Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive hunder


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hvor går grensa for hva som er en aggressiv hund - eller ikke? Ser så mange som "nei, han er litt dominant" eller "hun liker ikke tisper" mens bikkja står der mellom beina på dem og fråder om kjeften og desperat prøver å gi hunden de ser en verbal overhøvling og slite seg bort til dem. Hunder som står i vinkel bare de ser en annen hund på avstand.

Når blir hunden ansett for aggressiv, hva er aggressive trekk? Kan en hund med dårlig utviklet språk bli sett på som aggressiv?

Skrevet

Jeg syntest grensa går til når hunden glefser og virker sint på mennesker som ikke har gjort noe for å terge hunden. Eller når den blir for ivrig når den leker at den biter hardt og viser anntydning til aggressivtet og gjern biter hardt og glefser igjenn. Da syntest jeg grensa går ganske for langt da. Men mangen hunder viser jo at dem er redde eller usikker i enkelte situasjoner da, men jeg hadde ikke vært særlig høy i hatten om en hund plutselig hadde glefsa til med når jeg passerte den på gata ;)

Skrevet

Når en hund ikke tåler synet av noen hunder, ikke i det hele tatt, og kun vil sloss, og ikke viser hyggwlige signaler i det hele tatt, vil jeg si den er aggressiv. men jeg synes det er kjempevanskelig og skille mellom feks dominans overfor andre hannhunder, og aggresivitet.. hvordan vite om den er dominant, sur osv, eller rett og slett aggresiv.

Skrevet

Men hvor går grensa mot andre hunder syns du?

Når den glefser til andre hunder som ikke har gjort noenting for å terge hunden. Eller hunden blir for ivrig i en lek.

Skrevet

Når den glefser til andre hunder som ikke har gjort noenting for å terge hunden. Eller hunden blir for ivrig i en lek.

Hvem definerer "noenting"? Hunden har ufattelig mange signaler vi mennesker aldri oppfatter. For alt vi vet kan de ha hatt en "samtale" over lang tid før det smeller.

Skrevet

Hundeaggressivitet er så vanskelig fordi det er så lite vi vet om hva som har blitt utvekslet av signaler.For meg går det en grense ved hunder som er hissig mot valper, fortsatt angriper hunder som har underkastet seg eller som tydlig ikke har provosert på noen måte (hunder som går forbi uten å ta kontakt eller som står/går med ryggen til) og de som oppsøker andre hunder for å sloss. Lokeliten brummer og snøfter voldsomt ved forbipasseringer nå han og, men han er langt i fra det jeg vil kalle aggresiv. Han er bare stor i kjeften for tiden.

Skrevet

Jeg vil kalle en hund agressiv når den reagerer på, og gjerne vil destruere alt annet av hunder. At den ikke skiller på kjønn, alder og signaler.

En hund som bare vil være i fred, og ikke sier fra før andre hunder kommer helt inn til seg, vil jeg ikke kalle agressiv, mens en hund som oppsøker andre hunder bare for å sloss er det.

Skrevet

Som Loke beskriver, det er vanskelig å definere, men visse ting bør stemme - som dette med valper, og det med å gi seg når den andre underkaster seg. Vil tilføye en siste gruppe, som har tegn jeg ikke liker: Hannhunder som svarer tisper ganske hissig når tispene prøver å si fra, liker jeg dårlig...

(Dette at noen hunder OPPSØKER andre for å bråke, er like mye opp til eier: Dette legger mange dessverre grunnlaget til når de har valp, og nærmest oppsøker alle andre hunder for at hunden "skal leke". Noen får helt vilt hilsende hunder som "må" bort til andre, og som gjerne ikke er særlig lydige. Når hunden da blir stor nok til at den begynner å prøve seg ut i forhold til andre av samme kjønn, så har eier vært med på å bidra til mye trøbbel sjøl. Se på endel godt trente hunder, lydighets- og brukshunder; de er fokusert mest på eier, og da blir alt så meget enklere - selv om de kanskje kunne tenke seg å egle og tulle, så bruker de ikke all energi og oppmerksomhet på det.... og så kan de faktisk også kalles inn og vekk fra bråket)

Alle hunder kan reagere si eller så i ulike situasjoner. Det som blir viktig, er hundens evne til å hente seg inn - avreagere. Og til å takle opplevelser. En hund som skal fly på alle svarte hunder fordi den ifølge eier engang ble angrepet av én svart hund har nok dessverre en litt lav terskel... der mange andre ville taklet dette uten å bli "rasister".

Eiers evne til å takle hunden, og til både å forebygge og håndtere kinkige situasjoner, blir viktig. Mange forverrer uten å være klar over det en usikker hund, og så blir den å virke "aggressiv" til slutt. Andre eier har hunder som ikke er så festlige, men som de klarer å takle meget greit - så de ikke volder andre problemer. Henger ofte sammen med god lydighet, er min erfaring...

Så som vanlig er det menneskene som har mye å si ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette handler jo om individuelle definisjonsspørsmål og er omtrent like vanskelig å svare på som spørsmålet om "hva er en problemhund".

Jeg mener for de fleste av oss på sonen så skal det ekstremt mye til før vi definerer en hund som agressiv eller en problemhund - for andre så kan selv det faktum at hunden bjeffer på forbipasserende være ett stort problem.

Vi har to hunder her hos oss som for mange er ansett å være problematiske - den ene er rett nok ikke problematisk her, men er det til tider hos eier - den andre er førstnevntes mor - og det hender jeg tenker at hun er en skikkelig drittbikkje.......

Sistnevnte er hundeagressiv - dog ikke til det ekstreme - for damen oppsøker ikke andre hunder for å lage bråk - hun forsøker i det lengste stort sett å unngå konflikt ved å holde avstand og å gi avstandsskapende signaler. Så er det sånn da at noen bare ikke kan "lese" og da smeller det og da smeller det ordentlig.

Jeg skriver at hun stort sett er sånn, for til tider kan hun gjøre ting som for meg blir litt i overkant - f.eks. her om dagen så var jeg på tur med henne og gutta (gutta er den gamle og den lille) - og de lekte med ball og koste seg stort i skogen uten så mye som en lyd fra gamla........ etterhvert ble de jo litt slitne - i alle fall de gamle - i alle fall så snublet gamla i ei grøft og det gjorde nok vondt, desverre for den lille så stod han ca 1 meter i fra og gjett hvem som fikk skylda for at hun selv tryna? Jovisst - den lille - og da fløy hun helt uprovosert på han og var helt rabiat - og klart i sånne settinger så har jeg jo mest lyst til å skyte møkkadyret.......

Vi har kanskje en sånn cirka 5-6 krasj i løpet av ett år mellom henne og en av de andre - og for oss så er det relativt uproblematisk - klart om dyret hadde vært pyton til folk, unger, katter og andre dyr også så ville saken vært helt annerledes - da ville hun vært avlivet for da hadde det ikke vært mye å gå på liksom - vi er jo liksom nødt til å ta hensyn til hennes særegenheter og det faktum at hun ikke kan gå sammen med alt av andre hunder - hadde hun i tillegg vært problematisk ellers så hadde det ikke vært mye igjen.

MEN nettopp fordi hun utenom dette med andre hunder er en så suveren hund på alle måter så er vi villig til å leve med hennes noe odde adferd - så her i huset er hun ikke beskrevet som noen problemhund liksom...

Den førstnevnte - altså gamla's sønn - han er livredd andre hunder - og fordi han er så redd så lager han mye støy når vi møter andre - men dersom man slipper han og sier - ok, gå og sloss - så backer han unna og løper i motsatt retning........ Hans problem har vært at han ikke stoler på at vi "tobeinte" kan passe på han - eller rettere sagt - han har ikke stolt på oss - men i dag gjorde han noe som gjorde meg så glad langt inn i hjertet at jeg nesten begynte å gråte...

Vi har fått to hannhunder inn i pensjon - de har vært her før, men det er en stund siden nå....... Lille Zar var fryktelig ukomfortabel i går når de kom - følte seg litt bedre fordi gutta har stått bak garasjen hvor han ikke kunne se dem - men i dag tidlig så var gutta ferdiglufta før jeg lufta han og rottisen - og de står nå i storegarden med gamla og den må Zarten passere når han skal ut og inn - og fra å være eplekjekk og brølete så gikk han nå opp på min side sånn at jeg var mellom han og dem og så opp på meg som om han sa "pass på meg du" ......... og det gjorde han når vi kom tilbake fra tur også - gikk opp på siden min og søkte støtte fremfor å forsøke å skremme gutta selv..........

JIPPIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII vi har kommet et laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt steg på veien til å få en redd liten kar til å forstå at han ikke trenger å ta hele verden på egen hånd...... og jeg er så glad og kan nesten ikke vente med å fortelle eieren hans dette.......

Problemhund? Vel - ikke om han fortsetter som i dag ........... i alle fall ikke for oss og for eieren - men for mange andre ville han vært avlivet for lengst........

Min personlige mening ad hvor grensen går for agressivitet er at en hund som ikke lar seg kontrollere - og gjentatte ganger skader andre hunder - bør avlives.

Jeg ser på de andre svarene her at flere sier "biter for hardt under lek" - "er for tøff med valper" osv. - vel, jeg er dønn uenig - sånne hunder har bare IDIOTER til eiere - for har du en hund som er tøff i trynet og som man vet kan være agressiv til andre - ja, så slipper man den ikke løs med andre hunder og i alle fall ikke med valper og man sier NEI når folk spør om hunden får hilse på deres hund osv.

Det er fullt mulig å leve med en uttaggerende hund - men det må nødvendigvis gå på bekostning av hundens frihet - klarer man imidlertid ikke - tross bånd - å kontrollere hunden så bør man gjøre noe med det og da kan nok avlivning være en løsning.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva med hannhund som uprovosert (etter hva man som menneske kan se) flyr på en tispe?

Hvem satte han i den settingen og ga han sjansen til å fly på tispen?

Nei, det er ikke normalt - men det er heller ikke normalt at en hund blir sånn over natten - så har man en litt fishy hannhund som rett nok aldri har fått gjort noe - men man innerst inne tenker at den sikkert godt kan finne på noe - ja, så tar man det til etterretning å holder den unna settinger man vet den kan bli ugrei i - dvs. man slipper den ikke løs på steder der det er andre hunder..........

Man lar heller ikke andre hunder ukritisk få komme inn i heimen osv.

Skrevet

Jeg er lit på den andre siden med den ene hunden min for hun hiver seg på andre hunder fråder rundt munnen og virker skikelig aggresivt helt til den hunden kommer bort til henne og da legger hun seg flat og nærmest tisser på seg av redsel. Hun gjør det samme med mennesker. Men jeg vil ikke kalle henne aggresiv hun har noen adferdsproblemer og jeg tror hun har en slags mindreverdighets komplex og er redd. Men de som ser henne på gate tror hun er den aggressive lille rotta. Og jeg tror også at hun er i temperamentet skikkelig terrier men tørr liksom ikke for hun er så liten og at dette skaper en invendig konflikt i henne.

Hva mener dere andre? Er det mulig å trene dette bort? Jeg må også si at bruker jeg en 10 minutter løs med en annen hund som er løs og snill. blir hun kjempe glad og leker mere en gjerne med henne. Og jeg for ikke røre andre hunder en den andre hunden vår for da flyr hun på den andre hunden.

Skrevet

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

  • 3 weeks later...
Guest Vicky
Skrevet
Vi kan jo aldri vite om det er uprovosert wink.gif

helt riktig. Er mye vi mennesker ikke ser og oppfatter. Som lukt, hørsel, syn osv... Og hundens dempende signaler er ofte ikke lett å se for oss mennesker.

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

ja, den har sikkert vi alle hørt før... I mitt tilfelle har jeg opplevd veldig veldig mange schæfereiere med schæfer som blotter alle tennene og gjør seg klar til angrep, og eier sier "nei, han er jo så snill jo! han vil bare leke. Kan jeg slippe han løs så de kan leke? Men er ikke for å si at schæfer er noe ille liksom, er bare sånn at jeg har opplevd veldig mange sånne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...