Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Terrier


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg var liten jente og fikk med meg at det fantes mer enn en hunderase har bull terrieren ligge langt inne i hjertet mitt. Er min absolutte yndlinghund. Det ser nå ut som at jeg kommer til å gå for en knøtthund, og ikke en bull, og jeg har lyst til å revurdere valget mitt en siste gang så jeg ikke driter meg ut, og finner ut i etterkant at jeg kunne ha hatt en bull..

Har noen erfaringer med bull terrieren? Tenkte mest på staheten og mosjonering, men alt er kjempebra. Er jo ikke norgest mest populære hund. Jeg har sett hunden "live" to ganger.

Skrevet

er et par sånne på hundeklubben,mor og datter..de e rhelt utrolig søte og snille..har fallt helt for dme jeg..men kan desverre ikke så mye om rasen sånn sett da,vet abre at jeg liker dem hehe =)

Skrevet

De er kjempeherlige, men sære. Jeg tror det er de rareste skapningene jeg har møtt! Både på godt og vondt. Du bør være veldig hundekyndig for å ta på deg en slik hund, for her snakker jeg stahet og mye aktivitet. Det er mye jobb med den gjennomsnittlige bull terrier for å få den lydig. Likevel har jeg hørt om bull terriere som går LP, og det er godt gjort. Du bør også vite mye om hundens atferd, for bull terrieren er tøff i leken og blir lett tirra. Hvis det er din første hund du skal skaffe deg nå, så vil jeg anbefale deg å vente litt med bullen. Jeg synes ikke de er førstegangshunder. Bedre å heller skaffe seg en når du har fått mer erfaring, og kan få mer ut av bullen din :D Når det er sagt er jeg ikke i tvil om at du en gang blir fornøyd med denne rare skapningen.

Skrevet

Er klar over hvor sta og vanskelig den er ja. Og dette blir min første hund. Egentlig synes jeg den vanlige bullen blir litt for stor for meg, så jeg har nå etter intens leting, funnet mailadressen til valpeformidler av mini-bull. Tror neppe jeg får noe svar. Aldri noen som gidder å svare meg på sånt.

Bullen og jeg vil passe perfekt sammen, og jeg gleder meg veldig til jeg er klar for en!

Sitter her å tenker for meg selv, at hvis jeg finner en snill opdretter av en mini-bull så kan jeg ha den, men det er jo samme bikkja bare mindre. Det er ikke akkurat noe lettere å ha en sånn, bare mer praktisk. :rolleyes:

Skrevet

Du må nok gjøre litt mer enn å sende en mail, hvis du skal få noen seriøse svar - på sjeldne raser er det selgers marked, og de liker nok best folk som tar seg litt mer bry med å komme i kontakt. Ring dem, etter å ha sjekket litt rundt om rasen. Du bor i Tønsberg, det betyr at du kan komme deg litt rundt på hundeutstillinger i Østlandsområdet - å møte folk, se hundene deres, sånt er viktig.

Det arrangeres bullterriertreff, dit bør du også dra - uansett variant du liker. Da kan du snakke med folk som EIER rasen også, og høre om deres erfaringer. Ingenting slår det å treffe folk "live", da får du også "vist deg frem", noe du før eller siden må gjøre :D

Størrelse er ikke alt. Synes du en vanlig bullterrier blir for stor, så er ikke "bare" det noe argument for å gå ned i størrelse - oppdrettere av små, men barske hunder vil, iallfall i min erfaring, gjerne ha folk som er forberedt på at dette kan være STORE hunder på sin måte. Jeg har en liten hund selv, men hadde neppe fått så godt resultat som det er blitt hadde det ikke vært for at jeg har erfaring fra andre, og større, hunder - fordi jeg anser ham som en stor hund mentalt, og har gjort ting ut fra det.

Det jeg hadde lurt litt på, er dette med din hundekunnskap. Jeg har sett noen ferske bullterriereiere, som nå - som hunden er blitt fem måneder gammel - må BÆRE den vekk, fordi den bare stritter imot. Praktfull hund, den ville blitt perfekt i hendene på noen med erfaring, men det aner meg at disse går mot festlige tider... de tar ikke rasen nok på alvor, samtidig som de OGSÅ tar det for alvorlig at "bullterriere er sta" og ikke heller prøver å trene den.

Du bør uten tvil ha tispe, for å si det sånn - og du bør finne bra kurs nær deg, som kan gi deg passende hjelp til trening av en bullterrier uansett størrelse. Kjente en som hadde bullterrier som førstegangshund, fikk hannhund - og etter å ha slept den rundt i ødemarka, den var kranglete, nå sverger til tisper. De kan gå løs og hygger seg i parker og overalt og er jevnt veldig trivelige.

Ja, det er sjarmerende hunder - men det kan bli veldig usjarmerende med en hund hvis du ikke får den til. Men jeg skjønner at du er fascinert. Som sagt: Finn noen som eier rasen, hør med dem om deres hverdag, ikke bare les om hundene på nett. Ting kan fremstå nokså annerledes i virkeligheten :P

Og så ER det vel i alle raser litt ulike linjer, også mentalt. Bør du også finne ut av... Lykke til!

Skrevet

Takk for svar :D

Regner ikke med at det blir bull på meg på mange år enda. Det skal være hund nr to og jeg er bare 19 år og har god tid. Jeg må også begynne å bole litt, siden jeg er jente og i atpåtil ganske pingle.

Alt du sier har jeg planer om, men ikke før jeg skal ha meg en til, og først må jeg jo finne meg nr en. Jeg tror nok jeg kommer til å ende opp med en lundehund og siden den også er litt "sær" får jeg litt trening i den. ;) Har det med å bare like de merklige hundene.

Men bare vent! Bullen skal nok bli min en dag! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...