Gå til innhold
Hundesonen.no

-Trønderbærtene-


Bee

Recommended Posts

Her kommer litt info om herlige tisper, oftest kallt Bærtene mine :D

valpeshowdora0204zr.jpg

6,5mnd

Great Paradise Magic Moment, aka "Mia"

En veldig trivelig ung dame som nettopp har "blitt fostersøster". Debuterer som junior, *krysser fingrene* , i juni på sin første ordinære ustilling.

Litt dårlig med bilder på denne pc`en, men flere kommer :(

Kayla

pups8wks0175rp.jpg

8 Uker

Danti Picture Perfect, aka Kayla. Vår nyeankommende. Skikkelig "rotor", som vi sier :) Bare etter noen dager har hun slått seg til ro og ser ut til å trives. Mer info kommer etterhvert som vi lærer henne å kjenne. Vi har håp om at Kayla skal vokse seg flott nok til at vi kan ha mange år med artigheter i ringen.

Far:

chase23vw.jpg

Mor:

tilley5de.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Takk skal dere ha alle sammen ;)

Skjønne jentene! :icon_redface: Gleder meg til å koosemose med Kayla altså, hun ser så herlig ut :wub: Men de er jo nesten like bamsete som store da, hehe :o

Kayla er en herlig valp. En liten rakker som jeg vil påstå er en håndfull mer enn hva Mia var som helt liten. men det kan jo ha sine årsaker. Mia ble preget av en 7 år gml Husky tispe som ikke gadd å leke, imens Kayla kan leke så mye hun vil for Mias del -dog ikke for meg :) Det er jo begrenset hva vi trener på akkurat nå, men akkurat dette med leking er vi strenge på. Kayla trenger hvile også, selv om hun ikke skjønner det selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

American Akita er en rase jeg er utrolig fasinert av og har veldig lyst på.

(Hadde jeg bare ikke hatt så mangen raser på listen min. ;))

Men det var noen utrolig søte hunder du har. :wub:

Er den rasen veldig vanskelig å trene?

Bare nysgjerrig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz; Takk skal du ha. Din er ikke så verst den heller :) -Show er en rase som er i min gate

Generellt sett er de litt sta og kan oppfattes som tjukke i øra iblant. Derimot er det ikke verre enn at man bruker tid på innlæring og er konsekvent fra starten av. Jeg tror nok det er noen som glemmer at den lille søte bamsen blir en stor bamse med mye egenvilje om man lar de få ture frem som de vil. Det er individuelle forskjeller her også såklart og jeg tror vi har vært "heldig" med hun eldste (enten det eller så har vi trent henne rett, en kombinasjon kanskje?;) De trenger å sosialiseres/miljøtrenes med forskjellige raser i alle aldre for at de skal kunne gå godt sammen med andre av eget kjønn. En annen viktig innlæring er innkalling, de kommer når de kommer, litt som Albert Åberg. Det som derimot er så herlig er jo at en rett trent AA er en veldig trivelig hund du lett blir glad i. Definitvt er rase som passer ypperlig for oss.

Kanskje du kjenner igjen Show i noe av denne beskrivelsen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz; Takk skal du ha. Din er ikke så verst den heller :) -Chow er en rase som er i min gate

Generellt sett er de litt sta og kan oppfattes som tjukke i øra iblant. Derimot er det ikke verre enn at man bruker tid på innlæring og er konsekvent fra starten av. Jeg tror nok det er noen som glemmer at den lille søte bamsen blir en stor bamse med mye egenvilje om man lar de få ture frem som de vil. Det er individuelle forskjeller her også såklart og jeg tror vi har vært "heldig" med hun eldste (enten det eller så har vi trent henne rett, en kombinasjon kanskje?;) De trenger å sosialiseres/miljøtrenes med forskjellige raser i alle aldre for at de skal kunne gå godt sammen med andre av eget kjønn. En annen viktig innlæring er innkalling, de kommer når de kommer, litt som Albert Åberg. Det som derimot er så herlig er jo at en rett trent AA er en veldig trivelig hund du lett blir glad i. Definitvt er rase som passer ypperlig for oss.

Kanskje du kjenner igjen Chow i noe av denne beskrivelsen også?

Det er en perfekt beskrivelse av en Chow ja. :P

Hehe.

Forresten nydelige valpebilder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Kayla vokser som ugress, så nye bilder er på sin plass :D

Holdninga er det ingenting i veien med :P

kayla4mnd6nj.jpg

Løpe, løpe, løpe

kayla4mnd27gx.jpg

Mia og Kayla er som Tuppen og Lillemor :)

10019721dt.jpg

Se, en and! (Jaktinnstinktet er høyst levende hos dem begge)

10019976xa.jpg

Det var dagens bildespam fra oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stor Kayla har blitt! Og så flott! Vakre hunden!

Hvordan gikk det med Mia på NKK Trondheim, forresten? Så dere var påmeldt.

Ja, Kayla er blitt stor på kort tid. Disse hundene vokser jo raskt :)

Ang Mia og NKK Trondheim, så kunne hun lett blitt forveksla med ei ribba høne, slik pelsen hennes var da. Piggsveis! Derfor droppa vi den utstillinga. Nå er pelsen bedre, så vi ser frem til Trondheim Hundefestival :D

Stiller dere der kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...