Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette med ører


TonjeM

Recommended Posts

OK, dette er litt teit men er egentlig noe jeg har undret meg over i åresvis..

Det er dette med stå-ører. Jeg sitter og ser på lille basenji som ligger i dyp dyp søvn - ikke noe spesielt med det. Men jeg blir så fasinert av ørene hennes - en del av meg lurer alltid på hvorfor i all verdens land og rike detter de ikke ned når hun sover! Joda - jeg vet at det har med muskulatur og brusk etc etc - svært god grunn til at de ikke siger nedpå ettersom søvnen gjør sitt intog - men rent visuelt/psykisk så forventer jeg meg liksom å se dem skli langsomt ned og legge seg over ansiktet som et par myke lefser.. Sånn var det med schäferblandingen også - enda mer egentlig for hun hadde et par flotte kjempeører. Det er liksom noe så rart med en helt avslappet bikkje som ligger som et slags bløtdyr utover - men øra er fortsatt på stilk!

Fysiske konstruksjoner er nå artig. Basenjien har jeg veldig moro av - en så elegant og verdig og sirlig og prippen hund - men når hun løper i full fres så kveiler krøllhalen seg delvis ut og det ser ut som hun har en korketrekker opp rompa.. får meg til å smile hver gang (begynner visst å bli gammel - ler like godt av den samme vitsen gang på gang!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søren da! Nå kommer jeg til å sitte å forvente at det skal skje noe med ørene jeg å ;)

Artig filosofering ;) Man skulle jo forvente at ørene sèg sammen hvertfall. Min ser litt ut som en vindskev boeing han når han sover ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo akkurat som våre ører det. Ørene våre síger ikke sammen selv om vi sover pga brusken. Hehe jeg skjønner ike helt hva det er å tenke over jeg for ørene står pga brusk. Hadde det vært muskler derimot......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. :barfy:

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Hmm, kanskje pga de har noen muskler i "bunnen" av ørene slik at de kan veive i vei? Men det passer jo ikke helt heller, basenjien kan vri ørene rundt, krumme dem og legge dem ned når det regner slik at det ikke kommer vann inn.. (Kjære vene.. har visst ikke nok språk til å beskrive "ørebevegelser" fullt ut! Så bare for meg den gjengen av sære øreposisjoner :barfy: )

Menneskeører faller ikke sammen når man sover.. hihihi .. selvom vi ikke har elefantører, så hadde det jo sett passe dumt ut! Og så avslørende da! Hvis man kjeder noen så ville man se hvordan trøttheten siger innpå dem ettersom ørene ble slappere og slappere.. Men når det er sagt, nå har jeg tatt en komplett teksturundersøkelse av egne ører og biskenes ører - og hundeører er da virkelig ikke brusk tvers igjennom? Bare i bunnen liksom? "Ståbiten" virker jo ganske så myk og føyelig mener jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå beveger jeg meg ut på gyngende grunn her, men...

Tilstedeværelse av brusk umuliggjør ikke tilstedeværelse av muskler, vel?

Brusken holder ørene på plass når hunden ikke bøyer dem andre veier.

Nederst på øret er det en del folder, som jeg antar er der for at ørene skal kunne bøyes slik de gjør.

Dermed har nok basenjien, som kan krumme ørene sine, ekstra muskler i ørene til dette formål.

Når det gjelder hengeører, så er vel ikke dette noe som er tilsiktet fra menneskets side, men noe som følger naturlig med domestisering?

Mener å ha lest at hengeører er noe av det første som "skjer".

Lurer på hva som har gjort at enkelte raser fortsatt har ståører, isåfall.

Igjen, dette er gyngende grunn for meg, så ta det jeg skriver med et lite spann salt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte le litt selv her - så for meg nesen (som også har brusk i seg) hvis den også skulle falle sammen når man sovner... HA HA

MEN hvis man tenker seg f.eks. dobermann - eller forsåvidt hvilken som helst kuperingsrase. Så vil jo ukuperte hunder får hengeører - da de blir for store/tunge til å stå rett opp.

Kuperer man dem - dvs tar av endel av øreflappen - så står de rett opp. Dette er likt på alle hunder - har sett andre hunder med øreskader som også får ståører hvis tilstrekkelig av øret blir fjernet.

Hunder bruker ikke muskler for å holde øret stående - men for å bevege dem. Ergo vil en helt avslappet hund ha ørene stående når de sover.

En hund med hengeører vil aldri noensinne greie å opparbeide tilstrekkelige muskler rundt der for å kunne reise dem - men de beveger ørene akkurat like mye fordet (selv om det kanskje ikke alltid synes så godt).

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskyen har ståører som beveger seg til alle kanter når hun er våken, og når hun sover slapper musklene av så de "siger" litt ned på hver side..men de er fortsatt ståører. Huskyen har krøllhale når hun er fornøyd, ikke like mye som basenjien, men den ligger i en fin sirkel over ryggen. Når hun løper blir den tvunget bakover i en halvsirkel.. Når hun ikke er så høy i hatten så henger den derimot rett ned, så det har vel mest med mye muskler og bøyelighet å gjøre (og huskyens gode språk;).

Aussien har jo ikke så himla store ører, men det er jo ikke alle som får ståører selv om de er små. Lyng har henge ører (rosettører eller hva man nå kaller det for..ikke helt henge, men litt brettet til siden), de beveger seg alle veier, og hvis han reiser/løfter hodet opp fort så står de helt til han rører så mye på hodet at de detter ned igjen. Interessant det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Å gosh - neser også!!!! :barfy:

Vedr krøllhaler - basenjien har fysisk "knekker" i halebeinet sitt, man får ikke rettet halen hennes helt ut uten å brekke den. Selv når hun har den bøyd oppunder magen så ser man flere av disse "knekkene". Nå er det allikevel noe muskelpåvirkning i krøllene, for krøllen blir litt "løsere" jo eldre basenjien blir - men helt rett hale blir det aldri. Er litt corny med den krøllhalen, de har jo så mange krøller basenjier. Ihvertfall har vi et problem hvis hun får krøllen tredd rundt båndet - da gjør det visst vondt i halen hvis båndet strammes og "løfter" i krøllen, så jeg driver av og til og må tre båndet ut av halen på bikkja! Videre har hun en tilbøyelighet til at kvister blir fanget i krøllen, og da må man også pille! (hadde aldri trodd at noe sånt kunne være et problem..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar TonjeM - dette visste jeg ikke..

Må le litt for meg selv her - ser for meg en basenji hengende fast i grener, bånd og alt mulig.. Passerer under stuebordet - og vips, der "hang" den fast...

Har hørt om en hund (bearded collie) som hadde en skikkelig haleknekk helt ytterst på halen (tuppen pekte oppover) - DEN hang seg fast i buråpningen noen ganger, og måtte rygge inn igjen for å løsne halen...

Ja, merkelig hvilke "problemer" man skal oppleve...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Basenji har forholdsvis dårlig hale, så hans knekker nok ikke :barfy: Tvinner desperat for å få skikkelig krøll jeg ;)

Her går det i sæggerumpe den ene dagen og griserumpe den neste. Krysser fingre for at det er konsentrasjonen hans som er dårlig og ikke halefestet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...