Gå til innhold
Hundesonen.no

spiste kaktus :o


Kristina

Recommended Posts

;) LOL ;)

Merkelig hund du har! hehe.. Det må da ha gjort fryktelig vondt. Huffameg.. Kan umulig være bra for henne. Nei, ikke vet jeg. Du får vel ringe dyrlegen å høre, eller kanskje netvet.no (eller hva det heter igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! *lol* sorry at jeg ler.. men for et syn det må ha vært! Rare Lunah! ;)

Får håpe hun ikke stikker opp hele magen da, at det passerer magesekken og tarmene som normalt..

Ja, det er ikke så lange pigger :wink: bare sånne på noen mm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På meg så er dem små¨værst...

Jeg tar på kaktusen og får mange inni den uten at jeg merker det, så etterhvert, kjennes det ut som en slags gift eller noe, men egentlig så er det fordi jeg presser dem lenger innover ...

De lange merker du og kan dra ut + at det ikke kommer inn en hel hau :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hei! Stakkars Lunah.... stakk sikkert forferdelig... Vicky hadde en periode hun spiste sminke, men aldri planter. Alle valpene ble tatt skikkelig hver gang de nærmet seg en ledning eller planter, så nå går de ikke på noe... det jeg ville bekymret meg mest for var om planta er giftig? Kanskje lurt å ringe dyrlegen å høre ;) det går sikkert bra ;) Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Stakkars Lunah.... stakk sikkert forferdelig... Vicky hadde en periode hun spiste sminke, men aldri planter. Alle valpene ble tatt skikkelig hver gang de nærmet seg en ledning eller planter, så nå går de ikke på noe... det jeg ville bekymret meg mest for var om planta er giftig? Kanskje lurt å ringe dyrlegen å høre ;) det går sikkert bra ;) Lykke til!!

stakk sikkert ikke så forfærdelig siden hu spiste på den...?. virka som hu syns det var namnam hvertfall. Hu har prøvd å spise den engang før å, men da redda jeg den stakkars kaktusen i tide... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man burde i alle fall holde øye med hunden om den har spist noen planter. Min hund spiste på en grønn plante for 1 år siden. Han ble skikkelig syk pga at stort sett alle grønne inneplanter er giftige. Ikke noe medisiner som hjelper. Står kun på immunforsvaret til hunden. Hunden min klarte ikke å holde på urinen sin så det gikk så langt at vi måtte bruke bleie på han. Gikk også utover nyrene hans. Så var til regelmessig kontroll for å se om nyrene taklet det. noe som de heldigvis gjorde;) men tok over 1 mnd før han var frisk igjen. Ikke noe gøy.. var redd for at jeg kunne miste han.. noe som dyrlegen advarte meg om... men gikk heldigvis bra;))

så derfor alle hundeeiere;) Pass godt på hunden deres.. og hold de unna plantene.. min hund har ikke for vane å spise på de.. men han kjedet seg tydeligvis..

Symtomene han viste.. var at han krummet ryggen når han skulle tisse.. han løftet ikke opp beinet.. men satt mere.. så ut som om han heller skulle gjøre stort.. når han bare skulle tisse.. han hadde tydelige plager..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...