Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten takk og farvel....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Altså..Dette har ligget og gnagd på meg lenge, og jeg bare må få det ut...

For to sommere siden skulle jeg og veninna mi på rideleir. Mamma og pappa kjørte oss to dager i forveien, så de, jeg, veninna mi og Milo kunne bo på hytta.

Dette var tiden Milo var ulydig, og derfor måtte han stå i bånd.

På kvelden gikk vi ned for å bade, veninna mi og jeg. Jeg trampet på et skjell og fikk DET kuttet i foten.

Vi bandasjerte hele foten, renset såret, og var på vei til legevakten, men dropper det.,

Om natta hadde jeg veldig vont...

Jeg og veninna mi lå i en liten hytte bak hytta igjen.(Milo lå med oss)

Tidlig neste morgen vekte Milo meg, og ville ut på do. JEg og Marthe(kaller veninna mi det) bestemte oss for å gå ut med han, for å sette han i båndet.

Hu skulle kle på seg, mens jeg gikk mot båndet. Med Milo løs, fordi jeg ike kunne holde i han samtidlig som jeg prøvde og gå. *vips* der forsvant den hunden..

RRett mot sjøen, tok sats fra bærgene og stupte uti...

Jeg ropte og ropte meg hes.

Etter en laaang stund i vannet, skjønte jeg at jeg måtte vekke pappa.

Jeg løp det forteste jeg kunne inn i hytten(var sikkert bare 3km i timen)

Pappa kom også ut, og prøvde og rope. Det hjalp ikke..Til slutt var vi 4 stk som ropte og ropte..

Milo hadde kommet seg ut i strømmen :o

Plutselig dukket han under vann, og kom plutselig opp igjen, flere ganger forsvant han...

Pappa løp ned til motorbåtene til naboen, og skulle prøve og starte en..Hunden måtte jo så klart reddes..

Milo dukket under igjen, og det ble helt stille ;)

Det ble stille til jeg begynte og strigråte. :icon_redface: Min kjære venn var borte...Borte for godt...

Akuratt som om Milo skjønte savnet mitt så dukket han opp igjen. Kom seg ut av strømmen gjorde han også. Dukket under en gang til, og tok seg en pause på en sten lenger inne. Plutselig va hunden inne igjen.

Vi visste at Milo hadde skytengler med seg, fordi han ville egentlig ha vært på Regnbuebroen med faren sin nå, og ventet på meg ;)

Dette var min skyld, og det visste jeg..Hvorfor-kunne-jeg-ikke-ha-holdt-Milo-i-bånd-?

Er så sinnsykt glad for at han lever nå. Som sagt skjønte vi at vi bare måtte begynne på en leting etter en ny valp..En valp som ALDRI ha kunnet tatt Milo's plass hjertet mitt...En valp som jeg egentlig ikke ville ha hatt......

JEG ELSKER DEG MILO :iloveu: ;)

Det er derfor jeg blir så fra meg og hysterisk når Milo legger ut på svøm i vannet...Jeg vet godt at han har lært, men noe i meg viser tilbake til ulykken...

Som sagt har Milo lært, trur kanskje han vil vente med å besøke faren sin, og med å forlate meg...Vente i kanskje sånn 11-12 år til? :)

Om han hadde forsvunnet, hadde noe i meg forsvunnet med han..Gnisten og energien i meg hadde bare forsvunnet ute i vannet, og aller helst ville jeg ha dødd selv. Skal hunden min dø, så la han dø når han blir gammel nok, og ikke på en brutal måte som to åring.

Sa det i sta: Sier det igjen:

Milo, du er bare best :wub:

Skrevet

Oj jeg hadde også blitt livredd. Har selv vært i den situasjon at Hera kunne ha blitt skadd, og jeg skalv lenge etterpå. Det setter ett støkk i oss.. Men veldig bra at det gikk bra! Husk ikke å klandre deg selv. Sånnt skjer så fort at man ikke kan forutse det.

Skrevet

Så fint skrevet, selv om det hørtes helt grusomt ut. Man får så mange tanker etterpå at sånne ting har skjedd, "hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn."

:icon_redface: Så tror ikke du skal klandre deg selv. Ting skjer, og det gikk heldigvis bra!

Guest Christine
Skrevet

Grusomt? Jeg trudde jeg skulle dø jo... :icon_redface:

Jo, jeg klandrer meg selv fordi jeg ikke var mer ansvarsbevisst..Så det så..Basta bom...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...