Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening.


ida

Recommended Posts

Skrevet

I går lot jeg datteren min gå ut og gjemme seg bak en granhekk på lekeplassen borti gata her. Så fikk Fibi på selen og søkslina. Vi gikk ut på gårdsplassen: Utgangsstilling og "værsågod, finn Ingvild". Fibi satte nesa i bakken og snøftet avgårde. (Ja, hun snøfter når hun bruker nesa skikkelig :) ). Hun kikket såvidt opp da vi kom opp på veien, som for å spørre vilken retning hun skulle ta. Jeg lot henne finne det ut selv og hun snuste litt fram og tilbake og valgte riktig etter to sekunder. Hun føyk som et lyn bortover gata med nesa i bakken. Så tok hun av der hvor vi hadde avtalt at Ingvild skulle gå og sveivet over hele plenen og rett på målet!!! :) Dette er bare kjempegøy! Må også nevne at det ligger en barnehage ved denne lekeplassen. Fibi enset ikke ungene i det hele tatt! Er man på jobb, så er man på jobb!

Når vi trener alene, binder jeg henne bak et eller annet, så hun ikke kan se hvor jeg går. Så tråkker jeg over f.eks fotballbanen og inn i noe kratt og gjemmer et objekt under litt løv, eller noe. Legger inn en sving eller to, så det ikke bare er å gå rett på! Hun har 100% mestring!

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

I skogen tør jeg ikke å legge funnet så langt unna, for hun sitter og pistrer og "gleder" seg. For en vanlig turgåer er jeg redd det ser ut som det sitter en forlatt hund og gråter og kanskje de vil ta henne med seg! Dermed blir utfordringen heller ikke så stor for henne.

Tror dere kanskje tiden er inne for at jeg bør gå ned og legge ut gjenstander før jeg tar med henne. Da blir det jo to turer på meg. Hurra (eh) :) .

På forhånd takk for hjelpen.

Skrevet

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

Hva om du tråkker i en stor bue tilbake igjen til henne da? Ville i hvert fall forsøkt så langt det var mulig å ikke tråkke fram og tilbake... :)

Skrevet

OK. Det var jo det jeg gjorde i snøen i vinter. Men da foregikk alt i mye mindre målestokk! Takk for tipset! Skal ut og prøve nå med en gang! :rolleyes:

Skrevet

Ja ja. Et svar er bedre enn ingen... Vi gikk ut i regnet, vi og jeg tjora den lille damen bak kjosken på fotballbana, så hun ikke skulle se hvor jeg gikk. La ut to baller med ca 50 meters avstand på en ca 200 - metersrunde. Gjemte dem under litt løv og slikt. På det tredje og siste stedet la jeg to tørrfiskgodbiter. (De er beregnet på katt og stinker(!)). Klatret over gjerdet og hentet en hund som selvfølgelig ville begynne søket der jeg kom i fra! jeg sto og ventet til nesa gikk i riktig retning og på et par minutter var ballene i min lomme og stinkefisken i gullets mage!

Vi gikk et stykke og gjentok suksessen i en liten skog. Hun tok fort det nye med at hun skulle fortsette søket etter første funnet! Morsomt.

I morgen får jeg ta med tre baller i lomma, kanskje...

Takk for tipset!

Skrevet

He he. Tror jeg må alliere meg med noen, ja. Hadde vært morsomt å øke kravene i takt med mestring. Hun lærer liksom fortere enn jeg klarer å henge med. Siden jeg driver og pusler med dette for meg selv, har jeg ingen oppskrift heller og absolutt null erfaring fra tidligere bikkjer. (Hva dreiv jeg med med dem, tro??) :rolleyes: . Nei, nå skal jeg lese den artikkelen! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...