Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering vs overstimulering


Sirup

Recommended Posts

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har had med meg leo til byn, på buss, i parken for å møte andre hunder og lignenede steder vor jeg har vært siden han var 9 uker. Når jeg så på han at han ble sliten løftet jeg han opp og bar han et stykke før han forstsate i samme tempo. Han var sliten når han kom hjem etter alle syns, lokte, lyd intrykene. Men jeg tror ikke han har tad skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Godt spørsmål!

-Jeg mener at så lenge valpen klarer å slappe av etter "en lang dag" har den fått nok, og ikke for mye.

Om valpen derimot sliter med å slappe av, spinner rundt og stresser, har det sannsynligvis blitt for mye. Balansegangen er selvfølgelig kjempevanskelig og hårfin :P

-Jeg tror det er veldig forskjell på hva en valp tåler. Både raseforskjeller og individuelle forskjeller. En forsiktig og litt engstelig valp tåler sikkert mindre enn en nysgjerrig og tøffere valp.

-Jeg trente kjempemasse ro med min valp, nettopp for å ikke stresse han. Jeg tror veldig mange problemer ligger i stress (både over- og underaktiviserte utvikler stress) og at det er viktig å finne hundens av- og påknapp så tidlig som mulig.

-Jeg tror og det er uheldig i det lange løp med en hund som utvikler for mye stress og ikke har noen avknapp.

Ønsker til slutt å påpeke at jeg selvfølgelig ønsker noe stress, men at det skal væer kontrollerbart. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok med oss Tussie på tbanen da hun var 10 uker. Vi introduserte nye ting for henne i det tempoet vi trodde hun ville klare uten at hun ble stresset. Vi tok for oss en ny ting av gangen sånn at det ikke ble for mye på en gang.

Ta gjerne med valpen til byen. Dere kan bare sette dere på en benk eller noe og se på alt det rare.

Det er som Molly sier at dersom valpen ikke roer seg etterpå så er den nok overstimulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man frem av og på knapp?

Hvordan lærer man hunden å slappe av i alle situasjoner(hvis det trengs)???

Veldig viktig for meg!

Vel, jeg har ikke helt funnet av-knappen i alle situasjoner selv selv om hunden er 2 år, så jeg vet ikke om du skal høre på mine råd, men... :icon_redface:

MEN; setter jeg meg på huk, og tar hunden mellom bena roer han seg samme hvor vi er, og han kan bli der leeeenge. Men i vanskelige situasjoner er han "på" igjen, når jeg reiser meg.

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Jeg tok han også ofte inntil meg, mellom bena, mens jeg satt på huk. Holdt han fast, og strøk han over brystet. Han måtte sitte/ligge der helt til han var rolig før jeg slapp han opp. Dette funker den dag i dag, og det virker ofte som om det er veldig kjærkomment for han, når han er "for høy"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige, så ein må nesten berre sjå individet ann kor mykje den takler.

Men det er veldg viktig at kvalpen blir sosialisert i forskjellige miljø, den viktigste biten er fram til 4 mnd. alder, det er da dei er mest mottaklig for læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

:icon_redface: Vi "Lundqvistere" har vel fått rotrening inn med "morsmelka" og da.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det viktigste ikke er hvor mye sosialisering, men hvordan. Det handler ikke bare om å dra hunden med overalt, men om at hunden skal lære seg å slappe av overalt Har du f.eks. med hunden på toget, så er ikke det bare fordi at hunden skal ha vært på et tog, men da skal hunden lære seg å slappe av på toget. Om du har med hunden til byen er det ikke bare for å stresse rundt i byen å handle, men å ta det helt kult, å bare slappe av, uten å gjøre noe stort ut av det, bare ta det som en hverdagslig ting. Ta det med ro, sett deg ned på en benk, bare slapp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...