Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening.


ida

Recommended Posts

I går lot jeg datteren min gå ut og gjemme seg bak en granhekk på lekeplassen borti gata her. Så fikk Fibi på selen og søkslina. Vi gikk ut på gårdsplassen: Utgangsstilling og "værsågod, finn Ingvild". Fibi satte nesa i bakken og snøftet avgårde. (Ja, hun snøfter når hun bruker nesa skikkelig :) ). Hun kikket såvidt opp da vi kom opp på veien, som for å spørre vilken retning hun skulle ta. Jeg lot henne finne det ut selv og hun snuste litt fram og tilbake og valgte riktig etter to sekunder. Hun føyk som et lyn bortover gata med nesa i bakken. Så tok hun av der hvor vi hadde avtalt at Ingvild skulle gå og sveivet over hele plenen og rett på målet!!! :) Dette er bare kjempegøy! Må også nevne at det ligger en barnehage ved denne lekeplassen. Fibi enset ikke ungene i det hele tatt! Er man på jobb, så er man på jobb!

Når vi trener alene, binder jeg henne bak et eller annet, så hun ikke kan se hvor jeg går. Så tråkker jeg over f.eks fotballbanen og inn i noe kratt og gjemmer et objekt under litt løv, eller noe. Legger inn en sving eller to, så det ikke bare er å gå rett på! Hun har 100% mestring!

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

I skogen tør jeg ikke å legge funnet så langt unna, for hun sitter og pistrer og "gleder" seg. For en vanlig turgåer er jeg redd det ser ut som det sitter en forlatt hund og gråter og kanskje de vil ta henne med seg! Dermed blir utfordringen heller ikke så stor for henne.

Tror dere kanskje tiden er inne for at jeg bør gå ned og legge ut gjenstander før jeg tar med henne. Da blir det jo to turer på meg. Hurra (eh) :) .

På forhånd takk for hjelpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

Hva om du tråkker i en stor bue tilbake igjen til henne da? Ville i hvert fall forsøkt så langt det var mulig å ikke tråkke fram og tilbake... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ja. Et svar er bedre enn ingen... Vi gikk ut i regnet, vi og jeg tjora den lille damen bak kjosken på fotballbana, så hun ikke skulle se hvor jeg gikk. La ut to baller med ca 50 meters avstand på en ca 200 - metersrunde. Gjemte dem under litt løv og slikt. På det tredje og siste stedet la jeg to tørrfiskgodbiter. (De er beregnet på katt og stinker(!)). Klatret over gjerdet og hentet en hund som selvfølgelig ville begynne søket der jeg kom i fra! jeg sto og ventet til nesa gikk i riktig retning og på et par minutter var ballene i min lomme og stinkefisken i gullets mage!

Vi gikk et stykke og gjentok suksessen i en liten skog. Hun tok fort det nye med at hun skulle fortsette søket etter første funnet! Morsomt.

I morgen får jeg ta med tre baller i lomma, kanskje...

Takk for tipset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Tror jeg må alliere meg med noen, ja. Hadde vært morsomt å øke kravene i takt med mestring. Hun lærer liksom fortere enn jeg klarer å henge med. Siden jeg driver og pusler med dette for meg selv, har jeg ingen oppskrift heller og absolutt null erfaring fra tidligere bikkjer. (Hva dreiv jeg med med dem, tro??) :rolleyes: . Nei, nå skal jeg lese den artikkelen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...