Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt dilemma til sommeren


Djervekvinnen

Recommended Posts

Idag leste jeg i et blad om hvilke bikinier/badedrakter som kler kroppsfasonger best. Dette er jo kjekt å tenke på når badesesongen nærmer seg, og jeg kan gjøre det beste ut av det. ;)

Men så stod det: Hvis du vil ha mindre mage, skal du gå for badetruse med høyt liv, unngå lavt liv, bruk gjerne lodrette striper det slanker og forlenger. Gjerne badedrakt i ensfarget mørkt. Okei den er grei..

Men så har jeg jo ganske rett figur, guttefasong, så jeg vil jo gjerne ha noe som gir inntrykk av mer fasong. Da stod det følgende: Vannrette striper, det gir fylde. Truse med lavt liv, det gir bredere hofter. Unngå vertikale striper. og ensfargede badedrakter..

;)

Okei.. Hvordan gjør jeg dette da? Altså da må jeg velge om jeg vil enten sjule mage og være guttefasong, eller fremheve former og ha magen der?

Hva tror dere? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, du har ikke lest nyeste "woman" vel? Jeg har og et dilemma der, vil gjerne gi inntrykk av mindre rumpe, mindre mage og lengre bein- men hvordan i alle dager kombinere dette? Jeg tror du burde gå for en svakt mønstret bikini, med høy skjæring på beina. Dette er jo en veldig feminin bikinitruse, samtidig som den er høy nok til å "skjule" magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville kanskje hatt en bikini som er ensfarget. Vet ikke helt hvordan det blir, men kanskje du kunne ha kjøpt en bikinitruse/hipster med litt høyt liv og belte på, slik at det markerer hoftene på en måte.

Eller så går det an å bruke noe som heter tankini. En todelt badedrakt som skjuler magen.

Her er det noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips dere! Ja leste i woman dette, og tips er alltid greit å få med seg, når man har sine "mangler" ;) De bikiniene på bildene var flotte! Lurt med sånn topp lignende overdel! Bruke sort badedrakt ifjor, men det ødela ihvertfall alt det lille jeg har av fasong ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt gjøre som meg og bli boende i noe a la burka så lenge man er ute blandt folk...

En kombinasjon må vel gå fint, her må man velge mellom ondene, hehe. Evt bruke en mønstret overdel til ensfarget underdel om du heller vil ha oppmerksomheten dradd opp og bort fra andre plasser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Åhh, bikinier er morro å handle! ;) Kjøper ny hvert år jeg, gjerne 2-3 stykker ;)

Denne har jeg kjøpt nå: *glede seg til å bruke*

274077.jpg

hadde jeg bare hatt sånn kropp. hehehe. Da hadde jeg nok ikke skammet meg over å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil også ha sånn kropp! Helst ved bare å knipse litt. Men vil beholde mine egne pupper da.. de er perfekte! og mitt eget ansikt. Og egentlig begynner jeg nesten å bli glad i den lille magen min jeg..

Nei.. blir nok gamle 70-talls bikinien jeg fant hos mormor! og ikke altfor mange overbefolkede badeplasser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange fine bikinier, sånn som den på bildet, men får jo så stort skille av sånne hipstere... ;)

Skille får man vel av alt, så med mindre du har planlagt å danse rundt toppløs og med gstreng på stranda så må du vel belage deg på et skille.. ;) Det er verre for oss med rødt hår, der skille går mellom griserosa og snøblindhvitt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange fine bikinier, sånn som den på bildet, men får jo så stort skille av sånne hipstere... :P

Det er derfor man har en "sole seg bikini" og en "bade bikini" som forhåpentligvis ikke faller av like lett hvis man hopper osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor man har en "sole seg bikini" og en "bade bikini" som forhåpentligvis ikke faller av like lett hvis man hopper osv..

Ja men hvis du er sånn kjempe barnslig sånn som meg, ( :P ) så har jeg ikke ro i rompa til å sole meg så lenge av gangen før jeg må bygge sandslott eller ha vannkrig eller noe i den duren.. Og da har jeg jo ihvertfall ikke tid til å bytte bikini...! :P

Nei, bytte-bikini-hele-tiden-opplegg tror jeg ikke er noe for meg assa, men takk for forslaget! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, imponerende! Dere planlegger jo til og med innkjøp av bikini jo. Jeg hadde tenkt å gå med øynene "lukket" og late som om det aldri er varmt nok til at slike lette plagg skal på kroppen. Lurer på om det funker!

Nei, takke meg til burka ideen til Vipsen, blir vel noe ala det for meg tenker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...