"Skriker" når hun leiker

[goJJo]

Var akkurat ute med Mira og på turen møtte vi en Gordon setter. Tok av henne båndet fordi hun ville leke, som alltid. Gordon setteren ble også sluppet løs. Hun løp foran og han bak henne. Når han er 1 meter bak henne hyler hu plutselig voldsomt. Akkurat som han har biti henne ellerno, men det går jo ikke siden de ikke var så nærme hverandre...

Noen som veit hvorfor hun gjør sånn...? Er det rett og slett fordi hu blir redd? Har gjort det en gang før som jeg husker, når hun var valp. Det kom noen hester gående bak oss, og hun snudde seg og så de. Da hylte hun på samme måte.

Er det fordi det er bak henne...?

Når gordon setteren lukta henne bak var det helt greit til å begynne med, men etterhvert knurra hun skikkelig og flekka tenner. Det har hun heller aldri gjort før... Var det bare for å si ifra at nok var nok?

Noen som har noen synspunkter? :>

[Guest 2ne]

Hun er redd, og skrikinga er en måte å forsvare seg på.. Og ja, knurring og flekking av tenner er en måte å si at nok er nok på..

[goJJo]

Hun er redd, og skrikinga er en måte å forsvare seg på.. Og ja, knurring og flekking av tenner er en måte å si at nok er nok på..

Hva er det best at jeg gjør når hun skriker sånn da...? Kan jo ikke vite det på fornhånd, for det er som oftest ikke noe problem for henne å leke med andre hunder.

Regner med jeg ikke skal ta henne opp, for det forsterker vel bare angsten? At jeg trøster henne.

[akela]

Den hylingen er vel heller "forebyggende" - og gir uttrykk for at nok er nok, dette blir for sterkt. Vanlig på endel valper, men din er jo fremdeles ganske ung. Og så er det stor størrelsesforskjell. Det kan virke ganske skummelt på en lekelysten hund at en større og eldre hund blir intens i "jakten" på dem; det er ikke jevnbyrdig, og selv om din hund først var positiv, så kanskje "angrer" hun seg og vil ha en timeout?

Ikke alle større/voksne hunder er like flinke til å ta hensyn til valper; jeg foretrekker litt roligere lek enn at det kommer til slik hyling, så jeg pleier å styre det litt, enten jeg har valpen eller den voksne/eldre hunden.

Når noe er bak en hund som går i retning fremover, så kan jo hunden oppleve det som "at de forfølger meg", og det kan være skummelt det! Kanskje kan det da lønne seg å ta noen skritt til siden, stå der med valpen trygt inntil beina, og vise at "neida, de skal bare i samme retning". Ikke trøste eller noe sånt noe, men bare ta den litt ut av situasjonen - så den kanskje klarer å roe seg og lære noe av det.

Unge tisper på drøye året klarer ikke alltid å få sagt så mye fra til hannhunder, og det er ikke alltid alle hannhunder som er like dannet - noen er ugudelig intense og masete. Jeg synes ikke noe særlig om at tisper, verken unge eller eldre, blir drevet til å måtte ta i så voldsomt at det grenser til redsel og utagering - da er det bedre å stoppe hannhunden, eller få dem opptatt av noe annet. Det gjelder også hannhundeier; jeg tror det er bra læring å få en hannhund til å se grenser, at den ikke får "plage" tisper. Altfor mange hannhunder, særlig unge og store, får ri og herje og mase med tisper som helst bare vil stikke fra stedet - hadde ikke det vært for at eier tror "jammen de leker" og blir stående.

Så jeg blir litt gerilja på min egen hunds vegne

[goJJo]

Den hylingen er vel heller "forebyggende" - og gir uttrykk for at nok er nok, dette blir for sterkt. Vanlig på endel valper, men din er jo fremdeles ganske ung. Og så er det stor størrelsesforskjell. Det kan virke ganske skummelt på en lekelysten hund at en større og eldre hund blir intens i "jakten" på dem; det er ikke jevnbyrdig, og selv om din hund først var positiv, så kanskje "angrer" hun seg og vil ha en timeout?

Ikke alle større/voksne hunder er like flinke til å ta hensyn til valper; jeg foretrekker litt roligere lek enn at det kommer til slik hyling, så jeg pleier å styre det litt, enten jeg har valpen eller den voksne/eldre hunden.

Når noe er bak en hund som går i retning fremover, så kan jo hunden oppleve det som "at de forfølger meg", og det kan være skummelt det! Kanskje kan det da lønne seg å ta noen skritt til siden, stå der med valpen trygt inntil beina, og vise at "neida, de skal bare i samme retning". Ikke trøste eller noe sånt noe, men bare ta den litt ut av situasjonen - så den kanskje klarer å roe seg og lære noe av det.

Unge tisper på drøye året klarer ikke alltid å få sagt så mye fra til hannhunder, og det er ikke alltid alle hannhunder som er like dannet - noen er ugudelig intense og masete. Jeg synes ikke noe særlig om at tisper, verken unge eller eldre, blir drevet til å måtte ta i så voldsomt at det grenser til redsel og utagering - da er det bedre å stoppe hannhunden, eller få dem opptatt av noe annet. Det gjelder også hannhundeier; jeg tror det er bra læring å få en hannhund til å se grenser, at den ikke får "plage" tisper. Altfor mange hannhunder, særlig unge og store, får ri og herje og mase med tisper som helst bare vil stikke fra stedet - hadde ikke det vært for at eier tror "jammen de leker" og blir stående.

Så jeg blir litt gerilja på min egen hunds vegne

Takk for et langt svar!

Når hun hyler er det "alltid" med store hunder (eller hester) Så det kan hende hun blir litt truet av størrelsen. Neste gang skal jeg passe på så hun ikke får noen løpende etter seg på den måten. Syns jo litt synd på henne, men visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det.

Skal også passe på så de ikke får drive å snuse på henne hele tiden så hu blir agressiv. Det kan kanskje til slutt føre til at hun biter...?

[akela]

Jo flere positive erfaringer hun får med hunder som OGSÅ hører på henne, og respekterer at hun sier fra, jo bedre vil hun bli rustet til å stå imot - med litt hjelp fra deg kanskje? - de som maser og herjer. Dumt at hun skal få noen "diller" nå mot større hunder, mens hun ennå er en litt usikker unghund - hun blir eldre og modigere, og jeg pleier å være litt forsiktig med unge hunder.

De trenger ikke "herdes", men trenger mange GODE erfaringer, med gode hunder. Jeg pleide å gå en liten sving sammen med hunder vi møtte først, før vi lot dem leke - eller ventet med å slippe min unge hund/valp, mens jeg sammen med valpen hilste på den nye hunden som kom bort. Da blir det ikke så sirkus, som det kan bli med en vilter valp som "kaster seg" ut i leken, men som så blir redd når det blir for intenst.

Hun vil neppe bite, eller bli "aggressiv" eller noe sånt noe, men hun kan bli litt usikker i hilsesituasjoner, og bråkjefte, slik noen tisper lett gjør. Det er liksom bare unødvendig. Husker min tispe, hun var litt sent moden, og ble helt fortvilt over de masete hannhundene - hun var ikke interessert i det "samme" som dem, og ble aldri kvitt dem. Så vi "silte" litt de vi traff i en periode da, men likevel fikk hun med seg en ting - og det var å "skræm dem" først, noe hun tok med seg inn i voksenalder da det begynte å stå atskillig mer respekt av henne, men som jeg fikk plukket av da jeg skjønte sammenhengen.

Litt vanskelig å forklare, alt dette Men det jeg ser, er at våre eldste hunder alltid "hjelper" og passer litt på de yngre hundene, og går litt imellom når ting blir for sterke. Mer for å stoppe og roe, og det er verdt å huske - trøst og kos og klem og "stakkars" blir dumt. Mer budskapet "er du her hos meg, går alt bra", det lønner seg - da tyr hun til deg senere, kanskje i andre situasjoner, når ting er vanskelige.

[Berner]

Ho gjer dette fordi den andre hunden tråkket over grensa for kva ho taklet. Ho blir usikker på situasjonen og prøver å trekke seg unna, men når den andre hunden følger etter er ho nødt til å gje beskjed om dette

[Djervekvinnen]

Jeg har god erfaring med hyling og skriking, siden min hund var sånn da hun var valp. Det var nok at hun så en annen hund, så hylte hun høyt. Jeg aksepterte at hun var redd, og så tok vi det veldig forsiktig. Det tok lang tid, men vi traff kun faste, snille, rolige hunder tilå begynne med. Få byget opp selvtilliten. Det tok sin tid, og flere ganger kunne treningen gå bakover igjen. Men da måtte vi bare begynne på nytt. Hyling er jo e slags forvarsel, et rop om at hunden er redd, eller ikke skad meg /gjør meg noe. Hundene var ikke borti henne, men Hera hylte hvis de kom mot henne. Nå er hun kjemepfin. Etter noen måneder med treningen, ble hun mer og mer selvsikker. Nå har hun blitt stor og er ikke redd andre. Men det ligger i henne hvis det kommer mange hunder på en gang mot henne og overlumper henne. Da hyler hun og glefser etter dem. Sånn for å få dem til å holde avstand. Da unngår jeg treff med mange ukjente hunder. Men ser tydelig at med tiden så blir hun bare mer og mer selvsikker. Så du får bare ta tiden til hjelp.