Jump to content
Hundesonen.no

Aggressive hunder


Mirai

Recommended Posts

Hvor går grensa for hva som er en aggressiv hund - eller ikke? Ser så mange som "nei, han er litt dominant" eller "hun liker ikke tisper" mens bikkja står der mellom beina på dem og fråder om kjeften og desperat prøver å gi hunden de ser en verbal overhøvling og slite seg bort til dem. Hunder som står i vinkel bare de ser en annen hund på avstand.

Når blir hunden ansett for aggressiv, hva er aggressive trekk? Kan en hund med dårlig utviklet språk bli sett på som aggressiv?

Link to comment
Share on other sites

Jeg syntest grensa går til når hunden glefser og virker sint på mennesker som ikke har gjort noe for å terge hunden. Eller når den blir for ivrig når den leker at den biter hardt og viser anntydning til aggressivtet og gjern biter hardt og glefser igjenn. Da syntest jeg grensa går ganske for langt da. Men mangen hunder viser jo at dem er redde eller usikker i enkelte situasjoner da, men jeg hadde ikke vært særlig høy i hatten om en hund plutselig hadde glefsa til med når jeg passerte den på gata ;)

Link to comment
Share on other sites

Når en hund ikke tåler synet av noen hunder, ikke i det hele tatt, og kun vil sloss, og ikke viser hyggwlige signaler i det hele tatt, vil jeg si den er aggressiv. men jeg synes det er kjempevanskelig og skille mellom feks dominans overfor andre hannhunder, og aggresivitet.. hvordan vite om den er dominant, sur osv, eller rett og slett aggresiv.

Link to comment
Share on other sites

Når den glefser til andre hunder som ikke har gjort noenting for å terge hunden. Eller hunden blir for ivrig i en lek.

Hvem definerer "noenting"? Hunden har ufattelig mange signaler vi mennesker aldri oppfatter. For alt vi vet kan de ha hatt en "samtale" over lang tid før det smeller.

Link to comment
Share on other sites

Hundeaggressivitet er så vanskelig fordi det er så lite vi vet om hva som har blitt utvekslet av signaler.For meg går det en grense ved hunder som er hissig mot valper, fortsatt angriper hunder som har underkastet seg eller som tydlig ikke har provosert på noen måte (hunder som går forbi uten å ta kontakt eller som står/går med ryggen til) og de som oppsøker andre hunder for å sloss. Lokeliten brummer og snøfter voldsomt ved forbipasseringer nå han og, men han er langt i fra det jeg vil kalle aggresiv. Han er bare stor i kjeften for tiden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil kalle en hund agressiv når den reagerer på, og gjerne vil destruere alt annet av hunder. At den ikke skiller på kjønn, alder og signaler.

En hund som bare vil være i fred, og ikke sier fra før andre hunder kommer helt inn til seg, vil jeg ikke kalle agressiv, mens en hund som oppsøker andre hunder bare for å sloss er det.

Link to comment
Share on other sites

Som Loke beskriver, det er vanskelig å definere, men visse ting bør stemme - som dette med valper, og det med å gi seg når den andre underkaster seg. Vil tilføye en siste gruppe, som har tegn jeg ikke liker: Hannhunder som svarer tisper ganske hissig når tispene prøver å si fra, liker jeg dårlig...

(Dette at noen hunder OPPSØKER andre for å bråke, er like mye opp til eier: Dette legger mange dessverre grunnlaget til når de har valp, og nærmest oppsøker alle andre hunder for at hunden "skal leke". Noen får helt vilt hilsende hunder som "må" bort til andre, og som gjerne ikke er særlig lydige. Når hunden da blir stor nok til at den begynner å prøve seg ut i forhold til andre av samme kjønn, så har eier vært med på å bidra til mye trøbbel sjøl. Se på endel godt trente hunder, lydighets- og brukshunder; de er fokusert mest på eier, og da blir alt så meget enklere - selv om de kanskje kunne tenke seg å egle og tulle, så bruker de ikke all energi og oppmerksomhet på det.... og så kan de faktisk også kalles inn og vekk fra bråket)

Alle hunder kan reagere si eller så i ulike situasjoner. Det som blir viktig, er hundens evne til å hente seg inn - avreagere. Og til å takle opplevelser. En hund som skal fly på alle svarte hunder fordi den ifølge eier engang ble angrepet av én svart hund har nok dessverre en litt lav terskel... der mange andre ville taklet dette uten å bli "rasister".

Eiers evne til å takle hunden, og til både å forebygge og håndtere kinkige situasjoner, blir viktig. Mange forverrer uten å være klar over det en usikker hund, og så blir den å virke "aggressiv" til slutt. Andre eier har hunder som ikke er så festlige, men som de klarer å takle meget greit - så de ikke volder andre problemer. Henger ofte sammen med god lydighet, er min erfaring...

Så som vanlig er det menneskene som har mye å si ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Dette handler jo om individuelle definisjonsspørsmål og er omtrent like vanskelig å svare på som spørsmålet om "hva er en problemhund".

Jeg mener for de fleste av oss på sonen så skal det ekstremt mye til før vi definerer en hund som agressiv eller en problemhund - for andre så kan selv det faktum at hunden bjeffer på forbipasserende være ett stort problem.

Vi har to hunder her hos oss som for mange er ansett å være problematiske - den ene er rett nok ikke problematisk her, men er det til tider hos eier - den andre er førstnevntes mor - og det hender jeg tenker at hun er en skikkelig drittbikkje.......

Sistnevnte er hundeagressiv - dog ikke til det ekstreme - for damen oppsøker ikke andre hunder for å lage bråk - hun forsøker i det lengste stort sett å unngå konflikt ved å holde avstand og å gi avstandsskapende signaler. Så er det sånn da at noen bare ikke kan "lese" og da smeller det og da smeller det ordentlig.

Jeg skriver at hun stort sett er sånn, for til tider kan hun gjøre ting som for meg blir litt i overkant - f.eks. her om dagen så var jeg på tur med henne og gutta (gutta er den gamle og den lille) - og de lekte med ball og koste seg stort i skogen uten så mye som en lyd fra gamla........ etterhvert ble de jo litt slitne - i alle fall de gamle - i alle fall så snublet gamla i ei grøft og det gjorde nok vondt, desverre for den lille så stod han ca 1 meter i fra og gjett hvem som fikk skylda for at hun selv tryna? Jovisst - den lille - og da fløy hun helt uprovosert på han og var helt rabiat - og klart i sånne settinger så har jeg jo mest lyst til å skyte møkkadyret.......

Vi har kanskje en sånn cirka 5-6 krasj i løpet av ett år mellom henne og en av de andre - og for oss så er det relativt uproblematisk - klart om dyret hadde vært pyton til folk, unger, katter og andre dyr også så ville saken vært helt annerledes - da ville hun vært avlivet for da hadde det ikke vært mye å gå på liksom - vi er jo liksom nødt til å ta hensyn til hennes særegenheter og det faktum at hun ikke kan gå sammen med alt av andre hunder - hadde hun i tillegg vært problematisk ellers så hadde det ikke vært mye igjen.

MEN nettopp fordi hun utenom dette med andre hunder er en så suveren hund på alle måter så er vi villig til å leve med hennes noe odde adferd - så her i huset er hun ikke beskrevet som noen problemhund liksom...

Den førstnevnte - altså gamla's sønn - han er livredd andre hunder - og fordi han er så redd så lager han mye støy når vi møter andre - men dersom man slipper han og sier - ok, gå og sloss - så backer han unna og løper i motsatt retning........ Hans problem har vært at han ikke stoler på at vi "tobeinte" kan passe på han - eller rettere sagt - han har ikke stolt på oss - men i dag gjorde han noe som gjorde meg så glad langt inn i hjertet at jeg nesten begynte å gråte...

Vi har fått to hannhunder inn i pensjon - de har vært her før, men det er en stund siden nå....... Lille Zar var fryktelig ukomfortabel i går når de kom - følte seg litt bedre fordi gutta har stått bak garasjen hvor han ikke kunne se dem - men i dag tidlig så var gutta ferdiglufta før jeg lufta han og rottisen - og de står nå i storegarden med gamla og den må Zarten passere når han skal ut og inn - og fra å være eplekjekk og brølete så gikk han nå opp på min side sånn at jeg var mellom han og dem og så opp på meg som om han sa "pass på meg du" ......... og det gjorde han når vi kom tilbake fra tur også - gikk opp på siden min og søkte støtte fremfor å forsøke å skremme gutta selv..........

JIPPIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII vi har kommet et laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt steg på veien til å få en redd liten kar til å forstå at han ikke trenger å ta hele verden på egen hånd...... og jeg er så glad og kan nesten ikke vente med å fortelle eieren hans dette.......

Problemhund? Vel - ikke om han fortsetter som i dag ........... i alle fall ikke for oss og for eieren - men for mange andre ville han vært avlivet for lengst........

Min personlige mening ad hvor grensen går for agressivitet er at en hund som ikke lar seg kontrollere - og gjentatte ganger skader andre hunder - bør avlives.

Jeg ser på de andre svarene her at flere sier "biter for hardt under lek" - "er for tøff med valper" osv. - vel, jeg er dønn uenig - sånne hunder har bare IDIOTER til eiere - for har du en hund som er tøff i trynet og som man vet kan være agressiv til andre - ja, så slipper man den ikke løs med andre hunder og i alle fall ikke med valper og man sier NEI når folk spør om hunden får hilse på deres hund osv.

Det er fullt mulig å leve med en uttaggerende hund - men det må nødvendigvis gå på bekostning av hundens frihet - klarer man imidlertid ikke - tross bånd - å kontrollere hunden så bør man gjøre noe med det og da kan nok avlivning være en løsning.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Hva med hannhund som uprovosert (etter hva man som menneske kan se) flyr på en tispe?

Hvem satte han i den settingen og ga han sjansen til å fly på tispen?

Nei, det er ikke normalt - men det er heller ikke normalt at en hund blir sånn over natten - så har man en litt fishy hannhund som rett nok aldri har fått gjort noe - men man innerst inne tenker at den sikkert godt kan finne på noe - ja, så tar man det til etterretning å holder den unna settinger man vet den kan bli ugrei i - dvs. man slipper den ikke løs på steder der det er andre hunder..........

Man lar heller ikke andre hunder ukritisk få komme inn i heimen osv.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er lit på den andre siden med den ene hunden min for hun hiver seg på andre hunder fråder rundt munnen og virker skikelig aggresivt helt til den hunden kommer bort til henne og da legger hun seg flat og nærmest tisser på seg av redsel. Hun gjør det samme med mennesker. Men jeg vil ikke kalle henne aggresiv hun har noen adferdsproblemer og jeg tror hun har en slags mindreverdighets komplex og er redd. Men de som ser henne på gate tror hun er den aggressive lille rotta. Og jeg tror også at hun er i temperamentet skikkelig terrier men tørr liksom ikke for hun er så liten og at dette skaper en invendig konflikt i henne.

Hva mener dere andre? Er det mulig å trene dette bort? Jeg må også si at bruker jeg en 10 minutter løs med en annen hund som er løs og snill. blir hun kjempe glad og leker mere en gjerne med henne. Og jeg for ikke røre andre hunder en den andre hunden vår for da flyr hun på den andre hunden.

Link to comment
Share on other sites

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Guest Vicky
Vi kan jo aldri vite om det er uprovosert wink.gif

helt riktig. Er mye vi mennesker ikke ser og oppfatter. Som lukt, hørsel, syn osv... Og hundens dempende signaler er ofte ikke lett å se for oss mennesker.

Nei, man kan aldri vite om det er uprovosert. Jeg bare syns det er for mange av dem som sier at "neida, det går sikkert greit siden det er tispe" eller "han er så snill så" når de veit at hunden er utagerende mot andre hunder.

ja, den har sikkert vi alle hørt før... I mitt tilfelle har jeg opplevd veldig veldig mange schæfereiere med schæfer som blotter alle tennene og gjør seg klar til angrep, og eier sier "nei, han er jo så snill jo! han vil bare leke. Kan jeg slippe han løs så de kan leke? Men er ikke for å si at schæfer er noe ille liksom, er bare sånn at jeg har opplevd veldig mange sånne...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...