Hvordan takler lærere,arbeidsgiver o.l ulykker?

[Guest Christine]

Altså..Jeg startet denne tråden når jeg leste igjennom tråden " å gråte"

Jeg fikk en del ekle minner i bakhodet mitt da ja...

Når veninna mi ble påkjørt og vi var sikkre på at hun var død, måtte vi på skolen..

Da vi kom ble vi sendt inne på klasseromet, og måtte fortelle ALLE hva som hadde skjedd.

Veninna mi måtte ringe til moren av veninna mi og si: " Helene er påkjørt og ligger på sykehuset"

Det var så ille det altså..

Hele dagen satt vi som var vitner og skreik og skreik.

Kjeft for det fikk vi også.

"hallo, veninnen vår er skadet. Vi vet ikke om hu lever!"

Men, nei, ingen sympati..Rett på matikk...

Foreldrene våre leste på nyheterne at ei jente på skolen min var påkjørt.

De ringte lærerne og spurte om hvem det var, og da først fikk de vite at vi var innvolvert, eller vitner da.

De sa også at de kunne komme og hente oss om vi ikke hadde det bra.

Lærerne sa bare "ja, de har det bra. Hade"

Alle kunne faktisk ha tenkt seg hjem også...

Det skal tilskrives at vi gikk i 3. klassen :angry:

Hvordan takler din lærer/ rdgiver o.l ulykker?

[WheatenMali]

Da vi mistet en medelev hadde vi minnestund og rådgiveren stod åpen for de som ville snakke med henne, de som ville fikk også gå hjem.

[Tine]

Samme her og en som døde av at han kjørte seg i hel for 2 uker siden. De hadde minnestund på skolen og folk kunne komme å snakke med rådgiverene på skolen osv.. Syns det skal være sånnt :angry:

[Hunter]

På yrkesskolen døde en i klassen i en trafikkulykke, da ringte skolen hjem til oss på lesedagen til eksamen og fortalte alle i klassen om det. (50-60 stykk) Så hadde vi minnestund før eksamen, vi måtte nesten ta eksamen siden det var en sånn lands-sentral ting. De taklet det greit.

På jobb kommer det an på sjefen. En kompis av meg tok selvmord, og var savnet i flere dager før han ble funnet. Mens letingen pågikk var jeg et nervevrak, og da sendte formannen min meg hjem.

Når jeg ble skadet på jobb fikk jeg beskjed om å finne meg lettere arbeid. Det var legen på bedriftshelsetenesen som sa, og den formannen vi hadde da. (Jeg var i sjokk, men det oppdaget ikke legen) Det var hovudverneombudet på bedriften som tok affære og sa jeg måtte gå hjem.

[Rambo]

Da broren til ei i klassen min var død, hadde vi en liten minnestund i klassen, vi kjente han ikke men var vedig trist på hennes vegne.

Da jeg gikk i åttende, ble en som heter Ørjan som gikk i tiende som jeg kjente drept i en ulykke. Han kjørte moped, en bil som var bak han skulle til å kjøre forbi, i det bilen kjørte veldig fort for å komme forbi, svinge Ørjan inn til venstre uten å bruke blinklys, og da ble han kastet over bilen og ble hjernedød. Når vi kom til skolen, viste jeg allerede om det, og hele skolen hadde minnestund og rektoren holdt en "tale". Var veldig trist, spesielt for en i klassen min fordi at det var hans onkel som kjørte på Ørjan.

[Synne]

Så masse trist som har skjedd

[house of Gjerde]

en av mine beste vennine ble påkjørt og drept av en fyllekjører på en fest..det er fire år siden nå. dette var et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle det skjedde i.

det ble arrangert minnestund på en lokal restaurant, og senere på dagen ble det minnestund i kirken hvor krisepersonell og prest var til stede. da fikk vi også se henne i kisten (de som ville)

også ble det arrangert likmottakelse 4 km utenfor tettstedet. det gikk ut på at alle som ville tok i mot likbilen når den kom (hun hadde vært på sykehus i tromsø)

så kjørte likbilen først, og alle fulgte etter i sine biler.

nå var vi blitt så gamle at vi gikk ikke lengre på samme skole, men jeg vet at det ble holdt minnestund på folkehøyskolen hun gikk på i trondheimsdistriktet.