Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkomaner med hund


TineSimbaNana

Recommended Posts

Guest Vicky

Nå forutsetter du at man ser at vedkommende er narkoman, Vicky.. Tror du virkelig du ser det på alle narkomane? Eller tror du de er høflige nok til å fortelle det når de presenterer seg kanskje?

nei, det er ikke lett å selge valper. Så feil kan skje. Men trist er det. Eneste omstendigheten jeg kunne solgt til en narkoman var hvis personen var på avrusing og hadde et godt støtteapparat rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

for å sette ting på spissen... da burde ikke røykere heller ha hund da....?

Ehhh, ser ikke helt hvordan man kan sammenligne en røyker og en narkoman :)

Hadde helt klart kunnet vurdere en narkoman på lik linje med en annen person til å overta hunden min, hvis det hadde vært aktuelt å omplassere henne. Jeg ville jo stilt de samme kravene uansett. For som de fleste vet så er jo ikke alle mennesker like, og det gjelder jo faktisk rusmisbrukere også

Kanskje derfor så mange narkomane har store "vokter" raser som schaefer, rottweiler osv. Er utrolig mange useriøse oppdrettere innenfor disse rasene. Bare se på alle valpene som er tilsalgs på Finn, eller hvor mange voksne som er til omplassering! Aller vet jo at disse rasene er er ettertraktet i "dårlige" miljøer. sånn er det iallefall i min storby! (mener ikke å støte noen...vet det er mange kjempe seriøse oppdrettere osv, hundene er også flotte bare de får skikkelig sosialisering/trening osv) Nei, ville aldri vurdert en narkoman som mulig eier til Gizmo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det er ikke lett å selge valper. Så feil kan skje. Men trist er det. Eneste omstendigheten jeg kunne solgt til en narkoman var hvis personen var på avrusing og hadde et godt støtteapparat rundt seg.

Jasså du kunne det, da kunne du jo likegodt solgt til en narkoman. Du vet vel at over 50% av alle rusmisbrukere som kommer inn på avrusning klarer ikke å holde seg når de kommer tilbake igjen.

Kanskje derfor så mange narkomane har store "vokter" raser som schaefer, rottweiler osv. Er utrolig mange useriøse oppdrettere innenfor disse rasene. Bare se på alle valpene som er tilsalgs på Finn, eller hvor mange voksne som er til omplassering! Aller vet jo at disse rasene er er ettertraktet i "dårlige" miljøer. sånn er det iallefall i min storby! (mener ikke å støte noen...vet det er mange kjempe seriøse oppdrettere osv, hundene er også flotte bare de får skikkelig sosialisering/trening osv) Nei, ville aldri vurdert en narkoman som mulig eier til Gizmo.

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jasså du kunne det, da kunne du jo likegodt solgt til en narkoman. Du vet vel at over 50% av alle rusmisbrukere som kommer inn på avrusning klarer ikke å holde seg når de kommer tilbake igjen.

nettopp derfor skulle personen hatt et støtteapparat rundt seg som kunne tatt hunden fra den narkomane hvis den ruset seg igjen! :)

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

i min by er det også som oftest sånn at narkomanene har store litt "skumle" hunderaser.

Og meg smile.gif

ja, dett er godt det finnes sånne som deg :P greit å ikke være den eneste som har den tankegangen om det temaet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

I min by så ser jeg schæfere, rottweilere og amstaff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her inne på når de skriver "narkoman", da? Det kan jo være at vi har veldig forskjellige oppfatninger.

Selv har jeg ingen anelse om hvordan den gjennomsnittlige "narkomanhunden" har det, så jeg vil ikke si for mye om dette. Men jeg tviler ikke på at mange mennesker som er avhengig av stoff kan bli like glad i hundene sine, om ikke mer, enn andre mennesker. De har ofte opplevd ufattelig mye vondt, så hunden er kanskje en av de få de har som ikke svikter dem eller kritiserer dem.

Men selvfølgelig, å være glad i hunden er ikke nok. De må jo få mat, mosjon og hjernetrim også. Og for alt jeg vet kan det være mange narkohunder som får mer enn nok av dette. Som sagt vet jeg lite om denne saken, og vil ikke uttale meg bråsikkert om noe jeg egentlig ikke vet noe om. Er det noe vi mennesker er alt for flinke til, så er det nettopp det...

Forresten vil jeg bare få si at en av mine beste venninner har vært hva noen kan kalle "narkoman" før. Hun var avhengig av forskjellige typer dop, og det gikk så langt at hun i noen perioder gikk rundt i Oslo og tigget. Men jeg blir mektig forbannet om noen prøver å si at hun ikke brydde seg om andre enn seg selv. Man skal lete lenge før man finner noen som bryr seg mer om andre mennesker og dyr enn det hun gjør, og det mener jeg virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her inne på når de skriver "narkoman", da? Det kan jo være at vi har veldig forskjellige oppfatninger.

Det er i hvert fall tydelig at mange her tror at narkomane er de som setter seg ett skudd i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvert fall tydelig at mange her tror at narkomane er de som setter seg ett skudd i tide og utide.

Ja, enten det, eller at de går med en merkelapp i pannen "narkoman"..... (og det fører meg rett tilbake til Hitlers merking av individer..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok...først vil jeg bare si jeg er ny her. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe som helst enda...men jeg klarer ikke og dy meg.

Her i området er det ganske mange stoffmisbrukere dessverre... ;)

Naboen min er narkis, men plutselig fikk han en hund. Egentlig så hadde jeg ikke så mange tanker rundt det da, men eldre hunden ble, lydigere ble den. Eieren trener den kanskje ikke så mye i "sitt dekk rullrundt" øvlser, men en så rolig,trygg og avbalensert hund på 10mnd skal man lete lenge etter. Hun kommer med en gang han roper, slutter med å jage katten når han sier nei.

Men plutselig ble Bella som hunden heter gravid(vis man kan si det om hunder ;) )

1år gammel fikk hun 9valper, 2av de døde rett etter ødselen, og 2avlivte han for det ble for stor belastning for Bella. Etter en stund fikk jeg komme inn og se på valpene, da var de 3uker gamle. Joda, det var rotet og ganske skittent inne hos han. Men hos valpene var det rent, Bella sin vannskål var full med rent vann, soveplassen hennes var ren. Etter en stund skulle han spise, han begynte og koke noe kjøtt, han forklarte meg at han ikke hadde hundemat(det var en søndag og han hadde ikke fått kjøpt dagen før) så han satte seg i å rense dette kjøttet til Bella. Når han var ferdig la han noe av dette på en skive, så en til. Den ene ga han til bella, når hun var ferdig, så han om hun ville ha mer, jo, det ville hun. S¨han gidde halve skiva til hun og spiste resten etterpå.

Jeg vet det er dumt at han ikke hadde mat til hunden, og ditt og datt...men aller først tenkte han på hunden. I sommer(når valpene har kommet til sine fremtidige hjem) skal han og bella på tur...altså, de skal bo ute til høsten. Han sa at Bella komme til og trives, men hvis hhun ikke gjorde det kom han til og finne en plass og bo med en gang.(husene deres skal rives)

Ellers har jeg sett mange hunder som bor hos narkomane, og har det godt.

Men selv hatte jeg ikke omplasert/solgt hund til narkomane. Grunnen er at mange narkomane ikke klarer og ha et slikt stor ansvar som et liv er.

Dette ble vist litt langt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok...først vil jeg bare si jeg er ny her. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe som helst enda...men jeg klarer ikke og dy meg.

Her i området er det ganske mange stoffmisbrukere dessverre... :P

Naboen min er narkis, men plutselig fikk han en hund. Egentlig så hadde jeg ikke så mange tanker rundt det da, men eldre hunden ble, lydigere ble den. Eieren trener den kanskje ikke så mye i "sitt dekk rullrundt" øvlser, men en så rolig,trygg og avbalensert hund på 10mnd skal man lete lenge etter. Hun kommer med en gang han roper, slutter med å jage katten når han sier nei.

Men plutselig ble Bella som hunden heter gravid(vis man kan si det om hunder ;) )

1år gammel fikk hun 9valper, 2av de døde rett etter ødselen, og 2avlivte han for det ble for stor belastning for Bella. Etter en stund fikk jeg komme inn og se på valpene, da var de 3uker gamle. Joda, det var rotet og ganske skittent inne hos han. Men hos valpene var det rent, Bella sin vannskål var full med rent vann, soveplassen hennes var ren. Etter en stund skulle han spise, han begynte og koke noe kjøtt, han forklarte meg at han ikke hadde hundemat(det var en søndag og han hadde ikke fått kjøpt dagen før) så han satte seg i å rense dette kjøttet til Bella. Når han var ferdig la han noe av dette på en skive, så en til. Den ene ga han til bella, når hun var ferdig, så han om hun ville ha mer, jo, det ville hun. S¨han gidde halve skiva til hun og spiste resten etterpå.

Jeg vet det er dumt at han ikke hadde mat til hunden, og ditt og datt...men aller først tenkte han på hunden. I sommer(når valpene har kommet til sine fremtidige hjem) skal han og bella på tur...altså, de skal bo ute til høsten. Han sa at Bella komme til og trives, men hvis hhun ikke gjorde det kom han til og finne en plass og bo med en gang.(husene deres skal rives)

Ellers har jeg sett mange hunder som bor hos narkomane, og har det godt.

Men selv hatte jeg ikke omplasert/solgt hund til narkomane. Grunnen er at mange narkomane ikke klarer og ha et slikt stor ansvar som et liv er.

Dette ble vist litt langt :P

synes det var godt skrevet. Fint å lese om de bra tilfellene også.for man verken skal-eller bør skjære alle over en kam.Mesteparten er kanskje ikke de rette til å ha hund,men fks som han du beskriver viser jo litt at han tydeligvis setter hunden sin høyt da å sørger for at hun har det bra.Det bør han få ros for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skikkelig flott innlegg! og skikkelig bra å høre at den narkomanen setter Bella som førsteprioritet!! Å oppleve at plutselig er det tomt for mat kan vell vi alle oppleve og at han står og koker på kjøtt til hunden er jo bare kreativt og bra! Han skal ha all ros han kan få som tar seg av hund med valper så bra som han gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De narkomane bryr seg virkelig om hundene sine..

som dere andre sier..

Mange av de gir hunden sin mat før de får mat selv..

Var her en gang jeg fikk inn en hund på viking der Eieren var narkoman.. Fin hund i fin form og greier.

Han hadde brukt hele natta på å samle sammen 1000 kr så han fikk hunden sin tilbake..

Det var en han skjente som skulle lufte hunden hans og de hadde greid å miste han..

Han sa at de skulle ikke få gå tur med den hunden igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke alle...

Men Vicky, sånn er det også blant folk som ikke er narkomane. Det forekommer jo dessverre omsorgssvikt av dyr hos folk uansett hvilket liv de fører og uansett hvor tilsynelatende perfekte de er! Sånn er det bare.

Dette vet jeg jo at du vet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg påpeker dette :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam.

En narkoman kan jo (som noen har nevnt) være så mangt. Jeg får imidlertid inntrykk av at det en "narkoman" innebærer i denne tråden er de som man virkelig kan se det på, som heroinavhengige og limsniffere. Men narkomani er så utrolig mye mer enn det, at man i en slik diskusjon nesten bør definere hva slags rusmisbruk det er snakk om. Det er også grader av hvor "langt nede" en narkoman er i forhold til å henge med i dagliglivet. Ikke alle narkomane bor på gata. Ikke alle narkomane ruser seg på heroin. Det finnes så mange "helgenarkiser" og "ettermiddagsfylliker" rundt omkring som ingen vet har noe forhold til rusmisbruk, men dette ser vi jo ikke...

Jeg har kjent flere narkomane som har hatt hunder. De har brukt stoffer som amfetamin og "partydop". Jeg kan ikke påstå at de hundene har hatt det verre enn noen andre hunder jeg har kjent. Jeg vet også om tilfeller der det har gått veldig dårlig. Selv ville jeg nok ikke ha solgt valp eller omplassert hunder til en jeg visste hadde rusproblemer. Og det er fordi at man ikke kan vite hvem som vil bli gode hundeeiere og hvem som ikke klarer oppgaven. (Nå har jeg aldri verken solgt valp eller vært nødt til å omplassere hund, men jeg har en følelse av at jeg ville blitt som verdens verste svigermor; ingen er bra nok for mine. :P )

Ut i fra det jeg selv har opplevd og sett så kan hunden i mange tilfeller virke som den ene tingen som holder litt skikk på rusmisbrukeren. De har noen å ta seg av, noen å elske som de må sørge for mat til og gi tak over hodet. Det kan være nok til at de ikke mister fotfestet helt. Og ikke minst - i et samfunn der narkomane er veldig stigmatisert og til de grader blir fordømt, så har de noen som elsker dem, helt uten forbehold, helt uten å dømme. De rusavhengige som har fått seg hund, som tar seg godt av dem og elsker dem - jeg unner dem den hunden av hele mitt hjerte.

En rusmisbruker er ikke automatisk uten evne til å ta seg av et annet levende vesen.

Og en annen ting; hva med syke mennesker som må leve på medisiner og som derfor kan regnes for i det minste å være halvrusa. (De som går på morfin for eksempel.) Vi vet jo at nærhet til dyr gir raskere helbredelse. På den annen side kan man hvis man er veldig streng klasifisere dem som narkoman. Skal de regnes som narkomane og at de automatisk ikke bør ha dyr av den grunn? De har jo ikke noe annet valg enn å ta medisinen sin. Bare noen tanker...

En liten historie i forbindelse med siste tankerekke: Har møtt ei fin dame i parken noen ganger som har en liten hund. Dama har en fryktelig sykdom og må gå på masse og sterke medisiner. Hun har fortalt meg at medisinene har endret utseende hennes og at hun ofte blir tatt for å være narkoman. Hun blir blant annet jaget ut av klesbutikker fordi personalet tar henne for å være en kriminell narkoman. Alt dette fortalte hun antagelig meg nettopp for å avkrefte at hun var narkoman, dersom jeg hadde vært inne på de tanker. Sist jeg snakket med henne skulle hun legges inn på sykehus i tre måneder - i isolat. Det hun synes var aller verst var å ikke få treffe hunden (som skulle være hos foreldrene) på så lang tid, og det som var viktigst for henne var å få se hunden igjen. Jeg lurer stadig på om hun lever, om hun kom seg ut igjen og fikk treffe hunden sin igjen. Møtet med denne dama har vært en tankevekker for meg. Det har lært meg om hvordan vi behandler de rundt oss som ser annerledes ut, hvor fordomsfulle vi er, vi fatter konklusjoner om andre mennesker helt uten grunnlag for det - og tar ofte feil.

Dette er altså en dame som mange antagelig ville trodd var rusa på "noe forferdelig" og som går rundt med en liten hund. Mange ville trodd at hun forsømmer hunden pga sin "rusavhengighet", mens sannheten er at hunden på et vis er det som holder henne i live og at hun tar fantastisk godt vare på den.

Dette ble litt på siden av det temaet opprinnelig var om, men poenget er dette: Vi antar for mye om andre mennesker. Ting som ikke nødvendigvis stemmer. Burde vi ikke prøve å være litt mer åpne? La fordommene få en hvilepause? Ting er ikke alltid slik de ser ut til å være. Verden består av individer - ikke grupper der alle som tilsynelatende passer inn i gruppen er like. Og alle individer fortjener å bli behandlet som individer, ikke som "en av dem".

Det var det jeg hadde på hjertet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam.

En narkoman kan jo (som noen har nevnt) være så mangt. Jeg får imidlertid inntrykk av at det en "narkoman" innebærer i denne tråden er de som man virkelig kan se det på, som heroinavhengige og limsniffere. Men narkomani er så utrolig mye mer enn det, at man i en slik diskusjon nesten bør definere hva slags rusmisbruk det er snakk om. Det er også grader av hvor "langt nede" en narkoman er i forhold til å henge med i dagliglivet. Ikke alle narkomane bor på gata. Ikke alle narkomane ruser seg på heroin. Det finnes så mange "helgenarkiser" og "ettermiddagsfylliker" rundt omkring som ingen vet har noe forhold til rusmisbruk, men dette ser vi jo ikke...

Jeg har kjent flere narkomane som har hatt hunder. De har brukt stoffer som amfetamin og "partydop". Jeg kan ikke påstå at de hundene har hatt det verre enn noen andre hunder jeg har kjent. Jeg vet også om tilfeller der det har gått veldig dårlig. Selv ville jeg nok ikke ha solgt valp eller omplassert hunder til en jeg visste hadde rusproblemer. Og det er fordi at man ikke kan vite hvem som vil bli gode hundeeiere og hvem som ikke klarer oppgaven. (Nå har jeg aldri verken solgt valp eller vært nødt til å omplassere hund, men jeg har en følelse av at jeg ville blitt som verdens verste svigermor; ingen er bra nok for mine. :P )

Ut i fra det jeg selv har opplevd og sett så kan hunden i mange tilfeller virke som den ene tingen som holder litt skikk på rusmisbrukeren. De har noen å ta seg av, noen å elske som de må sørge for mat til og gi tak over hodet. Det kan være nok til at de ikke mister fotfestet helt. Og ikke minst - i et samfunn der narkomane er veldig stigmatisert og til de grader blir fordømt, så har de noen som elsker dem, helt uten forbehold, helt uten å dømme. De rusavhengige som har fått seg hund, som tar seg godt av dem og elsker dem - jeg unner dem den hunden av hele mitt hjerte.

En rusmisbruker er ikke automatisk uten evne til å ta seg av et annet levende vesen.

Og en annen ting; hva med syke mennesker som må leve på medisiner og som derfor kan regnes for i det minste å være halvrusa. (De som går på morfin for eksempel.) Vi vet jo at nærhet til dyr gir raskere helbredelse. På den annen side kan man hvis man er veldig streng klasifisere dem som narkoman. Skal de regnes som narkomane og at de automatisk ikke bør ha dyr av den grunn? De har jo ikke noe annet valg enn å ta medisinen sin. Bare noen tanker...

En liten historie i forbindelse med siste tankerekke: Har møtt ei fin dame i parken noen ganger som har en liten hund. Dama har en fryktelig sykdom og må gå på masse og sterke medisiner. Hun har fortalt meg at medisinene har endret utseende hennes og at hun ofte blir tatt for å være narkoman. Hun blir blant annet jaget ut av klesbutikker fordi personalet tar henne for å være en kriminell narkoman. Alt dette fortalte hun antagelig meg nettopp for å avkrefte at hun var narkoman, dersom jeg hadde vært inne på de tanker. Sist jeg snakket med henne skulle hun legges inn på sykehus i tre måneder - i isolat. Det hun synes var aller verst var å ikke få treffe hunden (som skulle være hos foreldrene) på så lang tid, og det som var viktigst for henne var å få se hunden igjen. Jeg lurer stadig på om hun lever, om hun kom seg ut igjen og fikk treffe hunden sin igjen. Møtet med denne dama har vært en tankevekker for meg. Det har lært meg om hvordan vi behandler de rundt oss som ser annerledes ut, hvor fordomsfulle vi er, vi fatter konklusjoner om andre mennesker helt uten grunnlag for det - og tar ofte feil.

Dette er altså en dame som mange antagelig ville trodd var rusa på "noe forferdelig" og som går rundt med en liten hund. Mange ville trodd at hun forsømmer hunden pga sin "rusavhengighet", mens sannheten er at hunden på et vis er det som holder henne i live og at hun tar fantastisk godt vare på den.

Dette ble litt på siden av det temaet opprinnelig var om, men poenget er dette: Vi antar for mye om andre mennesker. Ting som ikke nødvendigvis stemmer. Burde vi ikke prøve å være litt mer åpne? La fordommene få en hvilepause? Ting er ikke alltid slik de ser ut til å være. Verden består av individer - ikke grupper der alle som tilsynelatende passer inn i gruppen er like. Og alle individer fortjener å bli behandlet som individer, ikke som "en av dem".

Det var det jeg hadde på hjertet...

Dette var veldig bra skrevet, og et nydelig innspill til diskusjonen. Jeg fant det ikke så veldig OT da denne diskusjonen på mange måter dreier seg om vårt eget syn på andre mennesker.Et syn som da er veldig farget av fordommer og stigmatisering på grunnlag av utseendet til vedkommende (ja, det virker sånn for meg når det hovedsaklig trekkes frem "tydelige" narkomane..)

Takker for dette, og jeg må si at jeg også lurer på hvordan det gikk med denne damen. Jeg håper hun fikk møte hunden sin igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men Vicky, sånn er det også blant folk som ikke er narkomane. Det forekommer jo dessverre omsorgssvikt av dyr hos folk uansett hvilket liv de fører og uansett hvor tilsynelatende perfekte de er! Sånn er det bare.

Dette vet jeg jo at du vet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg påpeker dette :P

Jeg syns narkomaner har nok med å passe på seg selv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam (...)

Veldig fint skrevet en tankevekker for mange.

Jeg syns narkomaner har nok med å passe på seg selv. :P

Tror nok de fleste har fått med seg hva du mener om alle narkomane, Vicky. Du trenger ikke å gjenta deg selv til de grader med de samme innleggene gang på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ta det med ro Emilie. Jeg bare påpeker fakta. Og jeg ser nyansene i saken, MEN en narkoman er et nokså ustabilt menneske. Altfor ustabilt til å ha hund eller barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et bra innlegg fra Mike, og flere andre - det viktigste er å NYANSERE, enten det er snakk om unge hundeeiere, vanlige folk uten treningsinteresse som skaffer seg hund, de helfikserte hundesporterne, eller de narkomane.

Det kan gå like bra - og like dårlig - i alle tilfeller, det kommer an på flere ting.

Det som kanskje ville vært bra, var om offentlige instanser kunne innse at noen narkomane HAR hund, og at man for eksempel kunne samarbeidet med dyrevern eller andre kontrollinstanser for å hjelpe dem i påkommende tilfeller - for eksempel med veterinærbehandling. I utlandet gjør jo veterinærer/dyrevernorganisasjoner fra rike land en innsats med gratisklinikker for fattigfolks dyr, og jeg skulle nå tro det var "gateveterinærer" i andre vestlige land?

Jeg har truffet ekstremt velfungerende hunder hos rusmisbrukere, jeg tror det blir litt "swim or sink" - altså klar det og overlev, eller ikke. Deres hunder går ofte mye løs, de blir selvstendige fordi eier (hvis det er den type rus) "blir borte" i perioder, og så videre. Hundene herdes på et vis mot slike ting, akkurat som tjenestehunder herdes i forhold til opplevelser våre vanlige sofahunder ikke ville oppleve (rasende mennesker som skriker og slår etter dem, for eksempel).

Jeg tror gode eiere - uansett hvor i samfunnet de er - ivaretar hundene sine etter beste evne.

En ting jeg lurte på, var den groenendalen som Loke skrev at hun trente sammen med. Var det en søt, liten tispe som tidligere bodde i Oslo? I så fall traff jeg henne og eieren flere ganger, han var en trivelig kar, vi pratet mye sammen, og han var ekstremt stolt av den hunden. Hvis det altså er den. Jo, det husker jeg: Når han inntok posten sin for å tigge, så gav han hunden samtidig en bit tørrfisk. Og den tørrfisken var ikke noe billigsaker, nei, han gikk helt opp til Sagene til en delikatessebutikk der og kjøpte - eller kanskje fikk? - den tørrfisken. For hun skulle ikke ha noe illeluktende dårlige greier, sa han bestemt. Vet de hva som skjedde med eieren? Han tigget og tigget - og delte tydeligvis med hunden. Når han sovnet på gata, satt hun ved siden av ham, husker jeg.

Glemte en ting - i det jeg skrev om et slags oppsyn med narkomanes hunder. Et slikt tilsyn BØR også kunne ha mulighet til å gripe inn når det blir for ille, eller når noen sliter - prøve å finne en løsning.

Og var det forøvrig noen som fikk med seg nyheten om at DYREvernet oftere i disse tider må tipse BARNEvernet om barn som har det dårlig, og som dyrevernet observerer når de får melding om dårlig holdte dyr? Tankevekkende, på flere vis.

Forøvrig ville jeg heller ikke solgt hund til en misbruker av NOE slag, like lite til den hardtdrikkende vestkantfyren som til en stoffmisbruker, fordi det som Vicky sier ER ustabilt. Men la oss nå innse at disse likevel klarer å skaffe seg hunder - junkiehundene har valper iblant og sørger for rekruttering de - og det er nok useriøse oppdrettere også - og at man må ta utgangspunkt i at det eksisterer, men at man derfor må sørge for et slags oppsyn.

OG regler for hva hundeeiere har lov til å få støtte til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro Emilie. Jeg bare påpeker fakta. Og jeg ser nyansene i saken, MEN en narkoman er et nokså ustabilt menneske. Altfor ustabilt til å ha hund eller barn.

Veldig enig i dette.. Narkomaner har nok med seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser dere i det hele tatt innleggene folk skriver? <_<

Det ser i hvert fall ikke ut som om enkelte leser hva som står i innleggene. Hadde jeg vært en av de som dømmer alle "narkomane" så hadde jeg i hvert fall fått noe å tenke på etter å ha lest litt av det som faktisk står her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trasket forbi "eika" hvor en del narkomane samler seg i over 11år, jeg har tilgode å se noen av disse verstingene være slemme mot hundene sine! ingen av disse har vært avmagret eller sett syke ut.

Hvor er de stressa/aggresive hundene blandt disse folka? Maken til sosialiserte hunder skal man lete lenge etter! Det er sjelden noen av disse hundene forstyrrer mennesker eller andre hunder. Å veldig få av dem er av de farlige rasene, de fleste er skikkelige eventyr mikser!

Jeg har selv sett eiere som har gitt hundene sine dagens suppe fra suppebussen i stedet for å spise den selv.Min hund har også fått suppa til en narkoman som var kjempe glad i hunder, men ville ikke ha hund selv siden han hadde hiv og var redd han ville dø før hunden.

De har følelser de også!

Jeg har faktisk en hundevenn som har sin fortid som dophue.. De som vet hvem hun er, vil beskrive henne som verdens snilleste dame, humøret på topp og kjærlighet til hundene som mange "vanlige" hundeeiere ikke har! Hun har sagt fy til hundene sine noen få ganger, men har ikke engang klart å virke alvorlig nok for hun har brast ut i latter hvergang, å irritert seg over at hun ikke klarer å irettesette hunden! Hun er unik, men jeg ser mange unike mennesker der ute som er forhåndsdømt. Tørr man å prate med dem så får man en helt annen side av den slitne personen i parken..

Jeg ble kjent med henne for 10år siden, jeg møtte henne tilfeldig ut på lufte tur med hundene mine, hun gikk rundt med en bærepose full av hunde gobiter kjøpt på dyrebutikken på grønland, med lekkerbisker som mange av de perfekte hundeierne tar seg råd til å kjøpe noen få ganger i året, dette ga hun bort til fremmede hunder!

Hvem kan med hånden på hjerte si at jeg kjøper griselabber osv til hundene i parken?

Hun skrev en bok på 80 tallet som også kom ut på kino, hun kom seg ut av dop ******* på midten av 90 tallet, men hun er merket for livet! Alle årene på stoff har satt sine spor på helsa, samme med stemmen den er sløv. Hun har hatt "farlige" dobberman(kjempe snille/farlig utseende), men denne rasen ble valgt fordi hun måtte beskytte seg mot farlige ikke påvirka menn, fordi hun ble flere ganger voldtatt pga utseende og stemme som gjorde at de trodde hun var en ****! Men hun slapp unna voldtekter ved bare å eie en rase med skummel utseende! Syns det er sykt at de må forsvare seg bare for å overleve, dama ble ledd av når hun anmeldte forholdene! fortiden dømte henne til å med hos politiet !

I dag eier hun egen leilighet, har ordnet økonomi og har ett helt vanlig liv, men mange tror hun er ett dop hue pga sporene som er satt seg etter ett hardt liv.

Så neste gang du ser ett sløvt vesen så trenger det faktisk ikke bety at det er en hard barka narkoman!

Man kan ikke sammenligne barn og hund, da vet man ikke hva det er å forsørge barn kontra en hund. En hund krever ikke omsorg 24t i døgnet som ett barn!

Har selv en bror som er narkoman, snill som ett lam men falt desverre ned på laveste hylle her i livet, mulig derfor jeg våger + tar meg tid til å si ett par ord til en narkoman som har lyst til å slå ann en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trasket forbi "eika" hvor en del narkomane samler seg i over 11år, jeg har tilgode å se noen av disse verstingene være slemme mot hundene sine! ingen av disse har vært avmagret eller sett syke ut.

Hvor er de stressa/aggresive hundene blandt disse folka? Maken til sosialiserte hunder skal man lete lenge etter! Det er sjelden noen av disse hundene forstyrrer mennesker eller andre hunder. Å veldig få av dem er av de farlige rasene, de fleste er skikkelige eventyr mikser!

Jeg har selv sett eiere som har gitt hundene sine dagens suppe fra suppebussen i stedet for å spise den selv.Min hund har også fått suppa til en narkoman som var kjempe glad i hunder, men ville ikke ha hund selv siden han hadde hiv og var redd han ville dø før hunden.

De har følelser de også!

Jeg har faktisk en hundevenn som har sin fortid som dophue.. De som vet hvem hun er, vil beskrive henne som verdens snilleste dame, humøret på topp og kjærlighet til hundene som mange "vanlige" hundeeiere ikke har! Hun har sagt fy til hundene sine noen få ganger, men har ikke engang klart å virke alvorlig nok for hun har brast ut i latter hvergang, å irritert seg over at hun ikke klarer å irettesette hunden! Hun er unik, men jeg ser mange unike mennesker der ute som er forhåndsdømt. Tørr man å prate med dem så får man en helt annen side av den slitne personen i parken..

Jeg ble kjent med henne for 10år siden, jeg møtte henne tilfeldig ut på lufte tur med hundene mine, hun gikk rundt med en bærepose full av hunde gobiter kjøpt på dyrebutikken på grønland, med lekkerbisker som mange av de perfekte hundeierne tar seg råd til å kjøpe noen få ganger i året, dette ga hun bort til fremmede hunder!

Hvem kan med hånden på hjerte si at jeg kjøper griselabber osv til hundene i parken?

Hun skrev en bok på 80 tallet som også kom ut på kino, hun kom seg ut av dop ******* på midten av 90 tallet, men hun er merket for livet! Alle årene på stoff har satt sine spor på helsa, samme med stemmen den er sløv. Hun har hatt "farlige" dobberman(kjempe snille/farlig utseende), men denne rasen ble valgt fordi hun måtte beskytte seg mot farlige ikke påvirka menn, fordi hun ble flere ganger voldtatt pga utseende og stemme som gjorde at de trodde hun var en ****! Men hun slapp unna voldtekter ved bare å eie en rase med skummel utseende! Syns det er sykt at de må forsvare seg bare for å overleve, dama ble ledd av når hun anmeldte forholdene! fortiden dømte henne til å med hos politiet !

I dag eier hun egen leilighet, har ordnet økonomi og har ett helt vanlig liv, men mange tror hun er ett dop hue pga sporene som er satt seg etter ett hardt liv.

Så neste gang du ser ett sløvt vesen så trenger det faktisk ikke bety at det er en hard barka narkoman!

Man kan ikke sammenligne barn og hund, da vet man ikke hva det er å forsørge barn kontra en hund. En hund krever ikke omsorg 24t i døgnet som ett barn!

Har selv en bror som er narkoman, snill som ett lam men falt desverre ned på laveste hylle her i livet, mulig derfor jeg våger + tar meg tid til å si ett par ord til en narkoman som har lyst til å slå ann en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han og sitter han superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...