Gå til innhold
Hundesonen.no

-Trønderbærtene-


Bee

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

Takk skal du ha :)

Våre er jo ikke utvokst helt ennå (den ene mer enn den andre pga alder), men normalen på tisper er 61-66 cm og mellom 35 og 45 kg, så ganske store ja.

Edit: Men du spurte kanskje hvor store mine er? Mia (eldste) er 15 md og 63 cm og 38-39 kg. Kayla, 8,5 mnd er 64 cm og 36 kg. Hun ser større ut, mye er pga pelsen, samt at hun er lengre i kroppen og ikke helt satt i kroppen ennå, men det kommer seg når hun vokser i den stor kroppen sin :D

Ofte ser disse hundene større ut enn man kan se for seg på mankehøyde og vekt, fordi de er så brede i brystet og kroppen forøvrig. Vi har hatt en god del forskjellige raser tidligere og for oss er dette den perfekte rasen. For å nevne det så er det ikke en rase for alle. De er store, sterke og viljesterk og behøver en riktig oppdragelse, skjønt enkelte individer (som Mia) "automatisk" blir velopppdragne uten de store anstrengelsene. Behandle de som en venn og gi de mye kos og turer så er de den beste vennen du kan ønske deg, men det krever litt ja. Da vi hadde en`var alt mye lettere selvsagt og tisper er generellt mye enklere å ha med å gjøre enn hanner. Hanner er som regel ikke spesiellt glade i andre hanner. Tispene er mer omgjengelige. De er ikke noen rovdyr, så jeg pleier å si at de som oftest blir hva du gjør dem til :D

Ble litt mer enn du spurte om dette, ble visst litt ivrig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par bilder av Kayla som storkoser seg i den store mengden av hunder og folk på skipet i helga kommer her :

Tar livet med knusende ro

hamar07033nq9.jpg

Hadde bare matmor fått det båndet vekk fra hodet mitt hadde jeg kanskje ikke flyttet på forfoten :Dhamar07029ii2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Hei!

Jeg skal prøve holde meg kortfattet nå, har en uvane med å skrive ivei når jeg skal fortelle om American Akita. Først kan jeg oppklare at dette er American Akita og ikke Akita, som før het Akita Inu (altså den japanske versjonen. Inu her inne kan nok fortelle deg om Akita`en).

Jeg har skrevet endel i tråden her om hvordan rasen vanligvis er, men kan gjerne fortelle litt om Am.Akia som familehund. De fleste Am.Akita i Norge holdes jo som selskapshunder/familehunder. Det man skal merke seg er at dette er en rase som krever sitt i oppveksten. Dvs innlæring som innkalling og tidlig sosialisering og videre miljøtrening. Av natur er AA en mentalt sterk hund, det er ikke mye som imponerer dem, spesiellt hanner er veldig selvstendige, imens tispene er en litt enklere utgave, dog kan de også som andre raser være litt "tispete". Uansett hvor mye man miljøtrener AA kan du oppleve at den ikke går godt sammen med alle typer hunder, men er vi ikke litt sånn vi mennesker også da? Det er ikke alle vi har lyst til å menges med :P Jeg ser det ikke som noe problem at en`av mine helst holder seg til hunder hun kjenner (dvs ukjente tipser går ikke alltid bra. Ingen aggresivitet, men interessen er ikke til stede). Det er rasetypisk at disse hundene ikke går godt sammen med andre hunder av samme kjønn, dog har vi ikke hatt noe problem med våre.

AA er ypperlige famliehunder dersom eier(ne) er kjent med hund og vet å oppdra hunden rett.

AA er uvanlig tålmodige imot barn i sin familie. Men som andre hunder er de selvsagt ikke et leketøy... De er strekt knyttet til sin famile og mennesker rundt familien. Våre har vokst opp med små barn, men vi lar de selvfølgelig ikke leke alene med de, da AA som unghunder/valper er litt klomsete og raskt kan dytte vesla her hjemme overende. "Jeg går rett frem samme hva jeg støter på" :P Nå er de begge vokst seg eldre og velter ikke barna lenger og oppsøker de for å få kos og klem. (Men vi passer alltid på allikevell) Eldstejenta her er den fremtidige juniorhandler, da hun er med å trener eldste unghunden vår -og det er overraskende å se hvor hunden hører etter jenta.

De trenger moderat med mosjon. Mange som ender opp med AA har vurdert raser som Rotweiler og Malamute før og de jeg hittil har pratet med har ikke angret på valgt sitt.

De liker seg veldig godt ute og kan godt stå ute hele året etter fysikken og pelsen de har. Allikevell vil jeg påstå at de også bør få være inne som andre hunder for å være sammen med familien.

Ulik andre spisshunder bjeffer de meget sjelden og det er jo et pluss :)

Når alt det positive er sagt, må det nevnes at potensielle valpekjøpere men 0 erfaring med hund bør ha en plan om kursing og tett kontakt og veliedning fra oppdretter. Personlig ville jeg nok ikke solgt AA valp som førstegangshund (unntak finnes som alltid), da spesiellt ikke en hann, da de er sterke som bjørner og i møte med andre hunder har de vanskeligere for å holde fokus på annet enn det han vil. Tisper kan også være slik, men i mindre grad.

Noen oppdrettere annonserer valper som en rase for alle, noe jeg ikke er helt enig i, nettopp på grunn av det jeg har skrevet over. Det kommer mye an på eieren og ikke minst avstamming. Vurderer du en AA råder jeg deg til å kontakte flere oppdrettere og ikke bestemme deg for det første som dukker opp. Det kommer flere og flere kull pr år nå, så man trenger ikke vente så alt for lenge for å få det man er på jakt etter.

En annen ting; De sikler ikke! -Men fy som de søler når de drikker vann. Fyller munnen med vann og går videre med vannstrålen ut av munnvikene, men for oss er det en liten bagatell ift alt annet vi trives så godt med ang disse hundene. Etter å ha hatt alt ifra Nuffe til Am.St.Terrier, Schãfer og Sibirian Husky, kan jeg ikke tenke meg en annen rase. For orden skyld kan jeg nevne at vi har to barn på hhv snart 3 år og 6 år, som våre hunder går kjempebra sammen med. I nabolaget vårt skulle man tro det var en barnehage, det går barn ut og inn her hele dagen, noe som hundene synes er veldig gøy -enda mer kos og oppmerksomhet :P

.........og jeg skulle fatte meg i korthet he he he

Bare spør om det er mer du lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Tusen takk Bee, spennende å lese!

Vurderer rasen som en fremtidig hund, kanskje når jeg flytter ut eller i hvertfall blir eldre. Topplisten inneholder jo flere raser, men må innrømme at mange er ganske så urealistiske. Endelig har jeg funnet noe jeg kanskje kan ende opp med :D. Har jo en valp på 6 måneder, og han holder i massevis. Det samme mener nok foreldrene mine og :D

Har nesten alltid vært på utkikk etter en stor hund med et mer eller mindre rolig og vennlig gemytt. Samtidig en hund som kan være med på hva det enn måtte være, og tåle allslags turer godt :D En hund som er menneskeglad og livlig. En tispe av AA hørtes nesten perfekt ut, tatt i betrakting i at vi har hannhund. Liker litt "hete" hunder, men tror ikke jeg kan stille opp når en svær bamse plutselig skal ha tak i nabokatten :P.

I forhold til andre kjæledyr, hvordan er de? Katter som holder til i huset og sånt?

Syns rasen er utrolig nydelig og flott, det var faktisk hundene dine som fikk øynene mine opp for dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at du liker hundene mine. Vi trives i alle fall veldig godt med rasen.

Katter? Husets katt er greit, naboens er ikke greit. De har et godt utvikla jaktinntinkt så man bør holde i båndet om man ser en katt, for å si det slik. Våre er så lett å lese at jeg hittill alltid har oppdaget katten samtidig som dem. Dessuten er de greie i bånd, så ingen problemer hittill.

Det som er litt artig med våre er at da vi hadde kanin kunne den løpe rundt på stuen, imens Mia la seg ned for å få kaninen bort til seg, forså å gi den en real vask. En venn har kaniner og vi besøkte han her om dagen og da var det ikke snakk om å vaske kaninen hans, for å si det slik. Essensen i en Am.Akita; My pack is okay! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...