Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du lært hunden "Nei!"


Wheaten terrier

Recommended Posts

Hører hunden ordet nei mens den er i full gang med å tygge tøffel, vil den lære at å tygge tøffel heter nei. Siden blir den straffet for å tygge tøffel sammtidig som man forstsetter å si nei som for hunden betyr "tygg tøffel" Klart hunden lærer etterhvert, men en lang omvei

Ja, det kan være, hvis man bare står og sier "nei". Men det ville jo være idiotisk. Dette har funket fint på Fant: Fant tygger tøffel, jeg tar tøffel vekk IDET jeg sier nei. Da betyr "nei": avbryt handling. Funker her hvertfall.

Fant er forøvrig veldig vár på tonefallet mitt, som mange andre nevner her. Sier mer e e, eller kremter mer enn jeg sier "nei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

För mig är "nej" ett kommando, inte en bestraffning. Precis som med allt annat, så lägger jag på signalen när jag har beteendet. Innan man börjar träningen, måste man också ha en idé om vad ordet ska innebära. Hundar förstår ju som bekant inte svenska. För mig är "nej" en signal om att hunden behöver utöva lite självkontroll. Den första inlärningen började vid matskålen. Missy lärde sig att sitta (utan kommando) medan jag ställde ner matskålen. Där satt hon tills jag sa "varsågod". När det var stabilt, så la jag på kommando "nej", när jag satte ner matskålen. Om hon satt kvar, belönade jag med "varsågod"

Vi jobbade också på självkontrol, eller doggie-zen, i andra situationer. Hon stannade innan vi gick ut genom dörren. Hon stannade när jag tog av halsbandet ute på promenad. Hon kunde behärska sig och inte ta en slängd boll. I alla de situationerna la jag på kommando "nej". För det mesta belönade jag med "varsågod". I vardagen är det ju ofta så att man inte kan belöna med "varsågod", då fick hon istället belöning från mig, om jag tyckte att det var en utmanande situation. I enkla situationer - dörrar, doftfläckar etc., så fick hon inte alltid belöning.

Det är viktigt att man har kontroll på situationen, speciellt i början. Om man börjar vid tex. matskålen, där man har kontroll och alltid kan lyfta upp den igen, så kan man inte misslyckas. Om Missy bröt mot "nej"-kommandot, så försvann det hon ville ha. Dörren stängdes, matskålen flög upp i luften, någon plockade upp leksaken... Jag tror att Missy är ganska övertygad om att matte kan trolla, att jag har kontroll på alla tillgångar. Hon är nog uppriktigt övertygad om att rådjuren går upp i rök om hon sticker trots "nej". För att få den effekten kan man inte använda "nej" om man inte är säker på att lyckas, eller har kontroll över hunden eller förstärkarna. Det gäller oavsett metod. Är hunden så långt bort att du inte kan korrigera den och hunden sticker, så genomskådar den snabbt ett "nej" inlärt med obehag också.

Jag har inte använt kommandot speciellt mycket med Missy, det finns ju så många andra kommandon som dessutom berättar för henne vad hon ska göra. Inkallningen har alltid suttit som en smäck, namnet har räckt i många situationer. För några dagar sedan började jag jobba lite med nej igen. Övningarna kan till exempel vara att jag slänger godbitar på marken. Ibland säger jag ingenting (och då får hon ta dem), ibland säger jag "nej" och då är de förbjudna. I början är jag schysst och säger "nej" innan jag kastar. När hon blir duktigare gör jag det svårare och säger det medan hon är på väg. Till slut kanske jag säger det i samma ögonblick som hon öppnar munnen över godbiten (vilket jag misslyckades med en gång och fick lugnt skaka frolicbiten ur munnen på en något förvånad mus). Skulle hon bryta nejet är det viktigt att jag kan vara snabbare än henne och tex. sätta foten på godbiten. Med bollar och leksaker är det samma koncept. Det kan vara bra att ha någon som kan plocka bort bollen om hunden tjuvar. Själv kör jag mer risksport-varianten och försöker gå så långsamt fram att jag kan lita på hunden.

Med nästa hund kommer jag istället att lära in kommandot "gone away". Dels för att det är ett kommando som används av en del engelsmän i spanieljakten. Dels för att jag tycker att det på ett bättre beskriver vad det är jag menar. Andra fördelar är att det är lättare att säga på ett trevligt sätt och att man slipper få menande blickar ("jaja... positiv träning...") från folk som inte fattar. Med den hunden kommer jag också vara med noggrann med att hon verkligen kan släppa belöningen med hela sin själ. Till exempel släppa en apport som faller helt, och jaga i en annan terräng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan være, hvis man bare står og sier "nei". Men det ville jo være idiotisk. Dette har funket fint på Fant: Fant tygger tøffel, jeg tar tøffel vekk IDET jeg sier nei. Da betyr "nei": avbryt handling. Funker her hvertfall.

Fant er forøvrig veldig vár på tonefallet mitt, som mange andre nevner her. Sier mer e e, eller kremter mer enn jeg sier "nei".

Hvorfor da bruke en slik dobbelbetydning? Poenget er jo at hunden faktisk får utført handlig. Den tygger tøffel(bytte) og forsterker seg selv. For effektiv læring må et nei, med tilhørende konsekvens ikke komme når hunden HAR tygd tøffel, men er på vei til å gjøre det. Straffer man et "har gjort" vil det muligens bli mer negativt å stoppe handlingen en å begynne? Timing har altså alt å si. Men uansett så vil jo hunden lære, men det er her snakk om mer effektiv læring da. Ellers syns jeg Fanny forklarte det fint. Det klassiske eksempelet er jo den ødelagte sofaputen man kommer hjem til.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder sier da "nei" eller "stopp" eller "se opp" sjøl? Er nå det jeg tror de gjør her i huset...

Eldstehunden her er en bestemt dame, og hun har et helt eget type "advarselsbjeff" som kommer kort og veltimet - og som hun bruker i ulike situasjoner.

- Er det en fremmed hund på vei bort, enten til henne eller til den andre hunden som hun synes burde holde seg litt vekk, så kommer det et kjapt wuff. Er det en normalt språksikker hund, så ser den på henne - stopper, og går unna, eller går saktere og mer høflig.

- Er minsten igang med å "ordne" litt for mye med lekre damer, eller litt for intens rundt en yngre hannhund/valp som helt klart ikke er noen fare, så kommer det samme wuff. Og så ser han på henne, og roer seg.

Og hører de ikke... de som wuffet er rettet mot, ja, så følger hun det opp. For å si det slik. Tilpasset situasjonen. Og med EN GANG alt er greit, så er hun like blid. Dette har jeg studert nå gjennom flere år, og det er utrolig fascinerende. Nå er det blitt slik, at hvis jeg hører wuffet, som godt kan komme fra lang avstand siden hun følger så godt med - så sjekker jeg situasjonen rundt oss, og gjett om hun alltid har rett; da er det noe på gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor da bruke en slik dobbelbetydning? Poenget er jo at hunden faktisk får utført handlig. Den tygger tøffel(bytte) og forsterker seg selv. For effektiv læring må et nei, med tilhørende konsekvens ikke komme når hunden HAR tygd tøffel, men er på vei til å gjøre det. Straffer man et "har gjort" vil det muligens bli mer negativt å stoppe handlingen en å begynne? Timing har altså alt å si. Men uansett så vil jo hunden lære, men det er her snakk om mer effektiv læring da. Ellers syns jeg Fanny forklarte det fint. Det klassiske eksempelet er jo den ødelagte sofaputen man kommer hjem til.

Jeg synes du kompliserer dette med trening av hund noe så vanvittig Ingar, at skulle man følge alt du sier rett ut kan ikke hunden noen ting før den er død... Vi får håpe det bare er i teorien du gjør det, og ikke i praksis.

Så et lite spørsmål: er hunder bevisst hva et navn er ?

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du kompliserer dette med trening av hund noe så vanvittig Ingar, at skulle man følge alt du sier rett ut kan ikke hunden noen ting før den er død... Vi får håpe det bare er i teorien du gjør det, og ikke i praksis.

Så et lite spørsmål: er hunder bevisst hva et navn er ?

Siri

Eller forenkler det? Kommer an på hvordan man ser på det og jeg er stadig tilbake til de enkelte del - momenter. De aller fleste av mine elever kommenterer at de ikke ante at det var så enkelt og logisk å trene hund. Å ja hunder er bevisst på hva de enkelte momenter heter..når de har lært dem. Men jeg må jo legge til at jeg ikke aner hva som foregår oppe i hodet på en hund og hvordan de "oppfatter" ting. Jeg observerer hva som virker raskere en annet og ser at hunder får et forholdt til ord.Hvordan skal man ellers lære hunden å hente brus i kjøleskapet for så å gå tilbake å lukke døren? Et godt eksempel på forenkling i innlæringen og skulle man bare brukt vanlig sunn fornuft, tror jeg veien hadde blitt en smule lengre. Jeg tror Merete brukte 1 uke på oppgaven.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor da bruke en slik dobbelbetydning? Poenget er jo at hunden faktisk får utført handlig. Den tygger tøffel(bytte) og forsterker seg selv. For effektiv læring må et nei, med tilhørende konsekvens ikke komme når hunden HAR tygd tøffel, men er på vei til å gjøre det. Straffer man et "har gjort" vil det muligens bli mer negativt å stoppe handlingen en å begynne? Timing har altså alt å si. Men uansett så vil jo hunden lære, men det er her snakk om mer effektiv læring da. Ellers syns jeg Fanny forklarte det fint. Det klassiske eksempelet er jo den ødelagte sofaputen man kommer hjem til.

Så du mener hunden ikke lærer å la være, men å stoppe når den først gjør noe?

Hvis det er det du mener, så tar du feil.

"Nei" her i huset fungerer sånn:

1. Hunden slutter med den driver med

2. Lar være å gjøre det den har tenkt til

3. Lar være å gjøre ting som ikke er lov, punktum.

Da skal du sikkert mene at om dette fungerte, så hadde jeg ikke behøvd å si nei lenger, fordi hundene hadde lært at det og det ikke var lov. Til det kan jeg ikke si annet enn at enkelte ting slutter de med, andre ting er for morsomme å prøve seg på. I tillegg er det stadig nye spillopper som de må prøve ut.

Apropos "nei", jeg har dårlig erfaring med avledning når det gjelder f.eks. ting som ikke er lov å tygge på. Om jeg ikke kan tilby noe som er permanent mer interessant, fungerer det bare i svært kort tid. Er vel forskjellig fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener hunden ikke lærer å la være, men å stoppe når den først gjør noe?

Hvis det er det du mener, så tar du feil.

"Nei" her i huset fungerer sånn:

1. Hunden slutter med den driver med

2. Lar være å gjøre det den har tenkt til

3. Lar være å gjøre ting som ikke er lov, punktum.

Da skal du sikkert mene at om dette fungerte, så hadde jeg ikke behøvd å si nei lenger, fordi hundene hadde lært at det og det ikke var lov. Til det kan jeg ikke si annet enn at enkelte ting slutter de med, andre ting er for morsomme å prøve seg på. I tillegg er det stadig nye spillopper som de må prøve ut.

Apropos "nei", jeg har dårlig erfaring med avledning når det gjelder f.eks. ting som ikke er lov å tygge på. Om jeg ikke kan tilby noe som er permanent mer interessant, fungerer det bare i svært kort tid. Er vel forskjellig fra hund til hund.

Å begynne på noe er veldig ofte et helt annet moment en å avslutte.

Du sier: hunden slutter med det den driver med.

Ja men da har den drevet med det og det er selvforserkende i seg selv og må da sees opp i mot hvor selvforserkende det er å la det være. Om fordelen ved å la tøffelen være er sterkere en å tygge den, så er det effektivt. Å unngå straff er her en fordel for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å begynne på noe er veldig ofte et helt annet moment en å avslutte.

Du sier: hunden slutter med det den driver med.

Ja men da har den drevet med det og det er selvforserkende i seg selv og må da sees opp i mot hvor selvforserkende det er å la det være. Om fordelen ved å la tøffelen være er sterkere en å tygge den, så er det effektivt. Å unngå straff er her en fordel for hunden.

Jeg sier at en av tre ting skjer. Noen ting har de sluttet helt med, som resultat av at de har fått beskjed om at det ikke er lov ("nei" når de gjør det). Andre ting prøver de seg fremdeles på, og da avbrytes de enten når de gjør det, eller før de får sjansen, avhengig av om de følges med på der og da eller ikke.

Hva mener du med "selvforsterkende" egentlig? Dette er et sånt begrep jeg holder meg unna, så du får unnskylde om jeg virker som en idiot. Tøffelen er en belønning i seg selv? Selvsagt er den det, ellers ville jo ikke hunden giddet å tygge på den.

Hva er det egentlig du skal frem til her? På godt, vanlig norsk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at en av tre ting skjer. Noen ting har de sluttet helt med, som resultat av at de har fått beskjed om at det ikke er lov ("nei" når de gjør det). Andre ting prøver de seg fremdeles på, og da avbrytes de enten når de gjør det, eller før de får sjansen, avhengig av om de følges med på der og da eller ikke.

Hva mener du med "selvforsterkende" egentlig? Dette er et sånt begrep jeg holder meg unna, så du får unnskylde om jeg virker som en idiot. Tøffelen er en belønning i seg selv? Selvsagt er den det, ellers ville jo ikke hunden giddet å tygge på den.

Hva er det egentlig du skal frem til her? På godt, vanlig norsk?

Det er klart at det virker slik du gjør det..omsider. Det er snakk om å få til raskere og mer effektiv læring. Men er du fornøyd med slik ting er så...ok! Men sånn generellt...Ja tygge tøffel er belønning for hunden... eller en forsterker. Å la tøffelen være fordi den da unngår straff er også en forsterker. Hvem av dem er sterkest? Om hunden f. eks. velger tøffelen til tross for straffen, så har du ikke straffet den. Velger den så og ikke tygge tøffel, ja da har straffen vært effektiv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det virker slik du gjør det..omsider. Det er snakk om å få til raskere og mer effektiv læring. Men er du fornøyd med slik ting er så...ok!

Jeg synes ikke det tar lang tid i det hele tatt jeg. :)

Hva mener du er det beste da? Du sitter tydeligvis på en genial metode som du ikke vil dele før jeg spør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det tar lang tid i det hele tatt jeg. :)

Hva mener du er det beste da? Du sitter tydeligvis på en genial metode som du ikke vil dele før jeg spør...

Neida langt i fra. Alle og enhver kan lese seg til og sette seg inn i læringspsykologi.. "Klikkertrening for din hund" er en utmerket bok. "Ikke skyt hunden" likeså. Merete Andersen har gitt ut en perle av en bok.."Veien til en Bra Kar". ;) Det er bare å lese til øyet blir stort og vått
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida langt i fra. Alle og enhver kan lese seg til og sette seg inn i læringspsykologi.. "Klikkertrening for din hund" er en utmerket bok. "Ikke skyt hunden" likeså. Merete Andersen har gitt ut en perle av en bok.."Veien til en Bra Kar". ;) Det er bare å lese til øyet blir stort og vått

Jeg kommer nok aldri til å bli en klikker, eller en som benytter "klikkertreningsfilosofien" i alt. Jeg baserer meg i det store og det hele på hva jeg ser virker, og at hunden skal ha det så bra som mulig.

Når "nei" slutter å virke, skal jeg vurdere det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å bli en klikker, eller en som benytter "klikkertreningsfilosofien" i alt. Jeg baserer meg i det store og det hele på hva jeg ser virker, og at hunden skal ha det så bra som mulig.

Når "nei" slutter å virke, skal jeg vurdere det. :)

He he ja at hunden skal ha det så bra som mulig og jeg ville ha mer effektiv læring, var årsaken til at jeg begynte med det. jeg drev med tradisjonell trening i 25 år men nå orker jeg ikke å sjaue så mye med trening, så jeg måtte finne noe lettere om jeg skulle orke å fortsette. Å trene med PS er mye mer slitsomt, men så lenge helsa holder så...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har lært nei,og de hører på det hver gang jeg sier det..ser ikke noe galt i å se nei til hunden om dne gjør noe galt..hadde ikke klart meg uten tror jeg hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lært henne det, men hun har tatt hintene. Jeg bruker nei og fy! Hvis det er i forbindelse med andre mennesker eller dyr bruker jeg mmmmm i en litt mørkere tone enn ellers :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine pelsdotter kan ordet nei, jeg lærte det inn ved å si strengt nei når de gjorde noe galt og da sluttet de, har lært det inn slik at nei betyr -slutt med det du driver med (eller er i ferd med å gjøre)- også er jeg kjapp med en ny kommando etterpå så hunden får noe annet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...