Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriver på utstilling


Kamilla

Recommended Posts

Jeg har ikke vært skriver helt alene enda, men jeg har sittet ved siden av en skriver og skrevet en hel utstillingsdag, pluss at jeg fikk skrive noen alene når den ordentlige skriveren ikke var der. Og jeg syns det var helt ok :D Dommeren, skriveren og ringsekretæren var knallkoselige og dommeren snakker sakte og tydelig. Så jeg hadde en kjempefin dag hvor jeg lærte masse!

Lykke til det går nok helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært skriver to ganger (Retrieverklubbens Open Show her i Trondheim høsten 2004 og labradorspesialen mai 2005). Begge ganger var både dommer og ringsekretær utrolig hyggelige, om det gikk for fort for meg så ventet de til jeg var ferdig med å skrive. Gratis vaffel og brus fikk jeg og! Og bok om labradoren første gangen, og et bilde med labrador på den andre gangen. Tviler på at det er bare i retrievermiljøet de er så hyggelige.

Etter den første klassen kom jeg fort inn i en fast rutine, og det var egentlig utrolig lett å være skriver.

Men en ting er viktig: Husk å ta på deg godt med klær!! Samme om det er mai og vår, masse klær må du ha på deg - for det er forbausende kaldt å sitte stille i fire og en halv time. Ta med deg sitteunderlag, tepper, fingervanter, lue, skjerf, ullgenser og vindtett jakke, så har du i alle fall dekt det mest nødvendige (ja, det høres mye ut, men jeg snakker av erfaring på akkurat det området...).

Jeg lærte mye begge gangene, om systemet og de forskjellige uttrykkene i utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært skriver på Bjerke to år på rad, begge dager. Det gikk veldig fint, så det er ikke noe å grue seg for. Jeg hadde ikke noe greie på utstilling før jeg gjorde dette, så jeg var smånervøs for å tulle med titler og plasseringer, jeg ante jo ikke hva Cert, CK, BIM og BIR osv var, men det gikk veldig greit. :D

Både ringsekretær og dommere var veldig hyggelige og hjelpsomme, selv hun som møtte skikkelig fyllesyk søndagen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...