Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

  • Like 1
Skrevet
Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

Neida, ikke alle er raseentusiaster - men når en nå har klart å falle for en rase som ikke finnes i landet, så kreves det jo en viss innsats å få tak i en slik valp og få den til landet. Og da anser jeg de for å være mer enn gjennomsnittlig interessert i hund - ellers er det jo nok av valper til salgs i Norge for hvermansen; appenzelleren - eller caananhunden - er ikke så eksklusive og sære at ingenting kan erstatte de.

Gøy om du finner ut av hvem det er!

  • 1 year later...
Skrevet

Er det mange av Grosser Schweizer sennenhunden i Norge? Har aldri sett noen av dem, men har begynt å lese litt om dem. Virker som en spennende rase!

Det er faktisk registrert tilsammen 116 grossere i Norge de siste ti årene, så man kan vel anta at minst rundt femti finnes og lever i landet enda. Sjekk med raseklubben?

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Skrevet
5 timer siden, sennen4me skrev:

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Så spennende at dette ble dratt opp! Sennenhundene ligger veldig nære hjertet mitt, da spesielt Grosseren.

Det morsomme er at jeg husker deg :) Jeg var veldig ung da vi hadde Grosseren vår, men jeg husker fortsatt navnet ditt i Grosser-sammenheng. Du satt vel i styret eller var en kontaktperson av noe slag?

Jeg har jo selv veldig lyst til å utforske muligheten om Entlebucher nærmere, for størrelsen er jo mye mer praktisk enn Grosseren. Du får si ifra om du skal inn til Oslo en dag, så kan jeg få hilse på :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...