Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette med ører


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

OK, dette er litt teit men er egentlig noe jeg har undret meg over i åresvis..

Det er dette med stå-ører. Jeg sitter og ser på lille basenji som ligger i dyp dyp søvn - ikke noe spesielt med det. Men jeg blir så fasinert av ørene hennes - en del av meg lurer alltid på hvorfor i all verdens land og rike detter de ikke ned når hun sover! Joda - jeg vet at det har med muskulatur og brusk etc etc - svært god grunn til at de ikke siger nedpå ettersom søvnen gjør sitt intog - men rent visuelt/psykisk så forventer jeg meg liksom å se dem skli langsomt ned og legge seg over ansiktet som et par myke lefser.. Sånn var det med schäferblandingen også - enda mer egentlig for hun hadde et par flotte kjempeører. Det er liksom noe så rart med en helt avslappet bikkje som ligger som et slags bløtdyr utover - men øra er fortsatt på stilk!

Fysiske konstruksjoner er nå artig. Basenjien har jeg veldig moro av - en så elegant og verdig og sirlig og prippen hund - men når hun løper i full fres så kveiler krøllhalen seg delvis ut og det ser ut som hun har en korketrekker opp rompa.. får meg til å smile hver gang (begynner visst å bli gammel - ler like godt av den samme vitsen gang på gang!)

Skrevet

Ja nå fikk jeg noe å tenke på!

Nå håper jeg virkelig det er noen som kan komme med et ordentlig svar her, hvis ikke kommer jeg til å lure på dette for evig og alltid, for jeg har ikke noe ordentlig svar! ;)

Skrevet

Søren da! Nå kommer jeg til å sitte å forvente at det skal skje noe med ørene jeg å ;)

Artig filosofering ;) Man skulle jo forvente at ørene sèg sammen hvertfall. Min ser litt ut som en vindskev boeing han når han sover ;)

Skrevet

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. ;)

Skrevet

Det med hengeører har hvertfall med at oldtidsmenneskene ikke ville at hunden skulle se ut som ulven.

Jeg syns nå ståører 100x ganger finere enn hengeører ;).

Skrevet

det er jo akkurat som våre ører det. Ørene våre síger ikke sammen selv om vi sover pga brusken. Hehe jeg skjønner ike helt hva det er å tenke over jeg for ørene står pga brusk. Hadde det vært muskler derimot......

Skrevet

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. :barfy:

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Skrevet

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Hmm, kanskje pga de har noen muskler i "bunnen" av ørene slik at de kan veive i vei? Men det passer jo ikke helt heller, basenjien kan vri ørene rundt, krumme dem og legge dem ned når det regner slik at det ikke kommer vann inn.. (Kjære vene.. har visst ikke nok språk til å beskrive "ørebevegelser" fullt ut! Så bare for meg den gjengen av sære øreposisjoner :barfy: )

Menneskeører faller ikke sammen når man sover.. hihihi .. selvom vi ikke har elefantører, så hadde det jo sett passe dumt ut! Og så avslørende da! Hvis man kjeder noen så ville man se hvordan trøttheten siger innpå dem ettersom ørene ble slappere og slappere.. Men når det er sagt, nå har jeg tatt en komplett teksturundersøkelse av egne ører og biskenes ører - og hundeører er da virkelig ikke brusk tvers igjennom? Bare i bunnen liksom? "Ståbiten" virker jo ganske så myk og føyelig mener jeg!

Skrevet

Nå beveger jeg meg ut på gyngende grunn her, men...

Tilstedeværelse av brusk umuliggjør ikke tilstedeværelse av muskler, vel?

Brusken holder ørene på plass når hunden ikke bøyer dem andre veier.

Nederst på øret er det en del folder, som jeg antar er der for at ørene skal kunne bøyes slik de gjør.

Dermed har nok basenjien, som kan krumme ørene sine, ekstra muskler i ørene til dette formål.

Når det gjelder hengeører, så er vel ikke dette noe som er tilsiktet fra menneskets side, men noe som følger naturlig med domestisering?

Mener å ha lest at hengeører er noe av det første som "skjer".

Lurer på hva som har gjort at enkelte raser fortsatt har ståører, isåfall.

Igjen, dette er gyngende grunn for meg, så ta det jeg skriver med et lite spann salt.

Skrevet

Måtte le litt selv her - så for meg nesen (som også har brusk i seg) hvis den også skulle falle sammen når man sovner... HA HA

MEN hvis man tenker seg f.eks. dobermann - eller forsåvidt hvilken som helst kuperingsrase. Så vil jo ukuperte hunder får hengeører - da de blir for store/tunge til å stå rett opp.

Kuperer man dem - dvs tar av endel av øreflappen - så står de rett opp. Dette er likt på alle hunder - har sett andre hunder med øreskader som også får ståører hvis tilstrekkelig av øret blir fjernet.

Hunder bruker ikke muskler for å holde øret stående - men for å bevege dem. Ergo vil en helt avslappet hund ha ørene stående når de sover.

En hund med hengeører vil aldri noensinne greie å opparbeide tilstrekkelige muskler rundt der for å kunne reise dem - men de beveger ørene akkurat like mye fordet (selv om det kanskje ikke alltid synes så godt).

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Skrevet

Huskyen har ståører som beveger seg til alle kanter når hun er våken, og når hun sover slapper musklene av så de "siger" litt ned på hver side..men de er fortsatt ståører. Huskyen har krøllhale når hun er fornøyd, ikke like mye som basenjien, men den ligger i en fin sirkel over ryggen. Når hun løper blir den tvunget bakover i en halvsirkel.. Når hun ikke er så høy i hatten så henger den derimot rett ned, så det har vel mest med mye muskler og bøyelighet å gjøre (og huskyens gode språk;).

Aussien har jo ikke så himla store ører, men det er jo ikke alle som får ståører selv om de er små. Lyng har henge ører (rosettører eller hva man nå kaller det for..ikke helt henge, men litt brettet til siden), de beveger seg alle veier, og hvis han reiser/løfter hodet opp fort så står de helt til han rører så mye på hodet at de detter ned igjen. Interessant det der!

Skrevet

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Å gosh - neser også!!!! :barfy:

Vedr krøllhaler - basenjien har fysisk "knekker" i halebeinet sitt, man får ikke rettet halen hennes helt ut uten å brekke den. Selv når hun har den bøyd oppunder magen så ser man flere av disse "knekkene". Nå er det allikevel noe muskelpåvirkning i krøllene, for krøllen blir litt "løsere" jo eldre basenjien blir - men helt rett hale blir det aldri. Er litt corny med den krøllhalen, de har jo så mange krøller basenjier. Ihvertfall har vi et problem hvis hun får krøllen tredd rundt båndet - da gjør det visst vondt i halen hvis båndet strammes og "løfter" i krøllen, så jeg driver av og til og må tre båndet ut av halen på bikkja! Videre har hun en tilbøyelighet til at kvister blir fanget i krøllen, og da må man også pille! (hadde aldri trodd at noe sånt kunne være et problem..)

Skrevet

Takk for svar TonjeM - dette visste jeg ikke..

Må le litt for meg selv her - ser for meg en basenji hengende fast i grener, bånd og alt mulig.. Passerer under stuebordet - og vips, der "hang" den fast...

Har hørt om en hund (bearded collie) som hadde en skikkelig haleknekk helt ytterst på halen (tuppen pekte oppover) - DEN hang seg fast i buråpningen noen ganger, og måtte rygge inn igjen for å løsne halen...

Ja, merkelig hvilke "problemer" man skal oppleve...

Susanne

Skrevet

Min Basenji har forholdsvis dårlig hale, så hans knekker nok ikke :barfy: Tvinner desperat for å få skikkelig krøll jeg ;)

Her går det i sæggerumpe den ene dagen og griserumpe den neste. Krysser fingre for at det er konsentrasjonen hans som er dårlig og ikke halefestet :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...