Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om å skyte hunden fremfor å avlive på vet.kontor?


Aya

Recommended Posts

Guest Vicky

Man har da nok av tid til å kose med hunden før avlivning, uansett metode. Med mindre det er nødavlivning, som må skje så fort som mulig.

Kan det hende du leter etter argumenter (og ikke finner dem), fordi dette er følelser, ikke fornuft?

Det er ingenting i veien med å mene at det blir for brutalt å skyte sin egen hund, men man må skjønne at det er forskjell på folk, vi har forskjellige meninger og holdninger, og noen tåler mer enn andre.

Hvorfor skal det alltid være ultimate sannheter når det kommer til hund?

Jeg sier bare det jeg mener. Jeg sa jo selv at jeg hadde ikke fått ro i sjela hvis jeg visste at det siste min hund husket var at jeg drepte den.

Og da skal hunden ligge neddopet i fanget ditt mens du gråter og oppfører deg for hunden helt merkelig. Ikke nok med at hunden er neddopet, du skal sitte å holde rundt den å være lei deg. Nei det blir for egoistisk for min del. Når Buster skal avlives skal det skje momentant. Si hadet kan jeg gjøre dagene i forveien å samme dagen.

Jeg skjønner at det kan virke brutalt, og på grensen til grusomt å skulle skyte hunden, men det er ikke verre for hunden å død på den måten. Det er eieren det er verst for.

Griner? Det skal man hvertfall ikke gjøre. Da er man jo med på å gjøre hunden engstelig. Jeg ville vært glad for å være hos hunden min til siste slutt.. Griningen kommer etterpå. Man skal nyte den tiden man har sammen med hunden syns jeg. Min hund elsker kroppskontakt og å høre hjerteslagene mine før den sovner, og det er da ikke noen panisk død. Jeg vil heller at det skal skje stille og rolig i kjente og behagelige omgivelser enn ved at den blir plaffet ned.

Kan godt være at hunden vil merke noe, men det vil den da absolutt merke hos dyrlegen også? Jeg føler at det ville vært mye lettere å dekke over følelsene ute i naturen i frisk luft, enn hos en dyrlege.

jeg har jo sagt at jeg ville syns det var bedre om dyrlegen kom hjem.

Du gjør jo det omvendte av å forræde den, da. Du redder den fra lidelse. Du lar den slippe, etter et forhåpentligvis godt og langt liv. Kan ikke tenke meg noe mer riktig og realt enn det, uansett hvilken metode man velger. Å skyte hunden blir da ikke mer forræderi enn å la en dyrlege sette en dødssprøye.

ja, det er humant, men JEG ville helst at siste slutt skulle vært rolig og i trygge kjente omgivelser, istedenfor å plutselig plaffe ned dyret. Men folk er forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Først og fremst:

Veterinæren min er en familiebedrift og alle i familien jobber som vet. Derfor ser jeg ikke det som noe problem å låne med seg en av de i noen timer.

Nei, er man så heldig å ha mulighet til det, så.

Ja, turen ned fra fjellet bærende på en død hund ville vært vanvittig grusom...Men hunden trives ike hos veterinæren, og elsker å løpe i fjellet. Jeg hadde kommet til og tatt han med tilbake igjen..

Hvorfor la menneskets beste ven ligge og råtne på en fjell topp?

Nei, jeg skulle også ha bygd en minneplass i hagen..

Jeg ville heller ikke latt hunden ligge igjen noe sted, men jeg ville heller ikke klare å bære en død hund i flere timer (turen fra bilen var mer enn lang nok). Det var det jeg stusset over, at noen ville orke det.

Jeg sier bare det jeg mener. Jeg sa jo selv at jeg hadde ikke fått ro i sjela hvis jeg visste at det siste min hund husket var at jeg drepte den.

Ja, jeg vet at du sier det du mener. Men jeg synes du prøver å argumentere mot andres meninger og følelser, og prøver å finne rasjonelle årsaker til at ditt syn er bedre. Det er jo flott det, å begrunne sine meninger, men i dette tilfellet er dreier det seg som sagt om at du og jeg (og andre) _føler_ forskjellig, og det er det lite fruktbart å argumentere mot. :angry:

Ikke ment som noe angrep på deg, altså, jeg prøver bare å få frem at ingen "vinner" denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

[...] Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.

Tar de samtidig på seg ansvaret dersom dyreeier bommer og det går galt? For noen må stå som ansvarlig her.

For meg høres det rart ut om en legperson kan bli delegert det å avlive et dyr med barbiturater. Dyreeier skal ikke bare putte en tablett i munnen på dyret liksom... her er det snakk om å stase av og finne en blodåre, dernest sette den korrekte mengde medikament slik at hunden sløves. Så skal selve avlivningsinjeksjonen gis...

Dette kommer ikke under medisinsk behandling etter mitt syn.

Dessuten - barbiturater er heavy saker. Fint å bruke til å intoksikere seg selv. For noen med dødelig utfall dessverre.

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Ingen fare. Hunden dør i smellet og kan ikke høre noenting.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det er humant, men JEG ville helst at siste slutt skulle vært rolig og i trygge kjente omgivelser, istedenfor å plutselig plaffe ned dyret. Men folk er forskjellige.

Mm, jeg ser jo poenget ditt. Men i mine øyne virker det mer rolig og trygt å være ute i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ville heller ikke latt hunden ligge igjen noe sted, men jeg ville heller ikke klare å bære en død hund i flere timer (turen fra bilen var mer enn lang nok). Det var det jeg stusset over, at noen ville orke det.

Det skjønner ikke jeg heller..

Altså, jeg er enda ung, og det er hunden min og. Vi har mange år igjen...Nå sitter jeg og skriver at jeg vil bære han ned fra fjellet, men kommer jeg til og klare det?

Jeg vil bare gi hunden min en god slutt på livet.

Nei, om han ikke skader seg eller no, så har vi spådd 9-10 år igjenn...De skal virkelig nytes :angry:

Må bare tilføye en ting...

Jeg synes det er helt forferdelig da men.,..

Det var en setter som løp løs i fjellet under båndtvangen. En saue bonde tok frem rifla, og *bang* skjøt hunden.

Eierne fant hunden død(etter det jeg har hørt) og orket ike bære den hjem..(tvler egentlig på det da men, har nå hørt det)

Så nå, der jeg gikk tur en gang, sto et stort skilt...(ja, det står der fortsatt)

På skiltet henger en hundehodeskalle :wub:

På skiltet står det:

"Voff, Voff" Jeg var en hund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar de samtidig på seg ansvaret dersom dyreeier bommer og det går galt? For noen må stå som ansvarlig her.

For meg høres det rart ut om en legperson kan bli delegert det å avlive et dyr med barbiturater. Dyreeier skal ikke bare putte en tablett i munnen på dyret liksom... her er det snakk om å stase av og finne en blodåre, dernest sette den korrekte mengde medikament slik at hunden sløves. Så skal selve avlivningsinjeksjonen gis...

Dette kommer ikke under medisinsk behandling etter mitt syn.

Dessuten - barbiturater er heavy saker. Fint å bruke til å intoksikere seg selv. For noen med dødelig utfall dessverre.

Det er ikke jeg som har laget loven, jeg bare siterer den.

Vår hund fikk sprøyta rett i låret, ingen leting etter noe som helst der.

Den som drepte hunden, ble satt i hjertet, og jeg ville stusset litt over at "vanlige folk" skulle sette den selv, ja. Men om man har veterinær tilstede, kunne jo denne sette veneflon eller sprøyte når hunden hadde sovnet av den første, og så kunne eier gjøre resten. Jeg ville synes det var en god løsning, men jeg vet ikke hvordan loven skal tolkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ja, jeg vet at du sier det du mener. Men jeg synes du prøver å argumentere mot andres meninger og følelser, og prøver å finne rasjonelle årsaker til at ditt syn er bedre. Det er jo flott det, å begrunne sine meninger, men i dette tilfellet er dreier det seg som sagt om at du og jeg (og andre) _føler_ forskjellig, og det er det lite fruktbart å argumentere mot. smile.gif

Ikke ment som noe angrep på deg, altså, jeg prøver bare å få frem at ingen "vinner" denne diskusjonen.

Nettopp :angry: Det er forskjellige definisjoner på hva som er fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :angry: Det er forskjellige definisjoner på hva som er fornuft.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til...

Det JEG ville frem til, var at fornuft har svært lite med dette å gjøre.

Argumentene mot å skyte hunden består av følelser, ikke fornuft. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vvi måtte drukne en grisunge en gang(drukning er forresten veldig humant)

Det vet jeg ikke om jeg tror på..Har selv dykket og vært litt for lenge under vann..Det var en helt ****** følelse, så overflaten langt over meg og var helt tom for luft..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til...

Det JEG ville frem til, var at fornuft har svært lite med dette å gjøre.

Argumentene mot å skyte hunden består av følelser, ikke fornuft. :angry:

jess, men med død og liv er det ikke mye fakta man har heller. Så hva blir egentlig fornuft? Jeg har ikke blitt skutt så jeg vet ikke hvordan det ville kjennes for en hund. Jeg vet ikke om det er smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jess, men med død og liv er det ikke mye fakta man har heller. Så hva blir egentlig fornuft? Jeg har ikke blitt skutt så jeg vet ikke hvordan det ville kjennes for en hund. Jeg vet ikke om det er smertefritt.

Det kan være et "fornuftig" argument. At du ikke kan være sikker på at det er smertefritt. Men det kan man heller ikke med medikamentavlivning, så da er du jo like langt. :angry:

Men jeg velger å tro at de som har forsket på dette, sannsynligvis har ganske rett i deres konklusjoner. Nøyaktig hva de har gjort, og hvilke konklusjoner de har kommet med, kan ikke jeg si, men kunnskapen om hjernens og kroppens funksjoner er ganske stor, så de kan nok med ganske stor sikkerhet fastslå at når hjernen slutter å sende signaler, kan ikke kroppen føle noe.

Edit: Skummelt når man får beskjed om at hjernen "lever" i fem-ti minutter etterpå.

Dette kan man kanskje unngå ved å skyte hunden i hodet, rett og slett fysisk ødelegge hjernen?

Så kan man jo bli litt filosofisk, og spørre seg om det millisekundet (eller de tre sekundene, alt ettersom) hunden faktisk dør, føles som en evighet. Det kan ingen noengang svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var fælt da Nero ble avlvet... Jeg så livet ebbet ut av han. Det var grusomt! :angry:

Hvis Kiara en gang i fremtiden må avlives, så er vi begge enige i at skyting er tingen.

Mannen er en god skytter, men klarer ikke han, så er det mange av vennene våre som kan ta på seg oppgaven. Er stort sett bare skyttere/jegere.

Synes det er bedre enn å la hunden ende livet på et hardt veterinærbord.

Det vil jeg aldri oppleve igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja, er absolutt enig i det der Agyros.

Synes det er bedre enn å la hunden ende livet på et hardt veterinærbord.

det er jeg fullt enig i. Men så har jeg nevnt ovenfor om det å ha dyrlege med hjem :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmen kraist da...en liten oppklaring: en hund som er skutt i nakken hverken husker noe, ser på eieren sin, tenker e.l.Den er DØD. Finito , punktum..Ikke mer. Den ligger ikke å surkler på bakken og hvisker :why mummy, why?? Den dør momentant, dvs den vet ikke at den er død før den er det.. For de litt langsomme: den merker aldri at den dør...

Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle, stort sett ordlegger seg med : jeg synes, jeg føler,jeg, meg og mitt -istedet for: hunden synes, hunden føler. Jeg synes folk som er mer opptatt av hva de selv eventuellt ville komme til å føle enn hva som er best for hunden burde ta en tur i tenkeboksen og spørre seg selv hvem som er mest glad i bikkjene sine. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmen kraist da...en liten oppklaring: en hund som er skutt i nakken hverken husker noe, ser på eieren sin, tenker e.l.Den er DØD. Finito , punktum..Ikke mer. Den ligger ikke å surkler på bakken og hvisker :why mummy, why?? Den dør momentant, dvs den vet ikke at den er død før den er det.. For de litt langsomme: den merker aldri at den dør...

Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle, stort sett ordlegger seg med : jeg synes, jeg føler,jeg, meg og mitt -istedet for: hunden synes, hunden føler. Jeg synes folk som er mer opptatt av hva de selv eventuellt ville komme til å føle enn hva som er best for hunden burde ta en tur i tenkeboksen og spørre seg selv hvem som er mest glad i bikkjene sine. :angry:

Du må jo skjønne at jeg er helt grusom fæl som godtok at Bonso ble skutt :wub: .

Nei jeg er så enig med deg som det går an å bli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jeg har no vært med på både avliving hos dyrelege og skudd av en som kan skyte, men hva jeg ville valgt for de hundene jeg har nå er jeg ikke sikker på, det tar vi når den tid kommer.

Men jeg ser ikke noe i veien med å skyte hunden etter en tur i fjellet eller noe slikt, men er heller ikke i mot dyrelegen, men forstår godt dem som har hunder som er redd for dyreleger at de heller avliver på en annen måte.

det er faktisk ingen lover som sier at du må til dyrelegen for å avlive et dyr bare det blir gjort ordentlig.

Men jeg tror nokk at det er bedre for hunden å bli skutt en at den først får dop og må ligge å vente på at den skal sovne sammen med en eier som enten sitter med gråten i halsen eller er heldt kald(pasiv) og venter på at hunden skal få den siste sprøyten.

det går jo en smule foreter å la en som kan skyte ta hunden når den minst venter det en en tur til dyrelegen med mye venting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jeg legger også merke til at de som synes vi som eventuellt ville valgt et nakkeskudd i skogen fremfor et besøk til vetrinæren er så fæle

jeg har ikke sagt at noen er fæle. Men jeg foretrekker en sprøyte og en rolig slutt for hunden min hvor den kjenner seg trygg.

Men jeg tror nokk at det er bedre for hunden å bli skutt en at den først får dop og må ligge å vente på at den skal sovne sammen med en eier som enten sitter med gråten i halsen eller er heldt kald(pasiv) og venter på at hunden skal få den siste sprøyten.

man skal være glad for at man får være der for den til siste slutt og for at man har gitt den et verdig liv. Gråtingen får man ta seg av siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan vet du det? :angry: *nyskerrig*

Fordi hjernen blir most i det kula treffer og bak i lillehjernen ligger nervesenteret som styrer følelser og sånt. Derfor tror jeg nok at man kan si det er en mildt sagt overveiende sannsynlighet for at dyret aldri merker noen ting.Et annet poeng er at skader som inntrer så raskt ofte ikke fanges opp av nervesystemet før etter en stund - jeg reiv av meg neglen og litt av en fingertupp på en slipemaskin på kunsthøyskolen og jeg så blodet lenge før jeg merket noe. Faktisk så gjorde det ikke vondt før dagen etter fordi nervene lammes og/eller blir skadet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja, da høres det ganske sikkert ut. Men likevel er det ikke 100% sikkert. Men jeg dømmer ikke folk som gjør det sånn. For all del. Men jeg foretrekker som sagt at ting skal skje annerledes. Men må innrømme at det å drunkne grisunger blir i villeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man skal være glad for at man får være der for den til siste slutt og for at man har gitt den et verdig liv. Gråtingen får man ta seg av siden.

Nå er ikke alle like kalde at de klarer å vente med gråtingen til de kommer hjem :wub: , personlig så var det helt jævli å stå nede hos dyrelegen når vi tok hannhunden vår på 14år og etterpå måtte stå i skranken å betale for det(tenkte ikke på at vi heller burde ha tatt det før vi gik inn med hunden) og det er noe jeg så absolutt ikke vil oppleve en gang til :) .

Enda mindre vil jeg oppleve noe slikt etter at vi mistet katten nå i begynnelsen av mnd, jeg klarte ikke å være inne hos dyrelegen når de prøvde å redde han så jeg gikk heller ut i bilen og satt meg med ungene.

Når jostein da kom ut uten katten huff det var helt ****** :) og jeg var glad jeg ikke var med der inne når de tok den avgjørelsen om å avlive, men jeg visste det kom til å skje for Jostein kom ut og spurte hva de skulle gjøre for det var så små sjangser for at de kunne klare å redde han.

Men som sagt hva vi gjør når de hundene vi har nå må tas det aner jeg ikke helt, håper jo heller at hundene dør av alderdom en at de må tas av dage da på grunn av sykdom. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er hetl forferdelig hvis eieren skyter sin egen hund...

jeg er egentlig veldig imot det jeg. la en dyrlege som er utdannet innen dette få ta seg av det! enig med Yakine at vetrinæren kan jo komme hjem til den det gjelder å!

uansett så er det vel ikke lov til å avlive dyret selv! må vel være dyrlege som gjør det!

Hos meg var det ingen dyrleger som ville komme, så da var det intet valg. Og hunden led noe fryktelig, så vente var ikke aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye rart i denne tråden...

Påstander som at jegere "ofte bommer eller skadeskyter" er helt på viddene, dette skjer svært skjelden. Når det gjelder å skyte for å avlive en hund, gjør man dette fra en avstand hvor det er totalt umulig å bomme, dvs rett bak hunden. Påstander som at det sikkert er en grei måte for folk som ikke er så glad i hunden sin, og kanskje er greit for de som har hundene ute hele tiden, er så hårreisende at jeg gidder ikke engang å kommentere det.

Å begynne å diskutere om man er 100% sikker på at en hund ikke kan føle noe etter at nervesenteret er most av en kule, blir for dumt. Ja, man er akkurat like sikker på dette som man er sikker på at en hund kan feks føle smerte. Å snakke om at hunden mener du svikter den blir også helt feil - den merker nok på sinnstemningen din at noe er galt med humøret ditt, men det gjør den hos dyrlegen også - uansett hvor kald du tror du kan være. En jakthund i stand vil ikke være opptatt av stort annet enn den lykken den har i situasjonen, og vil være død i det smellet kommer.

Det hele koker ned til to ting; Hva som blir mest rett for hunden din, og hva som blir mest rett for deg. Hva som for hunden din er det enkleste, minst stressrelaterte og mest lystbetonte av måtene, er ihvertfall jeg i liten tvil om. For eier vil det kanskje være lettere å få dyrlege til å sette en sprøyte. Å skyte en hund er ikke noe lett valg, jeg har selv en nær slektning som har avlivet sin egen hund på denne måten, og jeg vet han ikke tok det lett. Selv idag, flere år senere, vil han ikke snakke noe om det, annet enn at han sier han valgte denne måten etter å ha avlivet 4 hunder hos dyrlege tidligere - og han ville valgt skudd neste gang også, fordi han så at hunden var lykkelig sine siste timer og helt inn i døden, istedet for stressa og skeptisk.

Ellers helt enig med Loke i alt hun skriver.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...