Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrortrusler mot Norge


Mirai

Recommended Posts

Helt ærlig: nei.. jeg bekymrer meg fint lite...selv ikke da jeg bodde på grønlandstorg i oslo og tok toget fra oslo s hver dag var jeg særlig bekymret.Ikke var jeg bekymret når jeg besøkte venninen min i London i fjor heller.Det er langt høyere sannsynlighet for at en eller annen ruspåvirket tulling kjører rett i bilen min, at jeg dør av kreft (i min familie er det nesten sannsynlig) eller at en eller annen gal person voldtar og dreper meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke så mye over det egentlig. Det er så mye annet som kan skje, og som det er større sannsynlighet for at skal skje, så hvis jeg skulle bekymret meg for alt hadde jeg rett og slett blitt gal. Så terrortrusler bryr jeg meg ikke så mye om nei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En person tegner en tegning..

Så skal de komme å drepe & skade tusenvis av folk.?

Noen som ser en lite skeivhet her.?

a015.gif

- jeg tenger deg du tegner meg...?

- nei, du tegner meg jeg dreper deg og alle rundt deg....!

Latterlig... Dummeste grunnen til krig jeg har hørt om.... Patetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekymrer meg pent lite...

Nå bor jo sikkert jeg på ett mye mindre sted enn over halvparten av dere (finnmark, Alta, *KREMT*) :P

så om de vil bombe ned finnmarkshallen, så bekymrer jeg meg. Bor vel 50 meter unna;p

Nei, det er mye større sjanse for at du vil bli påkjørt i morgen, sklir å knekker nakken i trappa om måringen enn at en terrorist vil bombe Norge, og iallefall DITT nabolag..

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bryr meg faktisk ;) Bor ikke så lagt vekke fra Korsø---->Tysvær---->Haugesund--->

Rogaland (ja, er ikke helt sikker på hva de driver med :P Men det er noe med gass :P Stort gass anlegg i hvert fall). Vet at det er nevnt som er terror mål. Skjer det, så er ikke jeg på hundesonen mer :unsure:

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Latterlig... Dummeste grunnen til krig jeg har hørt om.... Patetisk...

Før jeg sier noe, ska jeg bare si at jeg er pasifist selv.

Men, jeg mener at det er VELDIG DUMT å støte andres religion.

Man baserer jo hele livet på religion/tro og vi har annet samfunn enn islamister.

Å drive å fyre oppunder, er å be om bråk.

Jeg synest de burde visst hvilke konsekvenser det ble, av å trykke de tegningene.

Jeg skjønner at det er VELDIG ILLE for de islamistiske folkene at noen trykker det og derfor ville jeg latt være.

Du går ikke bort til noen med alvorlige plager og henger de ut for plagene dems.

Du går ikke å pisser på graven tll folk.

Piss er jo nesten bare vann, men du sier noe, når du pisser på graven.

Det er mine tanker da. Jeg mener at folk er rett å slett dum i mange tilfeller og ikke tenker mer enn fem cm foran sin egen nese.

ps. jeg er også anti-bush.

Nei, jeg er ikke redd for terror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker ikke så mye på det, jeg tror for det første ikke at det kommer til å bli noe terrorangrep i Bodø siden det ikke er så store bygninger med så mange folk at det er "verdt" det. For det andre, tror jeg ikke de kommer til å gjøre det, ja det har skjedd før i andre land, men jeg tror det er trusler som ikke vil gjennomføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg tenker vel på at det faktisk kan skje, i denne syke verden vi lever i. Men jeg tar ikke forhåndsregler i forhold til det. Skulle jeg gjort det, hadde jeg sikkert blitt sprø.

Man kan jo ikke gå rundt å tenke på alt som KAN skje, da må man jo bare slutte å gjøre noe... (Og verst av alt, de aller fleste skader skjer i hjemmet)

Som flere sier, sjansen for å dø eller bli skadet på andre måter er nok mye, mye større.

Dessuten er det like tragisk om det skulle skje i Norge, Sverige eller England (hvor som helst) vi blir uansett alle berørt av dette på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, OlavXXX, jeg må meg meg utrolig enig med deg! Og nei, jeg bekymrer meg fint lite. Da heller om hvordan vår generasjon (og de som er yngre enn oss), kommer til å takle konflikter etter å ha spilt blodige slåsse-spill på PC'en fra barnehagealder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, OlavXXX, jeg må meg meg utrolig enig med deg! Og nei, jeg bekymrer meg fint lite. Da heller om hvordan vår generasjon (og de som er yngre enn oss), kommer til å takle konflikter etter å ha spilt blodige slåsse-spill på PC'en fra barnehagealder..

Uff ja, det burde ikke vært lov å la unger spille så voldelige spill... Burde vært aldersgrense. Det er jo som å prente inn i ungene at slåssing bare er gøy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg bryr meg ikke noe spesielt. Tar disse terrortruslene med en klype salt, synes det har vært så mange av de nå...

Tror nok Frankrike og Danmark er mye mer utsatt enn Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...