Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette med ører


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

OK, dette er litt teit men er egentlig noe jeg har undret meg over i åresvis..

Det er dette med stå-ører. Jeg sitter og ser på lille basenji som ligger i dyp dyp søvn - ikke noe spesielt med det. Men jeg blir så fasinert av ørene hennes - en del av meg lurer alltid på hvorfor i all verdens land og rike detter de ikke ned når hun sover! Joda - jeg vet at det har med muskulatur og brusk etc etc - svært god grunn til at de ikke siger nedpå ettersom søvnen gjør sitt intog - men rent visuelt/psykisk så forventer jeg meg liksom å se dem skli langsomt ned og legge seg over ansiktet som et par myke lefser.. Sånn var det med schäferblandingen også - enda mer egentlig for hun hadde et par flotte kjempeører. Det er liksom noe så rart med en helt avslappet bikkje som ligger som et slags bløtdyr utover - men øra er fortsatt på stilk!

Fysiske konstruksjoner er nå artig. Basenjien har jeg veldig moro av - en så elegant og verdig og sirlig og prippen hund - men når hun løper i full fres så kveiler krøllhalen seg delvis ut og det ser ut som hun har en korketrekker opp rompa.. får meg til å smile hver gang (begynner visst å bli gammel - ler like godt av den samme vitsen gang på gang!)

Skrevet

Ja nå fikk jeg noe å tenke på!

Nå håper jeg virkelig det er noen som kan komme med et ordentlig svar her, hvis ikke kommer jeg til å lure på dette for evig og alltid, for jeg har ikke noe ordentlig svar! ;)

Skrevet

Søren da! Nå kommer jeg til å sitte å forvente at det skal skje noe med ørene jeg å ;)

Artig filosofering ;) Man skulle jo forvente at ørene sèg sammen hvertfall. Min ser litt ut som en vindskev boeing han når han sover ;)

Skrevet

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. ;)

Skrevet

Det med hengeører har hvertfall med at oldtidsmenneskene ikke ville at hunden skulle se ut som ulven.

Jeg syns nå ståører 100x ganger finere enn hengeører ;).

Skrevet

det er jo akkurat som våre ører det. Ørene våre síger ikke sammen selv om vi sover pga brusken. Hehe jeg skjønner ike helt hva det er å tenke over jeg for ørene står pga brusk. Hadde det vært muskler derimot......

Skrevet

Ørene blir stående fordi de er av brusk, enkelt og greit. Brusken har jo den samme formen enten hunden er våken eller ei, noe annet ville jo bli litt vanskelig.

Hadde det vært (viljestyrt) muskulatur som holdt dem oppe, ville de falle ned når hunden sovnet.

Menneskeører faller heller ikke sammen når vi sover. :barfy:

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Skrevet

Med fare for å virke veldig blånd her.. Men brusken beveger seg jo når de er våkne (det gjør ihvertfall det på mine ståøre-hunder, både belgerene og AH'en snakket masse med ørene), så hvorfor blir de stående i sovende tilstand, når de ligger flatt, rett ut, bakover, whatever i våken tilstand?

Hmm, kanskje pga de har noen muskler i "bunnen" av ørene slik at de kan veive i vei? Men det passer jo ikke helt heller, basenjien kan vri ørene rundt, krumme dem og legge dem ned når det regner slik at det ikke kommer vann inn.. (Kjære vene.. har visst ikke nok språk til å beskrive "ørebevegelser" fullt ut! Så bare for meg den gjengen av sære øreposisjoner :barfy: )

Menneskeører faller ikke sammen når man sover.. hihihi .. selvom vi ikke har elefantører, så hadde det jo sett passe dumt ut! Og så avslørende da! Hvis man kjeder noen så ville man se hvordan trøttheten siger innpå dem ettersom ørene ble slappere og slappere.. Men når det er sagt, nå har jeg tatt en komplett teksturundersøkelse av egne ører og biskenes ører - og hundeører er da virkelig ikke brusk tvers igjennom? Bare i bunnen liksom? "Ståbiten" virker jo ganske så myk og føyelig mener jeg!

Skrevet

Nå beveger jeg meg ut på gyngende grunn her, men...

Tilstedeværelse av brusk umuliggjør ikke tilstedeværelse av muskler, vel?

Brusken holder ørene på plass når hunden ikke bøyer dem andre veier.

Nederst på øret er det en del folder, som jeg antar er der for at ørene skal kunne bøyes slik de gjør.

Dermed har nok basenjien, som kan krumme ørene sine, ekstra muskler i ørene til dette formål.

Når det gjelder hengeører, så er vel ikke dette noe som er tilsiktet fra menneskets side, men noe som følger naturlig med domestisering?

Mener å ha lest at hengeører er noe av det første som "skjer".

Lurer på hva som har gjort at enkelte raser fortsatt har ståører, isåfall.

Igjen, dette er gyngende grunn for meg, så ta det jeg skriver med et lite spann salt.

Skrevet

Måtte le litt selv her - så for meg nesen (som også har brusk i seg) hvis den også skulle falle sammen når man sovner... HA HA

MEN hvis man tenker seg f.eks. dobermann - eller forsåvidt hvilken som helst kuperingsrase. Så vil jo ukuperte hunder får hengeører - da de blir for store/tunge til å stå rett opp.

Kuperer man dem - dvs tar av endel av øreflappen - så står de rett opp. Dette er likt på alle hunder - har sett andre hunder med øreskader som også får ståører hvis tilstrekkelig av øret blir fjernet.

Hunder bruker ikke muskler for å holde øret stående - men for å bevege dem. Ergo vil en helt avslappet hund ha ørene stående når de sover.

En hund med hengeører vil aldri noensinne greie å opparbeide tilstrekkelige muskler rundt der for å kunne reise dem - men de beveger ørene akkurat like mye fordet (selv om det kanskje ikke alltid synes så godt).

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Skrevet

Huskyen har ståører som beveger seg til alle kanter når hun er våken, og når hun sover slapper musklene av så de "siger" litt ned på hver side..men de er fortsatt ståører. Huskyen har krøllhale når hun er fornøyd, ikke like mye som basenjien, men den ligger i en fin sirkel over ryggen. Når hun løper blir den tvunget bakover i en halvsirkel.. Når hun ikke er så høy i hatten så henger den derimot rett ned, så det har vel mest med mye muskler og bøyelighet å gjøre (og huskyens gode språk;).

Aussien har jo ikke så himla store ører, men det er jo ikke alle som får ståører selv om de er små. Lyng har henge ører (rosettører eller hva man nå kaller det for..ikke helt henge, men litt brettet til siden), de beveger seg alle veier, og hvis han reiser/løfter hodet opp fort så står de helt til han rører så mye på hodet at de detter ned igjen. Interessant det der!

Skrevet

Men hva med skikkelige krøllhaler, da? Bruker hundene aktivt muskler for å holde den skikkelig krøllet over ryggen - slik at den faller ned hvis de sover? Eller har de avlet fram et så høyt halefeste + krøll på halen at den også ligger i krøll når hunden er helt avslappet?

Har aldri hatt hund med sånn krøllhale, så jeg har ikke tenkt over det før nå.. Men jeg vet selvsagt at man alltid kan rette ut halen på en krøllhale-hund, og den kan selvsagt styres alle veier. Men er det kun hundens konsentrasjon som holder f.eks. en basenji's hale oppe?

Susanne

Å gosh - neser også!!!! :barfy:

Vedr krøllhaler - basenjien har fysisk "knekker" i halebeinet sitt, man får ikke rettet halen hennes helt ut uten å brekke den. Selv når hun har den bøyd oppunder magen så ser man flere av disse "knekkene". Nå er det allikevel noe muskelpåvirkning i krøllene, for krøllen blir litt "løsere" jo eldre basenjien blir - men helt rett hale blir det aldri. Er litt corny med den krøllhalen, de har jo så mange krøller basenjier. Ihvertfall har vi et problem hvis hun får krøllen tredd rundt båndet - da gjør det visst vondt i halen hvis båndet strammes og "løfter" i krøllen, så jeg driver av og til og må tre båndet ut av halen på bikkja! Videre har hun en tilbøyelighet til at kvister blir fanget i krøllen, og da må man også pille! (hadde aldri trodd at noe sånt kunne være et problem..)

Skrevet

Takk for svar TonjeM - dette visste jeg ikke..

Må le litt for meg selv her - ser for meg en basenji hengende fast i grener, bånd og alt mulig.. Passerer under stuebordet - og vips, der "hang" den fast...

Har hørt om en hund (bearded collie) som hadde en skikkelig haleknekk helt ytterst på halen (tuppen pekte oppover) - DEN hang seg fast i buråpningen noen ganger, og måtte rygge inn igjen for å løsne halen...

Ja, merkelig hvilke "problemer" man skal oppleve...

Susanne

Skrevet

Min Basenji har forholdsvis dårlig hale, så hans knekker nok ikke :barfy: Tvinner desperat for å få skikkelig krøll jeg ;)

Her går det i sæggerumpe den ene dagen og griserumpe den neste. Krysser fingre for at det er konsentrasjonen hans som er dårlig og ikke halefestet :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...