Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive hunder


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hvor går grensa for hva som er en aggressiv hund - eller ikke? Ser så mange som "nei, han er litt dominant" eller "hun liker ikke tisper" mens bikkja står der mellom beina på dem og fråder om kjeften og desperat prøver å gi hunden de ser en verbal overhøvling og slite seg bort til dem. Hunder som står i vinkel bare de ser en annen hund på avstand.

Når blir hunden ansett for aggressiv, hva er aggressive trekk? Kan en hund med dårlig utviklet språk bli sett på som aggressiv?

Skrevet

Jeg syntest grensa går til når hunden glefser og virker sint på mennesker som ikke har gjort noe for å terge hunden. Eller når den blir for ivrig når den leker at den biter hardt og viser anntydning til aggressivtet og gjern biter hardt og glefser igjenn. Da syntest jeg grensa går ganske for langt da. Men mangen hunder viser jo at dem er redde eller usikker i enkelte situasjoner da, men jeg hadde ikke vært særlig høy i hatten om en hund plutselig hadde glefsa til med når jeg passerte den på gata ;)

Skrevet

Når en hund ikke tåler synet av noen hunder, ikke i det hele tatt, og kun vil sloss, og ikke viser hyggwlige signaler i det hele tatt, vil jeg si den er aggressiv. men jeg synes det er kjempevanskelig og skille mellom feks dominans overfor andre hannhunder, og aggresivitet.. hvordan vite om den er dominant, sur osv, eller rett og slett aggresiv.

Skrevet

Men hvor går grensa mot andre hunder syns du?

Når den glefser til andre hunder som ikke har gjort noenting for å terge hunden. Eller hunden blir for ivrig i en lek.

Skrevet

Når den glefser til andre hunder som ikke har gjort noenting for å terge hunden. Eller hunden blir for ivrig i en lek.

Hvem definerer "noenting"? Hunden har ufattelig mange signaler vi mennesker aldri oppfatter. For alt vi vet kan de ha hatt en "samtale" over lang tid før det smeller.

Skrevet

Hundeaggressivitet er så vanskelig fordi det er så lite vi vet om hva som har blitt utvekslet av signaler.For meg går det en grense ved hunder som er hissig mot valper, fortsatt angriper hunder som har underkastet seg eller som tydlig ikke har provosert på noen måte (hunder som går forbi uten å ta kontakt eller som står/går med ryggen til) og de som oppsøker andre hunder for å sloss. Lokeliten brummer og snøfter voldsomt ved forbipasseringer nå han og, men han er langt i fra det jeg vil kalle aggresiv. Han er bare stor i kjeften for tiden.

Skrevet

Jeg vil kalle en hund agressiv når den reagerer på, og gjerne vil destruere alt annet av hunder. At den ikke skiller på kjønn, alder og signaler.

En hund som bare vil være i fred, og ikke sier fra før andre hunder kommer helt inn til seg, vil jeg ikke kalle agressiv, mens en hund som oppsøker andre hunder bare for å sloss er det.

Skrevet

Som Loke beskriver, det er vanskelig å definere, men visse ting bør stemme - som dette med valper, og det med å gi seg når den andre underkaster seg. Vil tilføye en siste gruppe, som har tegn jeg ikke liker: Hannhunder som svarer tisper ganske hissig når tispene prøver å si fra, liker jeg dårlig...

(Dette at noen hunder OPPSØKER andre for å bråke, er like mye opp til eier: Dette legger mange dessverre grunnlaget til når de har valp, og nærmest oppsøker alle andre hunder for at hunden "skal leke". Noen får helt vilt hilsende hunder som "må" bort til andre, og som gjerne ikke er særlig lydige. Når hunden da blir stor nok til at den begynner å prøve seg ut i forhold til andre av samme kjønn, så har eier vært med på å bidra til mye trøbbel sjøl. Se på endel godt trente hunder, lydighets- og brukshunder; de er fokusert mest på eier, og da blir alt så meget enklere - selv om de kanskje kunne tenke seg å egle og tulle, så bruker de ikke all energi og oppmerksomhet på det.... og så kan de faktisk også kalles inn og vekk fra bråket)

Alle hunder kan reagere si eller så i ulike situasjoner. Det som blir viktig, er hundens evne til å hente seg inn - avreagere. Og til å takle opplevelser. En hund som skal fly på alle svarte hunder fordi den ifølge eier engang ble angrepet av én svart hund har nok dessverre en litt lav terskel... der mange andre ville taklet dette uten å bli "rasister".

Eiers evne til å takle hunden, og til både å forebygge og håndtere kinkige situasjoner, blir viktig. Mange forverrer uten å være klar over det en usikker hund, og så blir den å virke "aggressiv" til slutt. Andre eier har hunder som ikke er så festlige, men som de klarer å takle meget greit - så de ikke volder andre problemer. Henger ofte sammen med god lydighet, er min erfaring...

Så som vanlig er det menneskene som har mye å si ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette handler jo om individuelle definisjonsspørsmål og er omtrent like vanskelig å svare på som spørsmålet om "hva er en problemhund".

Jeg mener for de fleste av oss på sonen så skal det ekstremt mye til før vi definerer en hund som agressiv eller en problemhund - for andre så kan selv det faktum at hunden bjeffer på forbipasserende være ett stort problem.

Vi har to hunder her hos oss som for mange er ansett å være problematiske - den ene er rett nok ikke problematisk her, men er det til tider hos eier - den andre er førstnevntes mor - og det hender jeg tenker at hun er en skikkelig drittbikkje.......

Sistnevnte er hundeagressiv - dog ikke til det ekstreme - for damen oppsøker ikke andre hunder for å lage bråk - hun forsøker i det lengste stort sett å unngå konflikt ved å holde avstand og å gi avstandsskapende signaler. Så er det sånn da at noen bare ikke kan "lese" og da smeller det og da smeller det ordentlig.

Jeg skriver at hun stort sett er sånn, for til tider kan hun gjøre ting som for meg blir litt i overkant - f.eks. her om dagen så var jeg på tur med henne og gutta (gutta er den gamle og den lille) - og de lekte med ball og koste seg stort i skogen uten så mye som en lyd fra gamla........ etterhvert ble de jo litt slitne - i alle fall de gamle - i alle fall så snublet gamla i ei grøft og det gjorde nok vondt, desverre for den lille så stod han ca 1 meter i fra og gjett hvem som fikk skylda for at hun selv tryna? Jovisst - den lille - og da fløy hun helt uprovosert på han og var helt rabiat - og klart i sånne settinger så har jeg jo mest lyst til å skyte møkkadyret.......

Vi har kanskje en sånn cirka 5-6 krasj i løpet av ett år mellom henne og en av de andre - og for oss så er det relativt uproblematisk - klart om dyret hadde vært pyton til folk, unger, katter og andre dyr også så ville saken vært helt annerledes - da ville hun vært avlivet for da hadde det ikke vært mye å gå på liksom - vi er jo liksom nødt til å ta hensyn til hennes særegenheter og det faktum at hun ikke kan gå sammen med alt av andre hunder - hadde hun i tillegg vært problematisk ellers så hadde det ikke vært mye igjen.

MEN nettopp fordi hun utenom dette med andre hunder er en så suveren hund på alle måter så er vi villig til å leve med hennes noe odde adferd - så her i huset er hun ikke beskrevet som noen problemhund liksom...

Den førstnevnte - altså gamla's sønn - han er livredd andre hunder - og fordi han er så redd så lager han mye støy når vi møter andre - men dersom man slipper han og sier - ok, gå og sloss - så backer han unna og løper i motsatt retning........ Hans problem har vært at han ikke stoler på at vi "tobeinte" kan passe på han - eller rettere sagt - han har ikke stolt på oss - men i dag gjorde han noe som gjorde meg så glad langt inn i hjertet at jeg nesten begynte å gråte...

Vi har fått to hannhunder inn i pensjon - de har vært her før, men det er en stund siden nå....... Lille Zar var fryktelig ukomfortabel i går når de kom - følte seg litt bedre fordi gutta har stått bak garasjen hvor han ikke kunne se dem - men i dag tidlig så var gutta ferdiglufta før jeg lufta han og rottisen - og de står nå i storegarden med gamla og den må Zarten passere når han skal ut og inn - og fra å være eplekjekk og brølete så gikk han nå opp på min side sånn at jeg var mellom han og dem og så opp på meg som om han sa "pass på meg du" ......... og det gjorde han når vi kom tilbake fra tur også - gikk opp på siden min og søkte støtte fremfor å forsøke å skremme gutta selv..........

JIPPIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII vi har kommet et laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt steg på veien til å få en redd liten kar til å forstå at han ikke trenger å ta hele verden på egen hånd...... og jeg er så glad og kan nesten ikke vente med å fortelle eieren hans dette.......

Problemhund? Vel - ikke om han fortsetter som i dag ........... i alle fall ikke for oss og for eieren - men for mange andre ville han vært avlivet for lengst........

Min personlige mening ad hvor grensen går for agressivitet er at en hund som ikke lar seg kontrollere - og gjentatte ganger skader andre hunder - bør avlives.

Jeg ser på de andre svarene her at flere sier "biter for hardt under lek" - "er for tøff med valper" osv. - vel, jeg er dønn uenig - sånne hunder har bare IDIOTER til eiere - for har du en hund som er tøff i trynet og som man vet kan være agressiv til andre - ja, så slipper man den ikke løs med andre hunder og i alle fall ikke med valper og man sier NEI når folk spør om hunden får hilse på deres hund osv.

Det er fullt mulig å leve med en uttaggerende hund - men det må nødvendigvis gå på bekostning av hundens frihet - klarer man imidlertid ikke - tross bånd - å kontrollere hunden så bør man gjøre noe med det og da kan nok avlivning være en løsning.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva med hannhund som uprovosert (etter hva man som menneske kan se) flyr på en tispe?

Hvem satte han i den settingen og ga han sjansen til å fly på tispen?

Nei, det er ikke normalt - men det er heller ikke normalt at en hund blir sånn over natten - så har man en litt fishy hannhund som rett nok aldri har fått gjort noe - men man innerst inne tenker at den sikkert godt kan finne på noe - ja, så tar man det til etterretning å holder den unna settinger man vet den kan bli ugrei i - dvs. man slipper den ikke løs på steder der det er andre hunder..........

Man lar heller ikke andre hunder ukritisk få komme inn i heimen osv.

Skrevet

Jeg er lit på den andre siden med den ene hunden min for hun hiver seg på andre hunder fråder rundt munnen og virker skikelig aggresivt helt til den hunden kommer bort til henne og da legger hun seg flat og nærmest tisser på seg av redsel. Hun gjør det samme med mennesker. Men jeg vil ikke kalle henne aggresiv hun har noen adferdsproblemer og jeg tror hun har en slags mindreverdighets komplex og er redd. Men de som ser henne på gate tror hun er den aggressive lille rotta. Og jeg tror også at hun er i temperamentet skikkelig terrier men tørr liksom ikke for hun er så liten og at dette skaper en invendig konflikt i henne.

Hva mener dere andre? Er det mulig å trene dette bort? Jeg må også si at bruker jeg en 10 minutter løs med en annen hund som er løs og snill. blir hun kjempe glad og leker mere en gjerne med henne. Og jeg for ikke røre andre hunder en den andre hunden vår for da flyr hun på den andre hunden.

Skrevet

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

  • 3 weeks later...
Guest Vicky
Skrevet
Vi kan jo aldri vite om det er uprovosert wink.gif

helt riktig. Er mye vi mennesker ikke ser og oppfatter. Som lukt, hørsel, syn osv... Og hundens dempende signaler er ofte ikke lett å se for oss mennesker.

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

ja, den har sikkert vi alle hørt før... I mitt tilfelle har jeg opplevd veldig veldig mange schæfereiere med schæfer som blotter alle tennene og gjør seg klar til angrep, og eier sier "nei, han er jo så snill jo! han vil bare leke. Kan jeg slippe han løs så de kan leke? Men er ikke for å si at schæfer er noe ille liksom, er bare sånn at jeg har opplevd veldig mange sånne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...