Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Jeg har ALDRIsett en blandings hund oppdretter som bryr seg om dette. Det eneste de bryr seg om er at valpene blir søte og at de blir kvitt dem til første og beste som vil ha en.

Det er ikke bikkjene det er noe galt med. Det er ikke noe mer galt å avle på blandings hunder enn det er å avle på rashunder. For teknisk sett er alle samme art! Så man lager ikke hybrider på noen måte, som man ville gjort ved å parre hund og ulv!

Og det er DETTE som er det usæriøse og det som såååå innemari galt med blandings avl. At alle blandings valper blir skapt for en ting: Nemlig å være søte som valper, og deretter leve et liv på en omplaserings kennel eller i mange forskjellige omplasserings hjem. jeg vil si at de blanings hunden som får et stabilt hjem fra de er valper, har hatt flaks!

-I mine øyne er ikke en blandings hund, et dyr med usæriøst skrevet i panna. Men et stakkars offer for uæsiøse folk! som tror de vet hva de gjør.

Vi er mennesker. Hunder er hunder. VI skal leve med hunden, og hunden skal leve med oss i et X-Antall år. Fortjener da ikke hundene å havne i et hjem der de passer inn?

Nå synes jeg du kaster stein i glasshus, Alvrina. Særlig fordi du selv sitter med to blandingshunder. Hvis du aldri har sett en blandingshund som bryr seg om dette, hvorfor har du da støttet blandingsavlen med å kjøpe to valper?

Er i bunn og grunn enige med hovedtonen i diskusjonen, men dette ble litt drøyt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille deg, jeg skjønner at du tar det personlig hvis oppdretteren din ellers er likandes. Men likevel: Når det gjelder en del ting her i verden, så gjelder det å skille skitt og kanel - også i samme person. Jeg har da "hundebekjente" med et hundehold jeg langtfra liker, men som er trivelige mennesker ellers. Jeg kan velge - kjenne dem (og velge å holde meg unna tema hund), eller kutte dem ut. Velger jeg å beholde dem i omgangskretsen, så vil jeg likevel ikke valgt å forsvare hundeholdet deres mot andre, for å si det slik.

Jeg har truffet de elskeligste oppdrettere av renrasede og folk som har laget blandinger for moro skyld som også har vært meget trivelige - men når det gjaldt hunder, så gikk de fra null ansvarsfølelse til "svevende". Så det er jo ikke det ytre eller mennesket ellers det går på, men det de står for når det gjelder hundeoppdrettet sitt - og der har du vel selv skrevet at hun og naboen "ville se hva det ble", akkurat det mange andre har beskrevet nøye hvorfor ikke er noen særlig etisk tankegang. Enten det hadde vært renraset eller blandingshund.

Jeg er bunn i grunn litt enig med deg der, men så er det det at jeg mener min oppdretter er seriøs. Ok, jeg kan innrømme at det med "la oss se hva dette blir for en slags kombinasjon" er litt feil grunnlag for å gjøre det, men nå velger jeg altså å se bort i fra disse to kullene! Hun har hatt mange kull som er renraset, og da har hun vært en eksemplarisk oppdretter.

er begge foreldrene mentaltestet`?

Jeg vet ikke med faren, men moren er det, og faren virket ganske så snill og "stabil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er jo ikke begge individene mentaltestet.

Og den konklusjonen dro du sånn helt ut av lufta, eller vet du dette om foreldrene? Svaret du fikk fra Rambo er at h*n ikke vet om faren er mentaltestet, men at moren er det. Rambo er ikke oppdretter, og sitter neppe med alle svarene om kullene til den omtalte oppdretteren. Det er fastslått at moren er det, og at vi ikke vet om faren er det - og da konkluderer du automatisk med at begge individene IKKE er mentaltestet. *mumle noe om "som fanden leser bibelen"* Og igjen prøver jeg, hvor mange prosent av renrasede hunder er mentaltestet - og har papirer på det?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg leste feil. trodde det sto ikke faren var mentaltestet. Men tviler litt i og med at det er veldig få som gidder å teste miniatyrhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg leste feil. trodde det sto ikke faren var mentaltestet. Men tviler litt i og med at det er veldig få som gidder å teste miniatyrhunder...

Ikke vet jeg, men uansett om han er det eller ikke, så regner jeg med at resultatet ville blitt positivt, i og med at både han og de to kullene er veldig livlige, glade og selvsikre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

det er flere ting som blir testet på mentaltest som ikke blir som i det vanlige liv. Men som sagt, det er svært få selskapshunder som blir mentaltestet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg leste feil. trodde det sto ikke faren var mentaltestet. Men tviler litt i og med at det er veldig få som gidder å teste miniatyrhunder...

Det er vel i grunnen svært få raser som har mentaltesting som et avlskriterie da... Så det i seg selv er vel egentlig ikke et argument...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er vel i grunnen svært få raser som har mentaltesting som et avlskriterie da... Så det i seg selv er vel egentlig ikke et argument...

så krass da!

jeg syns uansett man burde mentalteste. Jeg sa det ikke som et argument i denne diskusjonen. Jeg bare mente at det er synd ikke selskapshundrasene blir like ofte testet som bruksrasene. Men det er vel litt off topic.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så krass da!

jeg syns uansett man burde mentalteste. Jeg sa det ikke som et argument i denne diskusjonen. Jeg bare mente at det er synd ikke selskapshundrasene blir like ofte testet som bruksrasene. Men det er vel litt off topic.

Krass nei, jeg bare sa hva som er et faktum jeg. Det betyr på ingen måte at jeg mener det er en dum ting å gjøre ;)

For øvrig er jeg også helt imot all planlagt/gjentatt blandingsavl, om det var noen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg så en annonse på finn.no

det annonserte de om 2 blandingshunder som KANSKJE skulle parres! de ville vite om noen var interessert! off.. det er verre!

Akkurat den må jeg si er å gå litt for langt, egnetlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg så en annonse på finn.no

det annonserte de om 2 blandingshunder som KANSKJE skulle parres! de ville vite om noen var interessert! off.. det er verre!

ja så den! Tror faktisk at tispen er tanten til Lotta. Hun lignet iallefall veldig på det ene bildet (det med begge på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke kjøpt fra noen som bevist drev med blandingsavl. Jeg har som sagt en blandingshund som var et uhell. De jeg fikk min hund fra hadde satt en pris i annonsen, men nektet å ta imot pengene da jeg kom for å hente valpen. De forklarte at de satte den prisen for å luke ut folk som ikke var seriøse. De var mer opptatt av at valpene fikk gode hjem. Så selv om jeg har blandingshund støtter jeg ikke blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er disse blandingshundene generelt billigere enn renrasede?

Jeg leser diskusjonen med iver, men vet ikke helt hva jeg mener om saken ennå! <_<

Jeg trodde faktisk at man måtte være registrert for å være oppdretter, men jeg tar kanskje feil? At om man ikke var det er man "bare" en person som driver avl på hunden(e) sin(e).

Ganske fascinerende dette med genetikk og oppdrett, både av renrase og blandingshund, for det er et av områdene vi kan få lov til å "leke oss" med evolusjonen. Det blir som å spille "spore" i den virkelige verden (dog er det utsaget selvsagt overdrevet!). Jeg har forståelse for at folk (både renrasetilhengere og blandingstilhengere) lar seg fascinere. Men jeg syns likevel man skal ha respekt for den naturen man her tukler med.

Jeg selv har enorm respekt for naturens uforutsigbarhet, men jeg vet ikke helt ennå om jeg egentlig syns det er noe værre (eller bedre) med blandingshund enn at vi skal sitte og bestemme etter en for oss passende rasestandard...

Jeg regner med at det i flere renrasede hunder finnes trekk som ikke lenger er like "naturlig" (uten at jeg egentlig har så greie på det konkret, for jeg er ganske ny på hunde-arenaen). Jeg har lest utsagn om "må ofte få hjelp under fødsel", og sånne ting. Men dette er ting jeg kunne tenke meg å grave meg litt mer ned i etterhvert, for det er utrolig spennende problematikk !

Har som biologistudent hatt en del om genetisk problematikk rundt små populasjoner (truede arter), om innavlsproblematikk, utavlsproblematikk, fiksering av gener og genetisk drift. Og ikke minst om responsen hos arter som har en lengre historie med en av disse og disse populasjonenes tilpasning til dette, og hvordan det påvirker sårbarheten/motstandsdyktigheten for en av de andre ovennevnte. Jeg måtte faktisk til utlandet for å hente denne kompetansen, men hører at denne type kurs nå er i ferd med å etablere seg også på norske universiteter (vel, hørt om ett, men det kan jo være flere...).

Etter at vi bestemte oss for å skaffe oss hund har jeg lest en del her inne, og det har da gått opp for meg at hunder og hundeoppdrett på mange måter kan fungere som en slags miniatyr av mange aktuelle problemstillinger andre dyregrupper "utenfor" vår menneskestyrte verden står ovenfor, og som kanskje kan hjelpe oss å forstå hvordan vi skal løse disse...

Det sitter helt klart mange oppdrettere med mye kunnskap og praktiske erfaringer som jeg gjerne skulle hatt del i !! Det kan hende jeg er nødt til å bli kjent med noen erfarne oppdrettere etter hvert! :rolleyes:

Utrolig spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planlagt avl på blandinger synes jeg er helt håpløst.

Det finnes mer enn nok hunder som trenger nye hjem, både renraset og blandinger, så å planlegge blandingsavl synes jeg bare er egoistisk. Og det har ingenting med at blandingshunder er mindre verdt eller noe, jeg kjenner maaaange strøkne blandingshunder, men det er ikke det det handler om...

Ulykker skjer, og disse valpene synes jeg skal få livets rett...

Men det jeg synes er verre enn planlagt blandinsavl, er avl på dårlige individer av renrasete hunder. Enkelte raser avles over en lav sko, og det er kun om å gjøre å finne motsatt kjønn i samme rase.

Kjøper man en rasehund skal man liksom kunne forutsi litt hva man får, men når det er så mange utypiske utgaver av rasen som blir avlet på, blir det jo omtrent like uforutsigbart som å kjøpe en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil ikke si at man nødvendigvis støtter blandingsavl fordi man kjøper en blandingshund.. hva med disse hundene som er født med mor og far av forskjellige raser, skal de bare avlives de da? hvis ingen ville ha de pga av at de ikke vill bli tatt for å støtte blandingsavl....? nei det vil alltid være noen som ikke passer godt nok på hundene sine , slik at parring mellom flere forskjellige raser forekommer... det kan likegjerne være ett uhell... og når det allerede har skjedd så har det skjedd og da må jo noen ta seg av disse valpene også... de har jo like mye et liv de også, som alle andre rasehunder, og dermed like mye verdt ...

jeg støtter på ingen måte blandingsavl som skjer med vilje, men alikevel, de har like mye rett til et godt liv disse som andre... man kan for eksempel si at man ikke støtter produksjon av pels og dermed lavære å kjøpe dette, men her er det snakk om liv og da er det ikke like enkelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker jeg...

Jeg har ikke imot noen blandings hunder.. de er hærlige hatt 2 stykk selv...

Det er en løsning for de som ønsker seg hund da og ikke har rå til å kjøpe seg en rase hund..

De er jo ikke så veldig billige akuratt..

Men så er det jo også hunder til omplassering.. Man kan jo få seg hunder derifra...

nei vet ikke jeg.... ER både litt for og mot jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh - hva er galt?

Vel først og fremst "Hva er målet"? Hva ønsker man å oppnå ved å blande boxer og rottweiler? Er det noe genuint behov for å lage en spinnvill hund i rottisstørrelse? Hva ønsker man mentalt, hva ønsker man eksteriørt, hva ønsker man å oppnå - hvilket formål skulle en sånn blanding ha?

Det holder ikke å kjenne linjene på det man blander liksom for å lage en ny rase - og det er ikke gjort i en håndvendig - man skal for det første vite HVA man er på jakt etter - at blondie i parken vil pare sin snille boxer med blondie 2 sin rottweiler fordi de er så snille er jeg en særdeles teit grunn liksom.

Og for at ikke dette skal komme tilbake å bite deg i rompa etter få år så holder det ikke å pare ett par liksom - skal man komme noe sted så må man vel ha minst en 10 forskjellige kombinasjoner som UTGANGSPUNKT - så må man plukke ut de individene i hver av disse kombinasjonene og gå videre på de - da med NØYE oppfølging av hva man får med seg og ikke, resultat osv. - i tillegg så må man påregne en viss grad av innavl til å begynne med for å få frem akkurat de spesifikke egenskapene man faktisk ønsker i avkommene - og skal man gjøre det så skal man være ****** god på genetikk og arvbarhet osv.

Da holder det ikke å møte blondie på løkka liksom.............

Så før "blondie" starter med sitt prosjekt så må vedkommede ha:

* God kjennskap om genetikk

* Ha ett klart mål

* Være villig til å slå ihjel en valp eller 40 fordi det går til *******

* Være bevisst på at det ikke er sikkert man lykkes og dermed være villig til å ta konsekvensene

* Være villig til å dedikere en 20-30 år på å få frem akkurat det man ønsker

Skal man lage en ny rase så må det være med ett spesifikt mål for øyet, det tar mange mange mange mange år - det koster tid og penger også, for frem til du står der med en hund som du VET vil produsere likens hunder (eksteriørt og mentalt) så har du laget hauger og lass med blandingshunder, blandingshunder som du faktisk ikke kan selge underveis fordi du er nødt til å ha alle tilgjengelig frem til voksen alder fordi du kun vil bruke de som er best egnet videre - dvs. du må gi bort blandingsvalper til folk som må være villig til å gi de tilbake til prosjektet senere - eventuelt så må du ha ett så stort kennelanlegg at du har muligheten til å beholde alle - og når man da snakker om generasjoner før man kan si at man har laget en ny rase så kan du regne ut hvor mange valper man skal plassere ut om man starter med f.eks. 5 tisper.

I tillegg så vil det vel bli litt sånn at man avler på tisper løp etter løp, man avler på dem når de er litt yngre enn to år osv. - for hvis ikke så vil det ta uhorvelig mange mange år før man når målet.........

Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Her er det visst jeg som har best kjennskap til boxer/rottweilerblandinger skjønner jeg. Har interessert meg for denne blandingen i ganske mange år nå, både i Norge og utlandet, og kjenner dermed en hel del individer. De aller fleste tispene er godt under 40 kg, og ingen jeg kjenner til har utviklet HD/AA eller furunkolose/andre rasetypiske allergier hos boxer/rottweiler. Dette er kjekke hunder, som er svært arbeidsvillige og utmerkede familiehunder. Må og nevne at individene jeg har kjennskap til er eid av seriøse hundefolk, som legger mye vekt på stimulerende trening, og da ha man jo lagt utgangspunktet for en kjekk og sunn hund.

Når man, som meg selv, jobber i en bransje der man møter flere titalls hunder hver dag, blir man lett frustrert over avlsmoralen blant norske oppdrettere og raseklubber. Den arrogansen som blir utvist ovenfor stilte diagnoser, som er bevist genetiske, er provoserende. Det avles på hunder med HD og allergier, uten at raseklubbene bryr seg nevneverdig om dette (så lenge det er A og B er det "greit").

Da syns jeg faktisk blandinger som boxer/rottweiler er et godt alternativ, så lenge man har kjennskap til at dette er en hund med stor motor, i likhet med andre renrasede i samme størrelse. Man må selvsagt stille krav til at foreldrene/besteforeldrene er hd-røntget og allergifrie.

Jeg syns det er langt verre å støtte avl av raser som har rasetypiske lidelser på en større prosent av avkommene. Dette vil jeg påstå er dyremishandling (nei, jeg hever meg over å nevne raser).

Kan også avkrefte med en gang at alle som har rasehunder er dyktige hundefolk (!!) og alle som har blandinger er "blondiner i parken" som syns valper er søte.

OG JA- JEG HAR SVÆRT GOD PEILING PÅ GENETIKK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere dette:

Det avles på hunder med HD og allergier, uten at raseklubbene bryr seg nevneverdig om dette (så lenge det er A og B er det "greit").

Hvorfor skulle man ikke avle på hunder med "diagnosen" A eller B? Jeg regner med at vi snakker om HD, og A eller B, da er man HD-fri.. Hva slags diagnose burde avlsdyr hatt om det ikke er greit å avle på A eller B, liksom :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd FRI er ren,Hd A og Hd B er det ikke. Ville vært litt rart om vi opererte med 3 betegnelser for Hd, som alle betydde at hunden var fri for det? Og har man Hd B på begge foreldredyrene er det lett matematikk å skjønne hva valpene kan arve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd FRI er ren,Hd A og Hd B er det ikke. Ville vært litt rart om vi opererte med 3 betegnelser for Hd, som alle betydde at hunden var fri for det? Og har man Hd B på begge foreldredyrene er det lett matematikk å skjønne hva valpene kan arve.

Mulig du ser mye hund i løpet av dagen - men særlig peiling på aktuelle helserelaterte problemstillinger har du åpenbart ikke.

- Og hvis du tror at hundevelferd og -helse kan forklares ved enkle matematiske formler (hvilke spesifikt tenker du på, forresten?) så har du fortsatt et relativt stort læringspotensiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd FRI er ren,Hd A og Hd B er det ikke. Ville vært litt rart om vi opererte med 3 betegnelser for Hd, som alle betydde at hunden var fri for det? Og har man Hd B på begge foreldredyrene er det lett matematikk å skjønne hva valpene kan arve.

Eh.. HD A og HD B er fri.. Det er ikke mulig å få diagnosen "HD fri", da er det enten A eller B.. Hvis ikke så finnes det ikke en røngtet hund i Norge som faktisk er fri, da diagnosen alltid er A, B, C, D eller E..

Du kan jo alltids ringe NKK å høre, i og med at det er de som registrerer sånt? Aldri forseint å lære noe nytt vet du :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD A er det samme som utmerket. Altså fri, B er vel på grensen til svak (som er godkjent), men fortsatt fri. Hundeavl og arvelige sykdommer er langt i fra enkel matematikk, det er så mye mer komplisert enn det. Faktisk så kan foreldredyr med HD E få et kull med helt friske valper (selv om det er ikke er veldig sannsynlig, men likevel fullt mulig), og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...