Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordonsetter og vekt..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Her på malvik/hundhammeren er det utrolig mye gordon setter. Noen få ser sterke og fine ut, men mesteparten har jeg inntrykk av at er fryktelig tynne. Så en på butikken nå netopp, jeg kunne telle ribbeina på den altså! Den var tynnere over ryggen enn katten min nermest! ( ok, litt drøyt..) Helt forferdelig å se! Hadde lyst til ågå bort til eieren og spørre om hunden var syk, om den faktisk ble foret osv, men de dro før jeg rakk det. Helt erlig, jeg trudde det var en salukivalp før jeg så det var en GS, og det sier en god del! :wub:

Er det "normalt" for GS`en og være sykelig tynn? Er det kjent innen rasen at de har vansker med å lagre kroppsfett eller noe?

Vet ikke om de hundene her blir brukt til jakt eller ikke, men det er forferdelig trist å se på..

Skrevet

Min GS var titt og ofte tynn.. VELDIG tynn. De bruker jo masse energi denne gjengen, så enkelte ganger er de bare tynne! :wub: Iallefall var min GS og flere jeg kjenner til sånn.

Skrevet

I gamle dager pleide det å stå i hundebøkene at gordon setteren var den største og tyngste setter-rasen. Det stemmer i hvert fall ikke i dag. Har hørt at en del av de rett og slett er matvegrere. Pent er det ikke, det skal være sikkert og visst.

Skrevet

Det stemmer i hvert fall ikke i dag. Har hørt at en del av de rett og slett er matvegrere.

Det var venninnen min sin forrige gs så til de grader.. Noe så tynt å lite, og han spiste ingenting. Ikke en gang brødskive med leverpostei var noe populært. Hun prøvde våtfor av forskjellig slag men nei, han spiste fortsatt så godt som ingenting. Tilslutt så pleide vi å ha Buster på samme rom som han når han fikk mat, for da spiste han på trass. Og selvsagt ble det spredd rykter om at hun mishandlet han. Hun har vært heldigere med gordon setteren hun har nå, han spiser alt.

Men det er visst veldig vanlig at gs er tynne, og at de er matnektere, som f.eks venninnen min sin hund.

Har hørt flere som har plagdes med å gå gordon setterne til å legge på seg. De kunne fore de med all slags tørrfor, våtfor, matrester og hundesnop uten at de la på seg et gram.

På en setter som er i jaktform er det visst positivt visst man kan skimte (ikke direkte se, men skimte) de to bakerste ribbeinene.

Skrevet

Har hørt at en del av de rett og slett er matvegrere.

Min åt alt.. Bortsett fra Oskjell! :wub: Men han var tynn selv om han åt mye...

Skrevet

Hei,

Jeg har Engelsk setter, neste samme som GS. Min jenta er tynn og kunne se litt ribbe. Jeg var ganske sjokk da vi overta henne. :P Var hos dyrlege for noe dager siden ang øyebetennelse. Spurte jeg legen om jenta min var nornale og syntes det er for tynn, legen sier at alle ES og GS er så tynn fordi de er "hyperaktiver" og bruker så mye energi at fettlagring ikke rakk.. Så legen sagt at jenta min er i gode form og er engelig ikke så tynn som jeg syntes.. Så nå vet jeg at alt er iorden og ikke noe fare med det så lenger jenta min spise så mye og godt.. :icon_redface:

Mvh Marianne og Liza

Skrevet

Er mange tynne settere ute og går ja. Selv liker jeg dem litt kraftigere :icon_redface: Min IS hann veier ca 28-30 kg, men det er jo en del hanner som veier ca 20 kg... De skal for all del være ikke være feit, men er jo greit med litt kjøtt på kroppen også :P Tror det er et vanlig "problem" at setterne ikke legger så lett på seg når de er i så mye aktivitet som de er...

Guest Christine
Skrevet

Er mange tynne settere ute og går ja. Selv liker jeg dem litt kraftigere :icon_redface: Min IS hann veier ca 28-30 kg, men det er jo en del hanner som veier ca 20 kg... De skal for all del være ikke være feit, men er jo greit med litt kjøtt på kroppen også :P Tror det er et vanlig "problem" at setterne ikke legger så lett på seg når de er i så mye aktivitet som de er...

Ja, det er en enorm forskjell på enkelte settere...

Milo er mellom 20-21 kg en plass :P

Og han er ENORMT kresen i matveien..

IS'en til en annen nabo er så utrolig lita, lett og spinkel...

Hu blir ikke tykkere..(Med mindre hun skal ha valper :P)

Jeg og Stine så en GS i marka i går, og den var ENORMT stor og kraftig...

Så kommer vi til noen borti gata hær da, som er sånn akuratt passe. Løper vi lengre bort kommer vi til ei siltynn ei..Det varierer så veldig...

Og etter jakta..DA er de tynn da..

Skrevet

Hvis man ikke ser eller skimter ribbeina i det hele tatt på en stående fuglhund med enten kort pels eller glatt pels (kan være vanskeligere å se på strihåret eller hunder med mer krøll i pelsen), så er hunden særs overvektig.

Dette er snakk om løpsmaskiner - de skal ikke ha et fettlag rundt kroppen som skjuler ribbben og slikt - da har de ett overskuddslager av fett som ikke hører hjemme på disse hundene, og de vil være for tunge i kroppen til å fungere optimalt på jakt osv.

mvh

HeliX - som synes det er trist å se alle de overvektige fuglhundene som faktisk finnes her i landet...

Guest Christine
Skrevet

Nå kom jeg på en ting..Kan ikke si hvem eller hvor da men..

Hunden til ei jeg vet av, hu er så utrolig tykk. Hunden er serdeles rund, og bruker mer enn minutter på å gå en strekning på under 20 meter...

Hun lider av overvekt, og jeg får vondt av å se hun..

Hun kan ikke akurratt bli brukt på jakt..

Skrevet

Nå som jaktsesongen nettopp har vært så er mange av GS tynne, i jakta så bruker de opp energien på å jakte og når de endelig får mat så bruker de heller energien på å sove enn å spise, derfor er mange GS veldig tynne på denne tida men vil begynne å ta seg opp igjen i løpet av våen/sommeren :angry:

Skrevet

Godt å høre at det er naturlige årsaker og ikke vanskjøttsel osv. Vet jo at settere ikke skal være direkte feite, men trudde de skulle ha mer enn at de ser ut som salukier..så mer av ribbeina på den setteren enn jeg har sett på salukier også da men :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...