Hva synes dere om å skyte hunden fremfor å avlive på vet.kontor?

[Guest Vicky]

Man har da nok av tid til å kose med hunden før avlivning, uansett metode. Med mindre det er nødavlivning, som må skje så fort som mulig.

Kan det hende du leter etter argumenter (og ikke finner dem), fordi dette er følelser, ikke fornuft?

Det er ingenting i veien med å mene at det blir for brutalt å skyte sin egen hund, men man må skjønne at det er forskjell på folk, vi har forskjellige meninger og holdninger, og noen tåler mer enn andre.

Hvorfor skal det alltid være ultimate sannheter når det kommer til hund?

Jeg sier bare det jeg mener. Jeg sa jo selv at jeg hadde ikke fått ro i sjela hvis jeg visste at det siste min hund husket var at jeg drepte den.

Og da skal hunden ligge neddopet i fanget ditt mens du gråter og oppfører deg for hunden helt merkelig. Ikke nok med at hunden er neddopet, du skal sitte å holde rundt den å være lei deg. Nei det blir for egoistisk for min del. Når Buster skal avlives skal det skje momentant. Si hadet kan jeg gjøre dagene i forveien å samme dagen.

Jeg skjønner at det kan virke brutalt, og på grensen til grusomt å skulle skyte hunden, men det er ikke verre for hunden å død på den måten. Det er eieren det er verst for.

Griner? Det skal man hvertfall ikke gjøre. Da er man jo med på å gjøre hunden engstelig. Jeg ville vært glad for å være hos hunden min til siste slutt.. Griningen kommer etterpå. Man skal nyte den tiden man har sammen med hunden syns jeg. Min hund elsker kroppskontakt og å høre hjerteslagene mine før den sovner, og det er da ikke noen panisk død. Jeg vil heller at det skal skje stille og rolig i kjente og behagelige omgivelser enn ved at den blir plaffet ned.

Kan godt være at hunden vil merke noe, men det vil den da absolutt merke hos dyrlegen også? Jeg føler at det ville vært mye lettere å dekke over følelsene ute i naturen i frisk luft, enn hos en dyrlege.

jeg har jo sagt at jeg ville syns det var bedre om dyrlegen kom hjem.

Du gjør jo det omvendte av å forræde den, da. Du redder den fra lidelse. Du lar den slippe, etter et forhåpentligvis godt og langt liv. Kan ikke tenke meg noe mer riktig og realt enn det, uansett hvilken metode man velger. Å skyte hunden blir da ikke mer forræderi enn å la en dyrlege sette en dødssprøye.

ja, det er humant, men JEG ville helst at siste slutt skulle vært rolig og i trygge kjente omgivelser, istedenfor å plutselig plaffe ned dyret. Men folk er forskjellige.

[Argyr]

Først og fremst:

Veterinæren min er en familiebedrift og alle i familien jobber som vet. Derfor ser jeg ikke det som noe problem å låne med seg en av de i noen timer.

Nei, er man så heldig å ha mulighet til det, så.

Ja, turen ned fra fjellet bærende på en død hund ville vært vanvittig grusom...Men hunden trives ike hos veterinæren, og elsker å løpe i fjellet. Jeg hadde kommet til og tatt han med tilbake igjen..

Hvorfor la menneskets beste ven ligge og råtne på en fjell topp?

Nei, jeg skulle også ha bygd en minneplass i hagen..

Jeg ville heller ikke latt hunden ligge igjen noe sted, men jeg ville heller ikke klare å bære en død hund i flere timer (turen fra bilen var mer enn lang nok). Det var det jeg stusset over, at noen ville orke det.

Jeg sier bare det jeg mener. Jeg sa jo selv at jeg hadde ikke fått ro i sjela hvis jeg visste at det siste min hund husket var at jeg drepte den.

Ja, jeg vet at du sier det du mener. Men jeg synes du prøver å argumentere mot andres meninger og følelser, og prøver å finne rasjonelle årsaker til at ditt syn er bedre. Det er jo flott det, å begrunne sine meninger, men i dette tilfellet er dreier det seg som sagt om at du og jeg (og andre) _føler_ forskjellig, og det er det lite fruktbart å argumentere mot. :angry:

Ikke ment som noe angrep på deg, altså, jeg prøver bare å få frem at ingen "vinner" denne diskusjonen.

[jaktlykke]

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

[...] Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.

Tar de samtidig på seg ansvaret dersom dyreeier bommer og det går galt? For noen må stå som ansvarlig her.

For meg høres det rart ut om en legperson kan bli delegert det å avlive et dyr med barbiturater. Dyreeier skal ikke bare putte en tablett i munnen på dyret liksom... her er det snakk om å stase av og finne en blodåre, dernest sette den korrekte mengde medikament slik at hunden sløves. Så skal selve avlivningsinjeksjonen gis...

Dette kommer ikke under medisinsk behandling etter mitt syn.

Dessuten - barbiturater er heavy saker. Fint å bruke til å intoksikere seg selv. For noen med dødelig utfall dessverre.

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Ingen fare. Hunden dør i smellet og kan ikke høre noenting.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

[Kefir]

ja, det er humant, men JEG ville helst at siste slutt skulle vært rolig og i trygge kjente omgivelser, istedenfor å plutselig plaffe ned dyret. Men folk er forskjellige.

Mm, jeg ser jo poenget ditt. Men i mine øyne virker det mer rolig og trygt å være ute i skogen.

[Guest Christine]

Jeg ville heller ikke latt hunden ligge igjen noe sted, men jeg ville heller ikke klare å bære en død hund i flere timer (turen fra bilen var mer enn lang nok). Det var det jeg stusset over, at noen ville orke det.

Det skjønner ikke jeg heller..

Altså, jeg er enda ung, og det er hunden min og. Vi har mange år igjen...Nå sitter jeg og skriver at jeg vil bære han ned fra fjellet, men kommer jeg til og klare det?

Jeg vil bare gi hunden min en god slutt på livet.

Nei, om han ikke skader seg eller no, så har vi spådd 9-10 år igjenn...De skal virkelig nytes :angry:

Må bare tilføye en ting...

Jeg synes det er helt forferdelig da men.,..

Det var en setter som løp løs i fjellet under båndtvangen. En saue bonde tok frem rifla, og *bang* skjøt hunden.

Eierne fant hunden død(etter det jeg har hørt) og orket ike bære den hjem..(tvler egentlig på det da men, har nå hørt det)

Så nå, der jeg gikk tur en gang, sto et stort skilt...(ja, det står der fortsatt)

På skiltet henger en hundehodeskalle

På skiltet står det:

"Voff, Voff" Jeg var en hund"

[Argyr]

Tar de samtidig på seg ansvaret dersom dyreeier bommer og det går galt? For noen må stå som ansvarlig her.

For meg høres det rart ut om en legperson kan bli delegert det å avlive et dyr med barbiturater. Dyreeier skal ikke bare putte en tablett i munnen på dyret liksom... her er det snakk om å stase av og finne en blodåre, dernest sette den korrekte mengde medikament slik at hunden sløves. Så skal selve avlivningsinjeksjonen gis...

Dette kommer ikke under medisinsk behandling etter mitt syn.

Dessuten - barbiturater er heavy saker. Fint å bruke til å intoksikere seg selv. For noen med dødelig utfall dessverre.

Det er ikke jeg som har laget loven, jeg bare siterer den.

Vår hund fikk sprøyta rett i låret, ingen leting etter noe som helst der.

Den som drepte hunden, ble satt i hjertet, og jeg ville stusset litt over at "vanlige folk" skulle sette den selv, ja. Men om man har veterinær tilstede, kunne jo denne sette veneflon eller sprøyte når hunden hadde sovnet av den første, og så kunne eier gjøre resten. Jeg ville synes det var en god løsning, men jeg vet ikke hvordan loven skal tolkes.

[Guest Vicky]

Ja, jeg vet at du sier det du mener. Men jeg synes du prøver å argumentere mot andres meninger og følelser, og prøver å finne rasjonelle årsaker til at ditt syn er bedre. Det er jo flott det, å begrunne sine meninger, men i dette tilfellet er dreier det seg som sagt om at du og jeg (og andre) _føler_ forskjellig, og det er det lite fruktbart å argumentere mot. smile.gif

Ikke ment som noe angrep på deg, altså, jeg prøver bare å få frem at ingen "vinner" denne diskusjonen.

Nettopp :angry: Det er forskjellige definisjoner på hva som er fornuft.

[Argyr]

Nettopp :angry: Det er forskjellige definisjoner på hva som er fornuft.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til...

Det JEG ville frem til, var at fornuft har svært lite med dette å gjøre.

Argumentene mot å skyte hunden består av følelser, ikke fornuft.

[Karine]

Vvi måtte drukne en grisunge en gang(drukning er forresten veldig humant)

Det vet jeg ikke om jeg tror på..Har selv dykket og vært litt for lenge under vann..Det var en helt ****** følelse, så overflaten langt over meg og var helt tom for luft..

[Guest Vicky]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til...

Det JEG ville frem til, var at fornuft har svært lite med dette å gjøre.

Argumentene mot å skyte hunden består av følelser, ikke fornuft. :angry:

jess, men med død og liv er det ikke mye fakta man har heller. Så hva blir egentlig fornuft? Jeg har ikke blitt skutt så jeg vet ikke hvordan det ville kjennes for en hund. Jeg vet ikke om det er smertefritt.

[Argyr]

jess, men med død og liv er det ikke mye fakta man har heller. Så hva blir egentlig fornuft? Jeg har ikke blitt skutt så jeg vet ikke hvordan det ville kjennes for en hund. Jeg vet ikke om det er smertefritt.

Det kan være et "fornuftig" argument. At du ikke kan være sikker på at det er smertefritt. Men det kan man heller ikke med medikamentavlivning, så da er du jo like langt. :angry:

Men jeg velger å tro at de som har forsket på dette, sannsynligvis har ganske rett i deres konklusjoner. Nøyaktig hva de har gjort, og hvilke konklusjoner de har kommet med, kan ikke jeg si, men kunnskapen om hjernens og kroppens funksjoner er ganske stor, så de kan nok med ganske stor sikkerhet fastslå at når hjernen slutter å sende signaler, kan ikke kroppen føle noe.

Edit: Skummelt når man får beskjed om at hjernen "lever" i fem-ti minutter etterpå.

Dette kan man kanskje unngå ved å skyte hunden i hodet, rett og slett fysisk ødelegge hjernen?

Så kan man jo bli litt filosofisk, og spørre seg om det millisekundet (eller de tre sekundene, alt ettersom) hunden faktisk dør, føles som en evighet. Det kan ingen noengang svare på.

[Kiara06]

Syntes det var fælt da Nero ble avlvet... Jeg så livet ebbet ut av han. Det var grusomt! :angry:

Hvis Kiara en gang i fremtiden må avlives, så er vi begge enige i at skyting er tingen.

Mannen er en god skytter, men klarer ikke han, så er det mange av vennene våre som kan ta på seg oppgaven. Er stort sett bare skyttere/jegere.

Synes det er bedre enn å la hunden ende livet på et hardt veterinærbord.

Det vil jeg aldri oppleve igjen...

[Guest Vicky]

Ja, er absolutt enig i det der Agyros.

Synes det er bedre enn å la hunden ende livet på et hardt veterinærbord.

det er jeg fullt enig i. Men så har jeg nevnt ovenfor om det å ha dyrlege med hjem :angry:

[Mud]

Næmen kraist da...en liten oppklaring: en hund som er skutt i nakken hverken husker noe, ser på eieren sin, tenker e.l.Den er DØD. Finito , punktum..Ikke mer. Den ligger ikke å surkler på bakken og hvisker :why mummy, why?? Den dør momentant, dvs den vet ikke at den er død før den er det.. For de litt langsomme: den merker aldri at den dør...

Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle, stort sett ordlegger seg med : jeg synes, jeg føler,jeg, meg og mitt -istedet for: hunden synes, hunden føler. Jeg synes folk som er mer opptatt av hva de selv eventuellt ville komme til å føle enn hva som er best for hunden burde ta en tur i tenkeboksen og spørre seg selv hvem som er mest glad i bikkjene sine. :angry:

[Guest Vicky]

den merker aldri at den dør...

hvordan vet du det? :angry: *nyskerrig*

[Betty]

Næmen kraist da...en liten oppklaring: en hund som er skutt i nakken hverken husker noe, ser på eieren sin, tenker e.l.Den er DØD. Finito , punktum..Ikke mer. Den ligger ikke å surkler på bakken og hvisker :why mummy, why?? Den dør momentant, dvs den vet ikke at den er død før den er det.. For de litt langsomme: den merker aldri at den dør...

Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle, stort sett ordlegger seg med : jeg synes, jeg føler,jeg, meg og mitt -istedet for: hunden synes, hunden føler. Jeg synes folk som er mer opptatt av hva de selv eventuellt ville komme til å føle enn hva som er best for hunden burde ta en tur i tenkeboksen og spørre seg selv hvem som er mest glad i bikkjene sine. :angry:

Du må jo skjønne at jeg er helt grusom fæl som godtok at Bonso ble skutt .

Nei jeg er så enig med deg som det går an å bli...

[Kefir]

hvordan vet du det? :angry: *nyskerrig*

Sånne ting kan man vel aldri vite 100%, men man vet det så sikkert som det er mulig. Det er jo forsket på dette?

[Lazita]

Vell jeg har no vært med på både avliving hos dyrelege og skudd av en som kan skyte, men hva jeg ville valgt for de hundene jeg har nå er jeg ikke sikker på, det tar vi når den tid kommer.

Men jeg ser ikke noe i veien med å skyte hunden etter en tur i fjellet eller noe slikt, men er heller ikke i mot dyrelegen, men forstår godt dem som har hunder som er redd for dyreleger at de heller avliver på en annen måte.

det er faktisk ingen lover som sier at du må til dyrelegen for å avlive et dyr bare det blir gjort ordentlig.

Men jeg tror nokk at det er bedre for hunden å bli skutt en at den først får dop og må ligge å vente på at den skal sovne sammen med en eier som enten sitter med gråten i halsen eller er heldt kald(pasiv) og venter på at hunden skal få den siste sprøyten.

det går jo en smule foreter å la en som kan skyte ta hunden når den minst venter det en en tur til dyrelegen med mye venting.

[Guest Vicky]

Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle

jeg har ikke sagt at noen er fæle. Men jeg foretrekker en sprøyte og en rolig slutt for hunden min hvor den kjenner seg trygg.

Men jeg tror nokk at det er bedre for hunden å bli skutt en at den først får dop og må ligge å vente på at den skal sovne sammen med en eier som enten sitter med gråten i halsen eller er heldt kald(pasiv) og venter på at hunden skal få den siste sprøyten.

man skal være glad for at man får være der for den til siste slutt og for at man har gitt den et verdig liv. Gråtingen får man ta seg av siden.

[Mud]

hvordan vet du det? :angry: *nyskerrig*

Fordi hjernen blir most i det kula treffer og bak i lillehjernen ligger nervesenteret som styrer følelser og sånt. Derfor tror jeg nok at man kan si det er en mildt sagt overveiende sannsynlighet for at dyret aldri merker noen ting.Et annet poeng er at skader som inntrer så raskt ofte ikke fanges opp av nervesystemet før etter en stund - jeg reiv av meg neglen og litt av en fingertupp på en slipemaskin på kunsthøyskolen og jeg så blodet lenge før jeg merket noe. Faktisk så gjorde det ikke vondt før dagen etter fordi nervene lammes og/eller blir skadet.

[Guest Vicky]

Ja, da høres det ganske sikkert ut. Men likevel er det ikke 100% sikkert. Men jeg dømmer ikke folk som gjør det sånn. For all del. Men jeg foretrekker som sagt at ting skal skje annerledes. Men må innrømme at det å drunkne grisunger blir i villeste laget.

[Lazita]

man skal være glad for at man får være der for den til siste slutt og for at man har gitt den et verdig liv. Gråtingen får man ta seg av siden.

Nå er ikke alle like kalde at de klarer å vente med gråtingen til de kommer hjem , personlig så var det helt jævli å stå nede hos dyrelegen når vi tok hannhunden vår på 14år og etterpå måtte stå i skranken å betale for det(tenkte ikke på at vi heller burde ha tatt det før vi gik inn med hunden) og det er noe jeg så absolutt ikke vil oppleve en gang til .

Enda mindre vil jeg oppleve noe slikt etter at vi mistet katten nå i begynnelsen av mnd, jeg klarte ikke å være inne hos dyrelegen når de prøvde å redde han så jeg gikk heller ut i bilen og satt meg med ungene.

Når jostein da kom ut uten katten huff det var helt ****** og jeg var glad jeg ikke var med der inne når de tok den avgjørelsen om å avlive, men jeg visste det kom til å skje for Jostein kom ut og spurte hva de skulle gjøre for det var så små sjangser for at de kunne klare å redde han.

Men som sagt hva vi gjør når de hundene vi har nå må tas det aner jeg ikke helt, håper jo heller at hundene dør av alderdom en at de må tas av dage da på grunn av sykdom. :angry:

[Guest Vicky]

Jeg hadde heller ikke klart det... Derfor måtte det skjedd hjemme..

[magicka]

syns det er hetl forferdelig hvis eieren skyter sin egen hund...

jeg er egentlig veldig imot det jeg. la en dyrlege som er utdannet innen dette få ta seg av det! enig med Yakine at vetrinæren kan jo komme hjem til den det gjelder å!

uansett så er det vel ikke lov til å avlive dyret selv! må vel være dyrlege som gjør det!

Hos meg var det ingen dyrleger som ville komme, så da var det intet valg. Og hunden led noe fryktelig, så vente var ikke aktuelt.

[HeliX]

Her var det mye rart i denne tråden...

Påstander som at jegere "ofte bommer eller skadeskyter" er helt på viddene, dette skjer svært skjelden. Når det gjelder å skyte for å avlive en hund, gjør man dette fra en avstand hvor det er totalt umulig å bomme, dvs rett bak hunden. Påstander som at det sikkert er en grei måte for folk som ikke er så glad i hunden sin, og kanskje er greit for de som har hundene ute hele tiden, er så hårreisende at jeg gidder ikke engang å kommentere det.

Å begynne å diskutere om man er 100% sikker på at en hund ikke kan føle noe etter at nervesenteret er most av en kule, blir for dumt. Ja, man er akkurat like sikker på dette som man er sikker på at en hund kan feks føle smerte. Å snakke om at hunden mener du svikter den blir også helt feil - den merker nok på sinnstemningen din at noe er galt med humøret ditt, men det gjør den hos dyrlegen også - uansett hvor kald du tror du kan være. En jakthund i stand vil ikke være opptatt av stort annet enn den lykken den har i situasjonen, og vil være død i det smellet kommer.

Det hele koker ned til to ting; Hva som blir mest rett for hunden din, og hva som blir mest rett for deg. Hva som for hunden din er det enkleste, minst stressrelaterte og mest lystbetonte av måtene, er ihvertfall jeg i liten tvil om. For eier vil det kanskje være lettere å få dyrlege til å sette en sprøyte. Å skyte en hund er ikke noe lett valg, jeg har selv en nær slektning som har avlivet sin egen hund på denne måten, og jeg vet han ikke tok det lett. Selv idag, flere år senere, vil han ikke snakke noe om det, annet enn at han sier han valgte denne måten etter å ha avlivet 4 hunder hos dyrlege tidligere - og han ville valgt skudd neste gang også, fordi han så at hunden var lykkelig sine siste timer og helt inn i døden, istedet for stressa og skeptisk.

Ellers helt enig med Loke i alt hun skriver.

mvh

HeliX