Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt deppa nå ja...


Marianne

Recommended Posts

Var hos dyrlegen med Tequila idag, og hun er ikke drektig.. Han tok ultralyd, klemte og kjente på henne og en blodprøve.. Ingen bebiser der :) Og jeg som hadde gledet meg sånn til valpesommer..

I følge adferden hennes så var jeg liksom ikke i tvil om at det var valper der, men mye tyder på at hun har lurt meg kraftig...! Eller så har hun vært drektig og "abortert"

Dyrlegen var litt redd for livmorbetennelse, siden hun er så anderledes i adferd, men alt var normalt på den blodprøven, så da er det sikkert bare hormoner. Venter en stund til og hvis ikke hun er tilbake til normalen igjen da så får vi bare undersøke det mer..

Huff.... Er ganske lei meg jeg nå.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Nei, det var denne sjansen hun fikk.. Hun er 5 år nå så jeg syns hun blir for gammel ved neste løpetid med tanke på at det ville vært hennes første kull...

Men men, tror nå det er en grunn for at alt skjer jeg da, så da var det nok ikke ment 2 be... :) Men det er jo kjipt for det... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke det er innbilt, hun pleier å få det etter hver løpetid, men da får hun kun melk og ikke noe annet, sånn som det har vært nå...

Men men... Takk for støtten!!! Dere er søte! :)

Det har en tendens til å "falle hunder i fanget" mitt, så det gjør vel det når tiden er moden for det...! :) For å si det sånn så har jeg aldri skaffet meg hund, og Tequila er nr 3 jeg har...! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke det er innbilt, hun pleier å få det etter hver løpetid, men da får hun kun melk og ikke noe annet, sånn som det har vært nå...

Men men... Takk for støtten!!! Dere er søte! :)  

Det har en tendens til å "falle hunder i fanget" mitt, så det gjør vel det når tiden er moden for det...! :) For å si det sånn så har jeg aldri skaffet meg hund, og Tequila er nr 3 jeg har...! :wink:

Hvordan fikk du de andre hundene da?

Og hvordan fant du Tequila? Vet hun er fra syden.. Men hvordan? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var skikkelig rart for meg når jeg skulle kjøpe LiLi! Første gang jeg har kjøpt et dyr liksom. De pleier alltid bare å komme til meg. Men jeg kan vel ikke akkurat vente at det skal komme falle en flott utstillingshund i fanget på meg :) hehe.. Ikke at jeg vet om hun blir det ennå heller da :) Hesten min, Mirox, fikk jeg, og katten min er tredje generasjon villkatt. Altså bestemoren hans kom til meg som liten vill kattunge født i skogen, siden har jeg hatt mange kull med henne, og den ene datteren hennes resulterte i Mono. Har også hatt flere sånne dyr tidligere, som bare har kommet til meg, på et vis..

Så dette er første gang jeg har aktivt gått inn for å "skaffe" meg et dyr, og det var kjempemerkelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da.. Den første hunden min Winston, en Schäfer, fikk jeg igjennom Førerhundskolen, var mye der nede og hjalp til med hundene. Winston ble levert inn der av sin forrige eier som ikke hadde tid til han. Førerhundskolen fant da ut av at han hadde HD så de kunne ikke bruke han som førerhund. De som jobbet der gråt nesten da de fant ut av det for han hadde et helt fantastisk gemytt og han hadde vært en perfekt førerhund! Så han kom til oss, noe jeg seff er veldig glad for!!! :)

Vi begynte å trene og etter å ha prøvd oss på noen klubber havnet vi i Norsk Schäferhund klubb avd Oslo. Etter noen år begynte Winston å bli litt sliten, hoftene hans orket ikke sånn hard trening. Dette så jo han som da var formann i klubben så da ga han meg Laurelle! Hun var da 9 mnd og han hadde kjøpt henne til oppdrettet sitt, men pga alle allergiene hennes (de samme som moren og mormoren hennes også hadde) så ville han ikke avle videre på henne, så da kom et stk kløende og superstessa Laurelle til oss.. Tok ikke så lang tid før hun roet seg og etterhvert fikk vi bukt med kløingen.. Heldigvis! :)

Så dro jeg til Gran Canaria for å gå på skole et år. Der vandret lille Tequila inn i livet mitt. Hun var da litt for stor til å ligge å sove i hånden min, 1,6 kg veide hun da... Lille monster... :wink:

Første gang jeg så henne så vandret hun rundt på et bord inne på en resturant, hvor hun drakk vann av et askebeger og tisset litt på bordet...

Det var da eierene av denne resturanten som hadde mamma'n. Tequila var egentilg gitt bort til en spanjol som hadde en annen hund også. Denne hunden aksepterte ikke at det kom en til i huset, så Tequila lå under sofaen i 3 døgn og hylte, for hver gang hun prøvde å komme fram prøvde den andre hunden å drepe henne, så han måtte gi Tequila tilbake.

Tispa var vist SÅÅ lei av valpene så da hadde de tenkt å ta livet av Tequila for tispa hadde vist ikke akseptert å få tilbake en valp...(De prøvde ikke engang.......) Da jeg kom inn så fortalte alle de som satt der at hun hadde gått fra fang til fang hele dagen, var kjempe stressa og klarte ikke roe seg ned i det hele tatt! Jeg løftet henne opp, vi så hverandre inn i øynene i noen sekunder før jeg la henne inntil brystkassen min. Så gikk det kanskje 3 sekunder også sov hun... De andre som satt der ble helt målløse over denne lille valpen som plutselig bare roet seg fullstendig.. DET var ment 2 be det....!

Det er som jeg pleier å si: Tequila bestemte seg for å være med meg hjem så da hadde ikke jeg noe annet valg jeg da...! :wink: Og jeg er ganske så glad for at hun valgte meg...! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...