Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening.


ida

Recommended Posts

I går lot jeg datteren min gå ut og gjemme seg bak en granhekk på lekeplassen borti gata her. Så fikk Fibi på selen og søkslina. Vi gikk ut på gårdsplassen: Utgangsstilling og "værsågod, finn Ingvild". Fibi satte nesa i bakken og snøftet avgårde. (Ja, hun snøfter når hun bruker nesa skikkelig :) ). Hun kikket såvidt opp da vi kom opp på veien, som for å spørre vilken retning hun skulle ta. Jeg lot henne finne det ut selv og hun snuste litt fram og tilbake og valgte riktig etter to sekunder. Hun føyk som et lyn bortover gata med nesa i bakken. Så tok hun av der hvor vi hadde avtalt at Ingvild skulle gå og sveivet over hele plenen og rett på målet!!! :) Dette er bare kjempegøy! Må også nevne at det ligger en barnehage ved denne lekeplassen. Fibi enset ikke ungene i det hele tatt! Er man på jobb, så er man på jobb!

Når vi trener alene, binder jeg henne bak et eller annet, så hun ikke kan se hvor jeg går. Så tråkker jeg over f.eks fotballbanen og inn i noe kratt og gjemmer et objekt under litt løv, eller noe. Legger inn en sving eller to, så det ikke bare er å gå rett på! Hun har 100% mestring!

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

I skogen tør jeg ikke å legge funnet så langt unna, for hun sitter og pistrer og "gleder" seg. For en vanlig turgåer er jeg redd det ser ut som det sitter en forlatt hund og gråter og kanskje de vil ta henne med seg! Dermed blir utfordringen heller ikke så stor for henne.

Tror dere kanskje tiden er inne for at jeg bør gå ned og legge ut gjenstander før jeg tar med henne. Da blir det jo to turer på meg. Hurra (eh) :) .

På forhånd takk for hjelpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kan være litt dumt, er at jeg jo tråkker tilbake i mitt eget spor for å hente henne, slik at hun begynner søket der sporet er ferskest. Det unngår vi jo når hun skal finne mennesker.

Hva om du tråkker i en stor bue tilbake igjen til henne da? Ville i hvert fall forsøkt så langt det var mulig å ikke tråkke fram og tilbake... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ja. Et svar er bedre enn ingen... Vi gikk ut i regnet, vi og jeg tjora den lille damen bak kjosken på fotballbana, så hun ikke skulle se hvor jeg gikk. La ut to baller med ca 50 meters avstand på en ca 200 - metersrunde. Gjemte dem under litt løv og slikt. På det tredje og siste stedet la jeg to tørrfiskgodbiter. (De er beregnet på katt og stinker(!)). Klatret over gjerdet og hentet en hund som selvfølgelig ville begynne søket der jeg kom i fra! jeg sto og ventet til nesa gikk i riktig retning og på et par minutter var ballene i min lomme og stinkefisken i gullets mage!

Vi gikk et stykke og gjentok suksessen i en liten skog. Hun tok fort det nye med at hun skulle fortsette søket etter første funnet! Morsomt.

I morgen får jeg ta med tre baller i lomma, kanskje...

Takk for tipset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Tror jeg må alliere meg med noen, ja. Hadde vært morsomt å øke kravene i takt med mestring. Hun lærer liksom fortere enn jeg klarer å henge med. Siden jeg driver og pusler med dette for meg selv, har jeg ingen oppskrift heller og absolutt null erfaring fra tidligere bikkjer. (Hva dreiv jeg med med dem, tro??) :rolleyes: . Nei, nå skal jeg lese den artikkelen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...