Oppdrettere

[Trultemor]

Hei alle sammen!

Med tiden har jeg utrolig lyst til å bli oppdretter,hatt lyst til dette siden jeg var liten.

Har nå lært mye om oppdrett gjennom bøker, forum og min søster som er oppdretter.

Kan noen oppdrettere si hvordan hverdagen med hundene deres er?

Og hvis du har veldig lyst til å skrive litt ang. det å være oppdretter og hva er må passe på,negative og posetive ting så er det supert

Lurer også litt på hva dere ser på som gode,seriøse oppdrettere?

Takker og bukker for svar :angry:

(Ikke bare ment at oppdrettere skal svare!)

Hilsen Trude

[SusanneL]

Spennende, frustrerende, morsomt, trist, interessant, slitsomt, lærerikt, dyrt...

Spennende - å se sine hjemmesnekrede valper vokse opp og bli velfungerende hunder, som kanskje også blir pene, flinke, etc..

Frustrerende - å se at kombinasjonen som var SÅÅ bra på papiret ga så dårlig resultat.. Eller at den supre avlstispen din fikk livmorbetennelse og ble sterilisert når hun var 2 år.. Eller de som får HD..

Morsomt - å bli kjent med så mange andre med samme interesse og lidenskap.

Trist - når man er oppdretter er det alltid triste ting som skjer, valpekjøpere som mister sine hunder, ens egne hunder dør eller blir syke, ting går ikke alltid på skinner..

Interessant - å prøve å lære seg om sin egen rase, prøve og feile, og forhåpentligvis treffe mere riktig enn feil.

Slitsomt - sitte oppe og våke over tispe som skal ha valper, syke hunder, valpekull som ikke spiser som de skal, få telefon etter telefon fra valpekjøpere som skal snakke i timesvis om sine små gullklumper..

Lærerikt - ikke bare lærer man seg enormt mye om hunder (hvis man begynner å sette seg inn i det man driver med), men man lærer også mye om folk. Blir kjent med mange "raringer" og endel fantastisk trivelige som blir gode venner.

Dyrt - reising, promotering, fôring (flere hunder), når den dyre avlshannen likevel ikke ble det du håpet på, valper man ikke fikk solgt som ble boende hjemme ett år, tilbakebetaling til valpekjøpere for evt feil og mangler.. Og ikke minst - den nye bilen (og kanskje bostedet) som må til for å kunne ha mange hunder... :angry:

Man skal nok være passe sprø for å holde på med dette, men det er jo mest positivt, da!

[tm100021]

Spennende, frustrerende, morsomt, trist, interessant, slitsomt, lærerikt, dyrt...

Spennende - å se sine hjemmesnekrede valper vokse opp og bli velfungerende hunder, som kanskje også blir pene, flinke, etc..

Frustrerende - å se at kombinasjonen som var SÅÅ bra på papiret ga så dårlig resultat.. Eller at den supre avlstispen din fikk livmorbetennelse og ble sterilisert når hun var 2 år.. Eller de som får HD..

Morsomt - å bli kjent med så mange andre med samme interesse og lidenskap.

Trist - når man er oppdretter er det alltid triste ting som skjer, valpekjøpere som mister sine hunder, ens egne hunder dør eller blir syke, ting går ikke alltid på skinner..

Interessant - å prøve å lære seg om sin egen rase, prøve og feile, og forhåpentligvis treffe mere riktig enn feil.

Slitsomt - sitte oppe og våke over tispe som skal ha valper, syke hunder, valpekull som ikke spiser som de skal, få telefon etter telefon fra valpekjøpere som skal snakke i timesvis om sine små gullklumper..

Lærerikt - ikke bare lærer man seg enormt mye om hunder (hvis man begynner å sette seg inn i det man driver med), men man lærer også mye om folk. Blir kjent med mange "raringer" og endel fantastisk trivelige som blir gode venner.

Dyrt - reising, promotering, fôring (flere hunder), når den dyre avlshannen likevel ikke ble det du håpet på, valper man ikke fikk solgt som ble boende hjemme ett år, tilbakebetaling til valpekjøpere for evt feil og mangler.. Og ikke minst - den nye bilen (og kanskje bostedet) som må til for å kunne ha mange hunder...

Man skal nok være passe sprø for å holde på med dette, men det er jo mest positivt, da!

Nå fikk jeg enda mer lyst å drive med det om noen år.

[Symra&Pippin]

Jeg tipper at de fleste som er glad i hunder er innom tanken av og til. Når man er ung er det kanskje kurven med nuskesnusker man drømmer om, etterhvert er det kanskje like mye vitenskapen rundt det. Det som stopper mine drømmer om å begynne med oppdrett er skrekken for å få oppleve at jeg har levert valp til noen som ikke tok skikkelig vare på den. Man kan vel aldri sikre seg 100% mot det? Man kan vel trøste seg selv med at man sikrer seg så godt det er mulig, og hvis det går galt likevel så er det ikke MIN skyld. Men for meg er det ikke nok, jeg tror dette ville ha plaget meg så mye at det ville tatt bort gleden ved å drive med oppdrett. Altså satser jeg på andre hobbyer.

[Trultemor]

Tusen takk :angry:

Flere???

[Lisbet]

Synes Susanne har dekket det meste, det er utrolig givende på mange måter å drive med oppdrett.

Tror man at man skal tjene seg rik, må man finne på noe annet, - hobbyer koster penger...

Det er utrolig tidkrevende, du er oppe i otta og plukker opp/vasker etter valpene og tar dem ut, det er ikke få morgener jeg har sittet ute med valper før kl 5 så resten av dem får gjort seg rene ute... Alle telefonene fra valpekjøpere både før og etter levering tr mye tid. De siste ukene før levering er ofte de mest hektiske, med evt valpetest og evaluering, miljøtrening (vi kjører bil både med og uten mammaen, går i skogen, på veien osv) veterinærbesøk mm. samtidig som valpene begynner å bli mer aktive og flere kommer på besøk. Forsåvidt bare hyggelig, men det tar tid - mye tid. Det er mange som har fått seg en overraskelse der.

Men de fleste av oss liker jo å tilbringe mye tid med valpene, så det er vel ikke det største "offeret".

Du lærer noe nytt med hvert kull - i alle fall nesten. Ingen fødsel er helt lik, ingen valper er helt like, noen erfaringer skulle man kanskje gjerne vært foruten, som når valper blir syke og dør... Dødfødte valper er heller ikke så moro å ta imot, men sånt må man regne med, man må nok være litt tykkhudet på flere måter, og kunne tåle motgang. En grei fysikk er også godt å ha, det er ikke få timer man sitter på kne eller sammenkrøpet i, eller rett utenfor valpekassa. :-)

Hva som kjennetegner en seriøs oppdretter kan jo være så mangt. Først av alt bør man bruke avlsdyr som er blandt de 50% beste i rasen, og hele tiden forsøke å avle fram hunder som er forenlig med rasens standard, bedre helse, god mentalitet osv. Man bør altså ha høye krav til sine avlsdyr. Sosialisering av valpene er viktig, så en seriøs oppdretter legger vekt på dette, slik at valpene får det beste grunnlaget for å fungere i dagens samfunn, blandt mennesker og andre dyr. Oppfølging av valpekjøperne både før og etter levering burde også være en selvfølge synes jeg. Det er mange som bare leverer valpen uten noen form for informasjon, fôr eller noe som helst. Det synes jeg er useriøst, man bør få med litt informasjon om rasen, om valp og valpeutvikling, trening, litt fôr bør man få med så valpen slipper å måtte bytte de første dagene, evt tilbud om å kjøpe med en sekk av samme typen fôr som den er vant med. Dette synes jeg må være et minimum. En seriøs oppdretter kjenner sine valper, og kan hjelpe til med valget så du får den hunden du ønsker deg ifht egenskaper og hva du vil bruke hunden til. H*n har også startet med renslighetstrening, har latt valpene oppleve mest mulig av det de skal kommer til å oppleve i nytt hjem den første tiden (huslige lyder, bil, evt tog, skogen, byen/tettstedet, gå på forskjellige underlag - gress, grus, asfalt, skog, tregulv, fliser osv. Valpene får spise både ute og inne og av forskjellige typer skåler, de er vant til både barn og voksne osv. Det er mye å tenke over og planlegge. Selvsagt kan dette variere fra rase til rase, noen må legge mer vekt på enkelte ting, noen er supersosiale i utgangspunktet, andre trenger mer sosial omgang for å bli trygge på alle. Og - selvsagt - skal valpen være frisk ved levering, ikke ha diarré eller øyenkatarr e.l.

Til slutt; en seriøs oppdretter vil følge opp og være villig og i stand til å hjelpe og støtte sine valpekjøpere så lenge hunden lever. :-)

[Trultemor]

Tusen takk:)

Veldig bra skrivd, og jeg fikk veldig mange nye synspunker jeg enda ikke har tenkt på

[Huldra]

Jeg er ikke oppdretter, og har heller ikke tenkt å bli det. Men jeg har noen tanker om hva jeg mener en god oppdretter er/gjør:

-har god kunnskap om rasen, er godt kjent i miljøet (vet hvem som er hvem, og hvem som driver med hva osv)

-bruker hundene sine aktivt til noe, ikke bare utstilling og avl, dette synes jeg sier mer om hunden, enn om den kun er NUCH. Kommer selvsagt an på rasen hva man kan drive med, men alle raser kan jo brukes til noe, og det at de faktisk er brukt, sier noen om at hunden er trenbar, evt lettlært osv.

-en god oppdretter begynner miljøtrening og sosialisering av valpene, og alle hundene i huset (antatt at det er flere enn bare en avlstispe), er "bra" hunder (les: ikke aggressive, godt gemytt generelt, godt trent osv). Jeg vil ikke kjøpe hund av en oppdretter som ikke har kustus på sine egne hunder..

-en oppdretter tar seg tid, og er interessert i hver enkelt valp/valpekjøper, og har kontakt med disse etter levering. Å få julekort e.l. er koselig.

-helseattest på valpen er en selvfølge, chip i valpen er veldig bra (er ikke dette påbudt nå?), valpetest er bra, å få med fôr er et must, det samme litt litteratur på området valp og oppvekst, sosialisering, miljøtrening osv.

-en god oppdretter vet mer om hund enn bare avl, den vet også mye om trening og adferd

Ble kanskje litt masse, dette..? Kunne forsåvidt ha skrevet mer, men nå er det mat.. B)

[Limitless]

Dette er mitt syn på en god oppdretter:

-En god oppdretter skal være tilstrekkerlig informert og ha nok erfaring om den aktuelle rasen til å vite at h*n kan tilføre den noe positivt.

-En god oppdretter skal være bevisst på hvilke hunder som egner seg til avl, og hvilke hunder som ikke gjør det.

-En god oppdretter skal kunne avle så gode avkom som mulig, ved å bruke en hannhund som kompenserer for tispens svakheter og omvendt.

-En god oppdretter skal ha forståelse for rasens særegenheter og opprinnelige oppgaver.

-En god oppdretter bør starte sosialisering og renslighetstrening før valpene er leveringsklare.

-En god oppdretter har nok avlsmateriale, men beholder kun et fåtall av hundene hjemme for å kunne ha nok tid til hvert individ. (Jeg mener altså at fôravtaler er en meget god løsning.)

-En god oppdretter følger opp valpekjøpere og er behjelpelig med den oppfølgingen hver enkelt måtte ønske.

-En god oppdretter håndplukker valpekjøpere og selger ikke til den første og beste.

-En god oppdretter har system i sakene, bruker gode kjøpekontrakter og tar en fornuftig pris for valpene sine.

Og sist, men ikke minst; en god oppdretter har friske og glade hunder!

Dette var altså mitt syn - og mitt kennelnavn er under registrering.

Vi venter vårt første kull til høsten.

[Lotta]

Dette er mitt syn på en god oppdretter:

-En god oppdretter skal være tilstrekkerlig informert og ha nok erfaring om den aktuelle rasen til å vite at h*n kan tilføre den noe positivt.

-En god oppdretter skal være bevisst på hvilke hunder som egner seg til avl, og hvilke hunder som ikke gjør det.

-En god oppdretter skal kunne avle så gode avkom som mulig, ved å bruke en hannhund som kompenserer for tispens svakheter og omvendt.

-En god oppdretter skal ha forståelse for rasens særegenheter og opprinnelige oppgaver.

-En god oppdretter bør starte sosialisering og renslighetstrening før valpene er leveringsklare.

-En god oppdretter har nok avlsmateriale, men beholder kun et fåtall av hundene hjemme for å kunne ha nok tid til hvert individ. (Jeg mener altså at fôravtaler er en meget god løsning.)

-En god oppdretter følger opp valpekjøpere og er behjelpelig med den oppfølgingen hver enkelt måtte ønske.

-En god oppdretter håndplukker valpekjøpere og selger ikke til den første og beste.

-En god oppdretter har system i sakene, bruker gode kjøpekontrakter og tar en fornuftig pris for valpene sine.

Og sist, men ikke minst; en god oppdretter har friske og glade hunder!

Dette var altså mitt syn - og mitt kennelnavn er under registrering.

Vi venter vårt første kull til høsten.

CJ - jeg er veldig enig i beskrivelsen din, men lurer på hva du legger i det i praksis? F eks, hvor mange tisper har du selv å velge mellom når du skal ha kull til høsten (ref punktet om avlsmateriale?) - og hva legger du i å "være tilstrekkelig informert og ha erfaring til å vite at man kan tilføre noe positivt"? - Når vet man det da?

[Limitless]

CJ - jeg er veldig enig i beskrivelsen din, men lurer på hva du legger i det i praksis? F eks, hvor mange tisper har du selv å velge mellom når du skal ha kull til høsten (ref punktet om avlsmateriale?) - og hva legger du i å "være tilstrekkelig informert og ha erfaring til å vite at man kan tilføre noe positivt"? - Når vet man det da?

Ja, det er litt forskjell på det jeg skriver og hva som er tilsvarende i praksis.

Ang. det med å ha nok avlsmateriale, da mener jeg forholdsvis store kenneler som har vært i gamet en stund. De avler ikke bare på en eller to tisper, men har flere tisper som har det som trengs for å kunne være en god avlshund.

Selvfølgelig kan man ikke forvente det samme av et lite og/eller nyoppstartet oppdrett - målrettet avlsarbeid går over flere år. Det er heller ikke alle som har tid og penger til å ha så og så mange hunder.

Selv har jeg èn tispe til disposisjon - men denne har gitt to kull tidligere, og bevist at hun gir gode avkom.

(Jeg var så heldig å få kjøpe denne tispa, og alle jeg har snakket med mener hun er et meget godt utgangspunkt for mitt eget oppdrett.)

Jeg eier også en sønn av henne, og han er meget lovende.

Jeg har også lagt ned en god del arbeid i å velge ut riktig hanne - blodslinjer, utseende, farge, svake sider - alt skal vurderes opp og ned.

Det jeg mener er at man ikke skal bruke den første og beste tispa man har for å tjene penger eller for at "hun fortjener å ha et kull for å ha noe å sysle med, så tjener jeg penger i samme slengen."...

Og med å være tilstrekkelig informert, mener jeg at man kan en del om rasen; man vet om sterke og svake sider, man vet hva som er ønskede og uønskede egenskaper, og man har et visst nettverk av kontakter rundt seg. Slik blir valget av avlsmateriale enda enklere og sikrere.

Når man har erfaring til å kunne tilføre noe positivt, da bruker man gode hunder som gir gode avkom med godt gemytt og ønsket utseende - man vidererfører det enestående ved rasen, og legger ikke inn uønskede linjer. Man bruker ikke hunder som har diskvalifiserende feil, og man bruker ikke hvilken som helst tilfeldig hund. Altså skal avlsarbeidet være planlagt og grundig gjennomført.

Håper det ble litt klarere - men dette er da altså mine meninger, og jeg er heller ingen ekspert.

Man lærer så lenge man lever, og sånn er det med oppdrett og hundehold også.

[Guest Belgerpia]

Dette er mitt syn på en god oppdretter:

-En god oppdretter skal være tilstrekkerlig informert og ha nok erfaring om den aktuelle rasen til å vite at h*n kan tilføre den noe positivt.

-En god oppdretter skal være bevisst på hvilke hunder som egner seg til avl, og hvilke hunder som ikke gjør det.

-En god oppdretter skal kunne avle så gode avkom som mulig, ved å bruke en hannhund som kompenserer for tispens svakheter og omvendt.

-En god oppdretter skal ha forståelse for rasens særegenheter og opprinnelige oppgaver.

-En god oppdretter bør starte sosialisering og renslighetstrening før valpene er leveringsklare.

-En god oppdretter har nok avlsmateriale, men beholder kun et fåtall av hundene hjemme for å kunne ha nok tid til hvert individ. (Jeg mener altså at fôravtaler er en meget god løsning.)

-En god oppdretter følger opp valpekjøpere og er behjelpelig med den oppfølgingen hver enkelt måtte ønske.

-En god oppdretter håndplukker valpekjøpere og selger ikke til den første og beste.

-En god oppdretter har system i sakene, bruker gode kjøpekontrakter og tar en fornuftig pris for valpene sine.

Og sist, men ikke minst; en god oppdretter har friske og glade hunder!

Dette var altså mitt syn - og mitt kennelnavn er under registrering.

Vi venter vårt første kull til høsten.

Joda, ikke feil dette her - men jeg synes jo at det mangler ett punkt eller to - og jeg synes noen av punktene er vel overambisiøse i forhold til hva som er praktisk mulig, hvilket du jo kommer til å få oppleve selv til høsten - kan ta for meg det punktet jeg mener er litt i overkant.

For det første så er jeg litt uenig i ett av punktene - annet enn det som da er naturlig fordi man lever i en flokk (søsken og eller flere voksne hunder) - så mener jeg at annet enn å utsette valpene for normale dagligdagse ting så blir det helt feil å dra med seg så små valper rundt for å sosialisere, dette skaper mer stress og uro enn det gavner individet. Også dette med renslighetstrening - kanskje greit nok for de som har 3 valper i ett kull - men det er IKKE gjennomførbart i praksis med flere valper med mindre man bor ordentlig på landet - ikke har trapper, og har inngjerdet hage i umiddelbar nærhet av valpekassen/rommet.

Man kan tilrettelegge - javisst - ved å la valpene ha ett soveområde og ett leke/tisseområde (med avispapir eller f.eks. kutterflis) i valpebingen. Valpene vil ganske raskt søke vekk fra soveplassen og ut på avisene når de skal gjøre sitt fornødne. Men å mene at en oppdretter som bor i tredjeetage i blokk med 8 valper skal begynne å løpe ut og inn hver gang de har spist, lekt og sovet - ja - det er kanskje litt å ta i.

(for egen del har jeg kennelanlegg med valpebinge og tilhørende valpegård som valpene flyttes til i 5-6 ukers alder - mest for at de skal bli vant til folk, trafikk osv. - men her kan de gå ut og inn som de vil og siden de fra dag en har hatt en delt kasse dvs. teppe og aviser - så har de allerede rukket å begynne å velge hvor de vil tisse og bæsje og når de flyttes velger de så og si alltid å gå ut å gjøre det - om de rekker det og ikke blir oppholdt på veien av noe spennende.......)

Hva mener du med fornuftig pris?

De fleste oppdrettere selger valper til den pris klubben anbefaler eller den som er "vanlig" blant andre oppdrettere - dvs. alt etter rase - mellom 8-12000 - er det en fornuftig pris?

Og så til punkter jeg mener du har "glemt"

En god oppdretter har plass, tid og kapasitet til å ta seg av valper også ETTER 8 ukers alder.

Dvs. en god oppdretter selger ikke valper på billigsalg bare for å bli kvitt dem fordi de etter 8 ukers alder blir mer krevende og trenger mer...............

En god oppdretter er ALLTID beredt til å ta imot hunder fra sitt oppdrett som av en eller annen grunn enten ikke funker hos valpekjøper eller må omplasseres av andre årsaker.

En god oppdretter er ÆRLIG i forhold til defekter på egne linjer, farslinjer, egne kull osv. En god oppdretter holder ikke defekter skjult. Og da tenker jeg ikke på defekter som man lett kan få oversikt over gjennom dog-web - men defekter som epilepsi, døvhet, steinmangel, tannmangel, bittfeil, temperament osv.

En god oppdretter er sitt ansvar bevisst.

[Limitless]

Hei!

Ja, jeg er enig med deg.

Med sosialisering mente jeg selvfølgelig hverdagslige ting, og ikke å slepe valpene rundt.

Og renslighetstrening som du beskriver - delt valpebinge, og aviser inne når de er for store til å være i valpebingen.

Og fornuftig pris kommer an på hva som er vanlig markedspris på rasen.

Og da mener jeg IKKE chihuahua-pris på 15.-25.000!

En vanlig pris på min rase er kr 10.000, og det synes jeg er helt ok.

Jeg tror man siler ut de mest useriøse kjøperne ved å ha en såpass høy pris.

Men denne markedsprisen varierer fra rase til rase, alt etter hvor etterspurt den er og hva den brukes til.

Jeg mener at over 12.000 burde man ikke ta for en valp, da det er usikkert hvordan hvert individ vil utvikle seg. (Noe annet blir det selvfølgelig med voksne jakthunder o.l., da disse selvfølgelig har høyere verdi.)

Og med det samme vi er inne på temaet, mener jeg at visse deler av summen skal refunderes hvis valpen utvikler diskvalifiserende feil, f.eks. at en testikkel ikke kommer ned, eller at hunden får feil bitt.

Og jeg er FULLSTENDIG enig i de punktene du sier jeg har glemt - men mitt innlegg ble skrevet som en generell pekepinn, og jeg brukte ikke akkurat timer på å tenke gjennom innholdet, men mente det kunne fungere som retningslinjer.

Og ja, jeg vet innholdet er "perfektisert" (dårlig norsk), men som sagt mente jeg ikke at dette er krav, heller ønskelige retningslinjer hos en god oppdretter.

Og selvfølgelig er jeg forberedt på at valper kan komme tilbake til meg, og jeg vil virkelig anstrenge meg for å kunne hjelpe mine valpekjøpere så mye som mulig.

Jeg har til og med leid et hus på landet for å kunne ha de beste forutsetninger for mitt oppdrett, og folk oppfatter meg tydeligvis som seriøs, da jeg allerede har to reservasjoner av første kull.

Jeg beklager hvis noen har oppfattet mitt innlegg som absolutte krav og/eller mangelfullt.

Jeg har så mange tanker og meninger om og rundt oppdrett, men skulle jeg skrive ned alt, ville det blitt noen sider, og tatt ganske lang tid.

Vi er i gang med å lage hjemmeside til kennelen vår, og jeg kan publisere dennes adresse når den er ute på nett. Der vil jeg skrive litt om våre mål med oppdrettet.

Vil samtidig takke for alle konstruktive svar som har kommet hittil.