fra linjer jeg forventet nettopp det.

Jeg legger ike skjul på at rasen ikke er for alle, og ihvertfall ikke en adopted racing-grey.

Men bruker man tid på valpekjøpet tjener man ofte mer på det enn å bestille valp fra den første tispa som kommer.

Dette var nå veldig OT da tråd-starter ikke hadde noe med dette å gjøre så jeg avslutter her.

[blafra]

Forrige innlegg var til Bardman.

Svar til Quest: Nå har det seg slik at jeg aldri kunne tenkt meg å kjøpe hund fra Norges største oppdretter på denne rasen. Så hvis du har truffet på en av deres hunder blir jeg ikke overrasket over temperamentet.

Velger man hund med omhu unngår man hunder der man kan finne flere slektninger som har temperaments-problemer, hvis man kan kalle det det.

Når det er sagt så er det også en kjennsgjerning at de fleste Greyhounds blir sendt til utlandet da det ikke er en populær rase i Norge.

Når man da sammenligner med andre mynder er faktisk Greyhounden en av de enkleste store myndene å eie. De er milde i forhold til sine Afrikanske slektninger/mer primitive slektninger.

Greyhounden er fine familiehunder og når man ser nå hvordan populariteten på Azawakh og Sloughi har øket begynner man å undre.

[blafra]

En hund som fullstendig uprovosert angriper en annen hund, er etter min mening verdiløs og intet man skal avle på! Dette gjelder uansett hvilken rase man snakker om.

Eh, du tror ikke muligens at det også har noe med eierne å gjøre...? Ikke alle som er like flinke til å sosialisere og jobbe flittig med hunden sin..

Ikke missforstå, jeg er helt enig i at det ikke bør avles på hunder med dårlig temperament, men dette skjer nå i hunde-verdenen, enten du har en Greyhound eller en Boston Terrier. Derfor er det jo desto viktigere at man som valpe-kjøper tar alle forholdsregler, studerer linjer, hunder, besøker oppdrettere der man kan se hvordan hundene fungerer, blir med på rase-treff osv...

Kun da kan man si at ihvertfall hunde-kjøper har gjort det h*n kan for å prøve å unngå dårlig temperament.

At man er uheldig av og til kan ikke unngås, men jeg hadde ikke følt at det var min skyld pga impuls-kjøp, ol

[QUEST]

Forrige innlegg var til Bardman.

Svar til Quest: Nå har det seg slik at jeg aldri kunne tenkt meg å kjøpe hund fra Norges største oppdretter på denne rasen. Så hvis du har truffet på en av deres hunder blir jeg ikke overrasket over temperamentet.

Velger man hund med omhu unngår man hunder der man kan finne flere slektninger som har temperaments-problemer, hvis man kan kalle det det.

Når det er sagt så er det også en kjennsgjerning at de fleste Greyhounds blir sendt til utlandet da det ikke er en populær rase i Norge.

Når man da sammenligner med andre mynder er faktisk Greyhounden en av de enkleste store myndene å eie. De er milde i forhold til sine Afrikanske slektninger/mer primitive slektninger.

Greyhounden er fine familiehunder og når man ser nå hvordan populariteten på Azawakh og Sloughi har øket begynner man å undre.

Ja, da ser det ut til at vi for så vidt er enige om at slett ikke alle greyhounds er like "greie".. Jeg betviler ikke at det finnes "normale" greyhounds, om man skal bruke det utrykket. Man kan vel si at det er beklagelig at jeg med flere andre, har fått et så pass dårlig inntrykk av rasen men jeg ville som du sier; vært meget omhyggelig med utvelgelsen, skulle jeg kjøpt en greyhound. Nå er jo forsåvidt dette OT men heller ikke borzoi (siden du nevner store mynder) er en rase jeg har spesiellt god erfaring med, når det gjelder omgjengelighet med andre hunder. Når det kommer til de afrikanske rasene, så syns jeg personlig at en del av individene i de to nevnte rasene, er rene skjønnhetsåpenbaringer.. MEN for meg skal hundeholdet være til glede for meg og forhåpentligvis også for hundene.. Så en hund ,der jeg mer eller mindre alltid ha måttet vært på vakt.. nei takk..

[Lotta]

Hvor mange "linjer" med "show"-greyhounds kan man si at man har her til lands (eller i Nord-Europa for den del)? Dersom det er flere enn en av disse man bør holde seg unna, kan det ikke være mange igjen?

Ingen som driver aktivt med (standard)greyhounds snakker om landegrenser eller kontinenter som noe hinder for utveksling av avlsmateriale lenger, så i "norsk" greyhoundavl kan man uten å overdrive snakke om en særdeles internasjonal og allsidig avl. For å ta de 3 greyhoundkullene som ble født i Norge i 2003 f eks, så var den ene tispa født i italia etter en svenskfødt mor og italiensk far (med coursingblod + engelsk), hun ble parret med en svenskfødt hanne med engelskfødt mor og svensk far (med engelsk far og amerikansk farfar), et annet kull etter en norskfødt tispe bosatt i Spania (med finsk far og norsk mor) ble parret med en italienskboende hannhund født i Sverige (med engelskfødt mor og svenskfødt far som i sin tur hadde en amerikanskfødt far), og den siste tispa (norskfødt med norske foreldre) ble parret med en svenskboende og født hannhund (med svensk far som har engelsk mor og svenskfødt far og svenskfødt mor som igjen hadde australsk far og engelsk mor).

Skulle noen være interesserte i stamtavlene til disse kullene, eller andre standard greyhounds så er det bare å sende meg en PM så skal de få alle opplysninger ned i minste detalj.

Disse hundene stammer fra ulike kenneler over hele verden som gjennom tiår har hatt egne klare og tydelige avlsprogram (og dermed, vil jeg påstå, linjer.)

Skjønner ikke helt hva du mener - at greyhounds kan snerre og glefse etter hunder av andre raser og kjønn? Det kjenner jeg i hvert fall til har skjedd. Jeg har også sett en greyhoundeier med et godt grep om båndet helt inntil hodet på sin greyhound - er det rart om jeg mistenker at det var en av grunnene til at denne hunden ikke slang seg ut og snerret og glefset etter andre hunder? Kanskje har jeg og mine venner vært uheldige, kanskje har du vært heldig, hva vet jeg.

Selvsagt kan greyhounds også glefse og snerre etter andre hunder, både av egen rase og kjønn, og til andre. Ikke akkurat "breaking news"... At det finnes dårlige greyhoundeiere som det finnes elendige hundeeiere i alle raser er knapt noen nyhet det heller. Det som er en kjensgjerning, og som denne tråden kanskje burde vie mer tid til er at man med "show"greyhounds (jeg kaller det greyhounds, for det er jo det det er) - så har man en mulighet til å finne ut det man vil om temperamentet til familien hvis man er interessert i valp. I motsetning til de aller fleste (rescue) track hundene så er også vanlige greyhounds vokst opp og blitt sosialisert blant folk, ikke på store kenneler, og oppdrettere av vanlige greyhounds vil være interessert i temperament fordi de faktisk skal selge valpene til vanlige folk i vanlige hjem.

Men, det er forskjell på individer, og blodslinjer - som det er innen alle raser. Selvsagt.

Uansett, jeg har faktisk overhørt en greyhoundeier snakke i nærmest beundrende vendinger om sin rases manglende toleranse overfor det å bli håndtert. Jeg håper selvsagt denne bortforklarende holdningen bare gjaldt denne eieren og dennes hunder. Dessuten er det selvsagt forskjell på surmulende knurring og regelrett angrep, men jeg håper virkelig ikke noen av delene er noe som oppmuntres eller aksepteres innen greyhoundavlen.

Kremt, argumentasjonen her er kanskje litt under ditt vanlige nivå? Jeg har overhørt mange rare folk si veldig mye om bikkjene sine i årenes løp, men aldri kommet på at det skulle hverken være representativt for rasen som sådan eller entusiastenes fokus og ønskemål for den mentale utrustningen til hundene sine?

Jeg antar at du ikke heller tror at oppdretterne til de rabiate whippetene du har møtt som har gått til angrep uten forvarsel ØNSKER at whippeten skal være slik, eller har gått inn for å lage slike individer og bevisst avlet på dyr med slike egenskaper for å få flere av samme sort?

[QUEST]

Eh, du tror ikke muligens at det også har noe med eierne å gjøre...? Ikke alle som er like flinke til å sosialisere og jobbe flittig med hunden sin..

Ikke missforstå, jeg er helt enig i at det ikke bør avles på hunder med dårlig temperament, men dette skjer nå i hunde-verdenen, enten du har en Greyhound eller en Boston Terrier. Derfor er det jo desto viktigere at man som valpe-kjøper tar alle forholdsregler, studerer linjer, hunder, besøker oppdrettere der man kan se hvordan hundene fungerer, blir med på rase-treff osv...

Kun da kan man si at ihvertfall hunde-kjøper har gjort det h*n kan for å prøve å unngå dårlig temperament.

At man er uheldig av og til kan ikke unngås, men jeg hadde ikke følt at det var min skyld pga impuls-kjøp, ol

Selvfølgelig kan det også ha med eierne å gjøre MEN de tilfellene jeg referer til var ikke eid av uerfarne hundefolk, tvert om.. Forøvrig synes jeg ikke at det skal være nødvendig å "jobbe flittig" for å få en normal og omgjengelig hund, grunnlaget skal være der fra starten av.. Det er vel ingen hemmelighet at slett ikke alle "store" og kjente oppdrettere av diverse raser, er like opphengt i hundenes temperament.. Så lenge de vinner på utstilling, ja så er det en BRA hund. At Fido må holdes i stram line i møte med andre hunder, pytt,pytt.. Slett ikke alle oppdrettere har det jeg vil kalle et godt hundehold, en hund skal først og fremst være hund, det vil blandt annet si daglige turer og å være en del av familien. Ikke bare et objekt som skal vinne heder og ære for eier/oppdretter.. Å tro at alle kjente og store oppdrettere har et godt hundehold ,er like naivt som å tro at "snøredømming" ikke forekommer..

[bardmand]

Ingen som driver aktivt med (standard)greyhounds snakker om landegrenser eller kontinenter som noe hinder for utveksling av avlsmateriale lenger, så i "norsk" greyhoundavl kan man uten å overdrive snakke om en særdeles internasjonal og allsidig avl.

Om du sier det så. Det høres jo oppløftende ut. Jeg hadde ellers fått inntrykket av at det du kaller standardgreyhounds hadde en ganske begrenset genpool også internasjonalt.

Det som er en kjensgjerning, og som denne tråden kanskje burde vie mer tid til er at man med "show"greyhounds (jeg kaller det greyhounds, for det er jo det det er) - så har man en mulighet til å finne ut det man vil om temperamentet til familien hvis man er interessert i valp.

Det er også en kjensgjerning at mange forventer de skal få en hund som beskrevet "i boka" når de anskaffer seg en valp av en bestemt rase. Det gjør de ikke nødvendigvis. Det hjelper ikke trådstarter så veldig mye å få vite at hun nærmest kan laste seg selv fordi hun har fått hund fra "feil" kilde. Mitt poeng er vel at jeg synes det er viktig å nyansere - det finnes gode og dårlige individer både blant mennesker og hunder fra alle "leire", og det er uansett viktig å gjøre forarbeidet.

Kremt, argumentasjonen her er kanskje litt under ditt vanlige nivå? Jeg har overhørt mange rare folk si veldig mye om bikkjene sine i årenes løp, men aldri kommet på at det skulle hverken være representativt for rasen som sådan eller entusiastenes fokus og ønskemål for den mentale utrustningen til hundene sine?

Som jeg sa: Jeg håper det ikke er representativt. Poenget mitt var bare at jeg (i motsetning til Blafra) har både hørt og sett ting som tyder på at denne type atferd finnes blant individer innen rasen - også blant ikke-kappløpshunder. Jeg ser heller ikke bort fra at folk med mindre interesse for hunder og rasen enn meg ville trekke mer bastante konklusjoner på bakgrunn av samme indisier.

Jeg antar at du ikke heller tror at oppdretterne til de rabiate whippetene du har møtt som har gått til angrep uten forvarsel ØNSKER at whippeten skal være slik, eller har gått inn for å lage slike individer og bevisst avlet på dyr med slike egenskaper for å få flere av samme sort?

Jeg håper da virkelig ikke det, men jeg ser ikke bort fra at noen kan ha hatt gode bortforklaringer og avlet på slike individer og ØNSKET at disse egenskapene utelukkende skulle være et resultat av en enkelt ulykkeshendelse i valpetida, og ikke en genetisk predisposisjon.

[Lotta]

Om du sier det så. Det høres jo oppløftende ut. Jeg hadde ellers fått inntrykket av at det du kaller standardgreyhounds hadde en ganske begrenset genpool også internasjonalt.

Det er lett å få feil inntrykk av ting man ikke vet nok om. En skulle kanskje også tro at verdens desidert største hunderase, schæferen, ville være et ypperlig eksempel på genetisk mangfold og variasjon, mens faktum er at den anerkjente genetikeren Per-Erik Sundgren allerede for over 15 år siden påpekte at nettopp denne rasen hadde store problemer fordi de brukte en så liten andel av genpoolen sin i avlsarbeidet.

Greyhounds er til sammenligning en liten rase - men den har vært så heldig å ha mange oppdrettere verden over med blikket vendt utover og vilje til å ta store kostnader og ditto utfordringer og sjanser. Rasen har dermed også hatt fordelen av stor utveksling av avlsmateriell og gener, fra en tid lenge før slikt ble så enkelt og vanlig som det er idag.

Det er også en kjensgjerning at mange forventer de skal få en hund som beskrevet "i boka" når de anskaffer seg en valp av en bestemt rase. Det gjør de ikke nødvendigvis. Det hjelper ikke trådstarter så veldig mye å få vite at hun nærmest kan laste seg selv fordi hun har fått hund fra "feil" kilde. Mitt poeng er vel at jeg synes det er viktig å nyansere - det finnes gode og dårlige individer både blant mennesker og hunder fra alle "leire", og det er uansett viktig å gjøre forarbeidet.

Nå vil jeg påstå at det ikke er en hundebok skrevet, en artikkel gjengitt eller en nettdiskusjon som har rast, som har gitt et fullstendig og rettferdig bilde av noen rase, det være seg greyhound eller basset. Skal man lære og kunne velge så kreves det en minimum av innsats, man bør snakke med folk som faktisk har rasen, møte så mange individer som mulig og sette seg inn i forskjellene på "typer" (som "show", track og coursing, i greyhoundens tilfelle - deretter blodslinjer/familier i den "typen" man har valgt.).

En valpekjøper som tror det finnes en fasit på en rase, kan takke seg selv om hunden ikke stemmer med beskrivelsen han har fått...

Det er også et faktum at det finnes rikelig med advarsler (ikke minst på nettet) mot å skaffe seg rescue-greyhounds, bl a pga situasjoner som er beskrevet av trådstarter her. Jeg synes det er synd at noen skal få en slik karamell, men det kunne faktisk vært unngått...

Som jeg sa: Jeg håper det ikke er representativt. Poenget mitt var bare at jeg (i motsetning til Blafra) har både hørt og sett ting som tyder på at denne type atferd finnes blant individer innen rasen - også blant ikke-kappløpshunder. Jeg ser heller ikke bort fra at folk med mindre interesse for hunder og rasen enn meg ville trekke mer bastante konklusjoner på bakgrunn av samme indisier.

Jeg synes det er fryktelig leit at så mange (tatt i betraktning antall deltakere i diskusjonen og rasens størrelse i landet) gir uttrykk for så negative erfaringer med greyhounds. Det jeg reagerer mest på er likevel dine insinuasjoner om at det hverken er mulig eller interessant for noen å ha fokus på temperament hos greyhound (det finnes jo så få å velge i mener du...).

EDIT: Det er blitt veldig klart for meg gjennom mange diskusjoner om ulike mynderaser her på Sonen at det råder mange misforståelser om disse rasene, og at de fleste synes å tro at alle mynder er "mer eller mindre like i temperamentet", har stor jaktlyst og aldri må få løpe løs, f eks. Det stemmer overhode ikke med virkeligheten, men er antagelig inngrodde misforståelser som det er vanskelig å få has på, særlig fordi de færreste tør/vil snakke med dem som faktisk har de ulike rasene.

Jeg vet om oppdrettere som har kuttet tvert og "byttet linjer" fordi temperamentet på hundene man startet med ikke var hva man ønsket, og idag finnes det et ganske stort utbud av greyhounds å velge i i Norge om man er interessert. Personlig synes jeg det er merkelig at ikke flere trekkes mot denne slående hunderasen, men det kommer kanskje av at man allerede har "bestemt seg for" at de er farlige, aggressive og vanskelige. Min erfaring kunne ikke vært fjernere fra denne virkelighetsoppfatningen, - og som mor til små barn og med omgang med mange andre hunder, både store og små - kan jeg trygt si at temperament er alfa og omega, hovedfokus og det aller, aller viktigste når jeg vurderer hund. Det være seg mine egne eller andres.

Jeg håper da virkelig ikke det, men jeg ser ikke bort fra at noen kan ha hatt gode bortforklaringer og avlet på slike individer og ØNSKET at disse egenskapene utelukkende skulle være et resultat av en enkelt ulykkeshendelse i valpetida, og ikke en genetisk predisposisjon.

Dette er virkelig ikke rett forum å antyde at oppdrettere med viten og vilje avler på dyr som er svake temperamentsmessig. Har man slike problemer i rasen sin så tar man det fortrinnsvis opp med den oppdretteren (man tror) det gjelder. Nå har du tidligere ikke sagt noe om de 3 "sprø" whippetene er blitt satt i avl - og så fremt de ikke har etterkommere så mener jeg det er drøyt å skylde på opppdretteres dårlige gangsyn og manglende interesse for temperament. Det er et faktum at selv de greieste foreldre kan få "teite" barn (valper), og det er like velkjent at selv det hyggeligste barn (valp) kan bli ødelagt av feil behandling. Vet du egentlig hva som er grunnen til at de 3 sinte whippetene du har møtt har vært som de er?

[bardmand]

Blafra - du sier:

På alle de hundrevis av utstillinger jeg har vært på har jeg aldri sett en Greyhound slenge seg ut og snerre og glefse etter hunder som går forbi eller andre hunder av egen rase og kjønn.

i neste øyeblikk sier du:

MEN der vi møter en greyhound som ikke fikser at andre hunder går forbi er ofte fra linjer jeg forventet nettopp det.

Har du møtt, eller har du ikke møtt sure greyhounds?

Lotta:

Dette er virkelig ikke rett forum å antyde at oppdrettere med viten og vilje avler på dyr som er svake temperamentsmessig.

Jeg kan skjønne hvordan noen kan konstruere mitt innlegg slik at det gjaldt en spesiell rase eller oppdretter. La meg bare presisere at det ikke var ment sånn. Jeg mener bare at det er naivt å tro at ikke konkurranseinstinkter kan ta fra folk gangsynet innen andre grener enn kappløp.

Jeg synes også det er forholdsvis nedlatende å automatisk anta at noen som adopterer en racing-greyhound ikke er klare over den usikkerhet og utfordringer dette kan innebære (så kan man være så enig eller uenig man vil i arbeidet rescue-organisasjonene og de som overtar en rescue-hund gjør).

Jeg håper for øvrig også Blafra tar dine ord ad notam - om noen mer enn antyder dårlig avlspraksis er det vel henne:

Svar til Quest: Nå har det seg slik at jeg aldri kunne tenkt meg å kjøpe hund fra Norges største oppdretter på denne rasen. Så hvis du har truffet på en av deres hunder blir jeg ikke overrasket over temperamentet.

Til sist en klargjøring:

Har man slike problemer i rasen sin så tar man det fortrinnsvis opp med den oppdretteren (man tror) det gjelder. Nå har du tidligere ikke sagt noe om de 3 "sprø" whippetene er blitt satt i avl - og så fremt de ikke har etterkommere så mener jeg det er drøyt å skylde på opppdretteres dårlige gangsyn og manglende interesse for temperament.

Nei, jeg vet i to av tilfellene ikke engang hvem som har oppdrettet hunden. Jeg har allerede skrevet at jeg ikke tror dette verken er rasetypisk eller noe utbredt problem på whippet - poenget var (om jeg må gjenta det) at jeg kan skjønne hvordan andre kan komme fram til andre slutninger.

Redigert: Klussa litt med siteringa

[Lotta]

Jeg kan skjønne hvordan noen kan konstruere mitt innlegg slik at det gjaldt en spesiell rase eller oppdretter. La meg bare presisere at det ikke var ment sånn. Jeg mener bare at det er naivt å tro at ikke konkurranseinstinkter kan ta fra folk gangsynet innen andre grener enn kappløp.

Du mener vel ikke at "noen" (dvs jeg) "konstruerer innlegget ditt til å handle om greyhounds? Jeg var av den klare oppfatning at det var greyhounds og greyhoundens temperament vi diskuterte. Det er ihvertfall greyhounds spesifikt du har henvist til i alle dine eksempler, bortsett fra de 3 sprø whippetene....

Jeg synes også det er forholdsvis nedlatende å automatisk anta at noen som adopterer en racing-greyhound ikke er klare over den usikkerhet og utfordringer dette kan innebære (så kan man være så enig eller uenig man vil i arbeidet rescue-organisasjonene og de som overtar en rescue-hund gjør).

Du kan kalle det veldig nedlatende uten å såre meg - jeg mener nøyaktig hva jeg sier. Enhver som anskaffer seg en "rescue" løpshund for å "redde" den går inn i et minefelt av problemstillinger, i tillegg til å gjøre rasen en bjørnetjeneste. Det finnes knapt en eneste formildende omstendighet, det må i så fall være at man er grenseløst naiv.

Jeg håper for øvrig også Blafra tar dine ord ad notam - om noen mer enn antyder dårlig avlspraksis er det vel henne:

Jeg oppfatter Blafras utsagn litt annerledes enn ditt - h*n spesifiserer hvilken oppdretter h*n mener ikke har nok fokus på temperament UTEN å trekke alle oppdrettere av rasen under samme kam, slik jeg forstår deg. H*n er i ovenkjøpet direkte, og antyder ikke at dette kanskje, muligens, hvisomattedersomatte det kan være gjort med overlegg.

Til sist en klargjøring:

Nei, jeg vet i to av tilfellene ikke engang hvem som har oppdrettet hunden. Jeg har allerede skrevet at jeg ikke tror dette verken er rasetypisk eller noe utbredt problem på whippet - poenget var (om jeg må gjenta det) at jeg kan skjønne hvordan andre kan komme fram til andre slutninger.

Jeg ser hva du skriver, men mener du kunne ha uttrykt dette mye tydeligere i utgangspunktet.

[bardmand]

OK, jeg gir meg, Lotta. Jeg vet knapt hva vi diskuterer lenger. Jeg tar helt sikkert feil, og du har helt sikkert rett. Men en sak reagerer jeg på:

Jeg oppfatter Blafras utsagn litt annerledes enn ditt - h*n spesifiserer hvilken oppdretter h*n mener ikke har nok fokus på temperament UTEN å trekke alle oppdrettere av rasen under samme kam, slik jeg forstår deg. H*n er i ovenkjøpet direkte, og antyder ikke at dette kanskje, muligens, hvisomattedersomatte det kan være gjort med overlegg.

Og det mener du er greit? Å anklage en identifiserbar oppdretter for noe slikt på et offentlig forum, uten at vedkommende kan forsvare seg? Drittkasting kaller jeg sånt. Var det ikke du som sa man skulle ta det opp direkte med oppdretter?

Om jeg har kommet i skade for å trekke alle oppdrettere av rasen over samme kam, ber jeg om unnskyldning. Det var ikke meningen.

[Lotta]

OK, jeg gir meg, Lotta. Jeg vet knapt hva vi diskuterer lenger. Jeg tar helt sikkert feil, og du har helt sikkert rett. Men en sak reagerer jeg på:

Og det mener du er greit? Å anklage en identifiserbar oppdretter for noe slikt på et offentlig forum, uten at vedkommende kan forsvare seg?

Drittkasting kaller jeg sånt. Var det ikke du som sa man skulle ta det opp direkte med oppdretter? Om jeg har kommet i skade for å trekke alle oppdrettere av rasen over samme kam, ber jeg om unnskyldning. Det var ikke meningen.

Ja, jeg tror jeg synes det er greit at man sier hvor man ikke ville ha kjøpt valp når man begrunner hvorfor en selv ikke ville gjort det. JEG oppfatter det ikke som drittslenging, men det kan ha sin naturlige forklaring. Slik jeg forsto innleggene var det som en utdyping av "Ja, det er en liten rase, men det går an å finne oppdrettere man kan kjøpe trivelige greyhounds av - men kanskje ikke der man først skulle tro." - Som en respons på din utlegning om at om man velger bort en linje så kan det knapt finnes flere å velge i... Men, jeg ser det åpenbart fra et annet ståsted enn deg, og har kanskje de lyserosa brillene på for anledningen?

- Men jeg ser hvor du vil hen på prinsippielt grunnlag.

Rent generelt kan jeg vel si at det står enhver fritt å avle på hvilke drittbikkjer og atale surpomper man vil - i enkelte tilfeller er det vel hevet over tvil at oppdretter velger som han gjør med fullt overlegg og hverken forsøker å "bortforklare" eller "unnskylde" det som skjer. Det jeg reagerte på i ditt innlegg var de tvetydige hintene:

Jeg håper da virkelig ikke det, men jeg ser ikke bort fra at noen kan ha hatt gode bortforklaringer og avlet på slike individer og ØNSKET at disse egenskapene utelukkende skulle være et resultat av en enkelt ulykkeshendelse i valpetida, og ikke en genetisk predisposisjon.

Det jeg forsøker å si, men ikke får uttrykt tydelig nok, er altså at noen i enkelte tilfeller mener å kunne si med stor grad av sikkerhet at oppdretterne gir en god dag i temperamentet på hundene de bruker i avl - og at det må være lov å få en oppfatning om. For meg er det også et viktig poeng at man klarer å differensiere sine meninger, og ikke dømme hele rasen under ett, det kunne sikkert vært gjort på et mer elegant vis, men nå er ikke dette akkurat FNs generalforsamling heller...

[LeneC]

Hjelpe min tid!

Min "lille" mann blir jo fremstilt som rene drapsmaskinen!

For å klargjøre: Han FINNES IKKE agressiv overfor andre hunder av noen rase!

Han har aldri vist agressivitet i forhold til eks kloklipp, matforsvar, hos veterinær eller ellers.

Han er tvert i mot overlykkelig når det kommer besøk, og vil gjerne hilse på alt og alle når vi treffer noen ute; det være seg folk eller dyr.

Han elsker kos og kan gjerne kjæles med i timesvis.

Det er heller INGEN sannhet i at U.T har gått inn i dette som en blåøyd idiot uten å studere både rasen, snakke med andre greyhound eiere og maaaaaange andre som har adoptert en rescue greyhound.

Av disse var det ingen som noensinne har hatt dette problemet med sine greys.

Den som senere fortalte han hadde dette med sin tispe, er forøvrig ikke en rescue grey.

At greys nærmest generellt er en aggressiv rase vil jeg på det sterkeste avvise, og anta at slike dumheter kommer fra "besser-wissers" som ikke på langt nær har så stor kunnskap på hund som de påstår å ha!

Nei, dere som mener at vi som er naive nok til å adoptere greys kan takke oss selv for "alle" problem som måtte oppstå- og i tillegg klare å komme frem til at vi gjør hundene en bjørnetjeneste kan bare ikke tas seriøst.

Og heldigvis for de mange tusen rescue greys tenker ikke alle som dere!

Jeg velger å følge råd gitt tidligere i tråden som jeg med stor glede kan informere om at fungerer svært greit, og at han nå ikke har vist slike tendenser mer eller mindre siden jeg forfattet tråden.

Så jeg fortsetter å arbeide med ham som jeg gjør, og ikke minst NYTER denne deilige flotte hunden jeg har overtatt- som selv er det mest lykkelige vesen jeg noensinne har sett!

Og som jeg er 100% sikker på at vil bli et supert tilskudd her hos meg B)

[Lotta]

Hjelpe min tid!

Min "lille" mann blir jo fremstilt som rene drapsmaskinen!

For å klargjøre: Han FINNES IKKE agressiv overfor andre hunder av noen rase!

Han har aldri vist agressivitet i forhold til eks kloklipp, matforsvar, hos veterinær eller ellers.

Han er tvert i mot overlykkelig når det kommer besøk, og vil gjerne hilse på alt og alle når vi treffer noen ute; det være seg folk eller dyr.

Han elsker kos og kan gjerne kjæles med i timesvis.

Det er heller INGEN sannhet i at U.T har gått inn i dette som en blåøyd idiot uten å studere både rasen, snakke med andre greyhound eiere og maaaaaange andre som har adoptert en rescue greyhound.

Av disse var det ingen som noensinne har hatt dette problemet med sine greys.

Den som senere fortalte han hadde dette med sin tispe, er forøvrig ikke en rescue grey.

At greys nærmest generellt er en aggressiv rase vil jeg på det sterkeste avvise, og anta at slike dumheter kommer fra "besser-wissers" som ikke på langt nær har så stor kunnskap på hund som de påstår å ha!

Ja, og du uttaler deg med hele 3 måneders tung kompetanse om rasen

Du beskriver de helt typiske attributter for rasen - inklusive det FAKTUM (like it or not) at de individene som FAKTISK er vanskelige (og nei, din er ikke den eneste), klassisk nok gjør det når de ligger behagelig og flott, og ikke har tenkt å endre på det...

Nei, dere som mener at vi som er naive nok til å adoptere greys kan takke oss selv for "alle" problem som måtte oppstå- og i tillegg klare å komme frem til at vi gjør hundene en bjørnetjeneste kan bare ikke tas seriøst.

Og heldigvis for de mange tusen rescue greys tenker ikke alle som dere!

DU gjør RASEN GREYHOUND en bjørnetjeneste som adopterer en rescue-greyhound. OG du bidrar til at den forverdelige racing-industrien kan fortsette. Det er det STORE bildet, ikke mikrodetaljene som er interessante i det lange løp...

Jeg velger å følge råd gitt tidligere i tråden som jeg med stor glede kan informere om at fungerer svært greit, og at han nå ikke har vist slike tendenser mer eller mindre siden jeg forfattet tråden.

Så jeg fortsetter å arbeide med ham som jeg gjør, og ikke minst NYTER denne deilige flotte hunden jeg har overtatt- som selv er det mest lykkelige vesen jeg noensinne har sett!

Og som jeg er 100% sikker på at vil bli et supert tilskudd her hos meg B)

Tør jeg spørre hvilke råd du har fått som virker?

Ingenting er bedre enn om hunden fungerer og du trives med ham - ikke minst er det viktig for alle andre med greyhound - som tydeligvis ikke trenger et eneste individ til som gir rasen et dårlig rykte.

[LeneC]

Nei, jeg uttaler meg som 3mnd EIER av rasen..

Det vil ikke si at jeg kun har hatt KJENNSKAP til rasen i tre måneder.

Hvis du mener at det er bedre for racing greys å dø enn å omplasseres er det du om det, der vil vi aldri under noen som helst omstendighet til å bli enig.

Ei heller at å ta til seg racing greys på noen måte støtter veddeløps industrien i Irland- snarere tvert i mot!

Min grey er heller ingen pensjonert løper, men en valp som ble beslaglagt av Irsk politi fra en oppdretter som ikke lengre hadde fotfeste hva gjaldt å ta seg av hundene han hadde.

Men ja- klart jeg vet han er fra race og ikke show linjer.

Men det er heller ingen automatikk i at hverken valper fra race linjer eller pensjonerte løpere ikke kan bli kjempe flotte som familie hunder.

Det viser årtider med akkurat dette arbeidet at er veldig mulig, og i de aller fleste tilfeller er det akkurat det de blir.

Men selvfølgelig er det ingen regel uten unntak.

Noen løpere klarer ikke overgangen fra ett liv i kennel til ett familie liv.

De råd jeg har valgt å følge er at jeg har kontaktet adferds spesialist.

Og vi er i tett samarbeid og oppfølging av denne.

Jeg har også fått han grundig sjekket på alt hva smerter i kneet angår- og vet. kunne informere om at det stadig var en betennelse i kneleddet som plaget ham.

Han er nå medisinert for dette.

Av hundetrener er rådet å fortsette slik jeg allerede arbeider med ham- som beskrevet i tidligere tråd- og dette har hatt stor effekt på ham.

Ellers har vi også ett mosjons program som jeg skal følge slik at det ikke blir feil belastninger og skader på skjelett og muskulatur.

Ellers er min oppfatning av det fremdeles relativt lite grey miljøet i Norge at avlen er svært seriøs og at det i utstrakt grad brukes linjer fra hele verden for å sikre at grey'en skal holde seg sunn og frisk slik den har gjort i generasjoner.

Her også, selvfølgelig, finnes det kanskje unntak, som det gjør i alle andre raser.

Alt i alt vil jeg ikke på noen måte være redd for å anbefale andre hverken rasen Grey som sådan eller adopsjon av racing greys!

Men at man som ved kjøp av alle typer hund undersøker rasen/oppdrettere/andre eiere/osv før man bestemmer seg.

Men det rådet er gjeldende om det er en liten dachs eller en stor grey.

[Lotta]

Nei, jeg uttaler meg som 3mnd EIER av rasen..

Det vil ikke si at jeg kun har hatt KJENNSKAP til rasen i tre måneder.

Erfaringsmessig er det ingen som vet mer om en rase enn den som har hatt den to-tre måneder, kanskje bortsett fra dem som har hatt den i 14 dager...

Hvis du mener at det er bedre for racing greys å dø enn å omplasseres er det du om det, der vil vi aldri under noen som helst omstendighet til å bli enig.

Ei heller at å ta til seg racing greys på noen måte støtter veddeløps industrien i Irland- snarere tvert i mot!

Å adoptere en track dog fra Irland, Italia, eller England, eller en courser fra Spania eller hvor som helst i verden er selvsagt det reneste naivistiske vås som bidrar til å opprettholde en grusom industri som får ENORME pengesummer i støtte bl a fra EU. Ved redde disse hundene fjerner man det eneste pressmiddelet som finnes for å få opinionen til å vende seg mot industrien, og man tar ansvaret fra dem det faktisk gjelder. Her får produsentene store penger for å produsere hunder som de kan slippe løs på gata når de ikke gjør jobben lenger, eller når det viser seg at de ikke kan klare det de var laget for. Man importerer problemer til andre land, og man ødelegger grunnlaget for at seriøse, pliktoppfyllende oppdrettere her skal kunne drive sin virksomhet overhode. Hvert år går flere titallstusen avdanka løpshunder ut av sirkulasjon på verdensbasis, hvor mange av dem tror du rescue-gruppene klarer å holde liv i?

Min grey er heller ingen pensjonert løper, men en valp som ble beslaglagt av Irsk politi fra en oppdretter som ikke lengre hadde fotfeste hva gjaldt å ta seg av hundene han hadde.

Men ja- klart jeg vet han er fra race og ikke show linjer.

Men det er heller ingen automatikk i at hverken valper fra race linjer eller pensjonerte løpere ikke kan bli kjempe flotte som familie hunder.

Det viser årtider med akkurat dette arbeidet at er veldig mulig, og i de aller fleste tilfeller er det akkurat det de blir.

Din historie bekrefter det jeg allerede vet - at saken langt fra er så enkel som rescuegruppene ynder å framstille den. F eks så synes jeg det er under enhver kritikk å plassere pensjonerte løpshunder hos vanlige, godtroende skandinaviske familier, og fortelle dem at de for alt i verden aldri må slippe hunden løs. Her i landet finnes det svært få innegjerdede hundemarker som er trygge for en løpstrent greyhound og omgivelsene dens, og en greyhound som ikke får løpe burde heller fått dø.

Men selvfølgelig er det ingen regel uten unntak.

Noen løpere klarer ikke overgangen fra ett liv i kennel til ett familie liv.

Vet du hvor mange det er?

De råd jeg har valgt å følge er at jeg har kontaktet adferds spesialist.

Og vi er i tett samarbeid og oppfølging av denne.

Jeg har også fått han grundig sjekket på alt hva smerter i kneet angår- og vet. kunne informere om at det stadig var en betennelse i kneleddet som plaget ham.

Han er nå medisinert for dette.

I ditt innlegg nr 2 i denne tråden skrev du at han var under tett oppfølging av veterinær... men denne veterinæren hadde altså til tross for det ikke oppdaget at leddet var betent?

Av hundetrener er rådet å fortsette slik jeg allerede arbeider med ham- som beskrevet i tidligere tråd- og dette har hatt stor effekt på ham.

Ellers har vi også ett mosjons program som jeg skal følge slik at det ikke blir feil belastninger og skader på skjelett og muskulatur.

Jeg har forsøkt å finne denne tråden, men kan ikke se at du har postet noe her på Sonen?

Ellers er min oppfatning av det fremdeles relativt lite grey miljøet i Norge at avlen er svært seriøs og at det i utstrakt grad brukes linjer fra hele verden for å sikre at grey'en skal holde seg sunn og frisk slik den har gjort i generasjoner.

Her også, selvfølgelig, finnes det kanskje unntak, som det gjør i alle andre raser.

Det greyhoundmiljøet som finnes i Skandinavia kommer til å bli utradert dersom flommen av rescue-greyhounds fortsetter. Men, thanks for your opinion and insight.

Alt i alt vil jeg ikke på noen måte være redd for å anbefale andre hverken rasen Grey som sådan eller adopsjon av racing greys!

Men at man som ved kjøp av alle typer hund undersøker rasen/oppdrettere/andre eiere/osv før man bestemmer seg.

Men det rådet er gjeldende om det er en liten dachs eller en stor grey.

Så dårlig reklame som du gjør for rasen i tråder som dette så tror jeg ikke det spiller stor rolle hva du "anbefaler", dessverre...