Gå til innhold
Hundesonen.no

hund og katt


42526282028292

Recommended Posts

jeg hadde to voksne katter når jeg fikk bea(hun er 6md nå)

Kattene har godtatt bea og bea har slutta og knurre på de og sånn, men hun lager de hele tiden.

noen som har noe erfaring med sånnt?

idag drakk de av samme vannskål. så lenge jeg holder hun kommer kattene for å lukte.

og hvis vi har vært ute å gådd en tur og kommer hjem da kommer katta oss i møte med halen rett opp og vil hilse men bea bare jager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jo jeg har en katt og to hunder. men det er ikke noe problem her med jaging. Einaste gonen dei jager katten er når katten sjøl er i tøysehumør og terger dei... men det er ikkje noko alvorlig, og dei stopper på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to bikkjer og en katt.

Går veldig bra. men Misty(5mnd) jager ham heletiden. Hehe. Tror det er fordi det er BC i henne, så hu driver og Gjeterm ham... hehe

vet ikke hvorfor de gjør dette.. Varierer nok Individuelt.

For Geisha gjør ikke dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet mellom kattene Murre og Timo og Pippin (the dog) blir jeg aldri klok på. De kan godt ligge i samme sofa, helt avslappet, da kan de til og med slikke ørene til hverandre. Men hvis kattene skal gå derfra er plutselig ******* løs, Pippin piler etter og lager stort spetakkel. Kattene er ikke redde, de vet at de klarer å redde seg unna. Har selvfølgelig prøvd å plukke dette av Pippin, men det er ikke lett. Jeg vet ikke om det er et urinstinkt som trigges av at kattene beveger seg, eller om det er bare lek.

Som du ser på bildet så er ikke Timo redd Pippin...

PipsogTimo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hund og katt. (Hadde to puser da, men den ene ble påkjørt..)

Atheo lar han være noen ganger... ;)

Helst vil han bare leke med han! ;) Tror nok det går seg til, men om de blir bestiser som koser med hverandre, tviler jeg på... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt hund og katt sammen og det har fungert utmerket. Pr i dag har jeg 3 hunder og 1 katt og de lever side ved side uten problemer. Amigo liker å bjeffe på katten av og til og er ram til å spise opp maten hennes, men ellers er det fred og fordragelighet.

Hundene jager aldri katten. Men hadde det kommet en fremmed katt inn på eiendommen og jeg hadde sagt "yess ta`an!" så hadde det blitt liv i leieren tenker jeg ;) Men nå har vi heldigvis ikke det problemet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fest en snor i halsbåndet til hunden når den er inne så den kan avbrytes i jakten, ros den og gi den masse oppmerksomhet hver gang den (mot formodning) skulle komme til å la være å prøve å jage pusen når den går over gulvet.La den aldri få anledning til å jage pusen utendørs og la de være mest mulig i samme rom med valpen under kontroll (i bånd) og pus på fanget. Jeg har fått to voksne kattejagende belgere (belgere kan det med å jage) inn i et hus med katter og ved hjelp av de metodene så har det gått greit med begge.Etterhvert ...Lokeliten hadde sannsynligvis solgt morra si for å få muligheten til å jage Lotte (pus) langt pokkerivold utendørs,men har roet seg bektraktelig med henne innendørs nå..Hun trår over han når han leker snorketeppe etc ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hund og to katter sammen, fungerer kjempebra. Klart hunden prøver seg litt innimellom, men kattene gjer beskjed når nok er nok.

Bamse vasker kattene fra topp til tå...og dei nyter det :P

IM000275.jpg

IM000276.jpg

IM000278.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire voksne katter og en valp av liten rase som nå er 5 1/2 måned. Jeg har latt dem ordne opp seg imellom under tilsyn, og de fungerer godt sammen og er gode venner. Eneste gangene det forekommer jaging er under gjensidig lek, og det er like mye katt som jager hund som omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiLi er fæl til å terge katten, men det er ikke noe alvorlig. Katten er litt lat, så han gidder som regel ikke å bli med på leken, men i blant er han da med noen runder, kaster seg over hunden og sånt. De er da stort sett venner ;) Hunden har jo ikke akkurat en sjans mot katten da, så heldigvis har jeg en veldig snill katt som ikke klorer ut øynene på stakkars lillevoffsen ;) Det bør kanskje nevnes av katten er tre ganger så stor som hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...