Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening av valp


charlotte

Recommended Posts

Jeg vil legge stor fokus på sosialisering, gjøre hunden trygg i alle situasjoner, den skal kunne ligge musestille og sovende i bur, ligge helt stille og se på andre hunder gå agility!

Den skal bjeffe lite(helst) og ikke være stresset på andre hunder(kite er helt håpløs), jeg skal være kjempe morsom og mye mer interessant enn andre dyr og mennesker!

Ellers skal jeg ha mye stelletrening fra begynnelsen(kite hater å bli stelt og badet), og så skal jeg har utstillingstrening som f.eks stille opp hunden, handle hunden osv...

Skal også lære den til å godta at andre sjekker tennene dens og den skal kunne stå rolig på et veterinær bord for å bli undersøkt!

Dette er de tingene Kite ikke kan! :D:D

Eller ser han en perfekt hund på alle måter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke om det er noe spesielt jeg ville gjort annerledes. Vi plages ikke med så mye, annet en en treg innkalling, men den holder jeg på å lære inn på nytt nå. Ellers ville jeg gått valpekurs med Buster, for sosialiseringen sin del. Han ble greit sosialisert, det er ikke det, men det ble så lite konstruktiv trening med andre hunder tilstede :D . Ja, og så ville jeg roet ned på snakkingen hans. Han er helt grusom til å bryte inn i samtaler med sine sterke meninger :D . Men jeg vet ikke om jeg ville forandret så mye med det, for det er jo en stor del av personligheten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Astrid og litt med dere andre.

Man lærer av sine feil og det er lurt å notere seg bak øret hva man skal passe på å IKKE gjøre videre.

Men samtidig hvis man skulle skrevet ned alt som angret på så hadde den listen blitt veldig lang og veldig umotiverende.

Når jeg f.eks klikker feil i en øvelse så kommer det mange stille gloser fra min munn og jeg biter meg selv hardt i tunga, så neste gang er jeg nøye på å IKKE klikke på feil plass igjen og presisere klikket mye bedre. Men samtidig så går jeg ikke å gnager på det lenge etterpå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg er litt enig med Astrid og litt med dere andre.

Man lærer av sine feil og det er lurt å notere seg bak øret hva man skal passe på å IKKE gjøre videre.

Men samtidig hvis man skulle skrevet ned alt som angret på så hadde den listen blitt veldig lang og veldig umotiverende.

Når jeg f.eks klikker feil i en øvelse så kommer det mange stille gloser fra min munn og jeg biter meg selv hardt i tunga, så neste gang er jeg nøye på å IKKE klikke på feil plass igjen og presisere klikket mye bedre. Men samtidig så går jeg ikke å gnager på det lenge etterpå ;)

Nettopp :D Og den hunden du har nå er perfekt og kan trenes perfekt om man har viljen :D Og med neste hund vil man gjøre andre feil. Man er ikke perfekt, og det må man leve med. Man skal ikke gjøre feil om igjen, men man må se fremover og stole på seg selv og sist men ikke minst hunden ;) Man kan ikke sitte fast i fortiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det er vel ikke sånne småting man går og tenker på ved neste hund, ikke jeg hvertfall. Jeg tenker veldig lite over at jeg i 2002 belønnet på feil tidspunkt når nabobikkja rulla rundt. Det er mer de store tinga som jeg liker å bite meg merke i, slik at jeg slipper å gjøre ting om igjen med neste hund. F.eks: jeg begynte alt for tidlig med å trene apport med Lisa, jeg må derfor ta igjen all grunnlydigheten nå. Dette vil jeg helst slippe med neste hunden min, for begge sin skyld. Ser på det som lærerikt og spennende å vurdere ting jeg har gjort feil eller kunne gjort bedre, og synes det gir inntrykk av forståelse og selvinnsikt når andre forteller at de kunne gjort noe annerledes. Det er hele poenget med å begynne på en ny hund, for å gjøre det enda bedre. Og for å kunne gjøre det enda bedre så må man ha i bakhuet hva man gjorde med den forrige hunden. Hvis ikke hadde det ikke vært noe vits i å trene! Det har ingenting med å sitte fast i fortiden :rolleyes:

Det er litt sånn som å filme en treningsøkt og se det etterpå. Du har de som synes det er teit og synes alle er selvopptatte som filmer seg selv, og du har de som ser filmen etterpå og tar seg i det og sier "jeg gjør også feil i blant" og legger det på minnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Og for å kunne gjøre det enda bedre så må man ha i bakhuet hva man gjorde med den forrige hunden. Hvis ikke hadde det ikke vært noe vits i å trene! Det har ingenting med å sitte fast i fortiden rolleyes.gif

Ja, i bakhuet er det jeg mener. Men ikke sånn at jeg faktisk tar meg tid til å skrive det i et forum. Og himle så mye du vil med øynene til meg du. Hvis det får deg til å føle deg bedre.

Jeg syns jeg ser altfor mange som er så negative til seg selv, og slutter å tro på seg selv og hunden. F.eks noen tenker at med neste hund skal de gjøre alt annerledes! og da skal alt bli så mye bedre. Med den man har nå kan man selvsagt ikke klare noe med liksom.

Jeg syns den jeg har nå er perfekt og vil alltid være perfekt uansett om jeg har tabbet meg ut. Alt man har gjort feil kan man vel rette opp. Hvertfall det meste. Bare man har vilje nok. Har man lært inn en øvelse feil kan man lære den inn på nytt f.eks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan vri og vrenge på det så mye du orker, du skjønner ikke hva vi mener og har sannsynligvis bestemt deg på forhånd om å ikke gjøre det. Det har ingenting med at man ikke er fornøyd med den hunden man har eller ikke har vilje til å lære inn på nytt, det som går galt. Du har totalt misforstått poenget med tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Du kan vri og vrenge på det så mye du orker, du skjønner ikke hva vi mener og har sannsynligvis bestemt deg på forhånd om å ikke gjøre det. Det har ingenting med at man ikke er fornøyd med den hunden man har eller ikke har vilje til å lære inn på nytt, det som går galt. Du har totalt misforstått poenget med tråden.

Jeg syns hvertfall ikke det er konstruktivt å sitte å grave frem feilene man gjør :D Greit å ha i bakhue. Men ikke noe man trenger å tenke på. Jeg syns det er greit å ta livet med ro, og ta det når det kommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns hvertfall ikke det er konstruktivt å sitte å grave frem feilene man gjør :D Greit å ha i bakhue. Men ikke noe man trenger å tenke på. Jeg syns det er greit å ta livet med ro, og ta det når det kommer ;)

Som sagt, du har misforstått poenget med tråden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet noe mer jeg ville gjort. Jeg ville ikke latt alle vi møtte kose på den nusselige valpen og ikke latt hvalpen hilse på alle hunder vi møtte! Den derre klåingen på fremmede hunder, er en uting! (Jeg gjør det selv, men vet at det er dumt!) Hvalpen skal erfare at fremmede hunder og mennesker bryr vi oss ikke om! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet noe mer jeg ville gjort. Jeg ville ikke latt alle vi møtte kose på den nusselige valpen og ikke latt hvalpen hilse på alle hunder vi møtte! Den derre klåingen på fremmede hunder, er en uting! (Jeg gjør det selv, men vet at det er dumt!) Hvalpen skal erfare at fremmede hunder og mennesker bryr vi oss ikke om! :D

Amen! Hvis man gjør det slik fra starten av så får man mye gratis senere. Hunden blir mye mer førerorientert, og vil ikke avbryte all kontakt bare fordi det går en gammel dame 100 meter unna. Jeg har også vanskelig for å ignorere de søteste valpene. Jeg leser selvsagt situasjonen, og går liksom ikke bort til noen som trener eller ødelegger hilse-treningen til folk. Jeg skal helst kose og leke med andre sine hunder, selvom jeg ikke liker at andre styrer med min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer miljøtrening, selv om han fikk mye og er ganske miljøsterk. Hatt han med på agilitytrening for å se på/være der siden han var valp(han kan koke av å se andre gå). Gå pent i bånd :D Og trent spor med han jevnlig.

Men han er bare et år, så jeg kan nå snu dette enda. Bare kjøpe strømhalsbånd og pisk først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange ganger at jeg har tenkt "åh med min NESTE hund skal jeg klare dette mye bedre!" når det går skeis på trening med Pito. Men hvordan i all vide verdens skal jeg klare det med en annen hund når jeg ikke klarer det med Pito heller? jeg er den samme personen, jeg gjør feil enten det er med den eller den hunden.

Ang som charlotte sier om å filme seg selv: Det er knall lærerikt! Jeg filmer meg og Pito på trening MANGE ganger for å se hva jeg kan gjøre annerledes :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror også du har missforstått hva jeg skrev.

Jeg tror du burde lære deg når en diskusjon er over. Man må ikke på død og liv skrive noe, bare for å få siste ordet - selvom jeg vet at det har vist seg å være umulig for deg gang på gang. Jeg burde jo ha lært, etter alle de meningsløse diskusjonene, at det ikke er noe vits, for du fortsetter og skrive det samme om og om igjen helt til alle sitter og river seg i håret over at du aldri klarer å gi deg.

Jeg kunne stått med et papir svart på hvitt, dokumentert og lovfestet, at en ting (hva som helst) er som det er. Men du hadde sannsynligvis fortsatt stått der og nekta, vridd på det, lagt ord i munnen på meg og aldri i verden om du noen gang hadde klart å si "oj, du har kanskje rett" eller "ja, det har jeg ikke tenkt på".

Det er slike ting som skiller gode og dårlige diskusjoner.

Nå kommer du sannsynligvis med et nytt innlegg hvor det står "nei-hei, det er du som ikke klarer å gi deg såh!" Så vær så god, sett i gang med den endesløse, blir-aldri-ferdig-med-å-kverulere-selvom-alle-andre-er-det debatten din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg sa bare at du skjønner ikke hva jeg mener. Og greit det når du ikke vil skjønne. Men trenger ikke å bli pottesur vettu. Og jeg ser på dokumentasjon om det er tilfellet. Men her er det ikke snakk om helt andre ting. Jeg snakket om at det er viktig å tro på seg selv og hunden. For det er lett å bli negativ til seg selv når man bare finner frem negative ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sa bare at du skjønner ikke hva jeg mener. Og greit det når du ikke vil skjønne. Men trenger ikke å bli pottesur vettu. Og jeg ser på dokumentasjon om det er tilfellet. Men her er det ikke snakk om helt andre ting. Jeg snakket om at det er viktig å tro på seg selv og hunden. For det er lett å bli negativ til seg selv når man bare finner frem negative ting.

skjønner jo poenget ditt, Vicky, men det er jo ikke snakk om å dvele ved det negative man har gjort.

Det er visse ting man faktisk bør gjøre mens hunden ennå er valp, og problemer som dukker opp i ettertid som kunne vært unngått hvis man gjorde slik eller sånn er jo verdt å i hvertfall notere bak øret, sånn at man kan tenke litt ekstra over det med neste hund.

Man tenker jo selvfølgelig ikke på filleting som at man belønnet feil i treningsøkta i går, eller at man glemte å belønne en perfekt innsitt i sta liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man har gjort en feil med den hunden man har, hvortfor retter man den ikke bare opp?

Selvfølgelig prøver man å gjøre det beste ut av situasjonen. Men om man kanskje ikke har vært flink nok med sosialiseringen da (sosialiseringsperioden er til hunden er ca 4 mnd) så er ikke det veldig lett å gjøre noe med senere. Selvfølglig kan man trene hunden i å takle visse ting bedre, men det er nettopp i sånne situasjoner jeg mener det er verdt å tenke på at dette skal jeg gjøre annerledes med neste hund.

Hvis man kanskje når hunden var valp slapp den med alt av hunder. Valpen fikk alltid hilse og leke når man traff hunder. I dag 3 år etter har man ett problem, da hunden har forventning om lek bare den ser en annen hund. Da er det og verdt å tenke at dette skal jeg tenke over med min neste hund og kanskje sørge for at han ikke for den forventningen til andre hunder.

Eller om man kanskje har sluppet hunden med hunder som ikke har vært spesielt bra for den. Veldig mange har påført hundene sine dårlige erfaringer med andre hunder (feks angrep) som har ført til en hundeagressiv adferd. Dette er det og verdt å tenke over ved neste hund.

Selvfølgelig kan det meste gjøres godt igjen, men det er da ingen ting i veien med at man tenker over det, og gjør det lettere for seg selv ved en senere anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...