Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening.


ida

Recommended Posts

Skrevet

I går lot jeg datteren min gå ut og gjemme seg bak en granhekk på lekeplassen borti gata her. Så fikk Fibi på selen og søkslina. Vi gikk ut på gårdsplassen: Utgangsstilling og "værsågod, finn Ingvild". Fibi satte nesa i bakken og snøftet avgårde. (Ja, hun snøfter når hun bruker nesa skikkelig :) ). Hun kikket såvidt opp da vi kom opp på veien, som for å spørre vilken retning hun skulle ta. Jeg lot henne finne det ut selv og hun snuste litt fram og tilbake og valgte riktig etter to sekunder. Hun føyk som et lyn bortover gata med nesa i bakken. Så tok hun av der hvor vi hadde avtalt at Ingvild skulle gå og sveivet over hele plenen og rett på målet!!! :) Dette er bare kjempegøy! Må også nevne at det ligger en barnehage ved denne lekeplassen. Fibi enset ikke ungene i det hele tatt! Er man på jobb, så er man på jobb!

Når vi trener alene, binder jeg henne bak et eller annet, så hun ikke kan se hvor jeg går. Så tråkker jeg over f.eks fotballbanen og inn i noe kratt og gjemmer et objekt under litt løv, eller noe. Legger inn en sving eller to, så det ikke bare er å gå rett på! Hun har 100% mestring!

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

I skogen tør jeg ikke å legge funnet så langt unna, for hun sitter og pistrer og "gleder" seg. For en vanlig turgåer er jeg redd det ser ut som det sitter en forlatt hund og gråter og kanskje de vil ta henne med seg! Dermed blir utfordringen heller ikke så stor for henne.

Tror dere kanskje tiden er inne for at jeg bør gå ned og legge ut gjenstander før jeg tar med henne. Da blir det jo to turer på meg. Hurra (eh) :) .

På forhånd takk for hjelpen.

Skrevet

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

Hva om du tråkker i en stor bue tilbake igjen til henne da? Ville i hvert fall forsøkt så langt det var mulig å ikke tråkke fram og tilbake... :)

Skrevet

OK. Det var jo det jeg gjorde i snøen i vinter. Men da foregikk alt i mye mindre målestokk! Takk for tipset! Skal ut og prøve nå med en gang! :rolleyes:

Skrevet

Ja ja. Et svar er bedre enn ingen... Vi gikk ut i regnet, vi og jeg tjora den lille damen bak kjosken på fotballbana, så hun ikke skulle se hvor jeg gikk. La ut to baller med ca 50 meters avstand på en ca 200 - metersrunde. Gjemte dem under litt løv og slikt. På det tredje og siste stedet la jeg to tørrfiskgodbiter. (De er beregnet på katt og stinker(!)). Klatret over gjerdet og hentet en hund som selvfølgelig ville begynne søket der jeg kom i fra! jeg sto og ventet til nesa gikk i riktig retning og på et par minutter var ballene i min lomme og stinkefisken i gullets mage!

Vi gikk et stykke og gjentok suksessen i en liten skog. Hun tok fort det nye med at hun skulle fortsette søket etter første funnet! Morsomt.

I morgen får jeg ta med tre baller i lomma, kanskje...

Takk for tipset!

Skrevet

He he. Tror jeg må alliere meg med noen, ja. Hadde vært morsomt å øke kravene i takt med mestring. Hun lærer liksom fortere enn jeg klarer å henge med. Siden jeg driver og pusler med dette for meg selv, har jeg ingen oppskrift heller og absolutt null erfaring fra tidligere bikkjer. (Hva dreiv jeg med med dem, tro??) :rolleyes: . Nei, nå skal jeg lese den artikkelen! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...