Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten takk og farvel....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Altså..Dette har ligget og gnagd på meg lenge, og jeg bare må få det ut...

For to sommere siden skulle jeg og veninna mi på rideleir. Mamma og pappa kjørte oss to dager i forveien, så de, jeg, veninna mi og Milo kunne bo på hytta.

Dette var tiden Milo var ulydig, og derfor måtte han stå i bånd.

På kvelden gikk vi ned for å bade, veninna mi og jeg. Jeg trampet på et skjell og fikk DET kuttet i foten.

Vi bandasjerte hele foten, renset såret, og var på vei til legevakten, men dropper det.,

Om natta hadde jeg veldig vont...

Jeg og veninna mi lå i en liten hytte bak hytta igjen.(Milo lå med oss)

Tidlig neste morgen vekte Milo meg, og ville ut på do. JEg og Marthe(kaller veninna mi det) bestemte oss for å gå ut med han, for å sette han i båndet.

Hu skulle kle på seg, mens jeg gikk mot båndet. Med Milo løs, fordi jeg ike kunne holde i han samtidlig som jeg prøvde og gå. *vips* der forsvant den hunden..

RRett mot sjøen, tok sats fra bærgene og stupte uti...

Jeg ropte og ropte meg hes.

Etter en laaang stund i vannet, skjønte jeg at jeg måtte vekke pappa.

Jeg løp det forteste jeg kunne inn i hytten(var sikkert bare 3km i timen)

Pappa kom også ut, og prøvde og rope. Det hjalp ikke..Til slutt var vi 4 stk som ropte og ropte..

Milo hadde kommet seg ut i strømmen :o

Plutselig dukket han under vann, og kom plutselig opp igjen, flere ganger forsvant han...

Pappa løp ned til motorbåtene til naboen, og skulle prøve og starte en..Hunden måtte jo så klart reddes..

Milo dukket under igjen, og det ble helt stille ;)

Det ble stille til jeg begynte og strigråte. :icon_redface: Min kjære venn var borte...Borte for godt...

Akuratt som om Milo skjønte savnet mitt så dukket han opp igjen. Kom seg ut av strømmen gjorde han også. Dukket under en gang til, og tok seg en pause på en sten lenger inne. Plutselig va hunden inne igjen.

Vi visste at Milo hadde skytengler med seg, fordi han ville egentlig ha vært på Regnbuebroen med faren sin nå, og ventet på meg ;)

Dette var min skyld, og det visste jeg..Hvorfor-kunne-jeg-ikke-ha-holdt-Milo-i-bånd-?

Er så sinnsykt glad for at han lever nå. Som sagt skjønte vi at vi bare måtte begynne på en leting etter en ny valp..En valp som ALDRI ha kunnet tatt Milo's plass hjertet mitt...En valp som jeg egentlig ikke ville ha hatt......

JEG ELSKER DEG MILO :iloveu: ;)

Det er derfor jeg blir så fra meg og hysterisk når Milo legger ut på svøm i vannet...Jeg vet godt at han har lært, men noe i meg viser tilbake til ulykken...

Som sagt har Milo lært, trur kanskje han vil vente med å besøke faren sin, og med å forlate meg...Vente i kanskje sånn 11-12 år til? :)

Om han hadde forsvunnet, hadde noe i meg forsvunnet med han..Gnisten og energien i meg hadde bare forsvunnet ute i vannet, og aller helst ville jeg ha dødd selv. Skal hunden min dø, så la han dø når han blir gammel nok, og ikke på en brutal måte som to åring.

Sa det i sta: Sier det igjen:

Milo, du er bare best :wub:

Skrevet

Oj jeg hadde også blitt livredd. Har selv vært i den situasjon at Hera kunne ha blitt skadd, og jeg skalv lenge etterpå. Det setter ett støkk i oss.. Men veldig bra at det gikk bra! Husk ikke å klandre deg selv. Sånnt skjer så fort at man ikke kan forutse det.

Skrevet

Så fint skrevet, selv om det hørtes helt grusomt ut. Man får så mange tanker etterpå at sånne ting har skjedd, "hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn."

:icon_redface: Så tror ikke du skal klandre deg selv. Ting skjer, og det gikk heldigvis bra!

Guest Christine
Skrevet

Grusomt? Jeg trudde jeg skulle dø jo... :icon_redface:

Jo, jeg klandrer meg selv fordi jeg ikke var mer ansvarsbevisst..Så det så..Basta bom...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...