Rasevalg-brukshund

[charlotte]

Det hunden skal brukes til (jeg kommer selvfølgelig til å se hva hunden liker å trene):

Lydighet

Rundering

Spor

Feltsøk

Budføring

Agility

Vi kommer til å konkurrere i bruks, lydighet og agility. Satser på å komme høyt i klassene.

Andre ting om rasen jeg skal ha:

*Den må være skuddfast.

*Sosial.

*Ekstremt arbeidsvillig.

*Masse energi.

I både lydighet, rundering, spor, feltsøk og budføring (hvis det er det jeg tror det er) så skal hunden apportere og/eller ta dirigering. Og hvilke raser er bedre til dette enn retrieverrasene, og da spes jaktgolden og jaktlabrador? Hundene er så og si født skuddfaste, de er raskere enn noen dobermann eller mynde jeg har sett, de er hvertfall sosiale så det holder, de er raske, smidige, utholdende, lærevillige, førerorienterte og har mer energi enn noen andre rase jeg har kjent. Dette utgjør et kjempebra grunnlag for alt arbeid du ville brukt hunden din til og vel så det.

Du må ikke jakte for å ha retriever, den er en jakthund på en annen måte enn de stående fuglehundene. Det er en hund som jobber etter skudd og langt utenfor skuddlinje. Jeg synes det viktigste er at den får apportere og brukt seg i spor/feltsøk - som er spesialitetene til retrieveren. Om hunden apporterer fisk i garnet eller om den apporterer en treapport er jo ett fett. Man må ikke nødvendigvis dra på andejakt annenhver helg med mauser og rypesekk selvom det nok er drømmen til enhver jakthund.

Uansett, hovedpoenget med innlegget mitt er at hunden skal apportere mye i de grenene du ønsker å konkurrere i, og da ville jeg valgt retriever, selvfølgelig av den lette jakttypen for å få farten og spenstigheten, ikke minst utholdenheten.

[akela]

Kanskje du skal klare å VELGE litt hvilken aktivitet du har tenkt å begynne med, før du velger rase? Å tro at du skal hevde deg - eller rettere sagt, få tid til å trene NOK til å hevde deg - i alle bruksøvelsene, pluss IPO, pluss lydighet, pluss agility... det tror jeg er Ole Brumm-metoden, "ja takk, begge deler".

Har du dessuten ikke to hunder i tillegg, som også skal ha sitt? Jeg antar at du går på skole eller har jobb, så da strekker neppe tiden til til alt <_<

For dersom du klarer å bli mer realistisk og begrenser deg til å finne "din" sport, så blir valgene mer nyanserte:

Skal du konkurrere hovedsakelig i agility og lydighet, bør langhårsbelgerne kunne være aktuelle. Også i bruks er det gode hunder som har hevdet seg; også "svartinger". Det kommer an på hvor du kjøper fra, og hva slags resultater de kan vise til i BREDDEN (kremt, det gjelder også malle). Aussie er fin til agility og lydighet, hvis du likevel er svært begeistret for rasen, så hvorfor velge den bort hvis du kan "risikere" å lande på hundesporter hvor de kan utmerke seg bra?

Du kan jo risikere å få en hund av en "superrase" som ikke er særlig egnet til den konkurransegrenen du drømmer om; vil du da kvitte deg med den hunden? Eller ville du beholde den? Siden INGENTING er garantert når det kommer til hundekjøp, så er det viktig å LIKE rasen i utgangspunktet!

Vil du konkurrere hovedsakelig i spor og rundering, kan flere raser - ikke minst jaktraser som jaktlabrador, springere, og også border collie, være aktuelle, dersom du velger bort IPO-biten, ikke sant. Det er da nok av disse som hevder seg i Norges- og Sverigetoppen i bruks, hvor skudd inngår i øvelsene, til at du bør kunne finne rette hunden.

Å nå til topps tar TID, ikke minst fordi treningen krever at du samarbeider med andre. Å trene rundering er like mye å trene ANDRES hunder... sukk. Så det å klare ALT blir neppe realistisk, da hadde jeg heller valgt ut noe bestemt og satset mest på det - og da kan du ta rasevalg ut fra det.

Skarphet... er ikke det du ønsker i IPO heller forøvrig. Du ønsker en modig, balansert, selvsikker, opp mot suveren hund som du bruker lek til å dra opp. Skarphet er det bare politi og tjenestehundfolk som TRENGER. Ikke en hobbysportsutøver. Er ikke helt sikker på om du vet hva skarphet er, altså det å reagere raskt på noe truende, kontra dette med det mer nyanserte svenske "skärpa"? Ikke helt det samme nemlig...

Men jeg hadde ikke valgt noen "rare" raser, men nettopp de få som er foreslått: En schäfer av kombinasjonslinjer, en bruksschäfer avlet for sivilt bruk, belgerrasene, border collie, aussie, kelpie av rette linjene, rottweiler av brukstype (de andre blir for tunge), springer spaniel, jaktlabrador, flat.

[Argon]

Jeg slenger meg på Charlotte og sier Retriever.

Du nevner at labrador er for treig for deg? Da har du trolig aldri sett en "ordentlig" labrdor i action innen agility, lydighet, spor/ettersøk osv:)

Apporterende fulgehunder (retrivere) har flere vesentlige ting som er viktig å ha innen brukshundsporten. De er avlet til å ha en høy motivasjon for å samarbeide med sin eier og er derfor lett å trene og ha kontakt med, de har høy motivasjon for å apportere og de har en spesiell evne til å koble ut i hektiske miljøer, altså de bruker ikke unødvenig energi på noe som ikke har noe med jobben dems å gjøre. Som f.eks å ligge å bjeffe, stresse eller gjete på over 20 andre hunder som tar agilitybanen før dem.

Jeg fikk en gang en kommentar fra en annen hundeier på ett agilitystevne. Min toller lå rett ut og halvsov utenfor agilityringen. Hun syntes hunden min så så slapp ut og lurte på om jeg ikke skulle gire den opp, for jeg kom jo aldri verden til å få den slappe og uinteresserte bikkja mi rundt den agilitybanen i den tilstanden der. Hun diska for hunden hennes var for stressa, mens jeg kom på 2.plass av 15stykker påmeldte.

Med retrievere får man en hel haug med egenskaper gratis med på kjøpet og man sparer uttallige timer med trening for å lære en annen hund til å gjøre en like god jobb som det er retriever er født med.

[charlotte]

Med retrievere får man en hel haug med egenskaper gratis med på kjøpet og man sparer uttallige timer med trening for å lære en annen hund til å gjøre en like god jobb som det er retriever er født med.

Der sa du det Vera! Det tror jeg at jeg må ramme inn!

[Mud]

Med retrievere får man en hel haug med egenskaper gratis med på kjøpet og man sparer uttallige timer med trening for å lære en annen hund til å gjøre en like god jobb som det er retriever er født med.

Og jeg som syntes jeg plutselig fikk så mye gratis når jeg gikk fra retriever til fårehund?

Etter min erfaring, med to retrievere( toller og blanding) og to fårehunder (begge groen), er fårehunden mye mer førerorientert og føremyke. I tillegg er de lettere å motivere.

Men min erfaring er kanskje litt farget av at jeg hadde 2 "dårlige" retrievere som begge var kronisk syke.

[Ingvild]

Og jeg som syntes jeg plutselig fikk så mye gratis når jeg gikk fra retriever til fårehund?

Etter min erfaring, med to retrievere( toller og blanding) og to fårehunder (begge groen), er fårehunden mye mer førerorientert og føremyke. I tillegg er de lettere å motivere.

Men min erfaring er kanskje litt farget av at jeg hadde 2 "dårlige" retrievere som begge var kronisk syke.

Ja, det vil jeg egentlig tro. Nå har jeg ikke noe erfaring med belgere selv, men alle retrieverne jeg har møtt (+ labradorrusket mitt) er førerorienterte, glade i å apportere og bære på ting, lette å forsterke (både mat og ting faller veldig godt i smak) og flesteparten har også vært veldig flinke til å konsentrere seg om det den skal konsentrere seg om, og ikke bruke tid og energi på ting de ikke skal noe med uansett, de er veldig tilpasningsdyktige.

Og om man syns en labrador er for treg, vel, der kommer det tilpasningsdyktige inn igjen - man kan venne hunden til en times tur rundt i nabolaget, eller man kan venne dem til tre timers intensiv trening hver dag (og om du ikke har mulighet til å gi den det den er vant til vil den fort klare å slappe av). Det fins flere retrievere enn labrador og golden også. Det går jo an å ta en titt på nova scotia duck tolling retriever, curly coated retriever, chesapeak bay retriever eller flat coated retriever. Det er også verdt å sjekke ut labradoren og golden, eventuelt de hundene fra jaktlinjer.

[TonjeM]

Vel, jeg vil si litt mer om flat som såvidt er nevnt tidligere.

Du sier du vil ha en intens hund med enorm arbeidsevne - det er flat i et nøtteskall. Den er dum som et brød men har fordelen at der andre tar 5 repetisjoner har du rukket 30 med flatten, så det betyr lite i praksis. Det er faktisk en fordel med en hund som er litt treig i nøtta, bommer du på en innlæring så får du allikevel rettet det opp - har man en hund som plukker opp ting vanvittig fort, betyr det også at den plukker opp feilinnlæring vanvittig fort..

Flatten er en vennlig og robust (men myk) sjel, ypperlig treningsobjekt før du går over på de skarpere "politihund" rasene (skjønt min flat har faktisk 2 brødre i politiet..). Når det gjelder skuddfasthet er det ikke 100 % garanti på det. Jeg har hatt 3 flatter, en var livredd torden, fyrverkeri etc - men hun var faktisk skuddfast - skjønn det den som kan. Velg avkom etter jaktpremierte flatter og du reduserer sjansen for skuddreddhet (det er jo en arvelig faktor ute og går).

Ulempen med dem er en tendens til stressing og vimsethet, men kommer du gjennom det så er det en hund med ekstrem fokus - noen ganger nesten litt for mye (kaller det "flat mani" jeg.. feks hvis man gikk tur og flatten visste man hadde tatt med tennisballen - bikkja gikk på plass med 100 % kontakt, verken tisset, snuste eller noe for den ville man skulle trene så den kunne leke med den elskede tennisballen - dødsirriterende for den kunne gjøre det mange km og når man kom hjem hadde den fremdeles ikke tisset eller noe!). En sånn "mani" tror jeg man også finner hos en del individer i brukshundrasene så det er like greit å kunne kanalisere den til noe konstruktivt først som sist - den er jo bare et utslag av intens arbeidslysten. En ting til er at flatten er en hund som blir sent moden, så er man utålmodig er den kanskje ikke noen god ide. Imidlertid bruker man de første par årene til å legge grunnlag, lære den øvelser etc så får man plutselig når den vokser til, en svært stødig hund med enormt tempo - og som sagt, den er et arbeidsjern - du som eier må passe på at den ikke går til den stuper for det passer den ikke på selv!

Man får mye gratis med en retriever når det gjelder dette med apportering, sant det - men så er det en del ting som ikke er så rett frem, feks å få ned tempoet på spor og at den gjerne vil hive seg uti alle vanndammer den ser - det er plusser og minuser med alle raser.

Så et lite moment til, som jeg håper aldri vil være aktuelt men som jeg sier allikevel - en flat er lett å omplassere!

[akela]

En siste ting... se på RESULTATLISTER i konkurranser av det slaget du lander på...

Det ER grunner til at noen raser dominerer mer enn andre. Og kenneler/linjer.

Å tro at man skal være blant de første til topps med en litt "annerledes" rase er kanskje å legge litt sten til egen byrde; da skal man kanskje være spesielt interessert i rasen FØRST, DERNEST interessert i sporten/prestasjonen - og ikke omvendt, slik det virker som du er.

Redningshund er en gren - der brukskonkurranser blir noe annet; hvor andre momenter OGSÅ teller sterkt inn - som lydighet på høyt plan i de høye klassene. Da skal flere ting klaffe. Har sett omvendt; en lydighetschampion som rett og slett ikke holdt helt til topps i brukskonkurransene - fordi den ikke holdt hele dagen; den hadde ikke rette motivasjonen for å makte en hel dags jobbing og venting.

Det ER da ikke overvettes mange labradorer og golden som gjør det skarpt helt til topps, så det er kanskje en grunn? De to på LP er vel samme kennel, samme eier... Se litt på resultatlister i SM og NM i bruks, hvis det er det du lander på, osv.

[Kjerstii]

Basset Fauve de Bretagne da??

Åstdalen kennel

[Guest Vicky]

Jeg ville ha valgt aussie av rene brukslinjer eller Mallenois som også er av brukslinjer. Men du må være meget nøye med hva slags linjer du velger av disse rasene. Vær også meget nøye med at foreldre og slekt har mentaltester bestått bra. Hvis du sier ifra på msn, eller sender meg pm kan jeg anbefale deg gode oppdrettere av begge rasene

[Guest Belgerpia]

Å jøsses.... - vet du hva du snakker?

Les hva Akela skriver............. og les det gjerne flere ganger........... "amen"

Du er 16 år, du har INGEN resultater å vise til utenom at du har hatt hund i 5 år.

Kanskje du først skal gjøre som Akela sier og bestemme deg for HVA du skal ha hunden til - og i mellomtiden så bør du da bruke den hunden du har for å få noen resultater sånn at du kan vise at du kan noe...... for jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en seriøs oppdretter av en bruksrase (laget til bruks) med åpne øyne vil selge en god valp til en 16 åring som ikke har noe å vise til.........

Hva med å vise at man kan kjøre før man kjøper seg ferrarri liksom............

Jeg kan godt anbefale deg belger, men da bør du i første omgang velge en av langhårsvariantene - det er greit å begynne i det små. Se deg rundt, snakk med Siwi (som du jo har kontakt med) og få råd fra oppdrettere og eiere av rasen - velg så en etter stabile linjer som flere vet noe om - og ta det derfra - lykkes du med en langhårsvariant av belgeren - ja, så er du kvalifisert til å ta steget opp til ferrarrien...... men begynn for guds skyld i det små - og for all del ha litt magamål liksom..........

[Guest Vicky]

Du er 16 år, du har INGEN resultater å vise til utenom at du har hatt hund i 5 år.

Kanskje du først skal gjøre som Akela sier og bestemme deg for HVA du skal ha hunden til - og i mellomtiden så bør du da bruke den hunden du har for å få noen resultater sånn at du kan vise at du kan noe...... for jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en seriøs oppdretter av en bruksrase (laget til bruks) med åpne øyne vil selge en god valp til en 16 åring som ikke har noe å vise til.........

Hva er det med folk og 16 år her på sonen? Hvorfor skal ikke en 16 åring kunne ha ønsker, drømmer og viljen til å komme langt? Hvis Marthe ønsker seg en Malle f.eks, da bør hun jo ha en malle! Ikke f.eks en storpuddel når det er mallen hun vil ha!

Nei, en 16 åring vet ikke alt, men det gjør søren ikke folk over 16-18 heller! Ja, det er visse begrensninger, men la det være den enkeltes eget ansvar. La det være oppdretters ansvar å vurdere Crizpo/Marthe. Tror ikke det er ditt ansvar å leke oppdretter her.

Og hvorfor skal det alltid handle om å vise at man er best og har vunnet mest? Har DU selv noe å vise til? Det er kjempeflott med resultater, og det er kos med høye poengsummer i diverse sporter, men det betyr ikke alt om en er skikket til den og den hunderasen. Det har med ens egen vilje, kapasitet og hvor villig man er til å gi avkall på andre ting for å stå på for det ønsket.

[Marthe]

Tror jeg har formulert meg dårlig i den første tråden, beklager dette. Jeg skrev dette:

Det hunden skal brukes til (jeg kommer selvfølgelig til å se hva hunden liker å trene):

Lydighet

Rundering

Spor

Feltsøk

Budføring

Agility

Selvfølgelig ser jeg på hva hunden liker. Det hunden liker best, vil vi drive med mest, og ha høyest mål for.

Selv om det er spor jeg liker best å trene, kjøper jeg meg ikke blodhund liksom.. Jeg vil ha en hund med futt i, som kan fungere til det meste.

For et år siden sto det bare mellom tervuren og Aussie. Nå er jeg nesten blitt redd for å kjøpe terv, for jeg føler ikke at jeg helt kan vite hva jeg får (selvfølgelig vet man aldri det.. men håper dere forstår ). Hvis noen her inne kan gi meg veldig gode terv oppdrettere, så takker jeg for det. Skjønner at det er endel her som reagerer på at jeg vil ha malle. Å det skjønner jeg veldig godt også! Dette er noe jeg har tenkt lenge igjennom. Men har enda ikke bestemt meg Og for å si det sånn, jeg vet at man skal vite hva man gjør når man trener en malle.

Belgerpia Du skrev at jeg ikke hadde resultater å vise frem. Det er helt sant. Jeg trener aktivt bruks, men har ikke papirer på hundene. Så jeg har derfor ikke lov å konkurrere. Hadde jeg hatt det, så hadde vi selvfølgelig konkurrert Eneste jeg har å vise frem er det som mine trenings venner kan si om meg og mitt hundehold

Har også snakket mye med Siwi om dette valget

[akela]

Alder har endel å si, ja <_<

Ja, man kan ha opparbeidet seg endel erfaring. Ja, man kan være villig til å stå på. Men uansett: Som 16-åring er man er dønn avhengig av voksne, man er avhengig av å vite at man i fremtiden også vil ha tid til en krevende hund, uansett studier og hvor man bor.

Jeg var tillitsvalgt i den første raseklubben jeg var medlem av fra jeg var midt i tenårene, fordi jeg startet oppdrett sammen med en av foreldrene mine da. Men jeg fikk IKKE starte med drømmehunden, jeg måtte "trene" på to mindre og mindre krevende raser først gitt - så lenge jeg bodde hjemme, og var avhengig av sjåførhjelp for å komme meg rundt.

Det var uvurderlig å ha hatt en så stø første- og annenhund før jeg kastet meg på den mer krevende hunden jeg på død og liv skulle ha da. Men uansett så hundegal jeg var, så var jeg heller ikke i tvil om at jeg ville være først utvekslingsstudent og så studere ute i et år. Da jeg søkte jobb hjemme etter studiene, fant jeg ut hvor krøkkete det var å komme med hund og søke etter billig sted å bo, selv om det gikk.

Jeg hadde foreldre som stod på sitt, og det er jeg glad for nå. De gav etter for en av søsknene mine som maste seg til sin drømmehund, og det gikk ikke så bra... dermed lærte de. Og jeg!

Det jeg for eksempel ser her inne, er at endel yngre hundeeiere sliter med å sette grenser - for eksempel i forhold til voksne i familien, i forhold til andre, eldre hundeeiere ute, og kanskje også, som Belgerpia er inne på, å nå frem til "rette" oppdretter. De seriøse oppdretterne, ikke minst av maller, vil nok tenke seg om både en og ti ganger før de selger til en tenåring - hvis de selger. De mindre seriøse... ja, nettopp. Men vil man ha derfra? Jeg har selv kjøpt flere hunder da jeg var i tenårene, men det var med sterk støtte fra familien, som på en måte var bakgrunnsreferanse - og garantister.

Så ja, alder har selvfølgelig noe med dette å gjøre.

En annen ting er dette: En 16-åring som vil trene IPO, og som tydeligvis også er opptatt av gruppe C, det er det et STORT ansvar. Er det egentlig lov forøvrig? Men altså... hvis du begynner med dette med schäfer eller malle, og man ikke engang er myndig, hva slags ansvar kommer ting innunder da? For eksempel...

Jeg tror jeg hadde satset på en langhårsbelger fra bra oppdrett, det er vel ikke noe vanskeligere - med litt kontakter og hjelp her inne fra - å finne en god tervoppdretter enn å finne en god malleoppdretter?

Hvis du absolutt skal ha belger da... Da får du hunder som kan reagere litt på hist og pist, slik flere her inne kan bekrefte, kontra de helt "uvaktsomme" rasene som også er foreslått - enkelte retrievere, spaniels - som kan gjøre mye for deg i skauen.

[Argon]

Jeg synes det er dårlig å mene at en 16åring er mindre egnet til å ha en brukshund enn det en...jeg vet ikke en gang hva folk mener er da en best egenet eier...en med 30års erfaring med bruks , konkurranse, oppdrett osv?

Ett sted må man starte. Og har man ambisjoner for å ha en brukshund og har i tillegg hatt hund før så hva er da problemet? Ja, vi som er eldre har selvfølgelig mer livserfaring og vet at det er mye man må ofre da i sine "beste" år i livet for å ha en hund. Men det vil alltid være noe i det stadiet man er i livet som kan gjøre at man blir usikker på om man er stabil nok til å ha hund. Er man ikke for ung og studerer så har man kanskje små barn, ellers jobber man mye, ellers har man mye lån, ellers har man nettopp blitt skilt, ellers skal man kanskje snart flytte, ellers kan hende man detter og brekker benet neste uke. Man kan da ikke ha hund med ett brekt ben!

Og jeg har vært borte i flere seriøse hundeiere under 20år på kurs, trening og konkurranse enn de på over 40år som har hatt både den ene og den andre hunderasen. De yngre er ofte mer mottagelige for å prøve ut nye og forkjellige ting og høre på andre sin erfaring.

Møtte senest ei her for noen dager siden som jeg fikk bakoversveis av. For hun hadde jo hatt hund lenger enn jeg hadde levd og hatt hele 10 forkjellige raser og konkurrert i alle år, så jeg hadde ingenting å komme med til henne.

"Så flott, da har du jo bare ca 300 raser igjen" svarte jeg, smilte og gikk.

Man blir aldri ferdig utlært på hund.

[Aya]

Jeg må faktisk si meg enig med Akela her, selv om jeg selv ikke er mer enn 18 og er bruksinteressert. HVORFOR vil du kjøpe en malle eller en bruksschäfer?

Bruker du god tid og leter rundt er jeg sikker på at du vil finne mange andre raser som kan egne seg absolutt like godt. Jeg føler at det bunner litt i fordommer og "kulhetsfaktor" her. Fordommer mot retrivere, fordommer mot langhårsbelgerne. Hvorfor ikke velge den rasen som er desidert vanligst i mange redningshund- og bruksmiljøer, nemlig retriveren? Det er ikke for ingenting at de er det. De har nemlig alle de egenskapene du listet opp, og gjerne litt til. De er (iallefall jaktvariantene) minst like kjappe som borderne eller schäferne, sosiale så det holder, og kan, og ønsker, å jobbe i timesvis.

Dette vil bli din tredje hund, og du har krevende raser/blandinger fra før? Om en tre/fire år, når du blir rundt tjue og skal flytte (for jeg regner med at du skal studere, og få en utdannelse også), har du undersøkt noe rundt for å finne ut hvordan det er å skaffe seg bolig hvor det er lov til å ha hund? For jeg er har akkurat vært gjennom den prosessen med en Border Collie i hus (selv om han ikke er her nå, så skal jeg fremdeles ha leilighet hvor det er lov til å ha hund). Jeg har ringt sikkert godt over hundre leiligheter. Noen få ville ha hund, så lenge den var "liten, stueren og ikke kom til å bjeffe når den var alene hjemme.." eller "jada, det er jo greit det, hehe, så lenge det ikke er en diger schäfer eller rottweiler eller noe". Jeg sier ikke at det er umulig, men det er en stor utfordring, iallefall om du har TRE hunder med deg.

Uansett ønsker jeg deg lykke til med valget ditt, men selv om du ser for deg brukschampionatet nå- så hør litt på de mer erfarne (ikke medregnet meg selv i den kategorien, hehe).. Det er jo fryktelig synd hvis du kjøper en hund som er såppas vanskelig at du ikke får konsentrert deg om det du virkelig vil (trene bruks), men som du må bruke utallige treningstimer på for å kun få den til å fungere i hverdagen. Mitt tips: Aussie fra mentaltestede foreldre som har resultater å vise til, jaktlabbe/golden, langhårsbelger fra testede, meriterte foreldre, working kelpie eller en schäfer fra kombilinjer.

[Guest Belgerpia]

Jeg synes det er dårlig å mene at en 16åring er mindre egnet til å ha en brukshund enn det en...jeg vet ikke en gang hva folk mener er da en best egenet eier...en med 30års erfaring med bruks , konkurranse, oppdrett osv?

Det er det INGEN som har sagt, men man behøver ikke starte med malle, schæfer etter brukslinjer osv. - det er jo greit å ha magamål liksom. Skal man ha ett råskinn av en hund så skal man vite hva man gjør - det gjelder det samme med bikjøring - man sender ikke en 18-åring ut i trafikken med en semi-trailer første gang de skal på tur alene - selv om de har øvelseskjørt i mamma's mazda i 2 år liksom.

Ett sted må man starte. Og har man ambisjoner for å ha en brukshund og har i tillegg hatt hund før så hva er da problemet? Ja si det - hva er problemet...... ser du har toller, vet du hva en brukshund er? Har du en fjerneste ide om hvordan det er å bo med en bruksmalle? Antagelig ikke - for hadde du hatt det så hadde du sett problemene du også...........

Ja, vi som er eldre har selvfølgelig mer livserfaring og vet at det er mye man må ofre da i sine "beste" år i livet for å ha en hund. Men det vil alltid være noe i det stadiet man er i livet som kan gjøre at man blir usikker på om man er stabil nok til å ha hund. Er man ikke for ung og studerer så har man kanskje små barn, ellers jobber man mye, ellers har man mye lån, ellers har man nettopp blitt skilt, ellers skal man kanskje snart flytte, ellers kan hende man detter og brekker benet neste uke. Man kan da ikke ha hund med ett brekt ben! Kanskje ikke du - men stort sett så går det bra for de fleste, de ordner det - fordi ett brekt bein går over det ser du ....... det gjør ikke aktivitetsnivået og treningsbehovet til en bruksmalle............

Og jeg har vært borte i flere seriøse hundeiere under 20år på kurs, trening og konkurranse enn de på over 40år som har hatt både den ene og den andre hunderasen. De yngre er ofte mer mottagelige for å prøve ut nye og forkjellige ting og høre på andre sin erfaring.

Nå har jeg siden midten av 90-tallet hatt begge deler på kurs, både ferske ungdommer, erfarne eldre og ferske eldre og erfarne ungdommer - og de værste å få på kurs er ungdommer som "har hatt hund hele livet" og kan og vet alt best selv...... Min erfaring med eldre erfarne hundeeiere er at med rett innfallsvinkel så blir disse en superressurs for gruppen - og jeg har aldri opplevd dem som hverken vrange eller noe annet - man må argumentere for sine metoder - men det bør man søren meg gjøre ovenfor de som er ferske også

Først synes jeg at Marthe eller Crizpo skal bestemme seg for hva hun vil satse på, og så synes jeg hun skal velge seg en hund ut i fra de kriteriene - min oppriktige mening er at hun i første omgang - til hun får mer erfaring med konkurransetrening og konkurranser og erfarer hvor mye jobb det ligger bak det å nå langt - er at hun velger seg en rase som er robust nok til å være en god allrounder, en rase som tiltaler henne og som kommer fra linjer hun liker - liker hun belgere så bør hun se på langhårsvariantene i første omgang - det er lettere å beholde motivasjonen med en hund man mestrer, og da blir både hund og eier fornøyd - med en god fører så kan også en god langhårsvariant nå langt - se bare på groenendaelen Chac Mool C av Nangijala - ikke noen bruksmalle det, men få kan vel allikevel matche hans resultater. Det er fullt mulig nemlig.

[Mud]

Må si meg enig med de andre her jeg og faktisk..mulig jeg er litt inkompetent siden jeg ikke drømmer om å bli verdensmester i noe, men jeg fatter bare ikke at follk er så opphengt i mallen? Det er den eneste belgervarianten jeg føler meg relativt sikker på at jeg IKKE skal ha..Langhårsvariantene er mer enn nok hund for de aller fleste også de som vil satse seriøst.Jeg trener rundering med belgerklubben en gang i uken og den mest ivrige og utholdene fyren der er en tervtott fra rene utstillingslinjer.Han ser totalt ubrukelig ut, mest som en skjør vakker blomst i forhold til min grove "halvschäfer", men han imponerer med fart og kamplyst.Nå skal det sies at han har en erfaren eier som har visst å trykke på de rette knappene fra han var valp slik at han har blitt en skikkelig brukshund og der ser man føreren sin rolle så inderlig vel.Min lille sorte skulle vel i utgansgpunktet ha grisebanket den lile fjerten når det kommer til kamplyst o.l, han har nemlig stamtavlen i orden (han er barnebarnet til den tidligere nevnte Chac mool) men han har ikke blitt jobbet riktig med fra starten og ligger langt tilbake for den jevnaldrene utstillingsterven både i intensitet og kapasitet.Enda vel og merke

Jeg heller til å være enig med Aya i at det har blitt "kult" å ha malle..man er liksom skikkelig seriøs hvis man har malle eller bruksshcäfer - helst så stygge som mulig- og man skal gjerne ha en skikkelig IPO vest i tillegg..

[Argon]

Vel BelgerPia. Alle har forkjellig erfaring med ting og det hadde vært en trist verden om ikke annet. Jeg ser meg enig i noe av det du mener og er enig i at det finnes en hel haug med andre flotte alternative raser. Man trenger ikke skaffe seg den største energibomben av en hund som det lyser jakt og bruks linjer av lang vei for å komme langt innen bruks men jeg ser ingen grunn til at en person som vil satse innen en "sport" ikke skal få gjøre det med riktig "redskap".

Hvis du leser ett av mine tidligere innlegg så har jeg anbefalt en retriever, da isåfall etter bruks eller jaktlinjer. Jeg har aldri anbefalt en bruksmalle.

"Ja si det - hva er problemet...... ser du har toller, vet du hva en brukshund er? Har du en fjerneste ide om hvordan det er å bo med en bruksmalle? Antagelig ikke - for hadde du hatt det så hadde du sett problemene du også........... "

Vel, for det første så er det hver sin egen oppfattning hva man legger i ordet "brukshund". Der finnes det ingen fasit. Synes også det er synd at du mener at jeg antagelig ikke vet hva en brukshund er kun utifra å se ett bilde av den ene hunden min og fordi jeg ikke uttrykker sterkt skepsis fordi en som vil satse på brukshundsporten har lyst på en hund med brukslinjer. Alle kan ha forkjellig erfaring med like raser også så man kan si det på en høfligere måte.

Jeg har toller og schæfer nå. Jeg har hatt labrador, flere golden, vokst opp med malamute, elghund og grønnlandhund blanding og pyreneerhund. Alle ble brukt til trekkhunder. Blant annet som 14-15åring dro jeg alene til finnmark i 2uker for å jobbe med trekkhunder og gå kurs der. Dro året etter for å lære mer om gjeting og jobbet for en oppdretter som drev spesielt med en sjelden gjeterhundrase. Vært med på jakt uttallige ganger kun for å se hvordan jakthundene jobber. Jeg har vært med å trene tjenestehunder innen politiet (blant annet malle). Jeg har vært med på trening med norsk reddningshunder.

Nå om dagen er jeg med å trener med hundeførere i militæret og går instruktørskole.

Vel, man blir aldri ferdig utlært innen noe omeråde innen hund og som sagt kan alle ha forskjellig opplevelse og mening om hva en brukshund er, på samme linje som i hvilken grad hvilken rase passer til hva og hvem, men jeg føler jeg tryggt kan si med hånden på hjertet at jeg vet hva en brukshund er.

[tuppetroll]

Vi kommer til å konkurrere i bruks, lydighet og agility. Satser på å komme høyt i klassene.

Andre ting om rasen jeg skal ha:

*Den må være skuddfast.

*Sosial.

*Ekstremt arbeidsvillig.

*Masse energi.

Jeg vil ha en veldig ekstrem hund. Som feks mallen til venninnen min. Vi trente 1 time lydighet i går. Rett etter på gikk vi 1000 meter spor. Når vi kom hjem, ville hun ut å trene feltsøk Altså en hund som vil arbeide masse. Skarpheten skal jeg klare å kontrollere. Men det er ikke slik at jeg vil ha kjempe masse av det. Hunden skal fungere med unger og slik også liksom

..

Når det gjelder dette med Tervuren og Groenendael har jeg sett alt for mye dårlig av de. Jeg er rett og slett ikke sikker på om jeg tør.

Jeg er enig med belgerpia her, og selv om hun kanskje er skarp i tungen, så er det faktisk sånn her i verden at sannheten ikke alltid er det du ønsker å høre. Selv om det er sant at det er oppdretter som til sist avgjør om du får kjøpe hund fra dem eller ei, så har du faktisk spurt om meninger på et hundeforum og at noen prøver å få deg til å våkne opp og se at du tar deg vann over hodet bør du da heller se på som et tips fra noen som kan rasen.

Jeg reagerer litt på formuleringene dine, og skal ærlig innrømme at en "veldig ekstrem hund" - ekstremt arbeidsvillig og ha masse energi tviler jeg på at en 16 åring vil greie å takle, samme søren hvor mye hundeerfaring du har fra før av. Du skriver at "skarpheten skal du klare å takle" - hvor god erfaring har du med skarpe hunder fra før av? Har du prøvd å trene en såkalt "ekstrem hund"? Vet du hvor lett eller vanskelig det vil være å trene den til å funke med unger også? Hva er grunnlaget ditt for at du vil ha en så ekstrem hund? Seier i alle sporter? Tror du i såfall at det er så enkelt som at hvis alle kjøper seg en hund som bare er gira nok så kan du vinne? Jeg mener ikke å dømme deg, men håper å gi deg en vekker - du har to hunder fra før av - hunder som krever mye både mental og fysisk stimulans, du er ung, og du har skole, utdanning og sånt å tenke på i tillegg.

Min anbefaling? Vel, du har mange år foran deg - hvorfor ikke velge en rase som har potensiale til å hevde seg, men samtidig ikke er så ekstrem som en bruksmalle e.l. Aussien kan være en kandidat, mitt hjerte slår jo enda hardere for langhårsbelgerne - jeg, personlig, har hørt og sett mye verre eksemplarer både mentalt og fysisk av mallen enn av dem. Men først og fremst - tenk på alle de andre faktorene som er med i bildet her før du tar en avgjørelse, det er så leit for alle hvis det skulle slå ut feil..

[Guest Vicky]

Det er mange faktorer som spiller inn. Det må jeg si meg enig i...

[akela]

Jeg ser poenget ditt, Argon - men når vedkommende ikke engang greier å bestemme seg for HVILKEN sport hun skal satse på - men er mer "ja takk, alt sammen" - så blir ikke rasevalget særlig reellt. Det mener jeg da er blitt skrevet flerfoldige ganger her?

Det virker også som om hun ikke har helt peiling på bruks, for å være litt slem, når hun skriver budføring som egen "hundesport"... og da stiller jeg et stort spørsmåltegn om hvor reellt hun har satt seg inn i ting. Slik du beskriver din egen bakgrunn, så har du vært MED ANDRE - du trente med andre, du jobbet med gjeterhund for andre, og du hadde vel neppe HOVEDansvar for alle hundene som tenåring? Det var vel foreldre....?

Jeg mener, i vår familie hadde vi alle en eller flere hunder, men det var foreldrene våre som stod bak og støttet, og som også ville kunne håndtere disse hundene dersom planene til oss barna ble endret. En 16-åring med to hunder fra før, som nå skal samle på seg en tredje hund - kanskje en skarp malle - høres ikke helt patent ut.

Og HVORFOR IKKE trene med de to andre? Hvorfor legge to yngre hunder (?) på hylla, og ikke trene med dem? Det jeg lærte mest av, var å trene med hunder som vi hadde - som ikke var av de mest superegnede, men som var gode læremestre og "treningsobjekter". Om jeg gjorde noe feil, var det likevel for moro - og så skaffet jeg meg "min" hund da jeg fikk lov hjemme, og kunne ting godt nok. Da stilte dessuten foreldrene opp for de andre hundene, for INGEN klarer å gi tre hunder fullgod aktivisering i en "enkelthundesport" - og da BLIR de andre gjerne gående med mindre oppmerksomhet..

Helt ærlig... jeg er blant dem som valgte BORT malle, fordi endel av det jeg så for endel år siden ble for ekstremt, og glad er jeg for det. Først nå, etter en annen krevende bruksavlet hund, dog med lenger lunte, så ser jeg at det eventuelt vil gå bra. Du skal se dem, og kjenne dem godt - også privat, altså utenom trening - for å se hva det dreier seg om. For eksempel med barn i huset. Ikke så enkelt alltid, ifølge mine IPO-suksessrike bekjente, der en bruksschäfer er noe annet...

[Marthe]

Jeg ser poenget ditt, Argon - men når vedkommende ikke engang greier å bestemme seg for HVILKEN sport hun skal satse på - men er mer "ja takk, alt sammen" - så blir ikke rasevalget særlig reellt. Det mener jeg da er blitt skrevet flerfoldige ganger her?

Lydighet og bruks er det jo kommer til å satse på. Pluss agility litt på siden (merk: dette er ønsker, kommer til å gjør det hunden liker).

Det virker også som om hun ikke har helt peiling på bruks, for å være litt slem, når hun skriver budføring som egen "hundesport"... og da stiller jeg et stort spørsmåltegn om hvor reellt hun har satt seg inn i ting. Slik du beskriver din egen bakgrunn, så har du vært MED ANDRE - du trente med andre, du jobbet med gjeterhund for andre, og du hadde vel neppe HOVEDansvar for alle hundene som tenåring? Det var vel foreldre....?

Nei, jeg er full klar over at budføring går unner bruks. Men jeg skrev det opp for seg selv pga at jeg regner ikke med at alle andre vet det...

Ja, jeg trener med andre. Jobber med gjeterhunder? Det gjør jeg ikke nei. Men jeg trener gjeting med mine to. Jeg jobber på hundepensjonat. Som jeg har gjort i snart 5 år. Det innebærer også trening av problemhunder, hjelpeinstruktør, pluss kennel arbeid, hvis du lurte på det

Når det gjelder om jeg har hatt hovedansvarde for mine hunder? Ja, det har jeg. Siden jeg fikk min første hund er det jeg som har betalt og gjort alt.

Og HVORFOR IKKE trene med de to andre? Hvorfor legge to yngre hunder (?) på hylla, og ikke trene med dem? Det jeg lærte mest av, var å trene med hunder som vi hadde - som ikke var av de mest superegnede, men som var gode læremestre og "treningsobjekter". Om jeg gjorde noe feil, var det likevel for moro - og så skaffet jeg meg "min" hund da jeg fikk lov hjemme, og kunne ting godt nok. Da stilte dessuten foreldrene opp for de andre hundene, for INGEN klarer å gi tre hunder fullgod aktivisering i en "enkelthundesport" - og da BLIR de andre gjerne gående med mindre oppmerksomhet..

Jeg trener med tispen min ja. Det kommer jeg forsatt til å gjøre. Har overhodet ikke tenkt å legge de på hyllen. Det har jeg heller ikke sakt. Åja, jeg er sikker på at jeg får tid til det. Så det trengs ikke å diskuteres.

Kommer til å svare de andre også. Men har dårlig tid akkurat nå.

Må bare si at jeg skjønner veldig godt de som synes at det er merkelig at en 16 åring skal ha malle. Hadde noen av venninnene mine sakt dette. Hadde jeg vært veldig skeptisk. Skal uansett tenke over det dere har skrevet. Det var jo derfor jeg skrev her.. for å høre meninger Takk for svar.

[Argon]

Jeg ser poenget ditt, Argon - men når vedkommende ikke engang greier å bestemme seg for HVILKEN sport hun skal satse på - men er mer "ja takk, alt sammen" - så blir ikke rasevalget særlig reellt. Det mener jeg da er blitt skrevet flerfoldige ganger her?

Det virker også som om hun ikke har helt peiling på bruks, for å være litt slem, når hun skriver budføring som egen "hundesport"... og da stiller jeg et stort spørsmåltegn om hvor reellt hun har satt seg inn i ting. Slik du beskriver din egen bakgrunn, så har du vært MED ANDRE - du trente med andre, du jobbet med gjeterhund for andre, og du hadde vel neppe HOVEDansvar for alle hundene som tenåring? Det var vel foreldre....?

Jeg mener, i vår familie hadde vi alle en eller flere hunder, men det var foreldrene våre som stod bak og støttet, og som også ville kunne håndtere disse hundene dersom planene til oss barna ble endret. En 16-åring med to hunder fra før, som nå skal samle på seg en tredje hund - kanskje en skarp malle - høres ikke helt patent ut.

Og HVORFOR IKKE trene med de to andre? Hvorfor legge to yngre hunder (?) på hylla, og ikke trene med dem? Det jeg lærte mest av, var å trene med hunder som vi hadde - som ikke var av de mest superegnede, men som var gode læremestre og "treningsobjekter". Om jeg gjorde noe feil, var det likevel for moro - og så skaffet jeg meg "min" hund da jeg fikk lov hjemme, og kunne ting godt nok. Da stilte dessuten foreldrene opp for de andre hundene, for INGEN klarer å gi tre hunder fullgod aktivisering i en "enkelthundesport" - og da BLIR de andre gjerne gående med mindre oppmerksomhet..

Helt ærlig... jeg er blant dem som valgte BORT malle, fordi endel av det jeg så for endel år siden ble for ekstremt, og glad er jeg for det. Først nå, etter en annen krevende bruksavlet hund, dog med lenger lunte, så ser jeg at det eventuelt vil gå bra. Du skal se dem, og kjenne dem godt - også privat, altså utenom trening - for å se hva det dreier seg om. For eksempel med barn i huset. Ikke så enkelt alltid, ifølge mine IPO-suksessrike bekjente, der en bruksschäfer er noe annet...

Ja, fullstendig enig med deg her. Merker jo selv hvor fort jeg kan "lure" meg selv ved å først få trene en nesten ferdig opplært tjenestehund, og etterpå halvveis høy i hatten trene det samme med denne pubertetsbomben av en schæfer jeg har. En skarp hund som en bruksmalle er ingen "turkamerat" og allaround hund.

Det jeg ville frem til som jeg tror flere kan ha misforstått (Og mulig jeg har misforstått andre) men man skal ikke gre alle over en kam. Når jeg har snakket om brukshund i forhold til dette innlegget så har jeg snakket om brukshund i den "gata" som retrieverene, aussie, tervisen o.l er i. For de mere nok¨(og noen ganger kanskje litt for mye) av "futt" de også, som ett av kriteriene er.

Jeg reagerte kun på at flere mener at alder har så utrolig mye å si, noe som jeg har erfart er ikke alltid rett, og så lenge man ikke kjenner personen så skal man heller prøve å veilede enn å overkjøre med negativitet med en gang. Hun sier det sto mellom aussie og terv men er usikker på terv nå pga mye dårlig avl. Noe som gir meg inntrykk hvertfall at hun ikke er kun ute etter første og nyderligste hunden fordi hun har lest om noe gøy som heter bruks i ett hundeblad hun har lånt. Så når hun da nevner malle, så i stedenfor å legge en hel masse ut om at hun ikke aner hva hun driver med og har aldri drevet ordentlig med bruks osv så kanskje heller prøve å veilede mer og "reklamere" mer for de egnede rasene så hun kanskje blir mer sikker på at kanskje det var aussie som hun tenke på i utgangspunktet som faktisk egner seg best for henne, hennes nåværende hunder og det hun skal drive med.

Ja, hun er nok usikker og har ikke helt "peiling" som mange nevner. Men blir hun noe mer sikker og får noe mer peiling hvis vi andre her inne kun skriver side opp og side ned om hvorfor hun ikke må finne på å skaffe seg bruksmalle og ikke nesten skriver et ord om eventuelt andre alternative raser og hva slags egenskaper de har som utfyller hennes kriterier bedre enn en bruksmalle? Jeg er ganske sikker på at det er hvertfall 1 her inne som har tips om en god oppdretter på terv eller groendaler f.eks som hun kunne kontaktet. Personlig har jeg aldri hvertfall dratt til en oppdretter 100% sikker på at jeg skulle ha en valp derfra eller i det heletatt ha den rasen.

Beklager Crizpo hvis du føler at jeg snakker over hodet ditt nå.

[akela]

Nå håper jeg jo inderlig at ingen oppdrettere vil finne på å selge en bruksmalle (det finnes knapt annet) til en 16-åring med to hunder fra før, og at det er en hypotetisk problemstilling

Men det første jeg prøvde å spørre om, tidlig i tråden, var jo nettopp HVA skal du bruke hunden til... annet enn "alt mulig".

Jeg håper også inderlig at det landes på en moderat hund som duger både til rette hundesporten - og til eiers nivå. En god match er viktig! Men om det er å rope for døve ører... det er kanskje derfor man har lett å ta i slik på slutten av en tråd? Kanskje fordi det virker litt fånyttes?

Men nettopp fordi jeg også har "been there, done that", og faktisk MENER at alder er vesentlig, så betyr jo ikke det at noen andre behøver å høre - slik jeg gjorde!