Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler lærere,arbeidsgiver o.l ulykker?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Altså..Jeg startet denne tråden når jeg leste igjennom tråden " å gråte"

Jeg fikk en del ekle minner i bakhodet mitt da ja...

Når veninna mi ble påkjørt og vi var sikkre på at hun var død, måtte vi på skolen..

Da vi kom ble vi sendt inne på klasseromet, og måtte fortelle ALLE hva som hadde skjedd.

Veninna mi måtte ringe til moren av veninna mi og si: " Helene er påkjørt og ligger på sykehuset"

Det var så ille det altså..

Hele dagen satt vi som var vitner og skreik og skreik.

Kjeft for det fikk vi også.

"hallo, veninnen vår er skadet. Vi vet ikke om hu lever!"

Men, nei, ingen sympati..Rett på matikk...

Foreldrene våre leste på nyheterne at ei jente på skolen min var påkjørt.

De ringte lærerne og spurte om hvem det var, og da først fikk de vite at vi var innvolvert, eller vitner da.

De sa også at de kunne komme og hente oss om vi ikke hadde det bra.

Lærerne sa bare "ja, de har det bra. Hade"

Alle kunne faktisk ha tenkt seg hjem også...

Det skal tilskrives at vi gikk i 3. klassen :angry:

Hvordan takler din lærer/ rdgiver o.l ulykker?

Skrevet

Da vi mistet en medelev hadde vi minnestund og rådgiveren stod åpen for de som ville snakke med henne, de som ville fikk også gå hjem.

Skrevet

Samme her og en som døde av at han kjørte seg i hel for 2 uker siden. De hadde minnestund på skolen og folk kunne komme å snakke med rådgiverene på skolen osv.. Syns det skal være sånnt :angry:

Skrevet

På yrkesskolen døde en i klassen i en trafikkulykke, da ringte skolen hjem til oss på lesedagen til eksamen og fortalte alle i klassen om det. (50-60 stykk) Så hadde vi minnestund før eksamen, vi måtte nesten ta eksamen siden det var en sånn lands-sentral ting. De taklet det greit.

På jobb kommer det an på sjefen. En kompis av meg tok selvmord, og var savnet i flere dager før han ble funnet. Mens letingen pågikk var jeg et nervevrak, og da sendte formannen min meg hjem.

Når jeg ble skadet på jobb fikk jeg beskjed om å finne meg lettere arbeid. Det var legen på bedriftshelsetenesen som sa, og den formannen vi hadde da. (Jeg var i sjokk, men det oppdaget ikke legen) Det var hovudverneombudet på bedriften som tok affære og sa jeg måtte gå hjem.

Skrevet

Da broren til ei i klassen min var død, hadde vi en liten minnestund i klassen, vi kjente han ikke men var vedig trist på hennes vegne.

Da jeg gikk i åttende, ble en som heter Ørjan som gikk i tiende som jeg kjente drept i en ulykke. Han kjørte moped, en bil som var bak han skulle til å kjøre forbi, i det bilen kjørte veldig fort for å komme forbi, svinge Ørjan inn til venstre uten å bruke blinklys, og da ble han kastet over bilen og ble hjernedød. Når vi kom til skolen, viste jeg allerede om det, og hele skolen hadde minnestund og rektoren holdt en "tale". Var veldig trist, spesielt for en i klassen min fordi at det var hans onkel som kjørte på Ørjan.

Skrevet

en av mine beste vennine ble påkjørt og drept av en fyllekjører på en fest..det er fire år siden nå. dette var et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle det skjedde i.

det ble arrangert minnestund på en lokal restaurant, og senere på dagen ble det minnestund i kirken hvor krisepersonell og prest var til stede. da fikk vi også se henne i kisten (de som ville)

også ble det arrangert likmottakelse 4 km utenfor tettstedet. det gikk ut på at alle som ville tok i mot likbilen når den kom (hun hadde vært på sykehus i tromsø)

så kjørte likbilen først, og alle fulgte etter i sine biler.

nå var vi blitt så gamle at vi gikk ikke lengre på samme skole, men jeg vet at det ble holdt minnestund på folkehøyskolen hun gikk på i trondheimsdistriktet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...