Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp ved 12 ukers alder.


icebluelagoon

Recommended Posts

Selv hentet jeg Jóga rett før hun fylte 12 uker (pga. bytte av valp og videresalg, da jeg kjøpte henne), og jeg har ikke hatt noe problem med dette. Hun var veldig lite sosial da jeg fikk henne, men de som har møtt henne nå kan vel skrive under på at hun er alt annet enn asosial og reservert ;)

Selv følger jeg filosofien om å levere valpene først ved 9-10 ukers alder pga. bitehemmingen, men der vil det alltid være forskjeller ute og går.

Tror det største problemet ditt kanskje vil bli å måtte vente de ekstra ukene på en liten valp :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er spørs, alt kommer an på oppdretter. Hvis oppdretter kommer til å bruke mye tid til sosialisering og generelt en del tid på valpen så ser jeg bare fordeler med å vente så lenge for å hente valpen. Men hvis oppdretter ikke bruker mye tid på sosialisering og andre ting med valpen så ville jeg sterkt vurdert å hente valpen tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt inn dette før, men er så fullstendig enig i det Turid Rugaas sier, så jeg legger den inn en gang til :)

Tidspunkt for levering av valper

Det vi vet ( ref. bl.a. Karen Overall, vet.) er at 8 uker er den verste alderen du kan levere en valp i, fordi det er den spøkelsesperioden hvor de kan bli lett skremt, bl.a. ved å bytte hjem. For å lære bitt-hemming - som er veldig vesentlig - må de være sammen med mor og søsken til ihvertfall 9-10 uker. Det er ingen skade med lengre, men ihvertfall 9 uker. Da er sjansen større for at de har lært den viktige bitt-hemmingen.

Artikkelen i Canis bygger på litt for gamle ting - noen myter som tydeligvis henger igjen. Sosialiseringsperioden betyr å bli sosial med den ARTEN du skal leve sammen med - for hunder er det hunder og mennesker. Ikke nødvendigvis EIEREN, men mennesker generelt. Er valpen sosialisert med mennesker hos oppdretter (damer, menn, barn) så er de sosialisert med dem, og dett er dett.

På grunn av den viktige bitt-hemmingen, som foregår ca 6-12 uker, er det viktig at de er med andre hunder til de er minst 9 uker. 8 uker er helt feil. Og tidligere enn det blir enda verre.

Konsklusjonen må bli at det beste er 9-12 uker, så sant de får normal sosialisering med folk. Er det hunder dit de kommer, så kan nok de hundene lære valpen bitt-hemming, men det er uansett bedre for valpen å være med mor og søsken i denne perioden.

Ingen hund trenger å "preges på" eieren som vi kalte det før. En hund som er preget på mennesker, vil lett innordne seg og være sosial med mennesker uansett.

Ved rene tilfeldigheter har jeg fått mine valper når de har vært 11-12 uker, og de har vært helt supre å få i huset. Sosiale, trygge, innordnet seg lett, ingen biting.

Jeg er helt enig med Karen Overall og mange andre som nå sier det samme, at det nok er det riktigste.

Turid Rugaas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

synes det er bare fordeler med å få en valp i 12 ukers alderen.

vet selv at når jeg begynner å sette valper på embla vill jeg ha de her til de er 12 uker.

er helt enig med silje sitt innlegg ;)

mine erfaringer sier at du får en tryggere valp av å få de sent,å de har mindre unoter :P å de har godt av å være med mor å søsken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk Ruby da hun var 8 uker, og har ikke merket noen problemer med det, kanskje er dette fordi jeg har en hund i tillegg som kan lære henne bitehemming, ikke vet jeg, men vet i alle fall en ting, at når jeg får mitt første kull så blir valpene hos meg til de er vertfall ni uker, og sånn er det med den saken :P

er for øvrig enig med innlegget til silje ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...