Gå til innhold
Hundesonen.no

-Trønderbærtene-


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

Takk skal du ha :)

Våre er jo ikke utvokst helt ennå (den ene mer enn den andre pga alder), men normalen på tisper er 61-66 cm og mellom 35 og 45 kg, så ganske store ja.

Edit: Men du spurte kanskje hvor store mine er? Mia (eldste) er 15 md og 63 cm og 38-39 kg. Kayla, 8,5 mnd er 64 cm og 36 kg. Hun ser større ut, mye er pga pelsen, samt at hun er lengre i kroppen og ikke helt satt i kroppen ennå, men det kommer seg når hun vokser i den stor kroppen sin :D

Ofte ser disse hundene større ut enn man kan se for seg på mankehøyde og vekt, fordi de er så brede i brystet og kroppen forøvrig. Vi har hatt en god del forskjellige raser tidligere og for oss er dette den perfekte rasen. For å nevne det så er det ikke en rase for alle. De er store, sterke og viljesterk og behøver en riktig oppdragelse, skjønt enkelte individer (som Mia) "automatisk" blir velopppdragne uten de store anstrengelsene. Behandle de som en venn og gi de mye kos og turer så er de den beste vennen du kan ønske deg, men det krever litt ja. Da vi hadde en`var alt mye lettere selvsagt og tisper er generellt mye enklere å ha med å gjøre enn hanner. Hanner er som regel ikke spesiellt glade i andre hanner. Tispene er mer omgjengelige. De er ikke noen rovdyr, så jeg pleier å si at de som oftest blir hva du gjør dem til :D

Ble litt mer enn du spurte om dette, ble visst litt ivrig jeg :P

Skrevet

Som valper er disse hundene ordentlige søtnoser :wub:

Et av Mia som 5-6 uker

diversekrimskrams002qc5.jpg

Amatør "headshot" av Kayla

nov06083ql7.jpg

Skrevet

Et par bilder av Kayla som storkoser seg i den store mengden av hunder og folk på skipet i helga kommer her :

Tar livet med knusende ro

hamar07033nq9.jpg

Hadde bare matmor fått det båndet vekk fra hodet mitt hadde jeg kanskje ikke flyttet på forfoten :Dhamar07029ii2.jpg

Guest Just me!!
Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Hei!

Jeg skal prøve holde meg kortfattet nå, har en uvane med å skrive ivei når jeg skal fortelle om American Akita. Først kan jeg oppklare at dette er American Akita og ikke Akita, som før het Akita Inu (altså den japanske versjonen. Inu her inne kan nok fortelle deg om Akita`en).

Jeg har skrevet endel i tråden her om hvordan rasen vanligvis er, men kan gjerne fortelle litt om Am.Akia som familehund. De fleste Am.Akita i Norge holdes jo som selskapshunder/familehunder. Det man skal merke seg er at dette er en rase som krever sitt i oppveksten. Dvs innlæring som innkalling og tidlig sosialisering og videre miljøtrening. Av natur er AA en mentalt sterk hund, det er ikke mye som imponerer dem, spesiellt hanner er veldig selvstendige, imens tispene er en litt enklere utgave, dog kan de også som andre raser være litt "tispete". Uansett hvor mye man miljøtrener AA kan du oppleve at den ikke går godt sammen med alle typer hunder, men er vi ikke litt sånn vi mennesker også da? Det er ikke alle vi har lyst til å menges med :P Jeg ser det ikke som noe problem at en`av mine helst holder seg til hunder hun kjenner (dvs ukjente tipser går ikke alltid bra. Ingen aggresivitet, men interessen er ikke til stede). Det er rasetypisk at disse hundene ikke går godt sammen med andre hunder av samme kjønn, dog har vi ikke hatt noe problem med våre.

AA er ypperlige famliehunder dersom eier(ne) er kjent med hund og vet å oppdra hunden rett.

AA er uvanlig tålmodige imot barn i sin familie. Men som andre hunder er de selvsagt ikke et leketøy... De er strekt knyttet til sin famile og mennesker rundt familien. Våre har vokst opp med små barn, men vi lar de selvfølgelig ikke leke alene med de, da AA som unghunder/valper er litt klomsete og raskt kan dytte vesla her hjemme overende. "Jeg går rett frem samme hva jeg støter på" :P Nå er de begge vokst seg eldre og velter ikke barna lenger og oppsøker de for å få kos og klem. (Men vi passer alltid på allikevell) Eldstejenta her er den fremtidige juniorhandler, da hun er med å trener eldste unghunden vår -og det er overraskende å se hvor hunden hører etter jenta.

De trenger moderat med mosjon. Mange som ender opp med AA har vurdert raser som Rotweiler og Malamute før og de jeg hittil har pratet med har ikke angret på valgt sitt.

De liker seg veldig godt ute og kan godt stå ute hele året etter fysikken og pelsen de har. Allikevell vil jeg påstå at de også bør få være inne som andre hunder for å være sammen med familien.

Ulik andre spisshunder bjeffer de meget sjelden og det er jo et pluss :)

Når alt det positive er sagt, må det nevnes at potensielle valpekjøpere men 0 erfaring med hund bør ha en plan om kursing og tett kontakt og veliedning fra oppdretter. Personlig ville jeg nok ikke solgt AA valp som førstegangshund (unntak finnes som alltid), da spesiellt ikke en hann, da de er sterke som bjørner og i møte med andre hunder har de vanskeligere for å holde fokus på annet enn det han vil. Tisper kan også være slik, men i mindre grad.

Noen oppdrettere annonserer valper som en rase for alle, noe jeg ikke er helt enig i, nettopp på grunn av det jeg har skrevet over. Det kommer mye an på eieren og ikke minst avstamming. Vurderer du en AA råder jeg deg til å kontakte flere oppdrettere og ikke bestemme deg for det første som dukker opp. Det kommer flere og flere kull pr år nå, så man trenger ikke vente så alt for lenge for å få det man er på jakt etter.

En annen ting; De sikler ikke! -Men fy som de søler når de drikker vann. Fyller munnen med vann og går videre med vannstrålen ut av munnvikene, men for oss er det en liten bagatell ift alt annet vi trives så godt med ang disse hundene. Etter å ha hatt alt ifra Nuffe til Am.St.Terrier, Schãfer og Sibirian Husky, kan jeg ikke tenke meg en annen rase. For orden skyld kan jeg nevne at vi har to barn på hhv snart 3 år og 6 år, som våre hunder går kjempebra sammen med. I nabolaget vårt skulle man tro det var en barnehage, det går barn ut og inn her hele dagen, noe som hundene synes er veldig gøy -enda mer kos og oppmerksomhet :P

.........og jeg skulle fatte meg i korthet he he he

Bare spør om det er mer du lurer på.

Skrevet

De var kjempefine! Flott farge på Kayla, syns jeg! :)

Ja, fargene hennes er virkelig flotte. Jeg liker kombinasjonen rød/hvit med sorte dekkhår :) Hun blir nok rødere etterhvert.

Guest Just me!!
Skrevet

Tusen takk Bee, spennende å lese!

Vurderer rasen som en fremtidig hund, kanskje når jeg flytter ut eller i hvertfall blir eldre. Topplisten inneholder jo flere raser, men må innrømme at mange er ganske så urealistiske. Endelig har jeg funnet noe jeg kanskje kan ende opp med :D. Har jo en valp på 6 måneder, og han holder i massevis. Det samme mener nok foreldrene mine og :D

Har nesten alltid vært på utkikk etter en stor hund med et mer eller mindre rolig og vennlig gemytt. Samtidig en hund som kan være med på hva det enn måtte være, og tåle allslags turer godt :D En hund som er menneskeglad og livlig. En tispe av AA hørtes nesten perfekt ut, tatt i betrakting i at vi har hannhund. Liker litt "hete" hunder, men tror ikke jeg kan stille opp når en svær bamse plutselig skal ha tak i nabokatten :P.

I forhold til andre kjæledyr, hvordan er de? Katter som holder til i huset og sånt?

Syns rasen er utrolig nydelig og flott, det var faktisk hundene dine som fikk øynene mine opp for dem ;)

Skrevet

Artig at du liker hundene mine. Vi trives i alle fall veldig godt med rasen.

Katter? Husets katt er greit, naboens er ikke greit. De har et godt utvikla jaktinntinkt så man bør holde i båndet om man ser en katt, for å si det slik. Våre er så lett å lese at jeg hittill alltid har oppdaget katten samtidig som dem. Dessuten er de greie i bånd, så ingen problemer hittill.

Det som er litt artig med våre er at da vi hadde kanin kunne den løpe rundt på stuen, imens Mia la seg ned for å få kaninen bort til seg, forså å gi den en real vask. En venn har kaniner og vi besøkte han her om dagen og da var det ikke snakk om å vaske kaninen hans, for å si det slik. Essensen i en Am.Akita; My pack is okay! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...