Gå til innhold
Hundesonen.no

-Trønderbærtene-


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

Takk skal du ha :)

Våre er jo ikke utvokst helt ennå (den ene mer enn den andre pga alder), men normalen på tisper er 61-66 cm og mellom 35 og 45 kg, så ganske store ja.

Edit: Men du spurte kanskje hvor store mine er? Mia (eldste) er 15 md og 63 cm og 38-39 kg. Kayla, 8,5 mnd er 64 cm og 36 kg. Hun ser større ut, mye er pga pelsen, samt at hun er lengre i kroppen og ikke helt satt i kroppen ennå, men det kommer seg når hun vokser i den stor kroppen sin :D

Ofte ser disse hundene større ut enn man kan se for seg på mankehøyde og vekt, fordi de er så brede i brystet og kroppen forøvrig. Vi har hatt en god del forskjellige raser tidligere og for oss er dette den perfekte rasen. For å nevne det så er det ikke en rase for alle. De er store, sterke og viljesterk og behøver en riktig oppdragelse, skjønt enkelte individer (som Mia) "automatisk" blir velopppdragne uten de store anstrengelsene. Behandle de som en venn og gi de mye kos og turer så er de den beste vennen du kan ønske deg, men det krever litt ja. Da vi hadde en`var alt mye lettere selvsagt og tisper er generellt mye enklere å ha med å gjøre enn hanner. Hanner er som regel ikke spesiellt glade i andre hanner. Tispene er mer omgjengelige. De er ikke noen rovdyr, så jeg pleier å si at de som oftest blir hva du gjør dem til :D

Ble litt mer enn du spurte om dette, ble visst litt ivrig jeg :P

Skrevet

Som valper er disse hundene ordentlige søtnoser :wub:

Et av Mia som 5-6 uker

diversekrimskrams002qc5.jpg

Amatør "headshot" av Kayla

nov06083ql7.jpg

Skrevet

Et par bilder av Kayla som storkoser seg i den store mengden av hunder og folk på skipet i helga kommer her :

Tar livet med knusende ro

hamar07033nq9.jpg

Hadde bare matmor fått det båndet vekk fra hodet mitt hadde jeg kanskje ikke flyttet på forfoten :Dhamar07029ii2.jpg

Guest Just me!!
Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Hei!

Jeg skal prøve holde meg kortfattet nå, har en uvane med å skrive ivei når jeg skal fortelle om American Akita. Først kan jeg oppklare at dette er American Akita og ikke Akita, som før het Akita Inu (altså den japanske versjonen. Inu her inne kan nok fortelle deg om Akita`en).

Jeg har skrevet endel i tråden her om hvordan rasen vanligvis er, men kan gjerne fortelle litt om Am.Akia som familehund. De fleste Am.Akita i Norge holdes jo som selskapshunder/familehunder. Det man skal merke seg er at dette er en rase som krever sitt i oppveksten. Dvs innlæring som innkalling og tidlig sosialisering og videre miljøtrening. Av natur er AA en mentalt sterk hund, det er ikke mye som imponerer dem, spesiellt hanner er veldig selvstendige, imens tispene er en litt enklere utgave, dog kan de også som andre raser være litt "tispete". Uansett hvor mye man miljøtrener AA kan du oppleve at den ikke går godt sammen med alle typer hunder, men er vi ikke litt sånn vi mennesker også da? Det er ikke alle vi har lyst til å menges med :P Jeg ser det ikke som noe problem at en`av mine helst holder seg til hunder hun kjenner (dvs ukjente tipser går ikke alltid bra. Ingen aggresivitet, men interessen er ikke til stede). Det er rasetypisk at disse hundene ikke går godt sammen med andre hunder av samme kjønn, dog har vi ikke hatt noe problem med våre.

AA er ypperlige famliehunder dersom eier(ne) er kjent med hund og vet å oppdra hunden rett.

AA er uvanlig tålmodige imot barn i sin familie. Men som andre hunder er de selvsagt ikke et leketøy... De er strekt knyttet til sin famile og mennesker rundt familien. Våre har vokst opp med små barn, men vi lar de selvfølgelig ikke leke alene med de, da AA som unghunder/valper er litt klomsete og raskt kan dytte vesla her hjemme overende. "Jeg går rett frem samme hva jeg støter på" :P Nå er de begge vokst seg eldre og velter ikke barna lenger og oppsøker de for å få kos og klem. (Men vi passer alltid på allikevell) Eldstejenta her er den fremtidige juniorhandler, da hun er med å trener eldste unghunden vår -og det er overraskende å se hvor hunden hører etter jenta.

De trenger moderat med mosjon. Mange som ender opp med AA har vurdert raser som Rotweiler og Malamute før og de jeg hittil har pratet med har ikke angret på valgt sitt.

De liker seg veldig godt ute og kan godt stå ute hele året etter fysikken og pelsen de har. Allikevell vil jeg påstå at de også bør få være inne som andre hunder for å være sammen med familien.

Ulik andre spisshunder bjeffer de meget sjelden og det er jo et pluss :)

Når alt det positive er sagt, må det nevnes at potensielle valpekjøpere men 0 erfaring med hund bør ha en plan om kursing og tett kontakt og veliedning fra oppdretter. Personlig ville jeg nok ikke solgt AA valp som førstegangshund (unntak finnes som alltid), da spesiellt ikke en hann, da de er sterke som bjørner og i møte med andre hunder har de vanskeligere for å holde fokus på annet enn det han vil. Tisper kan også være slik, men i mindre grad.

Noen oppdrettere annonserer valper som en rase for alle, noe jeg ikke er helt enig i, nettopp på grunn av det jeg har skrevet over. Det kommer mye an på eieren og ikke minst avstamming. Vurderer du en AA råder jeg deg til å kontakte flere oppdrettere og ikke bestemme deg for det første som dukker opp. Det kommer flere og flere kull pr år nå, så man trenger ikke vente så alt for lenge for å få det man er på jakt etter.

En annen ting; De sikler ikke! -Men fy som de søler når de drikker vann. Fyller munnen med vann og går videre med vannstrålen ut av munnvikene, men for oss er det en liten bagatell ift alt annet vi trives så godt med ang disse hundene. Etter å ha hatt alt ifra Nuffe til Am.St.Terrier, Schãfer og Sibirian Husky, kan jeg ikke tenke meg en annen rase. For orden skyld kan jeg nevne at vi har to barn på hhv snart 3 år og 6 år, som våre hunder går kjempebra sammen med. I nabolaget vårt skulle man tro det var en barnehage, det går barn ut og inn her hele dagen, noe som hundene synes er veldig gøy -enda mer kos og oppmerksomhet :P

.........og jeg skulle fatte meg i korthet he he he

Bare spør om det er mer du lurer på.

Skrevet

De var kjempefine! Flott farge på Kayla, syns jeg! :)

Ja, fargene hennes er virkelig flotte. Jeg liker kombinasjonen rød/hvit med sorte dekkhår :) Hun blir nok rødere etterhvert.

Guest Just me!!
Skrevet

Tusen takk Bee, spennende å lese!

Vurderer rasen som en fremtidig hund, kanskje når jeg flytter ut eller i hvertfall blir eldre. Topplisten inneholder jo flere raser, men må innrømme at mange er ganske så urealistiske. Endelig har jeg funnet noe jeg kanskje kan ende opp med :D. Har jo en valp på 6 måneder, og han holder i massevis. Det samme mener nok foreldrene mine og :D

Har nesten alltid vært på utkikk etter en stor hund med et mer eller mindre rolig og vennlig gemytt. Samtidig en hund som kan være med på hva det enn måtte være, og tåle allslags turer godt :D En hund som er menneskeglad og livlig. En tispe av AA hørtes nesten perfekt ut, tatt i betrakting i at vi har hannhund. Liker litt "hete" hunder, men tror ikke jeg kan stille opp når en svær bamse plutselig skal ha tak i nabokatten :P.

I forhold til andre kjæledyr, hvordan er de? Katter som holder til i huset og sånt?

Syns rasen er utrolig nydelig og flott, det var faktisk hundene dine som fikk øynene mine opp for dem ;)

Skrevet

Artig at du liker hundene mine. Vi trives i alle fall veldig godt med rasen.

Katter? Husets katt er greit, naboens er ikke greit. De har et godt utvikla jaktinntinkt så man bør holde i båndet om man ser en katt, for å si det slik. Våre er så lett å lese at jeg hittill alltid har oppdaget katten samtidig som dem. Dessuten er de greie i bånd, så ingen problemer hittill.

Det som er litt artig med våre er at da vi hadde kanin kunne den løpe rundt på stuen, imens Mia la seg ned for å få kaninen bort til seg, forså å gi den en real vask. En venn har kaniner og vi besøkte han her om dagen og da var det ikke snakk om å vaske kaninen hans, for å si det slik. Essensen i en Am.Akita; My pack is okay! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...