Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder litt "rasistiske"?


Knøttene

Recommended Posts

Jeg var på tur med Rocky tidligere idag, og møtte en liten gutt. Denne gutten var mildt tilbakestående. Det var bare såvidt synlig, og han oppførte seg relativt normalt.

Han ville gjerne hilse på Rocky, og ettersom Rocky vanligvis er veldig glad i barn så jeg ikke noe problem i det.

Men det var ikke snakk om! Han nektet å gå bort, strittet imot, og gjorde i det hele tatt alt han kunne for å komme seg unna!

Det var helt merkelig, for han gjør aldri sånn ellers. Det var akkurat som om han merket at det var noe spesielt med den gutten.

Tilslutt måtte vi bare gå videre uten å hilse..

Jeg har også merket at han er mye mer skeptisk til menn enn kvinner, og spesielt mørke menn.

Når vi går forbi mørke menn på gata kan han faktisk vike litt ekstra unna.

Det samme med eldre menn. De er tydeligvis skumlere enn vanlige menn..

Er dette typisk for hunder? Synes det er utrolig fascinerende hvordan de plukker opp med en gang noe er annerledes med mennesker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo min hund er også sånn. Noen mennesker er hun mer skeptisk til enn andre. Andre igjen er hun ikke skeptisk til overhodet. Tror det har mye med følelser og hva hunden oppfatter av kroppsspråket. kanskje din hund ikke har hatt så mye omgang med feks mørkhudete eller handicappe før, og dermed blir hunden mer usikker på disse folkene. Jeg bare aksepterer det, og tar hensyn til det og lar hunden gjøre som hun vil blandt disse. Om hun vil hilse eller ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er helt fenomenale på språk og kan plukke opp småting som vi selv ikke kan se engang.

En litt rar gange, rar lukt eller lignende kan gjøre hunden skeptisk til en person hvis det er utenom det "normale".

Det er ofte flere på kurs som spør om hunden dems er rasistisk. Husk at vi mennesker er ganske forkjellige fra kultur til kultur og oppførsel deretter. F.eks i italia kan du stå på bussen å synge høyt og rope til den som sitter bakers på bussen uten at noen reagerer engang. Prøv å gjør det på bussen i norge og se hva slags blikk og respons du får:)

Hunden din er sånn den også. Den er trygg med det den er vant til.

Var en dame en gang som hadde vært i afrika ett år. Der forelsket hun seg helt i en hund som var fantastisk på alle måter mot andre mennesker, hunder osv. Hun valgte å ta den med hjem til norge. Gjett hva den hunden var redd for når den kom til norge? Hvite mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et tema jeg også er nysgjerrig på :) Mine hunder har hatt sine særegenheter også.

Min gamle Basenji knurret når vi passerte mørkhudete menn, og også mørke barn. Ikke mørke kvinner med blafrende sjal??? Litt merkelig synes jeg.

En gang sto en mørk mann på bussholdeplassen når jeg passerte, det var skumring. Plutselig smilte han, bikkja skvatt, begynte å knurre og flekke tenner til stakkars karen ;) Så topper jeg det hele da: Mannen spør: "Ble honnen ditt redd?" og jeg svarer: "Ja, han er mørkredd." Herregud!!! ;) Det begynte å bli mørkt mente jeg jo! Typen så litt snurt ut og jeg oppfatta ikke misforståelsen før lenge etterpå, følte meg litt dum da.

Må få legge til at jeg absolutt ikke er rasist på noe vis (blandafamilie her i gården), derfor følte jeg jo situasjonen enda mer misforstått for typen oppfatta det helt tydelig som en fornærmelse, bare jeg som ikke skjønte det fornærma oppsynet akkurat da **klaske seg oppgitt i panna**

Har også vært borti mange hunder som ikke liker Schäfer, og mange mange Schäfere som absolutt ikke liker visse typer hunder?!? Lille basenji reagerer sterkt på små hvite hunder, er litt tøff liksom, han fins ikke tøff i det hele tatt i noen som helst andre situasjoner. Rasehater kanskje :( Lille basenji foretrekker mannfolk, blir liksom helt over seg av begeistring da. Kjentfolk som fremmedfolk. Alle menn er visst topp :P

Interessant tema hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse eksemplene viser bare hvor viktig det er å la hunden få oppleve så mange ulike hunder og mennesker som mulig i sosialiseringsfasen. Hvem var det som sa noe om at du kan ikke generalisere med en hund? Det er ikke nok å vise valpen ett menneske, én hund, du må vise den alle variasjonene du klarer å få tak i: dverg og kjempe, svart og hvitt, innesluttet og utadvendt etc. Spennende tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo hater narkomaner...

Synd men sant..

Altså..Naboen og kompisene går ofte forbi, og de røyker hasj...

JEg hadde bikkja løs, og fik kakuratt fatt i han før han akulle til og løpe bort..

Og som han knrra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min bjeffer sjeldent, men noen få gamle menn har han bjeffet mot.

Men, husk hvordan gamle folk går, de går jo litt "truende".. (om man ser på hundebevegelser).

Videre, bjeffer han av og til om han føler seg "innesperret" eller "jaget".

Har feks. hendt en gang at han bjeffer på folk som plutselig kommer joggende rundt et hjørne.

Han bjeffer heldigvis ikke så mye, men det er av og til og det er ikke noe morro når det skjer.

Han bjeffet på en dame som var indisk elns.. men hun hadde mye klær på seg og snudde seg plutselig.. så han ble vel skremt.

de bare lo, selv om de skvatt litt (et ektepar).

ellers, er det noen hunder han bjeffer på, men han har aldri bjeffet på de hundene han får hilse på.

om han ikke får hilse på andre hunder, på motsatt side av gaten, er det noen ganger han bjeffer.

men, ja.. skal ikke si jeg klarer å tyde en hund så ****** godt, men jeg tror nok en del hunder sender ut signaler... (sikkert primært de hundene som ikke får møte andre(?)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min min har jo vert på gallopbanen siden jeg har hat henne som valp når hun var 8 uker. har vert der helt siden og kjenner banen som sitt eget hjem. MEN! hun er livredd for all banemanskapet spesielt de som eldre og lukter av alkohol! Og hun går nesten på angrep på de. (det er lit eldre engelske menn og de synes det bare er morsomt om hun napper dem i buksebenet) Hun er jo alltid løs der og dette er et ganske stort problem for meg for hun stikker av og skall løpe etter de men selvfølgelig på trygg avstand da hun er livredd. Snur de seg og går bort følger hun etter og kjefter og så glad for hun har greid å jage dem bort :icon_redface:

Ellers er hun veldig nøye på å knurre for hare livet om noen går over banen mens det er løp. Det synes jeg er kjempe merkelig for hun reagerer ikke på at noen går over banen ellers kun når det er løp, og når det faktisk ikke er lov ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine elsker folk,aldri hatt noen problemer med det altså,og dte e rjeg glad for.Men har me rproblemer med feks ting her hehe..som støvsugeren,den er skummel den,og når jeg trene rpå et litt gammel treningsappaart jeg har,som knirker litt,det er visst også ganske skummelt hehe,men de elsker alt va mennesker,er jo noen som kan kose og leke med dem,så da går dte greit hehe=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund slev, men kjenner jo mange. Og det er flere jeg vet om som plukker seg ut forskjellige kategorier. F.eks:

-Mørke Menn

-Gamle damer

-Barn under 2

osv...

Det er i hvert fall ikke sjelden at hunder plukker seg ut folk, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Ingar skrev i tråden om hva hunder bør tåle... av barn, så handler det om LÆRING.

Noen hunder er maks tolerante av natur; de tror alt er positivt, nær sagt uansett, og det er jo litt enklere da :)

Andre er mer mistenksomme, de er mer vaktsomme, eller de blir fortere redde for nye, fremmede eller annerledes ting. De må man jobbe mer med. Dette vet man jo ofte når man skaffer seg en rase; hadde jeg kjøpt meg en vokterhundrase så hadde jeg vært veldig nøye, men kanskje ikke jeg hadde regnet med tilsvarende jobb dersom jeg hadde valgt flatcoated retriever.

Så er det individ, hva de opplever hos oppdretter og de tidlige månedene. Jeg har noen sjekkpunkter når jeg får valp, og det inkluderer utlendinger av alle sorter - inklusive barn, fordi både utseende og ikke minst adferd kan virke annerledes enn hva vi har rundt oss av familie. Så da oppsøker vi det. Det samme når det gjelder hunder av ymse raser - ikke minst kjempestore hunder, som flere av mine hunder har syntes har vært... underlige.

Det er hauger av tiggere på gata nå, noen av dem narkomane som halvveis sover. Vel, vi gikk bort særlig til de sistnevnte, sa hei, pratet litt, la en tier i koppen, og hundene har fått erfare at dette er greit. Uansett både lukt og adferd. Disse tiggerne er sjelden noen fare, og de er ganske dempet i sin type rus. Fulle folk eller de som er på mer speedgreier liker ingen av mine noe særlig, men det er mer fordi det da gjerne er menn som blir aggressive i fylla eller er overspent og gale - og antagelig også fordi de merker at JEG ikke er nevneverdig begeistret for denslags.... sånn apropos hva de merker av signaler.

Vi trener i forhold til barn som skriker (utsiden av barnehagegjerder er bra), og i forhold til folk i rullestol eller psykisk utviklingshemmede. Ser de en slik en, så får de en godis uten at jeg sier noe, den kommer automatisk. Har virket på en haug hunder hittil...

Hunder "overlever" på å være gode på å lese signaler - både til eier, andre menneskers og ikke minst andre hunders. Kan sverge på at den ene her er "synsk", men den er simpelthen ekstremt observant.... Så jeg kimser aldri av hennes oppfatninger, men passer litt ekstra på - så jeg kan avverge eller roe ting dersom det skulle være noe spesielt.

Som en fyr med stokk som gikk og rotet rundt i søppelkasser nær treningsgjengen. Ene hunden her var veldig obs på ham, så jeg var litt nøye. Joda, etter en liten runde begynte han plutselig å skrike og rope og slå etter en av hundene med en kjepp - han var ikke helt vel bevart, viste det seg, og dét så hunden min fra god avstand. Vi mennesker har jo også en evne til ubevisst observasjon, som vi kanskje ikke bruker - det vi gjerne kaller for "intuisjon", men som like gjerne kan ha med det vi rekker å få sett (hjernen arbeider kjapt vettu) og det vi tidligere har erfart. Det var en fyr som skrev bok om det, den kom på norsk ifjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...