Gå til innhold
Hundesonen.no

En rase som har gjort inntrykk på deg...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Den tibetanske terriern Elizza! Hu er en utrolig herlig hund, og alle som møter henne blir glad'a. Hu er 11 år. En gammel dame med egne meninger, masse engasjement og mye energi. Hu kan trenes, og hu kan ikke trenes. Ha gode godbiter og mye humor, så er hu hunden for deg! ;)

Jeg kommer til å skaffe meg en tibbe terrier en gang, og det er Elizas fortjeneste! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stafforshire bullterrieren Texas. Han må ha vært verdens gladeste hund! Hvis man lå på sofaen kunne han plutselig ta fart og hoppe opp på magen din og rundslikke deg og så stikke ned leke på gulvet igjen! ;) han var fantastisk.

Kommer aldri til å få med samboer til å kjøpe en sånn rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er mange hunder som har sjarmert meg i senk ;)

Jeg faller for mye jeg...

Shetland Sheepdog:

Vi har et sånn slekt hus (vet ikke hva jeg skal kalle det jeg) oppe på en øy i nord. Det er barndomshjemmet til mormoren min. Det ligger litt utenfor mosjøen, og er et fredelig sted. Der er det jo en del med gårder, og en av de folka der har en Shetland Sheepdog med navn Emil. Kjempe glad liten fyr, som sprer glede rundt til alle. Han går for det meste løs på øya, og det var da et par år siden jeg traff han. Jeg lekte masse med han og koste med han, det var en herlig hund. ;) Dessverre hadde han mye floker i pelsen siden ingen tydelig hadde brydd seg med pelstellet. <_< Han blir bare brukt som en slags gjete hund, men sjarmerte meg utrolig for det.

Berner Sennen:

En i klassen min har en slik, og på en slags klasse-samling satt jeg bare og koste med denne hunden i flere timer uten å bry meg med noe annet. Hun var en herlig jente, og en skikkelig rolig og god koseklump. Hennes trygge måte å være på var vel det jeg falt for hos henne.

Fant - En skikkelig gatemix i fra Ungaren:

Søsteren min tok han til seg. Han er en utrolig søt, liten, sta og pinne/leke-gal hund ;) Selv om han ikke er den lydige drømmehunden er han jo utrolig sjarmerende alikevel. Dessuten lærer han fort når han først har bestemt seg for at han vil. Han prøver å være usedvanlig tøff..noe han ikke er!

Cavalier King Charles Spaniel:

En venninne av meg kjenner en som har en slik. (Phu, for en setning) Det var bare et eller annet spesielt med henne, som gjorde at jeg falt slik for rasen, og ville lære mer. Jo mer jeg har lest om denne rasen, jo mer liker jeg den, og takket være henne, blir nok det den første hunden min. Jeg har hilst på flere cavalierer i den senere tid, og ingen tvil om at dette er rasen for meg! :P

Jeg kan nevne enda flere sjarmører jeg har møtt, men det var vel egentlig meningen at jeg bare skulle nevne en (?) :P Klarte bare ikke la være. Med så mange fantastiske hunder der ute er jo det helt umulig rett og slett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DVERGPUDDEL: Ble helt rørt av min søster sin da han hoppet rett på en svær golden retriver som løp etter valpen min. Puddelen Muskat var egentlig et stykke unna, men må ha hørt valpen min hyle. Han kom iallefall løpende som en rakett og uten og nøle hoppet han rett på Golden Retriveren. Heldigvis ble den så paff at han glemte hele valpen, en rasende liten puddel var vel ikke det han hadde forutsett ;) Muskat har egentlig aldri vist noe særlig interesse for valpen min, jeg ble derfor skikkelig overrasket over at han gikk til angrep for å forsvare den! Han er en stor helt i liten innpakkning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korthårede vorsteheren August ;) . Møtte storsjarmøren da jeg gikk på gk på kleiva utenfor Sortland. På den tiden syns jeg ikke vorstehre var noe særlig og hadde ikke møtt noen på skikkelig vis. Men August fikk meg til å kikke mer på rasen. Herlig hund. Han hadde virkelig it, å hadde et så behagelig vesen. Jeg kunne sitte å kose med de herlige ørene hans i timesvis ;) . Å så var han steike flink til å trekke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyson tervuren er en helt fantastisk hund. Han gjør alle rundt seg kjempe glad. Kjempe sosial og kjekk hund ;)

Diva som er blanding av Perro De Presa Canario / Boerboel er også en sikklig sjamør. Hun er jo ikke mer enn nesten 4 mnd. Men sjermerer alle i senk. Hun logrer uansett hva vi gjør. Makan til en mer stabil og kjekk valp tror jeg man må lete lenge etter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren.. Jeg møtte Vixen i 2003, ei supersøt og flott tispe som jeg fikk låne i perioder ;) Før dette hadde jeg egentlig ikke noe forhold til belgere, jeg syns de virka slitsomme og nevrotiske :blush:

Vixen er forøvrig halvsøster til Zarten ;)

Dalmatiner.. Jeg jobba for oppdretter av cocker spaniel og dalmantiner, og hadde egentlig ikke sansen for prikkedyra, mest fordi at de så åpenlyst var øyestenene til oppdretteren, så jeg var fornærma på cockerens vegne -_- (jepp, jeg var tenåring.. hehe), men så kom Mulle.. Et svært drog av en dalmishanne som smilte med hele seg, en skikkelig klovn, og utrolig sjarmerende! Skal jeg noen gang ha dalmis, må det være en som er som han :iloveu:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tibetanske terriern Elizza! Hu er en utrolig herlig hund, og alle som møter henne blir glad'a. Hu er 11 år. En gammel dame med egne meninger, masse engasjement og mye energi. Hu kan trenes, og hu kan ikke trenes. Ha gode godbiter og mye humor, så er hu hunden for deg! ;)

Jeg kommer til å skaffe meg en tibbe terrier en gang, og det er Elizas fortjeneste! ;)

Vi har samme smak! Jeg er forelsket i en tibetansk terrier som heter Ossie! Masse personlighet og utrolig sjarmerende vesen! Jeg ender nok opp med en tibbe en gang jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme smak! Jeg er forelsket i en tibetansk terrier som heter Ossie! Masse personlighet og utrolig sjarmerende vesen! Jeg ender nok opp med en tibbe en gang jeg også!

Tibber er herlige vesner! ;)

Elizza:

http://i9.photobucket.com/albums/a95/Pudde...00004-small.jpg

http://i9.photobucket.com/albums/a95/Pudde...za/PA140012.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrier: Synes ikke de var noe å se på og jeg hadde aldri tenkt tanken på å skaffe meg en selv, men etter jeg var så heldig å fikk møte og bli kjent med en bulletispe så er det blitt den rasen som står sterkest på ønskelisten. Dagen er aldri kjedelig med en bull terrier i hus. De er noe helt for seg selv, så selvstendige, klovnete og egne ;)

Mops: Har egentlig aldri synes Mops var noe. Men etter å ha truffet søskenbarnet mitt sin Mops har jeg forandret synet mitt på dem. En så herlig liten krabat med et så stabilt og godt gemytt skal du lete lenge etter. Litt klovn er han også og en skikkelig sjarmør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DVERGPUDDEL: Ble helt rørt av min søster sin da han hoppet rett på en svær golden retriver som løp etter valpen min. Puddelen Muskat var egentlig et stykke unna, men må ha hørt valpen min hyle. Han kom iallefall løpende som en rakett og uten og nøle hoppet han rett på Golden Retriveren. Heldigvis ble den så paff at han glemte hele valpen, en rasende liten puddel var vel ikke det han hadde forutsett :P Muskat har egentlig aldri vist noe særlig interesse for valpen min, jeg ble derfor skikkelig overrasket over at han gikk til angrep for å forsvare den! Han er en stor helt i liten innpakkning :P

ÅÅÅ, det er gutten min det :P

Flinke Muskat, skulle bare ønske jeg hadde vært der og sett det :rolleyes:

Han har alltid vært en skikkelig tøffing, og er ikke redd for noe.

Han elsker andre dyr, deriblant kuer :P

Men han blir litt engstelig når han må være alene og slikt.

Det liker han ikke noe særlig. Vil være med på alt som skjer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa alltid at når jeg skulle ha meg en hund, skulle det være en hund! ;) Altså stor, sterk og snill :lol: Og en liten hund var det overhodet ikke snakk om! :lol: Men Boston Terrieren har sjarmert meg i senk! :icon_redface: Så det skal jeg absolutt ha meg en gang. De er bare helt herlige. Og de minner meg om en boxer som har vært i tørketrommelen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Naboens avdøde border collie. Hun var ikke noe kosehund, men hun var helt utrolig. Jeg sverger på at den hunden forsto alt noen sa til henne. Du kunne ha en vanlig samtale med hunden og hun lyttet og gjorde alt du ba om.

*min egen avdøde korthåret vorsteh. Hun var helt utrolig snill og grei. Hjertet mitt slår litt raskere hver gang jeg treffer på en vorsteh. Blir nok en ny en etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det er mange! :lol:

Borzoi:

Har alltid likt det utrolig facinerende utseendet dems. De er så UTROLIG vakre!! <3 Blir helt trollbundet hver gang jeg ser dem på utstilling

Afghaner: De er vakre og DE VET DET! :icon_redface:

Greyhound: Utrolig elegante vakre skapninger!

Liker utrolig godt mynder generelt!

Newfoundlender: Første gang jeg så en nuffe var når jeg gikk tur med dalmisen min. Det var love at first sight! Den var så utrolig nydelig og flott at jeg klarte nesten ikke gå fra den igjen. *sukk*

Pyrineisk gjeterhund: Første gang jeg så dem var i en hundebok og jeg likte dem utrolig godt med en gang. Men når jeg så på Dorthe sine pyrrer så ble jeg helt betatt! Makan til livlige og nydelige skapninger skal man lete lenge etter! :lol:

Og generelt alle hunder som smiler!:

Når jeg ser på hunder som trekker på munnvikene og logrer med "hele kroppen" er noe av det vakreste jeg vet! De er så utrolig herlige! (sett speedyen til kine smile? *sukk*)

Blandingshunden Kaisa: Gamlehunden til pappa som ble funnet i en oppbevaringsboks som liten valp. Blanding av BC og Buhund. Hun er den mest kloke skapningen som noen sinne har gått på denne jord, og jeg siterer fetteren til pappa "det er ikke en hund, det er et menneske!" Så sant så sant!

bilde av henne http://home.no/pompitofina/dyr.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...