Gå til innhold
Hundesonen.no

Fadderbarn


Wheaten terrier

Fadderbarn  

22 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      5
    • Nei
      16
    • Familien vår har
      1
    • 0
  2. 2.

    • Plan
      6
    • SOS-barnebyer
      10
    • Andre (isåfall, hvilken?)
      6
    • 0


Recommended Posts

Jeg skal få meg et fadderbarn nå, men er veldig usikker på fra hvilken organisasjon.

De to jeg lurer på er SOS-barnebyer og Plan.

Jeg ønsker å kunne sende et brev eller to i året uten at det blir for mye bry med oversetting og div. for organisasjonen.

Noen andre som har fadderbarn som kan komme med synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fadderbarn fra Plan. Får tegninger og brev av han ett par ganger i året. Kjempekoselig... :-) Har nå hatt han i 7 år, så han begynner å bli stor.

De har i tillegg en nettside (husker ikke adr. her og nå) der man kan gå inn å skrive brev til sitt fadderbarn, samt kjøpe små gaver. Mer lettvindt kan det ikke bli. Jeg sender han brev 2 ganger i året, og gave 1 gang sånn ca.

Plan er og flinkt til å opplyse om hva som blir gjort med pengene de forskjellige stedene. Får plan-posten noen ganger i året, samt en oppdatert info med bilder på fadderbarnet. Fadderbarnet mitt koster 600,- hver 3. mnd, så det er ikke store kostnaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to. En i Plan Norge og en i Sos barnebyer.

Men jeg sa opp når vi kjøpte oss hus. Kosta meg jo nesten 500,- i mnd så...

Jeg vil anbefale Plan Norge. De var jeg mest fornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fadderbarn i Chile, en liten gutt på 1 1/2 år :icon_redface: Gjennom SOS- barnebyer.

Vi betaler 225 i mnd (autotrekk) og dekker da det nødvendige for ham. For oss er det penger som vi ikke hadde merket uansett, en bensinskvett eller noen pakker røyk liksom.

Vi får bilder og små notater/kort om hvordan han har det et par ganger i året.

Siden han bare er en liten tass enda har vi bare fått info og bilder en gang enda.

Det koster så lite, og er av så enorm betydning, så for oss var det ikke noe å tenke lenge på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke, men har veldig lyst på. Det er bare en ting jeg lurer på. Jeg ser ofte reklame for Plan og slik på hjemmesider (vg, dagbladet++), dette må jo koste endel ? Går mye av det dere betaler inn til det? De må jo få pengene fra en plass... Eller er det andre måter de får "reklame penger" fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plan er jo en enormt stor organisasjon, større enn SOS-barnebyer, og de bruker veldig mye penger på markedsføring, som organisasjonen betaler regner jeg med.

SOS-barnebyer er mindre og bruker det meste av de får på barnebyene og ikke så mye på markedsføring.

Som jeg har oppfattet det.

Men en ting som skiller dem er at SOS jobber med foreldreløsebarn som får bo i en barneby, gå på skole og få en familie.

Plan jobber med barn i familier, at landsbyen de bor i kan få en brønn f.eks. eller andre ting som angår det barnet og familien hans/hennes.

Begge har gode hjemmesider, men Plan har en bedre side enn SOS.

Hos Plan koster det 240,- i mnd

Hos SOS koster det 225,- i mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en kompis av meg sa: jeg vet hvilke biler lederne av de organisasjonene kjører....... Vet ikke hvilken av organisasjonene som tar minst selv og lar mest gå videre, tror det skal være skrevet en del om det rundtforbi. Tenk på ververne de har gående ute på timebetaling+provisjon, ledere, reklamefilmer, plakater, annonser etc.

Samtidig, hvilke andre måter finnes det å hjelpe på? Man er på en måte prisgitt de alternativene som finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...