Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening.


ida

Recommended Posts

Skrevet

I går lot jeg datteren min gå ut og gjemme seg bak en granhekk på lekeplassen borti gata her. Så fikk Fibi på selen og søkslina. Vi gikk ut på gårdsplassen: Utgangsstilling og "værsågod, finn Ingvild". Fibi satte nesa i bakken og snøftet avgårde. (Ja, hun snøfter når hun bruker nesa skikkelig :) ). Hun kikket såvidt opp da vi kom opp på veien, som for å spørre vilken retning hun skulle ta. Jeg lot henne finne det ut selv og hun snuste litt fram og tilbake og valgte riktig etter to sekunder. Hun føyk som et lyn bortover gata med nesa i bakken. Så tok hun av der hvor vi hadde avtalt at Ingvild skulle gå og sveivet over hele plenen og rett på målet!!! :) Dette er bare kjempegøy! Må også nevne at det ligger en barnehage ved denne lekeplassen. Fibi enset ikke ungene i det hele tatt! Er man på jobb, så er man på jobb!

Når vi trener alene, binder jeg henne bak et eller annet, så hun ikke kan se hvor jeg går. Så tråkker jeg over f.eks fotballbanen og inn i noe kratt og gjemmer et objekt under litt løv, eller noe. Legger inn en sving eller to, så det ikke bare er å gå rett på! Hun har 100% mestring!

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

I skogen tør jeg ikke å legge funnet så langt unna, for hun sitter og pistrer og "gleder" seg. For en vanlig turgåer er jeg redd det ser ut som det sitter en forlatt hund og gråter og kanskje de vil ta henne med seg! Dermed blir utfordringen heller ikke så stor for henne.

Tror dere kanskje tiden er inne for at jeg bør gå ned og legge ut gjenstander før jeg tar med henne. Da blir det jo to turer på meg. Hurra (eh) :) .

På forhånd takk for hjelpen.

Skrevet

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

Hva om du tråkker i en stor bue tilbake igjen til henne da? Ville i hvert fall forsøkt så langt det var mulig å ikke tråkke fram og tilbake... :)

Skrevet

OK. Det var jo det jeg gjorde i snøen i vinter. Men da foregikk alt i mye mindre målestokk! Takk for tipset! Skal ut og prøve nå med en gang! :rolleyes:

Skrevet

Ja ja. Et svar er bedre enn ingen... Vi gikk ut i regnet, vi og jeg tjora den lille damen bak kjosken på fotballbana, så hun ikke skulle se hvor jeg gikk. La ut to baller med ca 50 meters avstand på en ca 200 - metersrunde. Gjemte dem under litt løv og slikt. På det tredje og siste stedet la jeg to tørrfiskgodbiter. (De er beregnet på katt og stinker(!)). Klatret over gjerdet og hentet en hund som selvfølgelig ville begynne søket der jeg kom i fra! jeg sto og ventet til nesa gikk i riktig retning og på et par minutter var ballene i min lomme og stinkefisken i gullets mage!

Vi gikk et stykke og gjentok suksessen i en liten skog. Hun tok fort det nye med at hun skulle fortsette søket etter første funnet! Morsomt.

I morgen får jeg ta med tre baller i lomma, kanskje...

Takk for tipset!

Skrevet

He he. Tror jeg må alliere meg med noen, ja. Hadde vært morsomt å øke kravene i takt med mestring. Hun lærer liksom fortere enn jeg klarer å henge med. Siden jeg driver og pusler med dette for meg selv, har jeg ingen oppskrift heller og absolutt null erfaring fra tidligere bikkjer. (Hva dreiv jeg med med dem, tro??) :rolleyes: . Nei, nå skal jeg lese den artikkelen! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...