Gå til innhold
Hundesonen.no

Anbefales det å gå kurs med hunden?


Artemis

Recommended Posts

Vi har jo akkurat fått en irsk setter valp født i begynnelsen av februar. Det jeg lurer på nå er om jeg kanskje skal gå på valpekurs osv. med ham. Litt for moro skyld(for det er vel gøy?), og så selvsagt for treningens del da, og selvfølgelig for sosialiseringens skyld... Men er det "vits" i? De to siste hundene vi har hatt har ikke deltatt på noe kurs(gordon og irsk setter) og det har gått fint, familien min har jo hatt en del hunder etter hvert. Tror vel egentlig at foreldrene mine ikke mener at det er noe poeng i å delta på noe sånt, men jeg har jo gjerne lyst til å få god kontakt med valpen min og kanskje få ham litt bedre lydighetstrent enn eldste mann. Litt dumt er det jo å tenkte at jeg kanskje flytter ut om 1-2 års tid så han blir jo først og fremst familiehund/turkamerat i fremtiden og ingen agilitystjerne(dessuten er vel kanskje ikke hunderasen det beste agilityemnet da for så vidt ;) ) Dessuten er jeg redd for å ikke få tid til dette kurset hver uke(er mye som skjer fremover og er greit å være fleksibel ;) ).

Hva synes dere her om slike kurs? Er det en nødvendighet å gå valpe/unghundkurs? Har noen her vært på kurs hos Fjellanger hundeskole? Var det en positiv opplevelse? Var nemlig inne og så på nettsiden deres...

Ble kanskje rotete dette her, men lurer altså litt på om jeg skal begynne å gå litt kurs med hunden min og derfor vil jeg gjerne høre om andres erfaringer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syns det er en flott ting å dra på valpekurs. Man får igjen for det senere! Uansett om hunden "bare" (;)) blir en familiehund om et par år, så klarer du kanskje å legge et fint grunnlag ved å trene mens den er ung. Alle hunder har godt av å komme seg ut og treffe andre, selv om det nok ikke er noen nødvendighet.

Jeg er hvertfall veldig glad for at jeg var på valpekurs, og det var en positiv opplevelse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gått på valpekurs med min hund, men jeg vil nok gjøre det med min neste hund...For det er knallgod sosialisering for valpen, pluss at de på kurset kan hjelpe deg med hvordan du skal trene akkurat DIN valp. (hunder er forskjellige vet du ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beste med valpekurset var at Pippin fikk møte andre hunder og ikke minst andre mennesker. Det blir ikke helt det samme å sosialisere valpen på venner og slektninger, de har kanskje ikke tid til å hilse på valpen om og om igjen helt til den hilser uten å hoppe opp... Jeg synes også det var veldig lærerikt å høre hva instruktørene (som var utrolig flinke!) hadde å si om forholdet mellom meg og Pippin når vi trente, de hadde masse tips, gode råd, ris og ikke minst ros! Og Pippin elsket å være på valpekurs! Så mange kule kompiser på en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg på lurs det er det beste du kan gjøre. om du vil unngå en del problemer osv. ;) Når er jo du erfaren med hund og trening, så det er kanskje ikke like viktig at du går kurs som en førstegangseier, men jeg ville hvertfall dradd på kurs, mest for sosialiseringens skyld ;)

Jeg angrer som en hund på at jeg ikke dro på valpekurs..det ville antagelig spart oss for såå mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nær sagt : ingen ting er nødvendig , men hvorfor ikke ? Du får bedre kontakt med hunden, får kanskje inspirasjon til å drive med noe, Lp, spor..?Gøy når en gjør noe sammen..

og en lærer noe om seg selv også..

En gang i fremtiden skal jeg på kurs med en ny framtidig hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke noe i mot å gå på valpe kurs da men vi har litt merkelige dager så jeg kan ikke binde meg hver tirsdag f.eks å hunden har knall godt av det! går av og til på miljøtrening å det er knall kjekkt å det kan du komme å gå på når du vill å ikke dyrt heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...