Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å få hund nr to


Wanderlust

Recommended Posts

Ja jeg har jo en bc hannhund på snart 18 mnd, og ønsker meg en hund til innen noen år. Men er det greit å få en ny hund selvom den andre ikke har blitt så gammel, eller hvilken alder syns dere den jeg har nå bør ha før jeg skaffer en til? Tenker mest på en bc til, toller eller Aussie. Og dette er vel hunder den kan gå bra sammen med???

Og hvilket kjønn bør jeg tenke på? Han jeg har nå er jo kastrert!

Hvordan opplevde du å få hund nr 2? Fortell om dine erfaringer.

Ble litt rotete dette her. Men håper på svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal selv ha hund nr 2 men det blir sikkert ikke før om ett par år tenker jeg. Men jeg vil selv vente til Gizmo blir nesten 2 år da før jeg tenker på å skaffe meg en ny... Men det er vel nesten opp til hver person da. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig man skal vente til pubertet nr. 2 er ferdig. Eller.. Det kommer jo veldig an på både eieren og hunden. Er man voksen og erfaren og har hatt mange hunder før og fler på en gang, så er man kanskje erfaren med det og kjenner til eventuelle problemer som kan oppstå. Men sånn som meg, med første hund noensinne, er det kanskje greit å vente til hun er voksen og stabil :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min mening er at jeg syns det er litt rart å skaffe seg hund nr 2 mens hund nr 1 enda er veldig ung. Grunnen er at den første hunden ikke er blitt ordentlig voksen enda...og jeg for min del syns det hadde blitt stress å begynne å trene to hunder som var på nesten samme stadiet i f.eks LP,agility og andre ting. Nå er Pito tre år gammel og jeg kunne tenkt meg å begynne å tenke på hund nr. 2 nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger jaktlabbe nr. 2 våren 2007, da er Lisa 2 år ca og nærmere "innkjørt" og de vil være på forskjellige stadier. Hadde i utgangspunktet planlagt hund nr. 2 nå når Lisa ble ett år, men jeg synes det er for tidlig å sette i gang med ny valp når det fortsatt er mange ting jeg må jobbe med når det gjelder Lisa og negativt stress. En hund som piper og tripper er ikke noe god preging for en liten valp. Jeg vil at Lisa skal være en mer avbalansert hund som ikke trenger å bli fortalt at hun skal gå pent i kobbel eller legge seg innendørs når det ikke skjer noe. Foreløpig er det litt for mye forlangt av henne, men vi skal komme dit før jeg begynner med en ny valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er veldig individuelt når du kan skaffe hund nr. 2.

Romeo er nå 7 år, og noen vil si at da er han for gammel, men det finnes ingen fasit. Romeo er en aktiv gammel mann, som først nå har begynt å oppføre seg bra sammen med meg(trenings messig) :wub: De kommer til å være på svært forskjellige stadier innen det meste. Og når jeg begynner å konkurrere med Bajnok, vil Romeo snart være pensjonist.

Hvis du føler at Rex er voksen nok til å kunne godta en ny valp i huset, så får du bestemme selv, men personlig ville jeg nok ha ventet litt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig man skal vente til pubertet nr. 2 er ferdig. Eller.. Det kommer jo veldig an på både eieren og hunden. Er man voksen og erfaren og har hatt mange hunder før og fler på en gang, så er man kanskje erfaren med det og kjenner til eventuelle problemer som kan oppstå. Men sånn som meg, med første hund noensinne, er det kanskje greit å vente til hun er voksen og stabil :wub:

Her er jeg helt enig, vent til hunden er kommet et godt stykke forbi de kritiske fasene i livet. Ville ventet til hunden var tre-fire år før jeg hadde skaffet meg hund nr. to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

Jeg vil fortelle dere hva omplassering fortalt meg om å skaffe seg en hund til. Jeg har engelsk setter, Liza. Hun har ikke noe særlig godt å være alene og har behøver å ha en til og vi skal få en snart. Engelsk setter, tispe. snart 8 år.. Omplassering sa at vi må være ops på raser og alder. siden din hund er 18 mnd gammel. så når du finne en ny, da er det best å ha 2-3 år eldre enn din hund. hels ikke yngre enn hund din.. så du må tenke gjennom raser og alder. men best at du ringe til noe omplassering eller kennel-klubb og sille noe spørsmål til dem før du skaffe deg en hund til.. Omplassering sa at forskjell flokk, fungere dårlig sammen hvis de er tett alder, men hvis 2-3 år mellom fungere det mye bedre..

Lykke til :-)

Mvh Marianne og Liza

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

Jeg vil fortelle dere hva omplassering fortalt meg om å skaffe seg en hund til. Jeg har engelsk setter, Liza. Hun har ikke noe særlig godt å være alene og har behøver å ha en til og vi skal få en snart. Engelsk setter, tispe. snart 8 år.. Omplassering sa at vi må være ops på raser og alder. siden din hund er 18 mnd gammel. så når du finne en ny, da er det best å ha 2-3 år eldre enn din hund. hels ikke yngre enn hund din.. så du må tenke gjennom raser og alder. men best at du ringe til noe omplassering eller kennel-klubb og sille noe spørsmål til dem før du skaffe deg en hund til.. Omplassering sa at forskjell flokk, fungere dårlig sammen hvis de er tett alder, men hvis 2-3 år mellom fungere det mye bedre..

Lykke til :-)

Mvh Marianne og Liza

Jeg trur nok ikke at hun skal ha en omplasserings hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur nok ikke at hun skal ha en omplasserings hund :icon_redface:

Helt korrekt :P

Begynner og helle mot en Aussie, vet ikke helt hvordan disse to vil fungere sammen, Men vil tro di er ganske "like".?! Eller tar jeg helt feil nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også litt i tenkeboksen når det gjelder hund nummer 2. Min hund har akkurat fylt 1 år og har virkelig roa seg ned i det siste. Men jeg tror jeg skal vente til neste sommer. Da er han 2 år og vi kan da planlegge ferien rundt henting av valp. Jeg har også tenkt litt på voksen hund(omplassering) Så om den rette dokker opp så blir det kanskje det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også litt i tenkeboksen når det gjelder hund nummer 2. Min hund har akkurat fylt 1 år og har virkelig roa seg ned i det siste. Men jeg tror jeg skal vente til neste sommer. Da er han 2 år og vi kan da planlegge ferien rundt henting av valp. Jeg har også tenkt litt på voksen hund(omplassering) Så om den rette dokker opp så blir det kanskje det.

Som Marianne (EngelskSetter) så bør det være en viss alder mellom hundene for at de lettere skal gå overens. Det er jo mest valper/unghunder til omplassering rundt om i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at den første hunden skal være ferdig med den siste psykiske kjønnsmodninga først. I tillegg til at man bør jo ha kommet et lite stykke på vei med hund nummer en. Men det er jo individuelle forskjeller. Hund nummer en bør være såpass stabil mentalt, at den ikke gir en haug med rare uvaner til hund nummer to. Eller være ekstra nøye med at det ikke "arves".

Å trene to hunder tar egentlig ikke så mye lengre tid enn en. Det er jo kjøringa til og fra trening som tar det meste av tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at skal ha omplassering-hund men bare fortalle hva omplassering fortalt meg hva som er bedre slikt ang 2 forskjell flokk å være sammen.. Så vi må være obs med alder og raser... Pluss at det er så kjekt å ringe til kennel el omplassering for å hører hva som er best å ha nr 2 og hvilket rase passer sammen og det med kjønn også osv så de kan jo gi svare hvis vi har noe å spørre om..

Mvh Marianne og Liza

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det kommer vel mest ann på tid og energi :icon_redface: Jeg syns det var greit å vente til min var helt voksen og hadde fått rast fra seg verste pubertetshormonene. Får min nå i Juli forhåpentligvis :P Har vært nøye med å velge en rase som passer livssituasjonen som er nå :P I og med at jeg går på skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er greit å vente til hund nr 1 har blitt skikkelig voksen. Da har du i hvert fall bedre forutsetninger for å lykkes med hund nr 2 om jeg kan si det på den måten. Vi fikk hund nr 2 da den eldste var 3 og 1/2 år, og da vi nå på nytt fikk hund nr 2 etter at den eldste døde så var hund nr en 10 år gammel. Svært vellykket i begge tilfeller! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting mange ikke tenker på er 10-12 år frem i tid..

Hvis man har to relativt jevngamle hunder (1-2 års forskjell), OG driver med noen form for konkurransevirksomhet må man også vurdere hvordan det blir når begge to er "godt voksne" - og kanskje ikke kan/vil konkurrere mere. Er det da greit med et opphold på konk.virksomheten i 3-4 år, til de er borte, eller blir man da nødt til å skaffe seg hund nr 3 - og har man lyst på 3 i noen år?

Men hunder til kos/selskap er det selvsagt hyggelig for dem at det ikke er allverden av aldersforskjell. Det er klart at to valper har det fryktelig hyggelig sammen - men, som sagt her, vanskeligere for deg som eier å få noe skikk på noen av dem. Oppdragelsesmessig er det nok en fordel at den eldste rekker å bli 1,5-2 år før valp nr 2 kommer - da vil man ofte få veeeeldig god hjelp av den voksne hunden i valpens trening.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra poeng i det Siri sier; ellers kan man få LAAANGE opphold i trening/konkurranser. Samtidig kan det være greit med hunder det bare skiller et par år mellom, fordi de vil ha samme takt når de blir litt eldre - det kan være frustrerende med en gammel hund som trenger å ta det mer med ro, og en spinnvill unghund som orker alt.

Men ellers er "stjernerådet" å vente til man kan anta at den første hunden er over alle nykkene. Og er det hannhund, så vent og se til drøye toårsalderen... altfor mange later visst til å tro at så lenge hunden er blitt et år eller halvannet og fortsatt fredelig, så er alt vel. Noen ganger stemmer det - andre ganger så blir det "plutselig" oppstyr når snille lillegutten plutselig blir mann og skal bråke med andre hanner. Og DA er det et ******* å ha to...

For den eldste hunden kan ofte begynne å passe på den yngre, den yngre kan dra med seg den eldre inn i situasjoner der den eldre ellers ikke ville reagert og så videre. Men det koker jo også ned til det Djervekvinnen sa... "vent til den første er ordentlig lydig".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...