Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg - ei skrulle, men det virker!


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

de får heller tro jeg er litt skrullete eller smårar, de jeg møter på vår vei..Er nå litt snål okke som.. :)

Synes nemlig å merke en tendens til brysking fra Henriks side ved møte med enkelte hunder.

hannhund eller ei, jeg vil ikke ha det sånn. :lol:

Jeg står fremdeles for at kommer det en onding uten bånd løpende rett på klar for angrep, og med eier langt unna eller med manglende kontroll, så løfter jeg bikkja opp.

Jeg etterlater ikke bestevennen min alene for å ordne opp, han har blitt knøvlet nok..

men ,så i stedet for å stresse hale , drta mase , forvente bråk(,som man nok ubevisst ofte gjør)har jeg nå begynt å omtale møtende hunder som om det er noe av det gøyeste dagen har å by på.

" nei, se på den (fyll inn hunderase), du..den var fin vel.."

Og det virker visst.. banana

Og en skal jo ikke glemme, til tross for mange hundeangrep at de aller fleste hunder en møter er trivelige vesener!

Min cavalier er i allefall trivelig! :)

Skrevet

Hvis du er ei skrulle,så er nok jeg og det :) Jeg har bestandig vært sånn med Ike når han får møte andre hunder,og sier akkurat det samme som deg :) " næmmen se på den da,ja var ikke det en fin vovve,ja den var fin ja!" Og selvfølgelig med en meget lys,entusiastisk og lykkelig stemme :lol:

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

Skrevet

Så bra! :)

Å være ei skrulle er bedre enn å være en robot-som ser ned på alle som ikke har en helt perfekt hund!

Selv tror jeg, jeg er ei skrulle, alle ser hvertfall dumt på meg- når hunden gjør du kjempe bra, og jeg i nesten sekund ligger på bakken med hunden :lol:

Men det er en jeg begynner å bli litt irritert på en jeg ofte møter på tur... Han er en sånn robot- og ser på hunden min som den største dusten her i verden :angry2: , bare p.g.a. at jeg har en veldig glad labrador! Som ofte drar i båndet for å hilse på hunder(jobber med saken) :). Han skulle bare visst hvor mye di hundene hans bjeffer når han er på jobb/borte og de står ute! ^_^

Men uansett keep up the good work! :P

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

VOI! ikke rart det virker... Har underbevisst plukket det opp av deg, min hundeguru..

( om enn noe inhabil...) banana banana

Skrevet

Kjempebra! :lol: Når eierne er positive smitter det definitivt over på hundene. Hvilken hund syns vel det blir noe mer trivelig å møte andre hunder når eieren blir pottesur, strammer båndet og begynner å kjefte og smelle både på den andre hunden og dens eier? Litt fjoll og fjas har sikkert positiv effekt, ikke bare på din egen hund, men på hunden som kommer bort også :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...