Gå til innhold
Hundesonen.no

Milo


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Hei, og hå, på tide og lage en ny tråd..

Gutten min har blitt hele 4 år..!

Dette siste året har vi satset og gjort en STOR fremgang..

Vi har fått trent SUPER mye, og jeg må si at jeg er stolt av han..

I det siste har vi trent på Hopp i agen hjemme, og det var DE bråe, og vanskelige svingene...Hva Milo gjorde? Skjønte absolutt ALT, og vrei seg i lufta, klar til å ta fatt på enste hinder.

I lydighet har han vist en overaskende fremgang...

Hvor har det blitt av hunden osm alltid stakk av, trakk i båndet, markerte seg OVERALT, ikke vill lystre og gjorde mamma flau?

Nå kommer han hver gang jeg roper, går fot,(med unntak a noen få ganger), stopper og tisser når han må på do, skvetter liksom ikke bare, gjør så å si alt jeg vil ha han til og gjøre, og gjør meg stolt..Litt av en framgang? hva?

Har fått mange tilbake meldinger at Milo er en utrolig rolig hund til å være setter. Ta utganspunktet i utstillinga i går, så når jeg tok han ut av buret så skulle han ikke bare vimse rundt meg, han lå seg bare ned og slappet av..

Han er bare verdens herligste hund, og han vil ALLTID være den som blir husket som min beste venn..

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Milo er en kjempe fin hund, og du tar alltid like fine bilder ;) ser ut som dere er verdens beste perle venner ;)

Skrevet

Milo er jo så nydelig da ;) herlig voffs ;)

Og ja han var meget rolig til å være setter, husker bestefar sin vimsete setter jeg. Og alle andre setterne jeg har møtt.skikkelig vimsekopper, men Milo var meget rolig ;)

Guest Christine
Skrevet

Hihi,..Takk for søte ord.. :)

Det med at han er så ruli, skjønner jeg ikke... :)

Er det noe jeg har gjort?

Siden andre hundene i kullet er helt gale ;)

Guest Christine
Skrevet

HeHe..ja, Mia på hundetreff..

Smuugtitter opp på Milo hele tiden...

Skrevet

Aaw, så fin han er! Dere har fått fart på hold-fast-treninga også ser jeg (jeg prøver meg på å lære Tinka å holde i griseører uten å tygge, ikke alltid like lett).

Guest Christine
Skrevet

HiHi..

Glemmer ALDRI den gangen mamma heiv alle visne roser i komposten, så hoppet Milo opp, stjal den som var mest vissen, og ga den til veninna mi :lol:

Skrevet

Og ja han var meget rolig til å være setter, husker bestefar sin vimsete setter jeg. Og alle andre setterne jeg har møtt.skikkelig vimsekopper, men Milo var meget rolig :P

Det med at han er så ruli, skjønner jeg ikke... :D

Er det noe jeg har gjort?

Siden andre hundene i kullet er helt gale ;)

Dette med at setterne er så ville og vimsete, huff og huff. Oppspinn altså! I hvert fall når det gjelder mine, og Milo også tydeligvis :lol: Det finnes rolige settere og altså! Men så skal det sies at noen venner av oss har en engelsk setter som da den var ung tok stand på fluer... :rolleyes:

Kjempesøt med buketten i munnen altså! :P Hadde det ikke vært for at mine hunder er hanner begge to så hadde de garantert sagt ja! Hehe :D Så flink han er til å holde ting ;)

Guest Christine
Skrevet

HeHe..

Ja, altså..Litt oppspinn da...Men ALLE setterne jeg har møtt er energibomber med store bokstaver :lol:

Men Milo er vant til å være homse, så hvorfor ikke gifte seg med en av dine?

*dumtforslag*

Skrevet

Er på setter nummer 3 jeg, og ingen har vært ville energibomber :lol: Nå er minstemann bare 12-13 uker da men :D:P

Ps: Du får heller ta å få tak i en skikkelig dame til Milo :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...