Gå til innhold
Hundesonen.no

Pembroke Welsh Corgi


Taz

Recommended Posts

Skrevet

Ingen vet sikkert hvordan og når corgien kom til Wales. Den tøffe, lille hunden har liksom alltid vært der og holdt vakt over hjem og buskap. Cardigan i kystområdene ble krysset med andre hunder i Pembrokeshire, og slik oppstod rasen som senere fikk navnet welsh corgi pembroke.

Corgien har alltid vært en brukshund. De fattige bøndene hadde ikke råd til å ha en hund for hver av de mange oppgavene som skulle ivaretas av firbente hjelpere, men i Corgien fant de en allsidig hjelper som kunne gjøre seg fortjent til føden, en "Jack of All Trades" som det heter i de deler av verden. Den arbeidet som buskapshund, men skjøttet også jobben med å passe hus og barn på sin "fritid". Corgien var modig, Iydig, trofast og samtidig kjælen og barnevennlig. Som vakthund var den pålitelig og effektiv, og benyttet seg av den samme hasenapperteknikk til disse oppgavene som til gjeting av buskap.

Cardigan og pembroke var lenge registret som en rase og ble vurdert ut i fra samme standard. Alle slags varianter opptrådte i corgiringen: Tunge hunder, lange hunder, lave hunder, hunder med spinkel benbygning, terrierlignende hunder, hunder som var rette eller bøyde i fronten - i det hele tatt var forvirringen stor. Først i 1934 ble de registrert som separate raser, og det ble utarbeidet separate standarder for rasene.

Fant det på Canis.. :D Va meningen jeg skulle ha den rasen, men er så få av dem i norge. vanskelig å f tak i...

Skrevet

:lol::):D:(

En som bor nede i veien hos mag har masse coriges! Kjempesøte, men ikke min type hund. Jeg pleide å stelle og passe en av hundene hennes veldig mye da jeg var yngre. Fikk til og med ta vare på valpene hennes..! (Hun driver kennel) :( Den ene valpen, den jeg passet på mest, ble solgt til et norsk TV-par, så jeg så han på TV for litt siden! Så stas vettu! :( Han heter Basse :( hehe.

  • 9 months later...
  • 3 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...